DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning FoU-samarbeide for å utvikle en ny type forvaltningsstøtte for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner
Kort om DIVA Hovedprodukt; digitalt guide utarbeidet som en trinnvis beskrivelse for planlegging av strategisk og ressurseffektiv sanering av ledningsnett Sekundærprodukt; katalog med ulike verktøy og modeller utvalgt for DiVA (verktøykasse), linket til guiden Skal brukes for å utarbeide både hovedplaner og saneringsplaner Resultat av 15 års samarbeide mellom forskningsmiljøene I Norge, Spania, Portugal og Tyskland DIVA bygger på AWARE-P, som er basert på infrastrukturforvaltningsmetodikk (IAM) og på samme metodikk som Norsk Vann Rapport 196/2013 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer
Kort om DIVA Partnere: Norconsult, Asplan Viak, NTNU, Sintef, Norsk Vann, Breivoll Technologies, Rosim, Vestfold interkommunale vannverk, i tillegg til en rekke kommuner og produsenter. Budsjett ca. 12 mill. kr, inkludert en nærings PhD Prosjektperiode: høst 2012 sommer 2017 Største VA FoU prosjekt på veldig mange år
Hva er nytt ved DIVA i forhold til dagens metoder? Handler om å innføre en ny metodikk - Infrastrukturforvaltning: Definere tydelige, spesifikke mål og tilhørende kriterier Utføre tilstandsdiagnose for å måle ledningsnettets funksjon i forhold til målene, for nåtid og ved slutten av planperioden Utarbeide en strategisk plan ved å vurdere, måle, sammenligne og rangere ulike alternativer på kort og lang sikt Balansere risiko, funksjon og kostnader Kontrollere måloppnåelsen ved implementering av den valgte strategien Måle/følge opp tilstanden etter gjennomførte tiltak og revidere planen deretter I tillegg inkluderes en multikriterieanalyse (økonomiske, sosiale og miljømessige aspekt)
Mål > krav> funksjonsindikatorer Revidere plan Diagnose og The prognose guide Planlegging av omfang Planlegging av tiltak Overvåke tilstand og effekten av tiltak 1.Definere plannivå og type kommune 2.Digital guide peker på utvalgte verktøy nødvendig for å utføre de ulike trinnene
Resultater fra FoU1 Markedsundersøkelse for å avdekke behov og ønsker fra kommunene Mengde og kvalitet på ledningsdata varierer mye Hvordan hoved- og saneringsplaner brukes og hvor oppdaterte de er, varierer veldig Kommunene mangler en strategi for hvilke data som skal registreres og hva de skal brukes til Hovedårsak til at ledningene er i dårlig forfatning er mangel på personell, ikke penger. Rådgivere benyttes mye og erfaringer tilsier at disse ofte mangler helhetlig forståelse, er dårlige på/unnlater å prioritere tiltak og er uklare på hva konklusjonene deres baserer seg på (fagkunnskap eller egen erfaring)
Resultater fra FoU2 Datainnsamling og -behandling: fra tilstandsinspeksjoner til tilstandsvurderinger og -prediksjoner av avløpsrør. Ansvarlig SINTEF Avdekke nødvendige krav til håndtering, kvalitet og mengde av data Kommunene bør ha en klar strategi for type, mengde og kvalitet på data som registreres Kommunene må først vite hvilke verktøy de vil bruke og deretter kan en vite hvilke data som trengs Viktig å utnytte de data man har mest mulig!
Resultater fra FoU2 Basisdata er fremdeles mest benyttet og er de mest kostnadseffektive data Verifisering av eksisterende regler for klassifisering av rør ved videoinspeksjon. Funnet at NV rapport 150 er for pessimistisk mhp tilstandsklasse viser mye større rehabiliteringsbehov enn det som er virkeligheten Rørinspeksjonsdata koster mye, men er avgjørende for å ha oversikt over tilstanden til ledningsnettet Rørinspeksjonsdata fra utvalgte ledninger, kan sammen med modeller, brukes til å diagnostisere hele ledningsnettet Hvilke verktøy finnes I dag for tilstandsvurderinger av ledningsnettet, både nåtid og fremtid og hvilke data trengs for å benytte disse
Resultater fra FoU3 Datainnsamling og behandling: fra inspeksjonsdata til tilstandsvurdering av vannledninger. Ansvarlig NTNU Inspeksjonsdata fra Breivoll sin rørskanner er analysert (masteroppgave) sammen med bruk av ulike statistiske tilnærminger. Konklusjon: målingene gir viktig informasjon for de strekningene som blir inspisert og kan også brukes for en mer skreddersydd tilnærming til rehabilitering. Målingene kan imidlertid ikke brukes til generalisering av det samlede nettets tilstand. Totalkostnadene for bruk av rørskanner og påføring av belegg er 45 % lavere enn no-dig og 60 % lavere enn utskiftning Korrosjon i vannledninger er i hovedsak avhengig av grunnforhold og vannhastighet. Vannledninger fra -50 og -60-tallet er spesielt utsatt for utvendig korrosjon Lav vannhastighet kan føre til korrosjon i rørbunnen
Resultater fra FoU4 Utvikle eksisterende modeller og tilpasse disse til Norske forhold. Ansvarlig: NTNU Selv med lite grunnlagsdata kan man utføre kraftige analyser og få meningsfulle resultater Mangel på gode grunnlagsdata er til hinder for implementering av infrastrukturforvaltningsmetodikk i norske kommuner Statistiske analyser viser sammenhengen mellom mengde innsamlet informasjon (f.eks prosentandel av nettet som er rørinspisert) og kvalitet i beslutninger. Konkl: det er nødvendig med en viss mengde informasjon, men over en viss grense gir det liten tilleggsverdi for å ta riktige beslutninger Vurderer sammenhengen mellom en arealbasert tilnærming til rehabilitering og antatt fornyelsestidspunkt for enkeltledninger.
Resultater fra FoU5 Se på muligheter og utfordringer ved å inkludere livsløpsvurderinger (teknikk for å vurdere miljøkonsekvenser forbundet med alle stadier av et produkts levetid fra-vugge-til- grav) i saneringsplanlegging (oppstartsfase) Ansvarlig: SINTEF Gjennomføring av spørreundersøkelse blandt kommunene om bruk av LCA. (bare halvparten har svart så langt.) Ønsker å utvikle et forenklet excel verktøy for å inkludere livsløpsvurderinger I saneringsplanlegging
Gjenstående aktiviteter i prosjektet FoU6. Pilotprosjekt i kommuner FoU7. Utvikling av endelig DIVA plattform inkl. integrering av NV veileder FoU8. Case studier med ferdig utviklet DIVA
Resultat Mer effektiv saneringsplanlegging Sikre sanering av rett ledning til rett tid med rett metode Økonomiske besparelser for kommuner og innbyggere Prioritering som vektlegger både risiko, tekniske, miljømessige, helsemessige og økonomiske faktorer Mindre forurensningsutslipp og færre sykedøgn pga dårlig drikkevann Styrke den norske VA bransjen
Erfaringer i prosjektet Utfordrende å planlegge tids- og pengeforbruk da nødvendig arbeide for å utvikle sluttproduktet naturlig nok er litt ukjent Utfordrende å finne tiden som trengs da prosjektet for mange kommer i tillegg til vanlige arbeidsoppgaver Spennende samarbeide mellom forsknings- og konsulentmiljø Motiverende og spennende å være med på å utvikle nytt produkt
Sagt om DIVA Kommentar om DIVA fra NTNU ved Sveinung Sægrov: DIVA er en nasjonal dugnad for å forbedre transportsystemet for vann og avløp som er forberedt i flere år. Prosjektet har allerede stor oppmerksomhet fra en samlet VA-bransje ved at Norsk Vann deltar og VAnnforsk er støttespiller. Prosjektet vil gagne vanlig folk, kommuner og forsikringsselskaper. Deltakelse i denne type prosjekt vil mer enn noe annet kunne bidra til besparelser i alle ledd i samfunnet. Kommentar om DIVA fra Norsk Vann ved Kjetil Furuberg: En prosjektsøknad som er tildelt midler gjennom BIA-programmet i Forskningsrådet har meget høy kvalitet. Konkurransen er knallhard, og man konkurrerer på tvers av alle fagområder. DIVA er et av få prosjekter innen VA som har kommet gjennom nåløyet. Således var dette en milepæl. Norsk Vann og VAnnforsk ser stor nytte av dette prosjektet, og støtter det videre arbeidet som forutsatt. Vi håper også at alle partnere ser at dette prosjektet vil gi verdifull kunnskap ved å overføre forskningsbasert kunnskap fra europeiske prosjekter over til et verktøy som kan benyttes i det daglige arbeidet i norske kommuner. Gjennomføring av dette prosjektet vil være en viktig brikke i arbeidet med å få ned skadeomfanget av vannskader.