Rapport fra oppnevningsperioden

Transkript

1 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen E-post: Tlf.: Vår dato: Vår referanse: 2012/404 Deres dato: Deres referanse: Utdanningsdirektoratet Schweigaardsgate 15B Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Rapport fra oppnevningsperioden Innledning og sammensetning av det faglige rådet Faglig råd for helse- og sosialfag (FRHS) ble første gang oppnevnt med følgende medlemmer: Rådsmedlemmer: Kjell Reidar Hetland (KS, skoleeier), Wenche Skorbakk (Fagforbundet), Geir Viksund (HSH, nå Virke), Olav J. Østebø (Spekter), Kristin Vik (YS, Delta), Trygve Natvik (Fagforbundet), Anne Lise Trondsen (KS, arbeidsgiver), Halvard Wold (Utdanningsforbundet), Torun Augland (Utdanningsforbundet), Aase Mette Arctander (Elevorganisasjonen). Den ble Olaug Vibe (HSH, nå Virke) oppnevnt som medlem i stedet for Geir Viksund. Den ble Berit Andresen (KS, arbeidsgiver) oppnevnt som medlem i stedet for Anne Lise Trondsen. På rådets første møte ble Kjell Reidar Hetland valgt som leder og Wenche Skorbakk som nestleder. I rådsmøte ble Wenche Skorbakk valgt som ny leder og Olav J. Østebø ble valgt til nestleder. Varamedlemmer: Nina Lystad (Spekter), Lisbet Nymo (KS, arbeidsgiver), Raymon Turøy (Fagforbundet), Roy Tore Nilsen (YS, Delta), Jørgunn Vikstrøm (Utdanningsforbundet), Randi Johnsen (Skolenes Landsforbund), Lisbeth Thorsnæs (KS, skoleeier), Signe Solhaug (Fagforbundet), Gunvor Stray Nordberg (HSH, nå Virke). Gunvor Stray Nordberg (HSH, nå Virke) trakk seg som vara i løpet av perioden, og Olaug Vibe ble oppnevnt som varamedlem Signe Solhaug (Fagforbundet) gikk av med pensjon i løpet av perioden, og Ingri Bjørnevik ble oppnevnt som varamedlem den Arbeidsutvalg: Arbeidsutvalg ble etablert på rådets første rådsmøte bestående av Kjell Reidar Hetland (leder) og Wenche Skorbakk (nestleder). I rådsmøte ble Torun Augland valgt inn som det tredje medlemmet i arbeidsutvalget. Da Wenche Skorbakk overtok lederrollen den , gikk Olav J. Østebø inn i arbeidsutvalget. Observatører: Aase Mette Arctander har vært oppnevnt som observatør fra elevorganisasjonen frem til da Anders Jokstad overtok plassen i FRHS. FRHS besluttet den å invitere Tonje Thorbjørnsen fra Helsedirektoratet som observatør i rådet. 2. Møteaktivitet og studieturer i inn- og utland FRHS har gjennomfør 23 rådsmøter i perioden. Tre av møtene har vært kombinert med fylkesbesøk Rogaland (2010) og Nordland (2011). I tillegg har FRHS vært på fylkesbesøk til Oslo og Akershus (2009). FRHS har vært på ett utlandsbesøk i perioden til Skottland i FRHS arbeidsutvalg har hatt møter i forkant av rådsmøtene.

2 Side 2 av 7 Begrunnelser og læringsutbytte Det har vært viktig for FRHS å få innspill fra fagområdene nasjonalt og internasjonalt for å kunne være et rådgivende organ for Utdanningsdirektoratet. Studieturen til Skottland var også veldig lærerikt, særlig organiseringen av opplæringen i ambulansefaget. 3. Saker som er blitt behandlet Arbeidet med oppfølging av Kunnskapsløftet og helsearbeiderfaget har preget FRHS i perioden Rapporten Opplæring for voksne i helsearbeiderfaget har rådet utarbeidet i FRHS har i perioden opprettet flere arbeidsgrupper som har evaluert kryssløp fra Vg2 ambulansefaget til Vg3 helsearbeiderfaget, behov for endringer av helsesekretærfaget og behov for å etablere portørfaget som nytt lærefag. Arbeidsgruppen som har evaluert helsesekretærfaget vil levere sin rapport til FRHS i september 2012, og arbeidsgruppen er avsluttet. Gruppen som har evaluert om det er behov for å etablere portørfaget som nytt lærefag leverte sin sluttrapport i mars FRHS vil sommeren 2012 sende inn søknad til Utdanningsdirektoratet om å etablere faget. Arbeidet med kryssløp fra Vg2 ambulansefaget til Vg3 helsearbeiderfaget er pågående, og arbeidsgruppen vil fortsette sitt arbeid. Videre har FRHS deltatt med medlemmer i arbeidsgruppe i forbindelse med utarbeidelsen av Meld. St. 13 Utdanning for velferd og i prosjekt igangsatt av Vox om opplæring på arbeidsplassen. FRHS søkte Utdanningsdirektoratet om en navneendring av utdanningsprogrammet til Helse- og oppvekstfag. FRHS har fått gjennomslag for dette, og navneendring trer i kraft fra høsten Vurdering av oppnevningsperioden FRHS har i oppnevningsperioden utarbeidet strategidokumenter med tiltaksplan over temaer FRHS i perioden skulle ha særlig fokus på (se vedlegg 1). Dette var temaer som rekruttering, kvalitet i opplæringen, tilbudsstrukturen, forskning og utvikling, internasjonalt samarbeid, høringer og oppfølging av utredninger, kontakt med myndigheter og lærebedrifter og informasjonsstrategi og markedsføring. Rådsmedlemmene har hatt en stor arbeidsmengde, og rådsmedlemmene har ikke fått tilstrekkelig med tid til å kunne fordype seg i oppgavene. Det har vært en utfordring at ikke alle parter har fått tilrettelagt å delta i rådsarbeid. FRHS har ikke evaluert alle fagene i oppnevningsperioden, men målet er å se helheten i alle fagene. I denne perioden har arbeidet med helsearbeiderfaget som nytt lærefag preget mye av rådsarbeidet. FRHS er også veldig fornøyd med navnebytte av utdanningsprogrammet, og har også hatt gjennomslagskraft i arbeidet med Meld. St. 13 Utdanning for velferd der FRHS vil bli tatt videre med i arbeidet med utforming av læreplaner. 5. Oppfølging og resultatoppnåelse av utfordringer skissert i Soria Moria og Hafjell 2010 FRHS skisserte følgende utfordringer i Soria Moria og Hafjell 2010: Y-veien Kryssløp fra Vg2 ambulansearbeiderfaget til Vg3 helsearbeiderfaget Voksenopplæring Helsearbeiderfaget hvordan øke rekrutteringen og utdanne voksne fagarbeidere

3 Side 3 av 7 Portørfaget nytt lærefag? Sidestilling av de yrkesfaglige og de studieforberedende utdanningsprogrammene i forhold til generell studiekompetanse 6. Framtidige utfordringer I uprioritert rekkefølge er fremtidige utfordringer følgende: Rekruttering til fagene Fremtidig behov for helse- og oppvekstfagene Vekslingsmodell Voksenopplæringsmodeller Oppgaveglidning og oppgavefordeling i helsesektoren, rett kompetanse på rett plass Mål om å lage et nasjonalt, formelt navn som beskriver TAF for helsefagene Rett til Vg3 påbygning til studiekompetanse etter fagbrev Rådgivningstjeneste må være skolert, kjenne til nye fag og samfunnets behov for kompetanse Gode læreplasser God instruktøropplæring Hospitering hos lærere og bedrift Samarbeid skole/bedrift Samfunnskontrakten Frafallsproblematikken Lage utdanning som møter arbeidslivets behov. Vennlig hilsen Wenche Skorbakk rådsleder Olav J. Østebø nestleder Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg 1 Strategidokument for Faglig råd for helse- og sosialfag

4 Side 4 av 7 Vedlegg 1 Strategidokument for Faglig råd for helse- og sosialfag Mål- og strategidokument for Faglig råd for helse og sosialfag Faglig råd for helse og sosialfag (FRHS) har følgende programområder: Ambulansefaget Apotekteknikk Barne- og ungdomsarbeiderfaget Fotterapi Helsearbeiderfaget Helsesekretær Hudpleier Ortopediteknikk Tannhelsesekretær

5 Side 5 av 7 Mandat for faglige råd Fastsatt 3. mars 2008, gjeldende fra 1. september Formål 1 De faglige rådene er rådgivende organ, og representerer ressurser innen sine faglige ansvarsområder i fag- og yrkesopplæringen. Gjennom selvstendig initiativ og oppgaver i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, skal rådene arbeide for å utvikle kvaliteten i fagene og se trender og utviklingstrekk, slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse. De faglige rådene skal ivareta den faglige helheten for alle fag og yrker innen utdanningsprogrammene. Representantene representerer ikke bare egen organisasjon, men hele kompetanseområdet som de respektive utdanningsprogram består av. Sammensetning, oppnevning og organisering. 2. De faglige rådene oppnevnes av Utdanningsdirektoratet for inntil fire år av gangen. 3. De faglige rådene skal være sammensatt av like mange representanter fra arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Inntil en tredjedel av rådet kan bestå av pedagogisk personale og representanter fra utdanningsmyndighetene. Rådene skal ha faglig kompetanse og se sammenhenger på tvers av bransjer og strukturen i opplæringen. 4. De faglige rådene konstituerer seg selv. 5. De faglige rådene skal samarbeide seg i mellom og med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring 6. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet kan de faglige rådene trekke inn ytterligere spisskompetanse. Oppgaver 7. De faglige rådene skal gi innspill og råd om endringer i tilbudsstrukturen innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Rådene skal bistå i arbeidet med utvikling av læreplaner, vurderingsordninger, kompetanseutvikling kvalitetsutvikling, evaluering og oppfølging av Kunnskapsløftet. De faglige rådene skal bistå i arbeidet med å følge læreplanene ut i det fireårige opplæringsløpet. 8. De faglige rådene skal vurdere tilbudsstrukturen, og ved behov ta initiativ til etablering av nye lærefag og yrkesfag innen sitt ansvarsområde 9. De faglige rådene skal gi råd i faglige spørsmål når Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet eller Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, ber om det 10. De faglige rådene kan på eget initiativ ta opp saker av prinsipiell og overordnet karakter knyttet til fag- og yrkesopplæring i henhold til punkt Sekretariat og møtevirksomhet 11. Utdanningsdirektoratet er sekretariat for faglige råd. 12. Hvert faglig råd har en fast sekretær i Utdanningsdirektoratet. 13. Utdanningsdirektoratet dekker reiseutgifter og møtekostnader for de faglige rådene. Grunnlag for arbeidet i faglig råd for helse og sosialfag - Likeverdig samarbeid mellom parter. (arbeidsgiver-, arbeidstakerorganisasjoner og andre aktører) - Bruker egen kompetanse om fagområdet og evne å trekke inn spisskompetanse etter behov. - Ser sammenhenger på tvers av fagområder og bransjer. - Ser sammenhenger på tvers av strukturen i opplæringen.

6 Side 6 av 7 - Kommer med innspill til utredninger og oppnevner om nødvendig fagutvalg gjerne i samarbeid med andre faglige råd - Samarbeider for å vareta rådets oppgaver innen fag og yrkesopplæring. Hovedmål for faglig råd i perioden Faglig råd for helse- og sosialfag skal bidra til å utvikle kvaliteten i fagene, se trender og utviklingstrekk slik at de dekker; - arbeidslivets behov - den enkeltes behov - samfunnets behov Fokusområde Rekruttering Kvalitet i opplæringen Strategi - Antall søkere til helse og sosialfagene skal være i samsvar med samfunnets behov - Det skal være større balanse i fordelingen av mannlige og kvinnelige søkere. - Lærerne skal være godt faglig oppdatert. - Det skal være god sammenheng mellom opplæringen i skolen og lærebedrift - Faglige ledere, veiledere / instruktører og medlemmer i prøvenemnder skal ha kompetanse som gir dem grunnlag til å fungere godt i sine funksjoner. - Læremateriell som brukes i skole og lærebedrifter skal være faglig oppdatert og av god kvalitet. - De pedagogiske metoder som brukes i opplæringen skal være oppdatert og tilpasset fagområdet. - Læreplaner skal være oppdatert og fungere som forutsatt. Etter og videreutdanning - Etter og videreutdanningstilbudene innen helse og sosialfag skal være relevante, tilgjengeligheten og kvaliteten skal være god. Tilbudsstrukturen - Helse og Sosialfagene skal ha en oversiktelig tilbudsstruktur. - Fagene i tilbudsstrukturen skal være relevante og i samsvar med de behov fagene skal dekke. Forskning og utvikling - Rådet skal ha god oversikt over sentrale problemstillinger innen fagområdet - Rådet skal ta initiativ til og følge opp forskning. Internasjonalt samarbeid Høringer og oppfølging av utredninger - Rådet skal ha gode internasjonale kontakter - Rådet skal ha innsikt i sentrale utviklingstrekk inne fag og yrkesopplæring i land det er naturlig å sammenligne seg med. - Rådet skal påvirke utredninger som er av betydning for helse og sosialfagene.

7 Side 7 av 7 Kontakt med myndigheter, skoler og lærebedrifter Informasjonsstrategi og markedsføring - Rådet skal ha god kontakt med helse og utdannings - myndigheter, skoler og lærebedrifter - Rådet skal være godt kjent og ha et godt omdømme. Tiltaksplan Rådet skal i perioden ha særlig fokus på: Rekruttering: - Helsedirektoratets rekrutteringsprosjekt. - Aksjon Helsefagarbeider. - Utdanning av voksne til HS fagene. - Realkompetansevurdering. - Rekruttering / utdanning av personer fra andre kulturer. - Rådgivning. - Bedre kjønnsbalansen til de helse- og sosialfaglige yrkene. Kvalitet i opplæringen: - Yrkesfaglærerkompetansen innen fagfeltet kapasitet, faglig innhold, erfaringer med gjennomføring. - Etter og videreutdanning for lærere innen fagfeltet og etterutdanning for faglige ledere, instruktører, prøve- og klagenemnder. - Eksempler på godt pedagogiske arbeidet i skole og lærebedrifter. - Læreplanene i faget. - Samarbeidet mellom skole og lærebedrift. - Bidra til å redusere bortvalg. - Bidra til å sikre fleksible opplæringsløp. Tilbudsstrukturen: - Forslag til nye fag og endringer i eksisterende fag. - Grundighet i utredninger og forankring hos partene i arbeidslivet. - Gode og tilgjengelige overgangsordninger. Forskning og utvikling: - Arbeide for å få bedre tilgang på oppdatert statistikk og annet faktagrunnlag. - Arbeide for bedre dokumentasjon av erfaringer fra yrkesfeltet og at forskningsmiljøer på fag- og yrkesopplæring blir styrket. - Bidra til spredning av gode eksempler og erfaringer fra yrkesfeltet. Internasjonalt samarbeid. - Bidra til at erfaringer fra andre land får overføringsverdi til Norge. Høringer og oppfølging av utredninger. - Bidra i utredninger og avlevere gode høringsuttalelser. - Følge opp sentrale utretninger og meldinger. Kontakt med myndigheter skoler og lærebedrifter - Representasjon fra rådet i relevante fora. - Gjennomføre fylkesbesøk og besøkt til skoler og lærebedrifter. Informasjonsstrategi og markedsføring - Bidra til å bygge et godt omdømme inne helse- og sosialfagene.