Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 19 E-post: mvm@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 21.06.2012 Vår referanse: 2012/503 Deres dato: Deres referanse: Rapport for oppnevningsperioden 2008-2012 1. Innledning og sammensetning av det faglige rådet Faglig råd for naturbruk er med bakgrunn i opplæringslovens 12-2 og forslag til representanter fra partene i arbeidslivet oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rådet hadde sitt konstituerende møte 4. september 2008. Vedlagt (vedlegg 1) følger oversikt over medlemmer og varamedlemmer av faglig råd for naturbruk og rådets arbeidsutvalg. 2. Møteaktivitet og studieturer i inn- og utland med begrunnelser og læringsutbytte År Antall rådsmøter Antall saker Fylkesbesøk Utenlandsbesøk 2008 fra 04.09 5 43 Nordland 2009 5 47 Hordaland Tyskland 2010 5 39 Nord-Trøndelag 2011 4 33 Sogn- og Fjordane 2012 2 20 per juni 2012 Østfold (oktober) I tillegg til rådsmøtene har rådets arbeidsutvalg avholdt møter i forkant av hvert rådsmøte. Rådet har også arrangert to dialogkonferanser i perioden, en for grønn sektor (skogbruk, anleggsgartner, idrettsanlegg, landbruk og gartnernæring) i oktober 2011 og en for blå sektor (akvakultur, fiske og fangst) i mai 2012. Studietur til Tyskland Rådets studietur for perioden gikk til Tyskland. Temaet for besøket var en innføring i dualsystemet med besøk hos anleggsgartnerbedrifter, orientering om naturbasert reiseliv og fiskeoppdrett i ferskvann, besøk hos en oppdrettsfarm og vandring i landbrukets kulturlandskap. Turen ble oppfattet som svært nyttig i og med at rådet fikk innblikk i et utdanningssystem som er organisert alternativt. Utover det rent faglige utbytte er det gunstig for samhandlingen i rådet. En slik tur oppfattes også som belønning for rådsarbeidet. Rådets fylkesbesøk har vært varierte og vi har lagt vekt på å samle informasjon og kunnskap om hele utdanningsområdet. Naturbruksnæringene har ulike rammebetingelser i ulike deler av landet, og dette påvirker også opplæringen. I tillegg utgjør blått og grønt naturbruk to ulike bransjer som har ulike behov hva angår opplæring. Fylkesbesøkene har vært viktige for å gi rådet nødvendig kunnskap og oversikt, og de har også bidratt til å spre informasjon om rådssystemet, trepartssamarbeidet og FRNA.
Side 2 av 5 3. Saker som er blitt behandlet Faglig råd for naturbruk har i perioden (per 30. mai) behandlet 182 saker 1 De viktigste sakene er følgende: - Vurdering av Karlsen-utvalgets innstilling med tilhørende anbefalinger av ulike tiltak - Retningslinjer for samarbeid mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet - Organisering av faglige råd for perioden 2012 2016 - Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet - Handlingsplan for FRNA 2010-2012 (for videre rekruttering i næringen) - Ulike forslag om endringer i tilbudsstrukturen - Sertifikatkrav og ønsker - Søknad om lokale læreplaner som kan brukes til prosjekt til fordypning - Klagenemder - Naturbasert reiseliv som eksempel på bruk av kompetansemål - Naturbasert turisme innspill til veileder i prosjekt til fordypning - Utkast til lokale læreplaner for naturbasert reiseliv - Samarbeidsgruppen mellom faglig råd for service og samferdsel og faglig råd for naturbruk om naturbasert reiseliv - Gjennomgående dokumentasjon - Praksisbrevordning - Arbeidsgrupper for å håndtere utfordringer innen utdanningsprogrammet - Praksisbrevordningen - Rett til påbygning til generell studiekompetanse etter avlagt fagbrev - Innspill til endringer i læreplanene - Brede innganger og behov for fordypninger - Tverrfaglig eksamen for heste- og hovslagerfaget - Beredskap i sammenheng med finanskrisen - Mulige tiltak ved opptrappende/ pågående permittering av lærlinger generelt, og skogfaget spesielt - Rekrutteringsundersøkelse (Econ Pöyry «Fagopplæring i service, samferdsel og naturbruk») - Fagnemnder til skogfaget - Godkjenning av utenlandsk utdanning - Vitnemål som vedlegg til fagbrevet - Utvikling av fagbeskrivelser (to eksempler) - Lokale læreplaner i prosjekt til fordypning som informasjonsmateriell til aktuelle skoler - Implementering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - Etc. Rådet har i tillegg vært høringsinstans i en rekke saker. 4. Vurdering av oppnevningsperioden Rådet oppsummerer perioden under ett som meningsfull og interessant. Prosessen som har gått mellom Utdanningsdirektoratet, SRY og de faglige rådene har bidratt til å forbedre saksgang og behandling i rådet. I løpet av perioden har det vært gjennomført flere møter mellom rådsledere og Utdanningsdirektoratet, fellesmøter for alle faglige råd og fellesmøter mellom ledere og nestledere. Dette har vært nyttige prosesser som FRNA gjerne ser videreført. Hovedmengden av saker kommer via sekretariatet og fordeler seg mellom høringer og vedtakssaker. Sekretariatet har i perioden styrket forbehandlingen av saker i form av siling og forslag til behandling av særlig høringer. Rådet har vel fortsatt den oppfatning at særlig en del av høringene like gjerne kan gå til organisasjonene uten særskilt behandling i rådene. Rådet har mottatt en del eksterne innspill som særlig gjelder tilbudsstruktur og innhold i læreplaner. Da kunnskapen om saksgang og krav til søknader om endring er lav blant 1 Det siste rådsmøtet (fastsatt til 30. mai 2012 i møteplanen) ble på grunn av streik utsatt til høsten 2012.
Side 3 av 5 forslagsstillerne, har rådet ved flere anledninger måttet avvise søknadene uten realitetsbehandling. Det ville være ønskelig at rådet hadde kapasitet og ressurser til å i større grad bistå eksterne forslagsstillere i slike prosesser. Rådet sammensetning har hatt god spredning innen utdanningsområdet, dog med manglende representasjon fra enkelte fag. Partsmessig har arbeidsgiver- og arbeidstakersiden hatt fire representanter hver, mens utdanningsmyndigheten har vært representert med tre lærere og en representant fra KS. I og med det store mangfoldet i bransjen er det tariffparter og aktører i bransjene som ikke er representert. Dette har i noen saker vært problematisk. Elevorganisasjonen har hatt observatør i rådet i hele perioden. Deltakelsen fra hver enkelt representant har vært gjennomgående bra, med ett unntak, som etter hvert løste seg ved at vararepresentant stilte på mer permanent basis. Det viser seg imidlertid vanskelig å engasjere vararepresentanter og å få disse til å stille ved frafall til enkeltmøter. Elevorganisasjonens representant har vært stabil og gitt et viktig bidrag til rådets arbeid. Gjennom fylkesbesøk og henvendelser fra ulike aktører har rådet etter hvert samlet mye kunnskap om utfordringer og ønsker om endringer. For å få ytterligere kunnskap om forholdet mellom dagens utdanningstilbud og arbeidslivets behov for kompetanse, har rådet arrangert to dialogkonferanser i perioden. Initiativet til disse konferansene ble også tatt ut fra behovet rådsmedlemmene har for å tenke helhet i rådet i større grad, og sette seg inn i utfordringene for alle fag rådet representerer. En dialogkonferanse for grønn sektor (høsten 2011) og blå sektor (våren 2012) ble dermed gjennomført. På disse ble det utover innledende presentasjoner jobbet i grupper for å få belyst ulike problemstillinger (se vedlegg 2 for temaer for dialogkonferansene). Rådet har hatt som mål at denne kunnskapen skal innlemmes i rådets videre arbeid med å foreslå endringer i tilbudsstruktur eller læreplaner. 5. Oppfølging og resultatoppnåelse av utfordringer skissert i Soria Moria og Hafjell 2010 Faglig råd for naturbruk er opptatt av at en av de største utfordringene innen utdanningsprogrammet er rekruttering, og, arbeidet med læreplaner og tilbudsstruktur har derfor i stor grad dreid seg om hva som kan gjøres med dette for å bedre rekrutteringen til fag innenfor naturbruk. Mulige tiltak som har blitt vurdert, skissert i Soria Moria og Hafjell i 2012, er kryssløp for å bedre rekruttering til noen bransjer, prøveordning for 2 + 2 modell innen landbruk og gartneri, sammenslåing eller oppdeling av programområder samt endringer av kompetansemål og ordlyd i enkelte læreplaner. Utdypende om forsøksordning for 2 + 2 modell i landbruket Allerede i 2008 lå saken om søknad om 2+2 modell for landbruk og gartneri til behandling i Utdanningsdirektoratet. Rådet er fornøyd med at arbeidet med en forsøksordning for 2 + 2 modell for landbruk og gartneri ble «fremskyndet» ved hjelp av Landbruks- og matdepartements oppfølging av følgende fra meldingen til Stortinget (meld. St. 9 (2011 2012) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords): «For å møte sektorens behov for økt rekruttering innen disse fagområdene vil Regjeringen evaluere struktur og innhold i programområdet landbruk og gartnernæring. Evalueringen skal vurdere behovet for større fleksibilitet og muligheter for yrkespraksis i utdanningsløpet, herunder muligheten for kryssløp. Det skal også gjøres en vurdering av lærebedrifter innenfor landbruks- og matsektoren. I meldingen står det nevnt følgende : «Faglig råd for naturbruk vil spille en viktig rolle i det videre arbeidet med utviklingen av agronom- og gartnerutdanningen.» 2 2 (Meldingens avsnitt 11.3.2.2., kilde:http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980))
Side 4 av 5 Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om utformingen av et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om forsøk med endret modell for agronom og gartner. Faglig råd for naturbruk er positive til både et initiativ til forsøk innenfor agronom og gartnerfaget, og til en evaluering av struktur og innhold i programområdet landbruk og gartnernæring. Rådet ønsker å delta aktivt i utformingen av forsøket med endret opplæringsmodell. Rådet skisserte også utfordringer knyttet til organisering og ansvarsfordeling (herunder ble problematiske fylkesgrenser og behovet for regional tenkning løftet frem), ønske om sterkere skolemiljøer på fag, bedre utstyr etc. Oppsummert har rådet erfart at det har vært utfordrende å følge opp intensjonene skissert i Soria Moria og Hafjell i 2010. I noen grad skyldes selvsagt dette at det fra Utdanningsdirektoratets og Kunnskapsdepartementets side har vært holdt igjen for gjennomføring av forsøk og endringer i perioden fram til KL06 var fullt implementert. Rådet har imidlertid på grunnlag av den kunnskap det besitter om utfordringene innen utdanningsområdet oversendt forslag og problemstillinger til den kommende meldingen til Stortinget om Kunnskapsløftet. 6. Framtidige utfordringer Til tross for en oppgang i siste del av perioden, er den største utfordringen for utdanningsprogrammet naturbruk svak rekruttering. Lave elevtall på skolene påvirker det faglige nivået og kvaliteten på opplæringen, og dette skaper problemer for bransjene. Resultatet kan bli at næringene ikke sikres tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Faglig råd for naturbruk ser følgende utfordringer som aktuelle for videre drøfting: Det synes å være et ønske om og behov for noe mer spesialisering. Rådet ønsker å diskutere muligheten for spesialisering på alle trinn og hvilke gevinster dette kan gi både med tanke på å treffe bransjens behov for kompetanse bedre, og med tanke på å gjøre opplæringen mer motiverende for elever og lærlinger. Det er en utfordring å opprettholde kompetanse og utstyr på så vidt mange skoler med få elever. Rådet ønsker en prosess der mulighetene for regionalt samarbeid og etablering av kompetansesentra på tvers av fylkesgrensene utredes nærmere. Den store variasjonen innen fagområdet naturbruk er en utfordring for rådet. Det er derfor ønskelig å engasjere flere fagpersoner i underutvalg/faggrupper for å få en bedre saksbehandling. Rådet ønsker at prosessen som omfatter rutiner, saksforberedelse, saksgang og samarbeid mellom direktorat, SRY og de enkelte rådene, føres videre. Det er særlig ønskelig å etablere samarbeid om beslektede fagområder mellom ulike faglige råd. Det foreligger forslag til kryssløp som ennå ikke er behandlet. Rådet må ta en større diskusjon angående kryssløp og i etterkant av dette behandle foreliggende forslag. Det foreligger også konkrete forslag om endringer i enkelte læreplaner som følge av den generelle utviklingen i bransjene. Det vil derfor være aktuelt å vurdere endringer i flere læreplaner. Rådet ser fram til det planlagte forsøket med lærlingeordning innen programområdene landbruk og gartner. Rådet ønsker å ta aktivt del og være med på utformingen av forsøket. Vedlegg 1 Faglig råd for naturbruk har i perioden bestått av 12 medlemmer og 1 observatør. Rådets sammensetning per juni 2012.
Side 5 av 5 Medlem Organisasjon Varamedlem Organisasjon Tore Felin Inger Anita Smuk Petter Nilsen (nestleder 1) Ola Eid Randi Eikevik Arvid Eikeland (nestleder 2) Johnny Hansen Daniela Dobbert Trine Merethe Paulsen (leder) Kim Undstad Byggenæringens landsforening Norske reindriftssamers landsforbund Landbrukets arbeidsgiverforening Skogbrukets landsforening (NHO mat og bio) Norges fiskarlag, mannskapsseksjonen. Fellesforbundet Norsk sjømannsforbund Fagforbundet Magne Salo Berit Anne Oskal Kemi Marit Bærøe Einar Østhassel Audun Stautland Rolf Jørn Karlsen Robert Skarpnes Karianne Hansen Heien Svein Helge Nygård Evelyn Stene KS Norske reindriftssamers landsforbund Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Maskinentreprenørenes forbund Norges fiskarlag, mannskapsseksjonen Fellesforbundet Forbundet for ledelse og teknikk Fagforbundet Knut-Eirik Lasse Røed Skolenes landsforbund Svendsen Skolenes Landsforbund Bodil Onsaker Berg KS Rune Haaland KS Stine Haneberg Johansen Elevorganisasjonen Vedlegg 2 Temaer for dialogkonferanser Faglige råds rolle og mandat Sentrale saker og utfordringer i utdanningsprogrammet for naturbruk Utfordringer i landbruket sett fra myndighetenes side Kunnskap og kompetanse- Hvilket fremtidig behov har bransjen? Debatt Med vennlig hilsen Trine Merethe Paulsen Leder, faglig råd for naturbruk Dokumentet er elektronisk godkjent av det faglige rådet.