HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM Reguleringsplan Ubergsmoen Områdeplan

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM Reguleringsplan Ubergsmoen Områdeplan LAGT UT PÅ HØRING FRA 12.09.2014 TIL 27.10.2014 - Behandlet av kommunestyret den 09.09.14 Utarbeidet av Vegårshei kommune Planrådgiver Chantal van der Linden

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1. Mandat 3 1.2. Planprogrammets formål 3 1.3. Bakgrunn og formål med planarbeidet 3 1.4. Krav om konsekvensutredning, lovgrunnlaget 4 1.5. Overordnede rammer 5 2. PLANNIVÅ OG PLANOMRÅDET 7 2.1. Planområdet 7 2.1.1. Delområde 1: Rambergstea 8 2.1.2. Delområde 2: Engene 8 2.1.3. Delområde 3: Ubergsmoen Sentrum 9 2.1.4. Delområde 4: Timmeråsen 9 2.1.5. Delområde 5: Boligfelt Tangheia og Tangen 9 2.1.6. Delområde 6: næringsområde Fidalen 10 2.1.7. Delområde 7: Kallarberg og Sandholmen 10 2.1.8. Delområde 8: boligfelt Våje 10 2.1.9. Delområde 9: campingområde Våje 11 2.1.10. Delområde 10: boligfelt Grasåslia 11 2.2. Plantype og plannivå 11 2.3. Gjeldende reguleringsplaner 13 3. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Å VURDERE UNDER PLANARBEIDET 14 3.1. Kommuneplan 2014 2025 14 3.2. Konsekvensutredning og ROS-analyse 16 4. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAGET 17 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 18 5.1 Organisering 18 5.2 Planprosess 18 2

1. INNLEDNING 1.1. Mandat Etter drøfting av saken i planutvalgets møte den 26. august 2014, traff kommunestyret vedtak den 9. september 2014 i sak 68/14, for å legge ut dette planprogrammet på høring fram til 27.10.2014, samtidig med varsling om oppstart av planarbeid for reguleringsplan for Ubergsmoen. Ifølge 4-1 i plan- og bygningsloven skal for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram. 1.2. Planprogrammets formål Formålet med planprogrammet er å: o Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet o Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet o Beskrive hvordan området/delområder ønskes benyttet o Beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode o Beskrive organisering og fremdrift i planarbeidet o Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3. Bakgrunn og formål med planarbeidet Ubergsmoen er et område med stor potensial og det har vært mange utviklinger i de siste 25 årene. Det mangles en helhetlig sammenhengende oppdatert reguleringsplan. Det finnes en delvis utdatert reguleringsplan for Ubergsmoen fra 1989. Etter at reguleringsplanen ble vedtatt i 1989, har det vært en del utvikling på Ubergsmoen. I de siste 25 årene ble det planlagt og utbygd flere kommunale boligfelt (Monane, Grasåslia og Tangheia) og akkurat i 2014 ble det vedtatt en ny reguleringsplan for et næringsområde på Fidalen. Også et område på Engene med kombinert formål til forretning/kontor/bolig og et område nord for Ubergsmoen, Rambergstea, ble regulert. Utover oppdatering av nåværende situasjon på Ubergsmoen pga. gjeldende planverk og gjennomførte byggetiltak, ligger det noen framtidige og nåværende utfordringer og problemstillinger i arealbruk som bør tas opp i prosess med ny reguleringsplan. En del av disse utfordringene og problemstillingene kom fram i prosessen med rullering av kommuneplanen tidligere i år og i fjor (2013). Mange momenter som gjør det ønskelig og nødvendig til å lage en ny helhetlig reguleringsplan for Ubergsmoen. 3

1.4. Krav om konsekvensutredning, lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven 4-2 sier at det må lages en konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Samtidig sier lovkommentaren at: Dersom det er foretatt konsekvensutredning av tidligere eller overordnede planer for samme område, må dette tas i betraktning ved den konkrete vurderingen av utredningsbehovet for den aktuelle planen. Et viktig prinsipp vil være at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt. En stor del av planområdet er allerede regulert. Flere delområder er regulert i flere planer over et tidsrom fra 1985 til 2014. Fremtidig planlagt bruk er langt på vei lik det som allerede er regulert og i samsvar med dagens bruk innenfor hele planområdet. Men arbeidet vil omfatte justeringer av dagens formål og formålsgrenser og angi nye detaljer i forhold til revurderte fremtidige behov. For å få en helhetlig vurdering av de aktuelle utbyggings- og utviklingsområdene, er det hensiktsmessig å rydde opp i hele planområdet og vurdere det samlet. Det finnes også noen deler i planområdet som ikke er regulert i dag. Tiltaket er vurdert å komme innenfor forskrift om konsekvensutredning av 2009. Fremtidig planlagt bruk av området er sammenholdt med forskriftens 2, 3 og 4 for hvordan og i hvilket omfang tiltaket vil kunne bli konfliktfylt og/eller medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Størrelsen på planområdet understøtter behovet for konsekvensutredning. Så vidt det ikke har blitt konsekvensutredet før, skal eller vurderes disse områdene / tiltakene til å bli konsekvensutredet: Nye områder til utbyggingsformål eller områder som legger til rette for senere detaljregulering: Dette gjelder særlig nye områder som ble lagt inn i kommuneplanen i begynnelse av 2014: boligområde Timmeråsen, boligområde Våje, næringsområde Rambergstea, campingområde Våje. Områder som legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II til forskrift om konsekvensutredning 2009. Områder som innebærer vesentlige endringer av kommuneplanen og/eller gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet. Tiltak som er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde Tiltak som er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. Tiltak som er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser Tiltak som kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer Tiltak som innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. Tiltak som gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller 4

sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling. Tiltak som medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom Tiltak som kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenesteroverordnede rammer Forholdet til statlige, fylkeskommunale og kommunale planer: Nasjonale planer og Rikspolitiske retningslinjer; Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Fylkeskommunale planer Regional planstrategi for Aust-Agder 2012-2016 Regionplan Agder 2020 Handlingsprogram 2012 2015 for fylkesveier Kommunale planer Kommunal planstrategi Vegårshei kommune 2012 2015 Kommuneplan 2014 2025 Energi- og miljøplan 2012 2012 Trafikksikkerhetsplan 2008 Flerbruksplan Vegårvassdraget 1999 Økonomiplan 2014 2017 og budsjett (handlingsplan) 2014 Overordnet styringskort 2014 Det finnes en ny kommuneplan som ble vedtatt februar 2014 som er førende for denne reguleringsplanen for Ubergsmoen. I prosessen med rullering av kommuneplanen har det vært et folkemøte om og på Ubergsmoen. Resultatet av dette møtet og relevante innspill ang. Ubergsmoen tas med i prosessen med reguleringsplan for Ubergsmoen. Ellers foreligger det flere og overlappende reguleringsplaner for området i dag. Disse arealplanene inngår i den nye planen for Ubergsmoen: - Reguleringsplan Tangheia (1985, kommunal) - Reguleringsplan Ubergsmoen (1989, kommunal) - Reguleringsplan Grasåslia (1995, kommunal) - Reguleringsplan RV 415 Fiane-Ubergsmoen, Parsell Fidalen Svinvika (2005, Statens Vegvesen) - Reguleringsplan Rambergstea (2005, privat / kommunal) - Reguleringsplan Engene (2010, privat / kommunal) - Reguleringsplan Fidalen (2014, kommunal) 5

Relevant lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV 2008-06-27): vanligvis omtalt som Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer kommunens ansvar, plikter og krav i forbindelse med planarbeid. Kapittel 12 i denne loven handler om planarbeid med reguleringsplaner. særloven andre relevant lovverk 6

2. PLANNIVÅ OG PLANOMRÅDET 2.1 Planområdet Området som skal reguleres er Ubergsmoen med tilgrensende områder. Planområdet er delt opp i 10 delområder, som beskrives kort. 7

2.1.1 Delområde 1: Rambergstea Like nordvest for Ubergsmoen sentrum (retning Åmli) ligger Rambergstea, ved fylkesvei 415. Dette området ble i sin helhet regulert i 2005 (størrelse ca 695 daa). Elva Songå (Songdalselva) renner gjennom området og ut i Storelva ved Ubergsmoen. Det finnes noe landbruksvirksomhet i dag innenfor dette delområdet. På østsida av fylkesvei ligger det diverse skytebaner som blir brukt aktivt. På samme side ligger Vegarheim Kulturhus, som blir brukt til ulike arrangementer. På både østsida og vestsida av fylkesvei ligger det områder og anlegg som er tilrettelagt for motorsportklubben, for tiden er klubben lite aktiv. På vestsiden av fylkesveien ligger Vegarheim Pukkverk AS. Framtidig bruk Jamfør gjeldende reguleringsplan for Rambergstea, er det planlagt følgende i forhold til framtidig bruk: - en utvidelse av steinbruddet sør for fylkesvei som en tilpassing av dagens situasjon - en tilrettelegging for etablering av et anlegg for mottak, demontering, sortering og mellomlagring av tyngre kjøretøy ved og like nord for steinbruddområdet. massetak i et stort område øst for fylkesvei - aktiv bruk av skytebaner framover Ellers ble det gjennom rullering av kommuneplanen i 2014 vedtatt en endring i arealformål innenfor dette delområdet: - nærings-/industriområde helt nordvest i planområdet. I reguleringsplan Rambergstea var dette området avsatt til motorcrossformål (trialbane). I kommuneplanen ble formålet endret til næringsformål og endringen skal videreføres i ny reguleringsplan for Ubergsmoen. Området vises på kart med idrettsformål (grønt), men har altså fått næringsformål. Området avsettes til framtidig næringsaktivitet og det vurderes om dette området kan detaljreguleres senere. Relevant for videre planarbeid i forhold til dette området er for øvrig: - det foreligger en støyrapport for området - høyspentlinje over området - skredfare ved framtidig industriområde er kartlagt i forbindelse med kommuneplanen 2.1.2 Delområde 2: Engene Dette delområdet ligger midt i Ubergsmoen sentrum, avgrenses av Storelva på nord- og vestsida og ble regulert i 2010. Før reguleringsplanen gjaldt en bebyggelsesplan for området. Området er i hovedsak regulert til kombinert formål bolig- og forretning. I området står det i dag et tomt næringsbygg etter den tidligere matvarebutikken. Yme har etablert seg i området og i tillegg ligger her en bolig. Framtidig bruk Dette området er avsatt til kombinert forretnings- og boligformål. Relevant for videre planarbeid i forhold til dette området er for øvrig: - Tilgjengelig støy/lukt rapport Reguleringsplan Ubergsmoen i forbindelse med pelsdyrgård - Evt. tilgjengelige trafikkstøy- rapport 8

2.1.3 Delområde 3: Ubergsmoen Sentrum Dette området ligger i hovedsak langs fylkesveien og innbefatter blant annet Vik, Olsbu, Ekra og Vestre og Østre Moen. Boligområdet Monane (som grenser mot Timmeråsen, delområde 4) inngår også i dette området. I hovedsak landbruk og boligbebyggelse. Området sør for Fidalen inngår også i delområdet. Det ligger en pelsdyrgård og en bensinstasjonen sentralt i område 3. Framtidig bruk Generelt er det ønskelig med fortetting i og rundt sentrum av Ubergsmoen. Samtidig har landbruksområdene også verdi og områdene langs Storelva er flomutsatt. I dette planarbeidet vurderes denne problemstillingen videre. Satses det på de nye boligområdene Timmeråsen og Våje, på fortetting langs hovedvei, eller på begge 2? Forholdet mellom eksisterende pelsdyrgård og utvikling av arealene rundt denne, vil bli behandlet i planarbeidet. Generelt for hele planområdet - Fylkesvei 415 går igjennom hele delområdet. Fylkesveiene, adkomstene og bruene skal vurderes med fokus på trafikksikkerheten og forventet økning av antall boenheter/innbyggere. - I kommuneplanen ble det lagt inn hensynssone flom, som er 4 meter over normal vannstand. I forbindelse med planarbeidet, må flomsituasjonen utredes nærmere. 2.1.4 Delområde 4: Timmeråsen Dette området er noe bratt og kupert og ligger nordøst i planområdet, øst for Storelva og nord for Nordbråttjern. I dag er dette området skogmark uten bebyggelse. Framtidig bruk I ny kommuneplan for Vegårshei som ble vedtatt i begynnelse av 2014 fikk dette tidligere LNF-området et nytt formål: boligområde med krav om reguleringsplan. 2/3 del av området eies privat og 1/3 del eies av kommunen. Det avklares i oppstartsfasen om denne delen detaljreguleres nå i denne planen eller senere. Ved evt. detaljregulering, trenger området å konsekvensutredes. 2.1.5 Delområde 5: Boligfelt Tangheia og Tangen Dette området ligger midt i planområdet. Det grenser mot Storelva på vestsiden og mot Ubergsvann på sørøstsiden. Norddelen av delområdet er regulert til kommunalt boligfelt Tangheia som ligger høyt i terrenget med 13 boligtomter. Boligfeltet er nesten helt utbygd. I området ligger det også et tidligere bedehus. I sørdelen ligger en fint nærmiljøanlegg med badeplass, grillhytte, ballbinge og volleyballbane. Ellers finnes her noen boliger (spredt bebyggelse) og et lite landbruksområde. 9

Framtidig bruk Det planlegges ikke store endringer i framtidig bruk her. Det er imidlertid nødvendig å vurdere fylkesveien mot Våje med tanke på trafikksikkerheten ved evt. utbygging av et stort framtidig boligområde på Våje. Konsekvenser skal vurderes i planarbeidet. 2.1.6 Delområde 6: næringsområde Fidalen Dette området ligger øst i planområdet med Ubergsvann og Fylkesvei 415 på sørsiden. Området ble regulert til næringsformål i 2014. Området er i hovedsak i kommunalt eie. Nansen Interiør AS er etablert her, og produserer båtinteriør og kontormøbler. Skogen ellers i området er avvirket i løpet av det siste året. Framtidig bruk Området er regulert til næringsformål. Reguleringsplan ble vedtatt våren 2014. Kommunen ønsker å selge industritomter så fort første delen av nødvendig infrastruktur er på plass. Relevant for videre planarbeid i forhold til dette området er for øvrig: - Tilgjengelige konsekvensanalyse og ROS-analyse for dette området - Tilgjengelige støyrapport utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan Fidalen 2.1.7 Delområde 7: Kallarberg og Sandholmen Dette området grenser mot Ubergsvann og ligger mellom Tangen og Våje. Landbruksområde med noen boliger i spredt bebyggelse. Framtidig bruk Ingen bruksendring planlagt. 2.1.8 Delområde 8: boligfelt Våje Dette området ligger helt sør i planområdet og grenser mot Ubergsvann og Våjekilen. Største delen av dette området er i dag skog. Det finnes noen boliger og hytter (spredt bebyggelse) i området og helt nord i området ligger det noen gamle næringsbygg / -tomter. Framtidig bruk Framtidig bruk ble avklart i kommuneplanen, som område for bolig med krav om reguleringsplan. Hele område er i privat eie. Framtidig bruk av næringstomtene blir vurdert videre i planarbeidet. Fylkesvei inn til Våje må vurderes i forhold til trafikkøkning og trafikksikkerhet. I oppstartsfasen avklares det med grunneierne om de ønsker å få detaljregulert området i denne planprosessen. 10

2.1.9 Delområde 9: campingområde Våje Dette området ligger helt sør i planområdet og ligger vis-a-vis planlagt boligområde omtalt i delområde 8. I dette delområdet finnes det i dag skog, landbruksområde, en landbrukseiendom og et campingområde. Området som brukes til camping i dag utgjør kun sørdelen av det lilla området anvist på kart. Framtidig bruk I kommuneplanen ble det avsatt en større del av området til campingområde med krav om reguleringsplan. Ettersom det drives campingvirksomhet her allerede, ønsker grunneieren å komme raskt i gang med detaljregulering. Det vurderes om dette kan kjøres sammen med reguleringsplan for Ubergsmoen. Avklaring om det skjer i oppstartsfasen av planarbeid. 2.1.10 Delområde 10: boligfelt Grasåslia Dette området ligger øst i planområdet og grenser mot planlagt industriområde Fidalen og fylkesveien og Ubergsvann ligger i sør. Største delen av dette området er regulert (kommunalt boligfelt Grasåslia) og mer enn halvdelen av boligområdet er utbygd. Det ligger en kommunal barnehage i området og resten av arealet er regulert til landbruks-, natur-, og friluftsformål. Framtidig bruk I prosessen med rullering av kommuneplanen ble det diskutert om LNF-området innenfor dette delområdet skulle bli avsatt til framtidig boligformål. Dette ble ikke gjort på grunn av konfliktrisiko i forbindelse med pelsdyroppdrett nord for området og nytt industriområde øst for området. I den prosessen ble det ikke vurdert om en mindre del av dette LNF-området kunne brukes til framtidig boligformål. Flere innbyggere har i etterkant reagert på at dette området ikke ble avsatt til boligbebyggelse. Dette skal tas opp til vurdering i planarbeidet: - fjerning av noen tomter som ligger mot industriområdet - tilrettelegging av evt. sti fra boligfelt Grasåslia mot friluftsområde - utvidelse av boligformål nordover med eventuell formålsendring på (deler av) området som ligger som LNF i dag. - tilrettelegging for nytt høydebasseng på toppen av Grasålia 2.2 Plantype og plannivå Blant reguleringsplanene finnes det to ulike plantyper/plannivå: områderegulering og detaljregulering. Detaljregulering er, som navnet tilsier, en detaljert reguleringsplan som legger til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Områderegulering er mindre detaljert og gir områdevise avklaringer av arealbruken. Reguleringsplan for Ubergsmoen blir en områderegulering. Forutsetning med reguleringsarbeid er at vi detaljerer planen så langt som mulig, men så lenge det finnes områder innenfor planområdet som får krav om senere detaljregulering, blir planen ifølge loven en områdeplan. Det betyr at noen områder muligens ikke detaljreguleres 11

i dette planarbeidet. Reguleringsplanen dekker alle relevante områder, inkludert private områder som i kommuneplanen er avsatt til anlegg- og bebyggelsesformål. For utbyggingsområder som ikke kommer til å bli detaljregulert på kort varsel, legges det inn krav om detaljregulering. For disse områdene vurderes det i planprosessen om det skal ta opp ytterlige nødvendige bestemmelser (for eksempel maks høyder, utnyttingsgrader, infrastrukturkrav, evt. rekkefølgebestemmelser etc.). Områdereguleringen vil være styrende for senere detaljregulering, som må skje innenfor rammene i overordnet plan. Plannivåene på planområdet: Detaljplan: For området som skal tilrettelegges for nærstående utvikling/utbygging Områdeplan: For områder som skal tas i bruk/fortettes på sikt, men som nå/tidlig ønskes avklart og avsatt for fremtidig bruk. Innenfor planområdet finnes det for tiden 5 nye områder til anlegg og bebyggelse som ble vedtatt i kommuneplanen i begynnelse av 2014. Disse områdene gjelder: 1. næringsområde Rambergstea 2. boligområde Timmeråsen 3. boligområde Våje (øst) 4. boligområde Våje (vest) 5. campingområde Våje. Disse områdene er privat eiet. Det har blitt kontakt med grunneierne til områdene 2 til og med 5, med spørsmål om de ønsker å få detaljregulert disse områdene samtidig med vår reguleringsprosess for hele Ubergsmoen. I oppstartsfasen avklares dette. Dette ble ikke gjort i forhold til næringsområde Rambergstea. Rambergstea anses som et område som kan ha regional betydning framover. Foreløpig finnes det et planlagt næringsområde på Fidalen og er det ikke behov for å detaljregulere Rambergstea næringsområde på kort sikt. Det finnes for tiden ikke flere private områder som kan detaljreguleres samtidig med denne prosessen. Dersom det blir spilt inn flere områder i oppstartsfasen, vurderes dette videre. Kommunen detaljregulerer ikke private områder, men tilbyr private utbyggere at de kan kjøre en parallell prosess med regulering av deres områder (som må utarbeides av en privat planlegger) dersom de ønsker det. På den måten kan de eventuelt regulere deres områder samtidig med kommunens arbeid med regulering av resten av Ubergsmoen. Fordelen er at private utbyggere/grunneiere og kommunen unngår en ekstra runde med detaljregulering og saksbehandling senere. Kostnadsfordelingen, ansvarsfordelingen og evt. flere avtaler eller vilkår avklares i en avtale mellom kommunen og vedkommende grunneier. Kommunen kan ikke kreve noen saksbehandlingsgebyr fra private grunneiere ved områderegulering. Dersom private utbyggere ikke ønsker å regulere deres områder nå, gjelder det ordinær saksbehandling og gebyrbehandling ved senere detaljregulering innenfor. Det samme vil endring av plan. 12

2.3 Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for Ubergsmoen er fra 1989. I tillegg gjelder det flere andre reguleringsplaner i og rundt Ubergsmoen som supplerer eller (bare for en liten del) gjelder foran deler av reguleringsplan for Ubergsmoen (fra 1989). Alle gjeldende reguleringsplaner innen planområdet er: - Tangheia (1985, kommunal) - Ubergsmoen (1989, kommunal) - Grasåslia (1995, kommunal) - RV 415 Fiane-Ubergsmoen, Parsell Fidalen Svinvika (2005, Statens Vegvesen) - Rambergstea (2005, privat / kommunal) - Engene (2010, privat / kommunal) - Fidalen (2014, kommunal) Ellers ble i begynnelse av 2014 kommuneplanen for Vegårshei vedtatt. En av satsingsområdene i prosessen var Ubergsmoen. I prosessen ble det avholdt seks folkemøter og en av disse møtene handlet seg om tettsted Ubergsmoen. Denne nye reguleringsplanen for Ubergsmoen erstatter disse 7 ovenfor nevnte reguleringsplanene. 13

3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Å VURDERE UNDER / I PLANARBEIDET Ved vurdering av hvilke tema og problemstillinger som er aktuelle i planarbeidet, er bl.a. følgende kilder benyttet: Forskrift om konsekvensutredninger Statens Vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser og håndbok 271 om ROSanalysen. Data fra ulike sentrale fagdatabaser, bl.a. Naturbase, Artsdatabank, Skrednett, osv. Eksisterende konsekvensutredninger, rapporter og ROS-analyser tidligere utarbeidet ifm planlegging av byggeområder innenfor planområdet. Mye av den informasjonen og vurderingene som inngår i disse eksisterende planene og rapportene kan benyttes til redegjørelser og konsekvensanalyser av tiltakene som inngår i planen for Ubergsmoen. Aktuelle rapporter / analyser / konsekvensutredninger som foreligger og som vil bli benyttet videre inngår disse planene / rapporter: konsekvensanalyser, ROS-analyser og utredninger tilknyttet reguleringsplaner som ligger innenfor planområdet (Tangheia, Grasåslia, RV 415 Fiane-Ubergsmoen, Parsell Fidalen Svinvika, Rambergstea, Engene, Fidalen) konsekvensanalyser og ROS-analyser fra kommuneplanen for nye områder til anlegg og bebyggelse innenfor planområdet: campingområdet Våje, boligområdene Våje og Timmeråsen, industriområde Rambergstea. Det som kom fram i prosessen med rullering av kommuneplanen i fjor og som er aktuell for Ubergsmoen. 3.1 Kommuneplan 2014-2025 Ifølge kommunen gjelder disse målene og suksesskriteriene i forhold til framtidens Ubergsmoen: Mål: Styrke Ubergsmoen som tettsted på Vegårshei Suksesskriterier: Lage en helhetlig reguleringsplan for Ubergsmoen innen 2015 Planlegge nye boligområder på Ubergsmoen: Timmeråsen og Våje. Bygge nytt høydebasseng på Ubergsmoen for å øke vannkapasitet Etablere infrastruktur for industriområdet Fidalen og salg av industri-/næringstomter Stimulere og prioritere fortetting, utvikling og utbygging Legge til rette for et variert og tilstrekkelig boligtilbud Legge til rette for aktivitet og gode møteplasser Alltid ha byggeklare boligtomter tilgjengelig: minst 20 på Ubergsmoen Sikre fremtidsrettet digital infrastruktur i nye og eksisterende boligområder Gangvei med forbedring av bro på Ubergsmoen Sørge for at gjenværende eiendommer i Myra/Moland-området og på Ubergsmoen blir påkoblet kommunalt renseanlegg Ubergsmoen var ett av de temaene som fikk ekstra oppmerksomhet i prosessen. Det ble blant annet organisert et temamøte om Ubergsmoen med omtrent 60 beboere, Tangen Grendelag og representanter fra kommunen, Statens Vegvesen, Rambøll og flere. 14

Utfordringer/problemstillinger tilknyttet arealbruken som kom fram i møtet, og som skal vurderes i denne reguleringsprosessen er: trafikksikkerheten, og da spesielt: o brua over Storelva o Fylkesveiene generelt i forhold til økende innbyggertall og spesielt bredde på veien mot Våje / langs Tangen nærmiljøanlegget o ønsker om gang- og sykkelvei langs fylkesvei på forskjellige steder og evt. legg inn rekkefølgekrav om dette ved utbyggingsområder o gangfeltløsninger (langs RV414 fra krysset og mot Myra) o trafikksikkerheten på veien til Blåbærtua barnehage Statens Vegvesen: ta en detaljert gjennomgang av geometrisk utforming og siktforhold i kryss og avkjørsler. Legg inn tilfredsstillende atkomst/kryss ved nye områder. Se ellers på SVV sin innspill i kommuneplanens høringsperiode. stimulere boligutvikling og næringsutvikling på Ubergsmoen (med ønske om matbutikk) faktorer som kan påvirke/begrense mulige (bolig)utvikling på Ubergsmoen: o pelsdyrgård o utviklingsvilje og -evne blant grunneiere og kommunen o industriområde Fidalen osv. reveoppdrett midt i sentrum av Ubergsmoen versus ønske om framtidig bebyggelse (bolig) forskjønne området og langs vei: bygninger / grønt areal vil ha flere møteplasser: kaffe- veigrill / bakeri, rasteplass med infoskilt flere leiligheter (særlig for eldre) og boligtomter benytt vannspeilet: bygge i strandsone ta hensyn til lekeplasser i boligfelt: når kommer de på Tangheia og Grasåslia? ta hensyn til / tilrettelegg for friluftslivet: o ski- og turløyper o sti fra Grasåslia mot Fidalen ta hensyn til vannkvaliteten i Vassdragene innenfor planområdet: forvaltning av vann og vassdrag Spesielt i forhold til evt. regulering av boligfelt Timmeråsen (innspill fra beboere): o Nordbråttjenn er et rekreasjonsområde for alle: fiskemuligheter, turområder må ikke forsvinne. Bevar 50 meter byggegrense langs vannet o vurder adkomst til dette området: kan blir vanskelig (se på innspill kommuneplan) o ta hensyn til økt trafikkbelastning for nåværende eiendommene Spesielt i forhold til evt. regulering av boligfelt Våje: o vurder muligheter for tilknytting til sentralt vann- og kloakksystem sammen med grunneiere o Trafikksikkerheten og utforming fylkesvei inntil dette området Spesielt i forhold til boligfelt Grasåslia: o Vurder utvidelsesmuligheter nåværende kommunale boligfelt Grasåslia på nytt: i prosess med kommuneplanen ble utvidelse av dette området avslått. Særlig i forhold til pelsdyrgård og Fidalen næringsområde. Likevel er det mange som ønsker utvidelse (i begrenset omfang) av dette området nordover. o vurder trafikksikkerheten på veien til Blåbærtua 15

3.2 Konsekvensutredning og ROS-analyse I tabellen under foreslås temaer som anses relevante å redegjøre for i planarbeidet, og på hvilken måte. Noen temaer konsekvensvurderes, andre omtales i større - mindre omfang i planbeskrivelsen; MILJØ TEMAER Naturmiljø Biologisk mangfold Landskap Kulturminner kulturmiljø Utslipp / forurensning Støy NATURRESSURSER TEMAER Landbruk og skogbruk Reindrift SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD TEMAER Transport og trafikk Infrastruktur Antatte problemstillinger og utfordringer Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet Det finnes noen registrerte kulturminner i området. Det forutsettes at nye virksomheter og tiltak oppfyller gjeldende krav i forurensningsloven. Planlagt fortetting forventes å gi økt trafikkstøy langs fylkesveiene og innenfor områdene som fortettes. Antatte problemstillinger og utfordringer Antatte problemstillinger og utfordringer Planlagt fortetting og økning antall boligfelter og bedrifter medfører økt trafikk. Infrastruktur omfatter drikkevannsforsyning, avløp, kraftforsyning, Forslag til behandling og vurdering Omfanget av bevaring, skjøtsel og hensyn av naturområdene vurderes ift. utbyggingsplanene. Jfr. landskap- og kulturmiljø. De ulike nye tiltak som følger av reguleringsplanen vil bli diskutert og vurdert i forhold til dagens landskapsbilde. For landbruket vil tap av dyrket og dyrkbar jord bli kvantifisert, og konsekvenser ved endret arrondering og tilgjengelighet bli utredet. Registrerte funn avsettes i planen og hensyntas. Utbyggingens betydning for kulturlandskapet generelt vurderes i prosessen. Det gis en enkel beskrivelse av utbyggingsplanenes betydning ift. utslipp til luft, grunn og vann. Det vurderes om det er nødvendig med trafikkstøyanalyse langs Fylkesveien gjennom Ubergsmoen Forslag til behandling og Vurdering Utbyggingsplanens betydning ift. landbruk og skogbruk skal vurderes i samråd med myndigheten og omtales mtp. generelt vern/opprettholdelse av landbruksareal og driftsmessige forhold for eventuelle berørte eller nabo-landbrukseiendommer. Forslag til behandling og Vurdering -vurdering trafikkstøyanalyse -rekkefølgekrav ift adkomst og utforming vei ved større områder -vurdering bru over Storelva -gangfelt og gang- og sykkelvei Kommunal tilknytning for vei, vann og avløp samt energi. Eksisterende infrastruktur avklares ift. 16

Friluftsliv, nærmiljø og folkehelse Barn & unge Universell utforming Næringsliv Sysselsetting Kommunal økonomi Tjenestetilbud Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) oppvarming og energibruk. Jfr. trafikk og Barn og unge. Fortetting generelt kan komme i konflikt med områder som per dato brukes til friluftsliv. Utbyggingen må tilpasses eksisterende gangvegnett, ivareta og eventuelt utvide tilgjengeligheten til turveger og naturområder i nærmiljøet samt opphold/ferdsel i strandsonen Jfr. Trafikk, Barn og unge og friluftsliv og kommunens trafikksikkerhetsplan. Flere og større næringsområder versus øking av antall husstander, innbyggere og barn. Behovet for kommunale investeringer omfatter primært infrastruktur. Utviklingsplanene kan utløse økte behov for kommunale tjenester. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for å vise om arealene er egnet til planlagt. kapasitet og eventuelle utvidelser under planprosessen. - planlagt høydebasseng - vann/kloakk til Våje Balansen mellom utbygging, allmenn bruk av naturområder og hensynet til natur, fugleliv m.v. vurderes og avklares i arbeidet. Vurderinger av ferdselsnett inkl. eksist. barnetråkk til/fra nærmiljøanlegg, mellom boligfeltene inngår. Universell utforming vektlegges. Lekeplassvurderingen inngår i planarbeidet. Vurdering hvordan næringsområder kan påvirke boligområder og hva som skal tas hensyn til. Vurdering / planlegging av: - høydebasseng (også lokalisering) - utvidelse rensesystem (Våje) - utvidelse Blåbærtua - videre utbygging av kommunale boligfelt Planarbeidet omfatter identifisering av forhold som kan påvirke planforslaget. Sannsynlighet for hendelser og konsekvenser og alvorlighetsgrad av disse vurderes og omtales i Ros-analysen. Spesiell behov her er å kartlegge flomsituasjonen. Også evt. analyse i forhold til leir og rasfare. 4 DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAG Plankart og bestemmelser Planbeskrivelse basert på vurderinger og konsekvensanalyser Vedlegg: Konsekvensutredninger Eventuelle illustrasjoner og skisser Eventuelle utredninger / analyser Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal vurderes. 17

5 PLANPROSESS OG MEDVIRKING 5.1 Organisering Oppdragsgiver Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgruppe Ansvar for kart Ekstern kompetanse Kommunestyret Planutvalget (endelig vedtak fattes av kommunestyret) Rådmannen (Ole Petter Skjævestad) Rådgiver plan (Chantal van der Linden) Kjernegruppe er: Rådgiver plan: Chantal van der Linden Rådgiver næring/miljø: Liv Strand Oppmålingsingeniør: Agnar Tore Vaaje Skogbrukssjefen: Helge Sines Enhetsleder Teknikk: Tore Smeland Byggesaksbehandler: Anders Pedersen Ellers blir enhetene, rådmannen, politikere, Tangen grendelag, barnerepresentanter, ungdomsråd, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne engasjert i planarbeidet. Sammen med Tangen Grendelag drøftes det hvordan lokalbefolkning engasjeres. Oppmålingsingeniør (Agnar Tore Vaaje) Etter behov: mest mulig egne ressurser. 5.2 Tidsplan Tidsplan reguleringsplan Ubergsmoen (rød er politiske møter) Aktivitet Tidspunkt 1 internt oppstart med planarbeid sommer 2014 2 Orientering om planprogram i planutvalgsmøte 26. august 2014 3 Utsending av forslag til planprogram til kommunestyret. 28. august 2014 4 Politisk behandling av planprogram i kommunestyret. 9. september 2014 5 Evt. endring av planprogram Før 12. september 2014 6 Planprogram sendes ut på høring, samtidig 12. september 27. oktober annonseres oppstart av planarbeidet 7 Orientering planutvalget om innspill etter oppstart 28. oktober 2014 8 Bearbeiding av evt. endringer etter oppstart og levering Til 6. november 2014 av planprogram til kommunestyret 9 Behandling av planprogram i kommunestyret: vedtak 18. november 2014 10 Videre planarbeid med evt. folkemøte / engasjement fra folket desember 2014 - sommer 2015 11 Diskusjon / orientering med planutvalget om status og evt. nødvendige avklaringer Første planutvalg etter sommer 2015 12 Behandling planutkast i planutvalget September 2015 13 1.- gangs behandling planforslag av kommunestyret Oktober 2015 14 Offentlig høring i 6 uker, med evt. folkemøte November-Desember 2015 15 Innarbeiding av evt. endringer etter høringsperioden Desember - Januar 2015 15 Orientering til ny* (etter valg) planutvalg og Januar 2015 kommunestyret om planforslag og innkomne innspill 18 2.- gangs behandling planforslag av kommunestyret: Mars 2016 planen vedtas eller vedtak om evt. ny høring 19 Eventuell ny høring (6 uker) og ny behandling av plan Mai 2016 *Det blir konstituert ny kommunestyret oktober 2015: midt i planperioden 18