Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012

Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012

Fra media..

«seniorforsker...arbeidslivet har hardnet til det siste tiåret.- En majoritet av arbeidstagerne har opplevd omstillinger på arbeidsplassen. Intensiteten øker. Færre personer skal gjøre mer på kortere tid og med høyere kvalitet. Da opplever mange at de ikke henger med»

«seniorforsker... er ikke overbevist. Han mener månedlige plager ikke er spesielt oppsiktsvekkende. Forskeren er heller ikke sikker på om folks plager skyldes arbeidet. «Vanligvis skyldes helseplager en totalbelastning over tid, og ikke bare en faktor som jobben. Jobben er ikke det eneste som gir oss plager»

Sykemelding i Norge: Hvem, hva og hvorfor? Høyere sykefravær enn i andre nordisk land (?) Eneste land i Europa (utenom Luxemburg) med lovfestet rett til 100 % lønnskompensasjon fra førte dag Høyt nivå av yrkesaktivitet (lav arbeidsløshet), stigende behov for arbeidskraft Sandman utvalget 2000

«Nærvær» Svingninger i nærvær

Sykefravær i 2001 - tapte dagsværk, kvinner og menn 17 % 8 % 16 % 4 % 5 % Fordøyelsesorgan Hjerte-kar Muskelskjelett Nevrologi 45 % Psykiske lidelser Luftveier Andre 4 %

Sykefravær i 2001-2011 tapte dagsværk, kvinner og menn Fordøyelsesorgan Muskelskjelett Psykiske lidelser Andre Hjerte-kar Nevrologi Luftveier 2001 2002 2003 2004 2005 4 % 5 % 4 % 5 % 4 % 5 % 4 % 5 % 4 % 5 % 17 % 18 % 17 % 18 % 19 % 8 % 45 % 7 % 44 % 7 % 45 % 6 % 44 % 8 % 42 % 16 % 4 % 17 % 4 % 17 % 4 % 18 % 5 % 2006 2007 2008 2009 17 % 5 % 4 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % 5 % 19 % 41 % 20 % 41 % 20 % 41 % 20 % 40 % 7 % 8 % 7 % 8 % 18 % 5 % 18 % 5 % 2010 2011 18 % 5 % 19 % 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % 20 % 41 % 20 % 41 % 6 % 6 % 19 % 5 % 19 % 5 %

Hvorfor har kvinner og menn forskjellige plager?

Subjektive helseplager (SHC) Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det som tilsvarer de objektive funn 29 item spørreskjema: SHC (www.uib.no/insuhc) Har du vært plaget av siste 30 døgn Muskelsmerter pseudoneurologi (trett, slapp, angst, depresjon, svimmel) plager fra mage og tarm allergi forkjølelse Normale plager, røde flagg, eller syk? (Eriksen et al 1998; 1999)

Forekomst (prevalens) SHC total - 96% Muskelskjelett plage - 80% Pseudoneurologi - 65% Gastrointestinale plager - 60% Allergi - 34% Forkjølelse - 54%

Hva er årsaken til at så mange har subjektive helseplager? Stress? Har vi ikke klart å tilpasse oss det urbane liv? Er kropp og sjel fremdeles tilpasset steinalderen? For tøffe fysiske eller psykiske krav i arbeidslivet?

Happiness in the jungle?

Subjektive helseplager (SHC) 6 Muskelskjelett Pseudoneurologi Mage og tarm Allergi Forkjølelse 4,8 3,6 2,4 1,2 0 Norge Coast Mangyan

Subjektive helseplager (SHC) 6 Muskelskjelett Pseudoneurologi Mage og tarm Allergi Forkjølelse 4,8 3,6 2,4 1,2 0 Norge Coast Mangyan Maasai

Subjektive helseplager (SHC) 6 Musculoskeletal Pseudoneurology Gastro Allergy Flu 4,8 3,6 2,4 1,2 0 Norge Coast Mangyan Maasai Svalbard

!!!

Musculoskeletal Pseudoneurology Gastro Allergy Flu 6 4,8 3,6 2,4 1,2 0 Norge Coast Mangyan Maasai Svalbard Antarktis

CATS - cognitive activation theory of stress (Ursin & Eriksen, Psychoneuroendocrinology 2004) Stress Stressor Stimuli Belastning Stress stimuli X Alarm Aktivering Stressrespons Helse kortvarig anabolsk Sykdom Vedvarende katabolsk

CATS - cognitive activation theory of stress (Ursin & Eriksen, Psychoneuroendocrinology 2004) Stress Stressor Stimuli Belastning Stress stimuli Filtrering Alarm Activation Aktivering Stress Stress response respons Helse HVA BETYR STIMULI? kortvarig anabolsk Sykdom Vedvarende katabolsk HVA KAN JEG GJØRE MED DET?

CATS - cognitive activation theory of stress (Ursin & Eriksen, Psychoneuroendocrinology 2004) Stress Stressor Stimuli Belastning Stress stimuli Filtrering Alarm Activation Aktivering Stress Stressrespons response Stimulus forventning Respons utfallsforventning Helse kortvarig anabolsk Sykdom Vedvarende katabolsk

Responsforventning 1) Positiv responsforventning = mestring «mine handlinger vil gi et positivt resultat»

Responsforventning 1) Positiv responsforventning = mestring «mine handlinger vil gi et positivt resultat» 2) Ingen responsforventning = hjelpeløshet «jeg vet ikke resultat av mine handlinger»

Responsforventning 1) Positiv responsforventning = mestring «mine handlinger vil gi et positivt resultat» GENERALISERES 2) Ingen responsforventning = hjelpeløshet «jeg vet ikke resultat av mine handlinger» 3) Negativ responsforventning = håpløshet «Alt går galt - og det er min skyld»

CATS - cognitive activation theory of stress (Ursin & Eriksen, Psychoneuroendocrinology 2004) Stress Stressor Stimuli Belastning Stress stimuli Filtrering Alarm Activation Aktivering Stress Stressrespons response Stimulus forventning Mestring Hjelpeløshet Håpløshet Helse kortvarig anabolsk Sykdom Vedvarende katabolsk

CATS - cognitive activation theory of stress (Ursin & Eriksen, Psychoneuroendocrinology 2004) Stress Stressor Stimuli Belastning Stress stimuli Filtrering Alarm Activation Aktivering Stress Stressrespons response Stimulus forventning Mestring Hjelpeløshet Håpløshet Helse kortvarig anabolsk Sykdom Vedvarende katabolsk

Hvordan måle stress? Alarm Aktivering Stressrespons Trening kortvarig anabolsk «Strain» Vedvarende katabolsk

Kortisol døgnkurve 24 21 19 Kortisol nmol/l 16 13 11 8 5 3 Oppvåkning (0) 0 + 15 min 0 + 45 min 15:00 22:00 Tidspunkt

Britisk personell i Antarktis (Harris et al, Rural and Remote Health 2010)

Britisk personell i Antarktis (Harris et al, Rural and Remote Health 2010) Kortisol nmol/l (geometrisk gjennomsnitt) 24 21 19 16 13 11 8 5 3 Oppvåkning (0) 0 + 15 min 0 + 45 min 15:00 Basesjefens evaluering av prestasjon korrelerte med høy aktivering 22:00 Tidspunkt

Kortisol, helseplager og kaffe (Harris et al, Psychoneuroendocrinology, 2007) Kortisol profil og helse (SF36) 25 low-score hig h-score 20 18,19 Kortisol nmol/l 15 10 8,76 16,63 11,53 15,17 6,66 5 4,52 3,15 2,57 0 0 0+30-min. 0+45-min. 3.00-pm 10.0 0 -p m Tidspunkt 0,79

Oppsummering Det er ikke farlig å ha mye å gjøre (Ursin & Eriksen 2004) Det er normalt å ha litt helseplager Vi kan ikke skylde på: - - det urbane liv (Wilhelmsen et al 2007) hardt fysisk eller psykisk arbeid (Waage et al 2010; Harris et al 2010;2012) Stress kan være sunt men vi må komme oss nedpå igjen til kvelden (Ursin & Eriksen 2004) Medmestemmelse og motivasjon ser ut til å være sentrale faktorer (Harris et al 2007) Vær forsiktig med kaffen om du er i en travel arbeidsperiode (Harris et al 2007)

Til slutt...

Referanser Eriksen, H. R., Ihlebaek, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (SHC). Scand J Public Health, 27(1), 63-72. Harris, A., Marquis, P., Eriksen, H. R., Grant, I., Corbett, R., Lie, S. A., et al. (2010). Diurnal rhythm in British Antarctic personnel. Rural Remote Health, 10(2), 1351. Harris, A., Ursin, H., Murison, R., & Eriksen, H. R. (2007). Coffee, stress and cortisol in nursing staff. Psychoneuroendocrinology, 32(4), 322-330. Harris, A., Waage, S., Ursin, H., & Eriksen, H. R. (2011). Saliva cortisol levels in construction workers in the Arctic (78 degrees N). Int J Circumpolar Health, 0. Ihlebaek, C., Brage, S., & Eriksen, H. R. (2007). Health complaints and sickness absence in Norway, 1996-2003. Occup Med (Lond), 57(1), 43-49. Ursin, H., & Eriksen, H. R. (2004). The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology, 29(5), 567-592. Ursin, H., & Eriksen, H. R. (2010). Cognitive activation theory of stress (CATS). Neurosci Biobehav Rev, 34(6), 877-881. Wilhelmsen, I., Mulindi, S., Sankok, D., Wilhelmsen, A. B., Eriksen, H. R., & Ursin, H. (2007). Subjective health complaints are more prevalent in Maasais than in Norwegians. Nord J Psychiatry, 61(4), 304-309. Waage, S., Odeen, M., Bjorvatn, B., Eriksen, H. R., Ursin, H., Hollund, B. E., et al. (2010). Still healthy after extended work hours? Ten hours shift, twenty-one days working period for tunnel workers. Ind Health, 48(6), 804-810.