Dato : Rapport fra Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte t lf: E-post : Dato : Rapport fra Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk Innledning Utdanningsdirektoratet oppnevnte nytt Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk (FRBA) i 2008 i samsvar med retningslinjene som er nedfelt i opplæringsloven Ni medlemmer og en observatør ble valgt ut etter forslag fra partene i arbeidslivet. Det nye rådet hadde sitt konstituerende møte Rådet besluttet å videreføre praksis en fra perioden før da leder og nestledervervet gikk på omgang mellom arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene. Jørgen Leegaard fra Byggenæringens Landsforening (BNL) ble valgt som leder for rådet ved konstituering en, og Halvor Langseth fra Fellesforbundet ble valgt som nestleder. Midtveis i perioden skulle leder og nestleder bytte plass. På grunn av arbeidssituasjonen i Fellesforbundet ba imidlertid Halvor Langs eth om at Jørgen Leegaard skulle forsette som leder ut oppnevningsperioden, og slik ble det. Det har vært noen utskiftninger av medlemmer unde rveis, men de fleste har vært med i rådet i hele perioden. Knut Maarud var sekretær for rådet frem til Kari Fyhn overtok oppgaven i januar Rådet har hatt et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og sekretær. Disse har sammen hatt ansvar for å sette opp saksliste n til hvert møte. I perioden 2008 til 2012 har rådet gjennomført 25 rådsmøter, 2 fylkesbesøk og 2 studiebesøk til utlandet, se tabell 1 nedenfor. Besøkene hos fylkeskommunene har gitt det faglige rådet verdifull innsikt i den lokale organiseringen av fagopplæring i både skole og lær ebedrift. Rådet har fått informasjon om utfordringer fylkeskommunen e har møtt på i organiseringen av fagopplæringen, for eksempel vanskeligheter knyttet til å integrere fellesfag og programfag. Tabell 1 Aktiviteter i perioden september 2008 til juni 2012 År Antall rådsmøter Fylkesbesøk Utenlandsbesøk Nederland Rogaland Sør- Trøndelag Danmark Under fylkesbesøket til Rogaland i 2009 besøkte rådet fylkesadministrasjonen, Jåtta videregående skole, BIS Industrier og felleskontoret for opplæringskontorene. Rådet var også innom Sandnes og så på en ny skole som var under bygging. På fylkesbesøket til Sør- Trøndelag året etter besøkte rådet fylkesadministrasjonen og bedriften Teknobygg. Rådet besøkte også en utdanningsmesse og så på rørleggerlærlinger som avla svenneprøve. Senhøste n 2008 dro rådet på studietur til Nederland. Der besøkte rådet sammen med den lokale fagforeningen en jernbanebyggeplass der de ansatte bygde ut dobbeltspor. Rådet besøkte også en skole som hadde samlokalisert fagutdanning, fagskole og ingeniørutdanning. I tillegg dro rådet til EuroSkills i Rotterdam. Rådsmedlemmene syntes at samlokaliseringsprosjektet var spesielt spennende. Våren 2011 dro rådet på studiebesøk til København i stedet for å dra på fylkesbesøk i Norge. Temaet for turen va r vekslingsmodeller i fagopplæringen, som Danmark har lyktes godt med. Rådet besøkte utdanningsmyndigheten e, Byggeriets Uddannelser og 3F, samt en skole.

2 Side 2 av 8 I perioden 2008 til 2012 har rådet prioritert å arbeid e med følgende temaer: - Læreplaner, yrkesrettin g, kvalitet - struktur, fordypning, smakebitspedagogikk, mestring - trender, teknologi, fremtidens arbeidsmarked - skole -næringsliv, samarbeid, nettverk, kompetanseutvikling - unge, unge voksne, rekruttering, omskolering - forskning, frafall Arbeidet har resultert i en bred debatt om hvordan fremtidens fagopplæring bør se ut. De viktigste enkelt sakene har vært - gjennomgående dokumentasjon - byggdrifterfaget - yrkesteoretisk prøving av lærlinger ved avsluttende prøve, fag -/svenneprøve - praksisbrevordningen - behandling av forslagene til BNL som Utdanningsdir ektoratet har besluttet å arbeide videre med I tillegg til dette har rådet sendt inn et endringsforslag til læreplanen på Vg1. Rådet har også bes vart ulike henvendelser fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har bedt om råd i en rekke saker. Et nylig eksempel er oppdragsbrevet om fritak i engelsk. 2. Vurdering av oppnevningsperioden Rådet er mest fornøyd med sin egen evne til å drive frem overordnede debatter og se saker i sammenheng. FRBA sitter ikke bare og behandler enkeltsaker som har hvert sitt saksnummer. Medlemmene har vært fornøyde med sammensetningen til rådet. Samarbeidet har fungert usedvanlig godt. Rådet er også fornøyd med antallet møter, men synes at rammene for studiebesøk til utlandet bør økes slik at det blir mulig å gjennomføre flere slike besøk i en oppnevningsperiode. Rådet er fornøyd med lengden på hvert møte - m øtelengden har vært naturlig tilpasset antallet saker som til enhver tid har kommet opp. FRBA har ingenting å utsette på fellesmøtene eller toppledermøtene. Selv om rådet er fornøyd med mye, finnes det flere forbedringspunkter. For det første kan saksbehandlingen i direktoratet bli bedre. FRBA mener at Utdanningsdirektoratet er flink til å følge opp og avslutte saker det selv har lagt frem for rådene, men har en del å utsette på saksbehandlingen av forslag rådene melder inn på eget initiativ. Rådet har jobbet mange og tunge saker i perioden. Rådet har meldt inn endringsforslag til direktoratet, men formell avslutning i direktorat og departemen t lar vente på seg. Et eksempel på det er arbeidet rådet gjorde med læreplanen til Vg1. Læreplanavdelingen ga et foreløpig avslag og begrunnet det med at avdeling for FY burde behandle saken og se den i sammenheng med de andre BNL- sakene. Rådet mener at di rektoratet heller burde invitert til dialog. For det andre mener rådet at det er behov for å se nærmere på forholdet mellom de faglige rådene og samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY). Det er ikke nødvendig å legge frem rådsspesifikke saker for SRY etter at de er behandlet i rådene. For det tredje mener rådet at sekretariatet bør være ansvarlig for at saker er saksbehandlet og ko nsekvensutredet før de legges frem for de faglige råd ene. Det er viktig med gode saksframlegg som utreder og problematiserer saken slik at de faglige rådene har nødvendig kunnskap som beslutningsgrunnlag

3 Side 3 av 8 2 Saker r ådet ønsker å følge opp videre I den kommende oppnevningsperioden vil rådet følge opp byggd rifterfaget dersom KD vedtar å opprette det. Rådet vil også følge opp kryssløpssøknaden fra EBA og MEF. Det vil være naturlig for rådet å videreføre diskusjonen om fremtidens fagopplæring, samt følge fremdriften i arbeidet med stortingsmeldingen. 3 Oppfølging av møtene på Soria Moria og Hafjell 2010 Etter møtene på Soria Moria og Hafjell i 2010 oppsummerte FRBA utfordringene som følger: 1. Noen fag har svært geografisk avgrenset arbeidsmarked. Videregående skoler i disse områdene har kompetanse (eventu elt i samarbeid med bedriftene), mens den ofte er fraværende i de andre skolene. 2. Noen fag krever store investeringer i utstyr m.m. for å kunne gi relevant utdanning. For Vg2 anleggsteknikk har det for eksempel vært nødvendig å avgrense antall skoler med dette tilbudet. 3. Mange fag samlet i tilbudene (strukturen) for Vg1 og også Vg2, gjør at elevene svært ofte blir umotiverte av ikke å få holde på med innen faget de ønsker å lær e. Dette forsterkes av mangel på kompetente lærekrefter i mange/noen av fagene og/eller at det ikke er elev er som ønsker opplæring i mange /noen fag. 4. Det er i dag 4 særløpsfag (1 + 3) innen programområdet bygg - og anleggsteknikk. Disse ser ut til å fungere best når lærlingene får tilbud om kortere eller lengre kurs på spesielle kompetansesentre i løpet av de tre årene. 5. Mange av de fagene som få elever i skolen (Vg1 og Vg2) sikter mot (etterspør opplæring i), rekrutterer bedriftene yrkesutøvere i dag hovedsakelig fra aldersgruppen unge voksne. Mange kommer i tillegg fra utlandet. Det er ingen ting som tilsier at dette vil endre seg i nær framtid. Tvert i mot ser vi en utvikling hvor stadig flere fag rekrutterer (unge) voksne fremmedspråklige. Rådet kom frem til en foreløpig konklusjon: Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk mener at erfaringene fra særløpsfagene hvor en har kombinert opplæring i bedrift med kortere eller lengre kurs i kompetansesentre, er positive og kan være en modell for flere fag som i liten grad rekrutterer ungdom via Vg1 og Vg2, samt for unge voksne som rekrutteres til fagene. Forutsetningen må være at disse lengre eller kortere kursene inngår som obligatoriske i læreplanene (forskriftsfestes) og at nødvendige tilbud sikres ved noen videregående skoler eller andre utdanningsinstitusjoner som får status som nasjonale eller regionale kompetansesentra. Finansieringen av videregående skole skjer i dag hovedsakelig ved rammetilskudd til fylkeskommunene. For å sikre kurstilbudet fra nasjonale eller regionale kompetansesentrene må samarbeidet mellom fylkeskommunene gjennomgås. Rådet vil ikke nå foreslå at noen av dagens 2+2 fag endres til særløp 1+3 med fortskriftsfested e kurs på nasjonale / regionale kompetansesentra integrert i de 3 siste årene. Det må basere seg på initiativ fra næringens parter. Videre er det viktig for rådet at kvaliteten og læringsutbytte i yrkesfagene er av en slik kvalitet at fagene får nødvendig rekruttering, både blant ungdom, unge voksne (voksenlærekontrakter) og voksne gjennom praksiskandidateksamen. I denne forbindelse vil vi også vise til at det er få ungdommer med innvandrebakgrunn i våre yrkesfag. Det er viktig at det rekrutteres også fra denne gruppen ungdommer. Rådet ser frem til høsten og våren arbeid m ed endringsforslag, og vi vil stå på at det er kvalitet i utdanningen som må ha 1. prioritet.

4 Side 4 av 8 FRBA har levert et konkret forslag til endringer i læreplanen for Vg1 bygg - og anleggsteknikk og star tet arbeidet med endring av Vg2 - læreplanene. Rådet venter på en endelig tilbakemelding fra Udir /KD på det innsendte forslaget. Rådet har også fulgt opp forslagene i innspillet til stortingsmelding en, som ble sendt til KD 25. mai 2012, se vedlegg 1. Det har også drøftet BNLs forslag om å samle opplæringstilbudene i små fag i nasj onale/regionale sentre. Rådsmedlemmene støtter BNL i denne saken. 4 Framtidige utfordringer Rådet har brukt våren 2012 på å kartlegge og diskutere utfordringer som vil prege fagutdanningen i bygg - og anleggstekni kk i årene som kommer. Konklusjonene til rådsmedlemmene er i all hovedsak oppsummert i innspillet til den kommende stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet, som rådet sendte til KD 25. mai.

5 Side 5 av 8 Vedlegg 1: Brev fra FRBA til KD med innspill til den kommende stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet

6 Side 6 av 8

7 Side 7 av 8

8 Side 8 av 8