Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere tiår er de grønne områdene blitt nedbygd. Sakte, men sikkert er balløkkene, hundremeterskogene og klatretrærne forsvunnet, og brysomme bekker er lagt i rør. Slik blir omgivelsene våre fattigere, men fortsatt finnes det grønne perler som skjulte skatter i våre boligområder. I lys av denne utviklingen fant Naturvernforbundet i Bærum at tiden var inne for å se nærmere på hvilke grønne lunger vi har igjen og hva vi står i fare for å miste. Formålet med boken som NiB utarbeidet i 2007 - Snarvei til trivsel 150 grønne lunger i Bærum - er å spre kunnskap om hvilke verdier som ligger i de grønne lungene. For dette handler om hverdagen vår, om det å gå til skole og jobb, leke ute uten å måtte bli kjørt noe sted, gå en tur i skogen, syke til et kveldsmøte eller spasere til nærbutikken for å handle. Det handler om de sosiale, estetiske, psykologiske fysiske og minst miljøvennlige verdiene. Satsingsområdet Bærums grønne lunger tar utgangspunkt i denne boken, samt naturtypelokaliteter som er registrert i BioFokus-rapport 2009-12, Status for naturtypekartleggingen i Bærum kommune per 2009. Vi har identifisert naturtypelokaliteter som ligger i eller nær grønne lunger, og på den måten fått oversikt over grønne lunger som må bevares og i noen tilfeller også forbedres. I Bærum vil en økt fokusering på det naturbaserte friluftslivet favne den største delen av befolkningen. For å få dette til må grønne lunger, parkene, grøntkorridorene med turveier og stier, samt de såkalte smettene i boligsonen bevares og forbedres. NiB skal verne om Bærums grønne lunger. NiB vil at Bærums grønne lunger i boligsonen (boligområdene) skal være identifisert på kommuneplanens arealdel ved neste revisjon. a) NiB vil i samarbeid med blant annet vellene komplettere oversikten over Bærums grønne lunger. b) NiB vil gjøre den komplette oversikt over Bærums grønne lunger kjent for vellene, politikerne og forvaltningen.

Kystsonen Bærum kommune ønsker å skape en helhetlig og forutsigbar kystsoneforvaltning som balanserer bruk og vern i kystsonen. Det er viktig å videreføre Bærums mangfoldige, varierte og levende kystkultur, men med et økt fokus på natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdier. NiBs visjon er at vi verner om kystsonens biologiske mangfold. NiB verner om kystsonens biologiske mangfold 1) NiB vil ha på plass en kommunedelplan for kystsonen innen 2014. Naturmangfoldloven og den nye plan- og bygningslovens (PBL) 1-8 må stå sentralt i utformingen av kommunedelplan for kystsonen 2) NiB vil at kommunedelplan for kystsonen skal ha et juridisk bindende arealkart med bestemmelser og retningslinjer 3) NiB vil prioritere vern av områdene med sårbare, truete naturtyper av stor lokal og nasjonal verdi (klasse A) 4) NiB vil at når det anlegges turveier og kyststier må biologisk viktige områder skånes. NiB engasjerer seg i at arbeidet med kommunedelplan for kystsonen gjenopptas.

Dyrket mark og kulturlandskap Bærum har fem store landbruksområder: Grinijordene, Lommedalsjordene, Frogner/Tandbergjordene, Bryn/Wøyenjordene og Tanumplatået. De resterende innklemte landbruksområdene tilhører gårdene Gjønnes, Søndre Nes, Avløs, Store Stabekk og Ballerud. De inneklemte områdene er mest utsatt for omdisponering til andre formål. Bærums kommune har flere styrende dokumenter vedrørende landbruksarealer og kulturlandskap: Miljømelding 97 av 19. mars 1997, Bærum i det 21. århundre veien til en ledende miljøkommune av 19.05.1999, Landbruksplan for Bærum kommune av 17.11.1999, Miljømelding 2007 2010 av 20. juni 2007, og Kommuneplanens arealdel av 24. mars 2010 der de ovennevnte fem store landbruksområdene inngår i temakartet. Selv om de styrende dokumentene, i motsetning til kommuneplanens arealdel, ikke har rettsvirkning, er det gjennom årene så mange ganger slått fast at det skal vernes om landbruksarealene/kulturlandskapene. NiB vil at dette må prioriteres og respekteres. Vi ønsker å bevare Bærums som en åpen, grønn og landlig kommune. Vi vil ikke at Bærums unike bokvaliteter skal ofres på vekststrategenes alter. NiB skal verne om dyrket mark og kulturlandskap 1) NiB vil at ingen av landbruksområdene blir nedbygd. 2) NiB vil at landbruksområder med god matjord, bonitet og gode vekstvilkår må ha førsteprioritet for fortsatt landbruk. 3) NiB vil at inneklemte landbruksområder blir dyrket opp og holdt i hevd. 4) NiB vil at det dyrkes mat på jorder som ligger brakk. a) NiB vil arbeide for å opprettholde dagens landbruksareal og hindre inngrep i kulturlandskap. b) NiB vil arbeide for at jord som ligger brakk dyrkes og holdes i hevd. c) NiB vil arbeide for at kommunedelplanen for Tanumplatået og Hornimarka vil gi området et tilfredsstillende vern.

Marka i Bærum I dag er store deler av marka i Bærum i ferd med å bli hogd ned. Dette ignorerer ofte markaloven som skal fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og den idretten som naturlig kan innpasses i marka. Det har liten hensikt med en fredet Bærumsmark hvis den blir dominert av øde hogstfelt og store kvisthauger. NiB skal verne om verdifulle områder i marka i Bærum. NiB vil tilstrebe aksept for at verdifulle områder i Bærum blir skjermet mot hogst. NiB vil motarbeide at naturopplevelsene i marka blir forringet gjennom raserende hogst eller andre tiltak.

Bærums biologiske mangfold Bærum har noe av Norges rikeste biologiske mangfold. På oppdrag fra Bærum kommune har BioFokus kartlagt og registrert 534 naturtypelokaliteter. Disse har et samlet areal på drøyt 13,4 km2. 126 lokaliteter er vurdert som svært viktige (A-verdi), 344 som viktige (B-verdi) og 64 som lokalt viktige (C-verdi). Skog utgjør det største arealet og antall lokaliteter, etterfulgt av ferskvann/våtmark og kulturlandskap. Det er totalt kartlagt 31 naturtyper. Hovednaturtypene skog og kulturlandskap (inkludert kalktørrengene) er de vanligste typene med hhv 275 og 166 lokaliteter (82,5 % av lokalitetene). Hittil er under 10 % av disse regulert til naturvernområder. Alle biologisk viktige lokaliteter med A- og B- verdi er gitt et juridisk bindende vern innen 2020. NiB vil at kommunen skal regulere de biologisk viktige områdene til naturvernområder. NiB motarbeider ethvert inngrep i biologisk viktige områder slik at disse ikke forsvinner eller fragmenteres innen vår visjon og mål blir oppfylt.

Arbeidsmetoder Vi skal vi ha en solid og aktiv medlemsmasse, et styre med god kompetanse, og godt samarbeid med andre organisasjoner. Det dreier seg om innflytelse, samarbeid, kompetanse, tilstedeværelse og synlighet. Prioriterte oppgaver i 2011 Innflytelse 1,5 % av Bærums innbyggere skal vær medlem av NiB Samarbeid NiB vil identifisere og utvikle ulike samarbeidsformer med andre frivillige organisasjoner i Bærum, inklusive vellene. Kompetanse NiB delta på kurs og møter med temaer som gir medlemmene og samarbeidspartnere økt naturvernkompetanse. Tilstedeværelse NiB vil være med på å skape interesse for naturopplevelser generelt, og øke kunnskapen om naturvern og det biologiske mangfoldet spesielt. Synlighet NiB vil arbeide for god kommunikasjon med egne medlemmer, politikere, kommuneadministrasjonen