IKT og lokaldemokratiet



Like dokumenter
Bidrar IKT til å styrke lokalpolitikeren gjennom bedret informasjonstilgang og økt innbyggerkontakt?

Mot en mer politisert kommuneadministrasjon?

Samhandling med administrasjonen

e-demokrati Noen praktiske eksempler og erfaringer fra Vestfold-kommunene Lasse Berntzen Høgskolen i Vestfold

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar mars 2009

Demokrati, deltakelse og digitalisering. Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Medievaner og holdninger til medier

Elektronisk innbyggerinitiativ i norske kommuner og fylkeskommuner

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Kommunikasjonsplan Digital arbeidsflyt

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum kroner

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør?

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland Rune Kloster Tvedt

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

Digitaliseringsstrategi

Digital dømmekraft i klasserommet

Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger.

Gruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

TFL119 generell informasjon

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjon i Gran kommune

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

Lokaldemokratiundersøkelsen i Asker resultater 6. mars 2017 Jørn Ivar Baade, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Personlige medier og sosiale nettverk

Veier til god lokaldemokratisk styring

Medievaner blant publikum

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner»

Kommunereformen. Drammen kommune

Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017

Bruk av IKT i dialog med innbyggerne. Hole e-kommune

Kommunikasjonsstrategi

Vurdering av læringsplattformer

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Kommunikasjonsstrategi Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

Medievaner og holdninger

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Digitaliseringsstrategi

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)

Seksjon for brukertjenester i Arkivverket. Kommunearkivkonferansen , Lillehammer Vigdis Stensby, fagdirektør

NVU-konferansen Stavanger 2003

Songdalen KS Lokaldemokratiundersøkelse

Omdømme og omdømmebygging

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Informasjon om et politisk parti

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

Innbyggerundersøkelsen Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne?

Medievaner og holdninger

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Etiske retningslinjer folkevalgte ETISKE RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

Politisk lederskap og dialog gjennom sosiale medier Et utrednings- og dokumentasjonsprosjekt (FOU) utført av Gambit Hill+Knowlton Strategies for KS

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Folketråkk et initiativ fra DOGA

Transkript:

IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild Høgskolen i Oslo

Rammene for prosjektet λ Demokrati som utgangspunkt: Hva skjer med lokaldemokratiet når kommunene tar i bruk elektroniske medier? λ Nfr/KIM-finansiert hovedprosjekt + IT-funk finansiert av Nfr + to forsøk finansiert av hhv. BFD/KRD og KRD λ Prosjektleder Eli Skogerbø ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, i samarbeid med Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) og Høgskolen i Oslo (HiO) Åtte forskere (inkludert forsøkene) + en doktorgradsstudent + en student vit.ass.

Første problemstilling λ Hvordan og i hvilken grad endrer innføringen av IKT vilkårene for politisk deltagelse og kommunikasjon mellom politikere og innbyggere i kommunen? Hvem i befolkningen engasjerer seg elektronisk i kommunenes og avisenes nettdebatter? Har kommunens egne hjemmesider og lokalavisens nettutgave noen rolle som agendasettere? Interagerer de digitale og de offentlige rom? Ungdom og forventninger til lokalpolitisk deltagelse og påvirkning Innsyn, offentlighet og personvern (e-post og elektronisk journal og arkiv)

Andre problemstilling λ Bidrar fenomener som e-engasjement og e- forvaltning til å styrke, evt. svekke de folkevalgtes stilling vis a vis administrasjonen? Hva slags kunnskap kan overføres gjennom IKT har mediet noen begrensninger? Tilegner politikerne seg uavhengig kunnskap gjennom bruk av IKT? Bidrar IKT til at også administrasjonen får en representasjonsfunksjon?

Datamaterialet λ λ Casekommuner: Tromsø, Drammen, Stavanger og Førde Intervjuer med politikere, administrativt ansatte, informasjonsansvarlige, ansvarlige for lokal (nett)avis Opinionsundersøkelse Survey blant politikere og administrative ledere Dybdestudie av håndtering av e-post, samt elektronisk journalføring og arkiv i to av kommunene Spørsmål til alle elever i de vg skolene + en del dybdeintervjuer Landsomfattende undersøkelse blant ordførere, rådmenn og et tilfeldig utvalg politikere

Kilde: http://www.drammen.kommune.no/, 09052005

Kilde: http://www.drammen.kommune.no/, 09052005

Kilde: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/04/27/429959.html

Kilde: http://www.stavanger. kommune.no/publikum/ domdiskusjon.nsf/, 09052005

Politisk deltagelse og kommunikasjon mellom politikere og innbyggere: Har kommunens egne hjemmesider og lokalavisens nettutgave noen rolle som agendasettere? λ λ λ Hva er offentlige rom? Offentlig kommunikasjon og samtale Vurdering og kritikk av den politikken som føres Offentlighet som publikum eller den offentlige samtalen Hvilke konsekvenser får det, teoretisk sett, at det offentlige selv blir premissleverandør i offentlige rom? Hvilke ambisjoner har kommunene når det gjelder å sette agendaen?

Hvem snakker på nett? Vi forsøker å fremstille saker mer nøytralt, før avisen får fatt i dem. Det er kommunen som snakker, det er en nøytral stemme. Vi er redde for at det skulle bli for politisk Nyheter skal frem på nettsidene, alle saker og sakers fakta. Også protokoller, men ikke argumenter. Det er posisjonens og administrasjonens stemme som høres på nett. Når saker er positive, eller positive saker blir vedtatt kommer det ut på nett. Utvalget av saker er det som er positivt for posisjonen.

De folkevalgtes stilling i forhold til administrasjonen: Hva slags kunnskap kan overføres gjennom IKT har mediet noen begrensninger? Overføring av taus kunnskap (sosialisering) Overføring av uttalt kunnskap (kombinering) Fortolkning (internalisering) Bruk/ politikkgjøring (eksternalisering) tid

Inntrykk så langt Where knowledge is highly tacit the effective sharing of it requires a significant amount of social interaction (Hislop 2002: 173). E-post benyttes i stor grad i uformell kontakt mellom lokalpolitikere og administrasjon, og i noen grad mellom lokalpolitikere og innbyggerne. IKT kan bare bli et supplement til det personlige møtet Det er jeg uenig i. Det er mye lettere å sende en mail idet jeg er forbanna. Jeg tror man kan få samme se i øya kontakten via mail.

De folkevalgtes stilling i forhold til administrasjonen: Tilegner politikerne seg uavhengig kunnskap gjennom bruk av IKT? Prinsipal agentteori: asymmetrisk informasjon Skult informasjon om produksjonsforholdene Oppfatter politikerne de mulighetene IKT gir? Bruker de disse mulighetene?

Inntrykk så langt Politikerne mener de gjennom IKT får bedre muligheter til å kontrollere administrasjonen og tjenestestedene de får bedre innsyn i arbeidsprosesser og saker, det er lettere å innhente konkurrerende informasjon, så vel som få et inntrykk av innbyggernes og brukernes tilbakemelding. Samtidig er det vårt inntrykk at politikerne i liten grad benytter seg av disse mulighetene. De benytter i liten grad IKT til å innhente uavhengig informasjon, og de benytter i liten grad databaser (som KOSTRA) for å sammenligne egen kommune med andre kommuner. Derimot tar administrasjonen i stor grad disse verktøyene i bruk.

De folkevalgtes stilling i forhold til administrasjonen: Bidrar IKT til at også administrasjonen får en representasjonsfunksjon? The will of the people is established directly by bureaucracies and can be imported into the policy making process (Snellen 1995:59) Hvordan benytter politikerne IKT i sin representasjonsfunksjon? Finnes det noen oppfatning om at administrasjonen overhodet har en representasjonsfunksjon?

Inntrykk så langt Politikerne melder om økt direkte kontakt med innbyggerne gjennom e-post, og vurderer dette som verdifullt Politikerne deltar i liten grad i nettdebatter men de oppfatter i noen grad dette som en måte å få innblikk i hva folk er opptatt av Noen politikere har vært imot brukerundersøkelser, men ellers problematiseres administrasjonens representasjonsrolle i liten grad

De to forsøkene (i NIBR-regi) λ Ungdom, IKT og demokratiutvikling, 2004-06 Larvik, Lillesand og Øvre Eiker kommune Ungdomsråd og stedutvikling (Øvre Eiker og Larvik) Utvikling av nettavis/dialogarena for ungdom (Lillesand) Til tross for startkapital, mange barrierer i oppstarten og mulighetene for følgeforskning tas nå opp til diskusjon λ Elektronisk innbyggerinitiativ (e-initiativ), 2005-07 Eidsvoll, Hole og Lørenskog kommune Enklere å ta innbyggerinitiativ Programvare under utvikling (Høgskolen i Vestfold) Sidene åpnes 1. november 2005

Kilde: http://atekst.mediearkivet.no/atekst/, 09052005

Kilde: http://www.scottish. parliament.uk/, 09052005

Kilde: http://epetitions.scottish.parliament.uk/, 09052005