SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/862 Arkivnr.: F30 SAK: VURDERING AV MULIG BRUK AV SØVIK OMSORGSSENTER I II Saksdokumenter (vedlagt): Statsbyggrapport om Helgeland ungdomssenter Fredningsvedtak Helgeland ungdomssenter Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Administrasjonen fikk etter Formannskapets befaring på områdene til Søvik omsorgssenter i oppdrag å utrede mulig kommunal bruk av bygningsmassen på Søvik som i dag eies av Statsbygg. Det er per i dag ingen aktivitet i bygnningene, og de står tomme og ubrukte. Området har et tomteareal: ca 22800 m 2 og et brutto gulvareal: ca 1840 m 2 Institusjonen ble bygd til barnevernsformål av Nordland fylkeskommune i 1993. Institusjonen ble opprinnelig drevet som et ruskollektiv for ungdom i alderen 13-18 år. Stiftelsen Helgelandskollektivet, som var opprettet av fylkeskommunen, sto for driften. Anlegget består av tre bolighus, en fellesbygning, garasjer og uthus gruppert naturlig sammen inntil et lite høydedrag. Eiendommen har fint opparbeidede utendørsarealer, med plen, enkel beplantning og steinsatte gangveier mellom husene som binder bygningene sammen. Bygningene er fritt plassert slik at de vender mot hverandre i en løs tunform, og følger landskapet. Byggene inneholder stort sett små soverom med tilhørende fellesareal som kjøkkenkrok, stue og bad. Hovedbygget inneholder fellesfunksjoner som stue, kjøkken, aktivitetsrom, vaskeri mm. Bygningene går over to til tre etasjer. Ingen av byggene er universelt utformet eller tilrettelagt for funksjonshemmede på noe vis. Bygningene fremstår i dag som slitte og modne for oppussing og renovering.
Bygningenes status som vernede etter verneklasse 1. Fredningen omfatter eksteriør på bolig og garasje som fysisk henger sammen med boligen, inkludert tak og fargesetting. Fredning av interiør omfatter inngangsparti, trapp og trapperom i boligen. I denne sonen omfattes materialbruk, overflater, dører og fargesetting. Fredningen omfatter også utomhusanleggets areal, terreng og strukturer som gårdsrom og grøntområder, samt hovedelementer som veier, stier, dekker, belegg, vegetasjon og annen grønstruktur, i tillegg til konstruksjoner som gjerder, porter, murer, belysning, trapper med detaljer, materialer og overflater. Denne fredningsstatusen vil vanskeliggjøre og fordyre eventuelle bruksendringer og renovering av området. Det er bedt om en vurdering i forhold til kommunal utnyttelse av de eksisterende bygningene tilknyttet Søvik omsorgssenter. Oppgaven er avgrenset til vurderinger innenfor gjeldende driftsrammer, dvs at man ikke har vurdert aktivitet som forutsetter driftsutøkning for å kunne benytte arealene. Innen helse- omsorg og velfersdssektoren har tre hovedområder blitt vurdert. Dette er eldreomsorg, tjenesten for funksjonshemmede og bosetting av asylsøkere og flyktninger. I det følgende vektes argumenter for og imot drift i bygningene på Søvik og ender opp med en konklusjon på hvert område. Eldreomsorg: 1. Bygningsmassen ligger idyllisk til Bygningsmassen framstår som lite egnet for noen form for eldreomsorg av flere grunner. 1. Fravær av universell utforming. Universell utforming er en forutsetning for tilrettelegging for ulike funksjonsnedsettelser. Fravær av dette vil gjøre det nærmest umulig å bruke Søvik omsorgssenter til eldreomsorgsformål uten store investeringer i heis, utvidelse av dører, endring av romløsning mv. Dette vil bli svært kostbart og vanskelig gjennomførbart i lys av bygningenes status som vernet. 2. Utforming av bygg. Bygningen er ikke delt inn i leiligheter, men i rom med fellesareal. Husene fremstår som et kollektiv, med små fellesbad og små soverom. Dette gir lite rom for privatliv, og kan ikke regnes som et likeverdig tilbud som kommunens øvrige omsorgsleiligheter. 3. Utearealet er ikke tilrettelagt. Det er ulendt terreng mellom bygningene, og ikke tilrettelagt for bil til døra for de fleste bygningene. Det er heller ikke tilrettelagt for bruk av hjelpemidler ute. Snømåking mv vil være vanskelig mellom bygningene. Dette vil være en betydelig utfordring for målgruppen som faller inn under kategorien «eldreomsorg». 4. Avstand til kommunens servicetilbud. Søvik omsorgssenter er idyllisk plassert, men det er betydelig avstand til kommunens servicetilbud som butikker, legekontor, eldrecafe mv. Busstilbudet til byen er begrenset. Dette øker sjansen for sosial isolering og ensomhet for eventuelle beboere som ikke disponerer bil. Konklusjon: Søvik omsorgssenter er ikke egnet til bruk som eldreboliger
Omsorgsboliger for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser (tjenesten for funksjonshemmede): 1. Bygningsmassen ligger idyllisk til i terrenget. Bygningsmassen framstår som lite egnet for omsorgsboliger for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser av flere grunner. 1. Fravær av universell utforming. Universell utforming er en forutsetning for tilrettelegging for ulike funksjonsnedsettelser. Fravær av dette vil gjøre det nærmest umulig å bruke Søvik omsorgssenter til eldreomsorgsformål uten store investeringer i heis, utvidelse av dører, endring av romløsning mv. Dette vil bli svært kostbart og vanskelig gjennomførbart med tanke på bygningenes status som vernet. 2. Utforming av bygninger. Bygningen er ikke delt inn i leiligheter, men i rom med fellesareal. Husene fremstår som et kollektiv, med små fellesbad og små soverom. Dette gir lite rom for privatliv, og kan ikke regnes som et likeverdig tilbud til kommunens øvrige omsorgsleiligheter. Rommene er for små for å kunne bruke hjelpemidler og rullestoler. 3. Utearealet er ikke tilrettelagt. Det er ulendt terreng mellom bygningene, og ikke tilrettelagt for bil til døra for de fleste bygningene. Det er heller ikke tilrettelagt for bruk av hjelpemidler eller rullestoler ute. Snømåking mv vil være vanskelig mellom bygningene. Dette vil være en betydelig utfordring dersom målgruppen er mennesker med funksjonsnedsettelser. 4. Avstand til kommunens servicetilbud. Søvik omsorgssenter er idyllisk plassert, men det er betydelig avstand til kommunens servicetilbud som butikker, idrettshall, kulturhus, badeanlegg, cafe mv. Busstilbudet til byen er begrenset. Dette øker sjansen for sosial isolering og ensomhet for eventuelle beboere som ikke disponerer egen bil. Konklusjon: Søvik omsorgssenter er ikke egnet som omsorgsboliger for mennesker med funksjonsnedsettelser Bosetting av asylsøkere og flyktninger 1. Bygningsmassen ligger idyllisk til i terrenget 2. Bygningsmassen ligger nært skole og barnehage for familiebosetting 3. Deler av bygningene er egnet til bokollektiv Negative vurderinger: 1. Avstand til sentrum. Bosatte i Alstahaug er i introduksjonsprogram, med 37,5 timers aktivitetsplikt hver uke. Dette skjer blant annet via Alstahaug voksenopplæring og ulike praksisplasser. Dette gjør beboerne avhengig av god kommunikasjon, og avstanden til sentrum blir derfor lang fra Søvik til sentrum. Så godt som ingen bosatte i introduksjonsprogrammet disponerer bil, og deltakerne i introduksjonsprogrammet har svært begrenset økonomi som ikke tillater kjøp av bil. Aktiviteten i introduksjonsprogrammet følger ikke skoleruten, og bruk av skoleskyss mv er derfor ikke mulig.
2. Integrering i samfunnet. Søvik er et idyllisk sted, men det er lite av kommunens servicetilbud som finnes i området. Som ukjent i kommunen vil integreringen vanskeligjøres ved at man er isolert uten tilgang til butikker, kulturaktiviteter eller andre servicefunksjoner. 3. Hovedbygning. Hovedbygningen er stor og med mye areal som er beregnet for institusjons- og administrasjonsdrift og ikke bolig. Dette vil kreve ombygging for å tilrettelegges for bosetting, som vil være kostbart og vanskelig pga fredningsstatus. Konklusjon: Bygningsmessig er Søvik omsorgssenter mulig å tenke seg tilrettelagt for bosetting av asylsøkere og flyktninger. Imidlertid vil avstanden til sentrum, samt bygningenes vernetsstatus, gi store praktiske vanskeligheter for beboerne. En samlet vurdering tilsier derfor at Søvik omsorgssenter ikke er egnet for bosetting av asylsøkere og flyktninger. Bosetting av enslige mindreårige innvandrere Tjenesten består i dag av tre avdelinger, Sorenskrivergården bofellesskap, Tjøtta bofellesskap og miljøtjenesten + enhetsleder. 17 årsverk fordelt på 18 ansatte inklusiv kjøp av tjenester fra barneverntjenesten. I tillegg kjøpes det tjenester fra privat institusjon og fra private fosterfamilier. Bofellesskapene er beregnet for bosetting av barn mellom 14 og 17 år, men på grunn av vansker med å rekruttere fosterhjem blir flere yngre enn dette bosatt der. Bofellesskap kan kategoriseres som små, mellomstore og store. Vi har mellomstore bofellesskap som rommer inntil 5 og 6 barn. Barn i denne alderen vi mottar i dag kommer med bestilling fra Bufetat på denne type bofellesskap. Dersom det skulle bli en sammenslåing av bofellesskapene for å få en stordriftsfordel og innsparing på ressurser vil vi ikke kunne motta disse barna. En omlegging av drift til mottak av de eldste er mulig. I tillegg til å leie bofellesskapene leier enheten kontorlokaler på NAV. Det er ikke plass til kontorer i forbindelse med bofellesskapene i dagens løsning. Totalt har tjenesten leiekostnader på drøyt 86 000 pr mnd. 1. Bygningsmassen ligger idyllisk til. 2. Bygningsmassen ligger nært skole 3. Bygningene er egnet til bokollektiv og nødvendige kontorer. Hovedbygget har også gode arealer for felles aktiviteter. 4. Staten refunderer store deler av utgiften (80 %), investering i eget bygg vil derfor indirekte finansieres av staten. 5. Dagens lokaler krever uansett snarlig større renovering hvis de fortsatt skal brukes til dette formålet. 6. Samlokalisering av bofelleskapene vil effektivisere bruk av bemanning i forhold til fravær og ferieavvikling. 7. Fordel for beboerne på Tjøtta bofellesskap å komme nærmere aktivitet tilbud i sentrum. 8. Gir kanskje bedre muligheter for å øke antall plasser. 9. Bofellesskapet vil, på grunn av størrelse, få endret bruksgruppe og må rustes for å ta inn eldre ungdommer.
1. Bofellesskapet vil, på grunn av størrelse, få endret bruksgruppe og må rustes for å ta inn eldre ungdommer. 2. Andre typer utfordringer med et større bofelleskap og mer institusjonspreg. 3. En stor bosetting av mange innvandrere vil være et tydelig innslag i lokalmiljøet, der man står i fare for å lage et skille i lokalsamfunnet inn i «de» og «oss». Dette har vi allerede erfaring med. 4. Krevende å ruste opp en til skole for mottak av minoritetsspråklige elever. Dette er kostnadskrevende, (øker enhetskostnaden) og rent praktisk vanskelig å skaffe tilstrekkelig kompetanse på dette området for 5 skoler. 5. Mulig økte reiseutgifter; på grunn av avstanden til sentrum. 6. Man må påregne utgifter i forbindelse med innvestering av utstyr og kontormøbler som i dag inngår i leien. 7. Begrensninger i eventuelt vurderte tilpasningsbehov på grunn av byggenes fredningsstatus. Konklusjon; Bruk av eiendom for bosetting av enslige mindreårige innvandrere kan ha flere fordeler. Likevel er det flere tungt veiene argumenter i mot. Det vil endre driftsform i forhold til dagens tilbud, og beliggenheten byr på flere større utfordringer. Dette anbefales derfor ikke. IV Saksbehandlers innstilling: Eiendommen Søvik Omsorgssenter vurderes ikke som aktuell for overtakelse for Alstahaug kommune. Eiendommen har store utbedringsbehov og begrenset potensiale på grunn av vernet status som vil vanskeliggjøre ønskede tilrettelegginger. Videre byr geografisk plassering på utfordringer for noen former for bruk. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den 06.05.15 Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef