Refleks. Saltbruken skal ned NR.9-2006. Side 4-5. SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem

Refleks 9 - Oktober 2006 1 - Det har bekymret meg hvordan folk har betraktet oss slik det tidligere har sett ut her, sier Asbjørn Opedal på Stord. Ryddesjau i nord s 10-11 NR.9-2006 Rensker fjellet til topps s 12 Kartlegger kjemikalier s 14-15 Første skritt mot gull s 9 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Saltbruken skal ned Med økt kunnskap om når og hvor mye salt som skal brukes på veiene, legger Mesta opp til å redusere saltbruken i region sørøst med 20 prosent. Saltreduksjonen vil både gi stor miljøgevinst og millionbesparelser. Samtidig skal kvaliteten på veistandarden opprettholdes. Det fires ikke en millimeter på sikkerhetskravene i oppdragene. Side 4-5 SIDE 3 Fra MFS til Mesta produksjonssystem RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss

2 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 3 LEDER MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Våre største utfordringer er å g jøre det vi allerede g jør enda bedre og mer effektivt. Mer effektive i Kvinesdal Tro mot strategien I Mestas hverdag er høsten en hektisk periode. Denne årstiden byr på oppstart og avslutning av mange kontrakter, forberedelser til krevende vinteraktiviteter, strategiog budsjettarbeid. Etablerte planer evalueres, justeres og spisses. Når bedrifter støter på uventede utfordringer eller dårligere resultater enn forventet, hender det ofte at man begynner å tvile på strategien. En vanlig innvending til strategien når det går i motbakke, er at forutsetningene har endret seg. Ofte er det ikke strategien som er gal, men heller at organisasjonen ikke har jobbet tilstrekkelig godt med handlingsplanene. Man har ikke vært tilstrekkelig fokusert, og prestasjonene er lavere enn hva man har forventet. I Mesta tror vi strategien veivalget er grunnleggende riktig. Derfor kommer vi heller ikke i 2007 til å foreta krumspring ut fra den kursen som allerede er staket ut. Våre største utfordringer er å g jøre det vi allerede g jør enda bedre og mer effektivt. Slik har det hele tiden vært og dette har vi hele tiden sagt. For at Mesta skal nå sine mål i 2007, er det på selskapsnivå staket ut syv kritiske suksessfaktorer. Det er disse suksessfaktorene vi planlegger ut fra og knytter handlinger opp mot. Viktigst i 2007 er det å øke produktiviteten og lønnsomheten. Bedriften jobber svært godt med Mesta produksjonssystem (tidligere Mesta forbedringssystem). Ved ytterligere å intensivere dette arbeidet, regner vi med å høste gevinster i forhold til produktiviteten allerede om et års tid. Som en tilleggseffekt av Mesta produksjonssystem, vil vi også komme langt i å g jøre økonomi til et fag. Målet er at alle ansatte på alle nivåer MESTA akkurat nå: Bruk av kjemikalier i Mesta Mesta g jennomfører nå en kjemikaliekartlegging som skal være ferdig innen 1. september neste år. I Mesta brukes rundt 1 500 forskjellige typer kjemikalier. Hvis alle bruker samme kjemikalier til samme oppgave kan tallet reduseres med anslagsvis mellom 1 100 og 1 200 kjemikalier. I alt skal omtrent 350 forskjellige lokasjoner kartlegge hva de bruker, og foreløpig er omtrent 20 prosent av lokasjonene kartlagt. Maskin og verksted har kartlagt mest. Mesta regner med å kunne spare rundt 20 prosent i kjemikalieutgifter ved at det brukes færre produkter og en bedre utnyttelse av inngåtte rammeavtaler. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet mandag 30. oktober 2006. i bedriften skal ha god kunnskap om hvordan den enkelte bidrar til å påvirke kapasitetene og lønnsomheten i selskapet. Vi skal også fokusere på å utvikle kunderelasjonene. Ved å ta eksisterende produkter inn i etablerte og nye markeder, må vi innarbeide en nøkkelkundestrategi og jobbe systematisk med å fortelle kundene våre hvilken merverdi som ligger i Mestas totale kvalitetsprofil, eksemplifisert g jennom Kundegarantien. Viktigere enn å vinne i antall kontrakter, er det å vinne de riktige kontraktene. Det skal vi g jøre ved å bli enda dyktigere innen porteføljestyring, markedsforståelse og ressursutnyttelse. For å realisere planene vil lederskapet fortsatt være avg jørende for hvor godt vi lykkes. Uten ledere som klarer å utvikle og involvere sine medarbeidere, og som behersker rollene som både leder, arbeidsgiver og oppdragsgiver (ovenfor leverandører og underentreprenører), vil resultatene utebli. I Mesta er vi etter mitt skjønn svært gode på å levere og opptre skikkelig og anstendig i alle sammenhenger. Skikkeligheten har gitt oss et godt omdømme og en sterk merkevare. Den tilliten det brede lag av kunder, ansatte, jobbkandidater, eier og befolkningen for øvrig har til oss, skal vi forvalte som en av våre viktigste verdier og konkurransefortrinn. Ved fortsatt å være til å stole på, skal vi være et naturlig førstevalg for dem som befinner seg i vår sfære. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør Mestas mål er å redusere antall forskjellige kjemikalier i bruk fra dagens rundt 1 500 til 300-400. ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: 05 200, E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 7 150 Høsten 2005 ble det foretatt tidsstudier i forbindelse med brøytstikksetting i Kvinesdal i distrikt Kristiansand. Produksjonstiden var for lav, og mye kunne hentes på opplæring, andre stikker og forebyggende vedlikehold. Nå er effektiv produksjonstid økt fra 61 til 81 prosent. Kartleggingen ble g jort samtidig som driftslaget i Kvinesdal var godt i gang med arbeidet mot bronsesertifisering i Mesta produksjonssystem. Iverksatte tiltak har bedret produksjonstiden med hele 20 prosent. Målet er at effektiv produksjonstid skal utg jøre 90 prosent av disponibel tid. Heft og plunder Asbjørn Olsen, fører av brøytestikkbilen i Kvinesdal, g jorde selv registreringene ved tidsstudiene som ble foretatt på 23 skift over 170 timer høsten 2005. - Det gikk mye tid til stopp forårsaket av heft og plunder med selve stikkesetteren, som ga stopp og ineffektivt arbeid. Når vi heller ikke har nødvendig kompetanse til å utføre mindre reparasjoner, så er ikke dette tilfredsstillende. Ønskesituasjonen er at man kan stole på utstyret og at alt er klart ved arbeidsstart, sier Olsen. Plast framfor bambus Det var ikke utstyret alene som bød på utfordringer. Når de byttet ut bambus- 2005 Produksjon Reparasjon Opplæring Møte Dieselfylling Henting av stikk Transport Situasjon brøytestikk ved tidsstudier i 2005. 2006 Produksjon Reparasjon Opplæring Møte Dieselfylling Henting av stikk Transport Situasjon brøytestikk etter g jennomførte tiltak 2006. Produksjonstid økt fra 61 prosent til 81 prosent. Dette tilsvarer ca 33 prosent høyere utnyttelsesgrad. stikker med plaststikker, gikk det meste på skinner. - Det var en enorm forskjell. Problemet med bambusstikker er at gripearmen til stikksetteren ofte ikke får tak i stikkene, eller at den griper tak i flere stikker av gangen, sier Olsen. Under et skift på åtte timer med setting av stikker, forteller Olsen at han var ute av bilen 57 ganger for å korrigere på stikksetteren. Han anslår at det gikk med cirka to minutter hver gang. Med bambus klarte de 104 stikk per time, mens de med plaststikker var oppe i 128 stikker per time en økning på 23 prosent. Forbedringsleder Rolf Tidemann forteller at kvaliteten og tykkelsen på bambusstikkene varierer, og stiller spørsmål om man kan stille andre krav til stikkene dersom man skal fortsette med bambus. Føre var I analysefasen registrerte Asbjørn Olsen hvor mye tid som gikk med til for eksempel fylling av drivstoff, transport, stopptid grunnet reparasjoner og effektiv produksjonstid. Kartleggingen viste tydelige hvor det største potensialet for forbedring lå: Det måtte g jennomføres nødvendig opplæring, nye stikker ble prøvd ut og en omfattende vurdering av kvaliteten på det tekniske utstyret måtte til. - Vi foretok en fullstendig vurdering av det tekniske utstyret, og hvorvidt dette måtte overhales eller byttes ut. Det ble satt tidsfrister både for dette og for når opplæring skulle være g jennomført, sier forbedringsleder Rolf Tidemann. Det ble også utarbeidet prosedyrer for arbeidet til drifts-laget, og framdriften ble framstilt visuelt og g jort tilg jengelig for maskinoperatørene. Effektiv produksjonstid er nå økt fra 61 til 81 prosent, og stopptid på grunn av reparasjoner er redusert fra 24 til 10 prosent. - Når utstyret er i orden og man selv kan løse de tekniske utfordringene som oppstår underveis, så blir hverdagen enklere og arbeidet mer motiverende, sier Asbjørn Olsen. Viser at det er mulig Ifølge Rolf Tidemann har mannskapet i Kvinesdal g jort en flott jobb. - Det virker som om karene har satt pris på å bli målt, og at det har gitt dem inspirasjon. De har vært med på et viktig Fra forbedringssystem til produksjonssystem Mesta jobber kontinuerlig med å industrialisere virksomheten. Nå skal mye handle om selskapets produksjonsprosesser, og derfor blir Mesta forbedringssystem til Mesta produksjonssystem. Mesta arbeider hele tiden med å industrialisere selskapet med å finne de beste standardene som sikrer jevn, effektiv og stabil drift, og gode produksjonsprosesser. Og arbeidet med å finne den ønskede produksjonsstandarden g jøres g jennom forbedring av dagens prosesser, eller ved å etablere nye. Samtidig som selskapet skal lære av andre, skal Mesta fortsette med det beste fra i dag. Industriell virksomhet - At vi nå ender navnet fra for forbedringssystem til Mesta Produksjonssystem skal understreke at dette handler om langt mer enn bare det å forbedre det vi g jør i dag. Det er én av grunnene til navneskiftet. Vi ønsker å vise at det handler om mer enn bare strukturering av arbeidsplassen som det har vært mye fokus på hittil. Samtidig er det viktig å si at Mesta produksjonssystem omfatter alle ansatte i selskapet uansett hvilket nivå man er på, sier organisasjonssjef Marianne Næss i Mesta. - Forklarer bredden bedre Sammen med det nye navnet, er det også utarbeidet en tilhørende logo til Mesta produksjonssystem. - Mesta produksjonssystem er mer beskrivende enn det forrige navnet, og det blir enklere å forklare bredden i det vi driver med. Det går tydelig fram at det handler om produksjon og produksjonsstandard. Egen logo vil forhåpentligvis øke g jenkjennelsen og eierskapet til Mesta produksjonssystem. Det er en tydeligg jøring, både internt og overfor vår omverden, sier Marianne Næss. arbeid, som viser at det er fullt mulig å nå målene som ligger i kalkylen, at det er mulig å tjene penger på den jobben de g jør, sier Tidemann. Foto: Kjetil Ekkeren

4 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 5 Mesta salter ned Økt kunnskap om når og hvor mye salt som bør brukes, riktig kalibrering av utstyr og opplæring av mannskaper skal redusere Mestas saltbruk i region sørøst med 20 prosent. Det gir stor miljøgevinst og millionbesparelser, samtidig som kvaliteten på veistandarden skal opprettholdes. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Sist vinter kjørte Mesta ut drøyt 160 000 tonn salt på norske vinterveier. Det utg jør rundt 80 prosent av alt saltet som brukes på landsbasis i forbindelse med Statens vegvesens funksjonskontrakter. Saltbruken i region sørøst står alene for 70 prosent av Mestas totale salting. Mange land har fokusert på høy saltbruk, noe som koster unødvendig mye penger i tillegg til at saltbruken har alvorlige miljømessige konsekvenser. Bare i Sverige er saltbruken halvert fra midten av 90-tallet og fram til nå, fra rundt 450 000 tonn årlig til rundt 230 000 tonn. - Vi må gå i samme retning, og nå tar Mesta et viktig grep for å få til dette. Vårt mål er å redusere saltbruken med 20 prosent i region sørøst. Det betyr en betydelig besparelse denne første sesongen. I tillegg oppnår vi en stor og viktig miljøgevinst ved å redusere forbruk og mengde salt som havner Kurt Haarberg, fagsjef for drift i Mesta. ute i naturen, sier Kurt Haarberg, fagsjef for drift i Mesta og tidligere driftsansvarlig i Oslo. Innsparingene vil komme som et resultat av reduserte saltutgifter og reduksjon ved utkjøring, og standarden på veiene skal fortsatt være slik kravene beskrives i kontraktene. - Nå får vi en slags nullstilling, mens vi neste sesong kan ta forbedringsarbeidet videre. Det betyr betydelige besparelser også neste sesong, men ikke i samme størrelsesorden for denne, sier Haarberg. Feil salting For å nå målene har rundt 60 av Mestas brøytesjåfører i Oslo og Kristiansand fått lære mer om når, hvordan og hvor mye salt de skal bruke. I tillegg har de lært om kalibrering av utstyr og fått en egen saltplan å forholde seg til. Samtidig har fokuseringen på sikkerheten vært sentral. For redusert og riktigere saltbruk vil bidra til at veiene blir tryggere å kjøre på blant annet fordi salting ved feil temperatur og værtype faktisk g jør veiene glattere. Mens mange tror at salting er det eneste som nytter for å fjerne is fra veidekket nær sagt i all slags vær så er dette feil. Blant annet har salting i snøvær tilnærmet null effekt. Snudd skepsis - I årevis har man saltet og saltet i beste mening. Nå vet vi bedre. Dette tar vi konsekvensen av og g jør noen enkle, men viktige grep for å snu situasjonen, sier Kurt Haarberg. Driftsplanlegger Raymond Grønvold sier at det i møtene med sjåførene kom enkelte innvendinger mot redusert saltbruk, men tror mye skyldtes uvitenhet. Derfor har det vært behov for opplæring. - Nå er skepsisen snudd, og de fleste ser en utfordring i å lykkes. Mye handler om å tenke nytt og g jøre ting på en annen måte, sier han, og viser til at man ofte har saltet på feil tidspunkter, i tillegg til at det har vært feilbruk av utstyret. - Kalibrering av utstyret er avg jørende. Ofte har det bare vært g jort én gang før sesongstart. Dermed brukes store og unødvendige mengder salt. Dette er kostbart og gir store negative miljøeffekter som vi nå g jør sjåførene oppmerksom på. Ved å kalibrere ukentlig er mye av jobben g jort. I tillegg må man vite når det skal saltes for å oppnå maksimal og ønsket effekt, sier han. - Er i forkant For å nå målet om å redusere saltbruken er det laget en firepunktsplan som alle de 60 sjåførene har forpliktet seg til å følge. - Nå går vi foran og viser vei, og er overbevist om at resultatene vil være i alles interesse. Jeg blir ikke overrasket om for eksempel Statens vegvesen i overskuelig framtid krever redusert saltbruk i sine kontrakter, sier fagsjef Kurt Haarberg. - Riktig vei - Alle kan se nødvendigheten av redusert saltbruk. Samtidig firer vi ikke en millimeter i forhold til sikkerhetskravene slik de er definert i oppdragene våre, sier direktør for Drift sørøst, Kjell Inge Davik. En viktig del av forberedelsene til årets vintersesong har inkludert g jennomgang og iverksettelse av nødvendige saltreduserende tiltak, kombinert med opplæring av mannskapene. - Saltreduksjonen er en konkret oppgave. Dersom vi utfører arbeidet i tråd med plan og kalkyle, skal vi løse oppgaven og redusere med 20 prosent, sier han. - Våre mannskaper har alle forutsetninger for å lykkes. I tillegg til solid erfaring, har vi justert og oppdatert oss på ny kunnskap. Dessuten har vi g jort viktige grep i forhold til organiseringen og planer for utføring av vintervedlikeholdet. På denne måten understreker vi vår miljøbevissthet g jennom konkret miljørettet arbeid, sier Kjell Inge Davik, som ikke legger skjul på at millionbesparelser også er en viktig drivkraft. - Her ligger det an til dobbel gevinst. Det er selvsagt svært gledelig, sier han. - Må ta miljøansvar - Veisalt i store mengder er en miljøtrussel, og redusert saltbruk bidrar til redusert miljøbelastning. Samtidig skal vi ikke ha noen standardforringelse på veiene, sier miljørådgiver Solveig Steinmo. De store saltmengdene som brukes i forbindelse med vintervedlikehold av veinettet bidrar til saltforurensning i grunnvann, og kan g jøre vannet udrikkelig. I tillegg kan for mye salt i elver, bekker og jord kan g jøre det umulig for ferskvannsfisk og planter å leve. - Ved aktivt å utnytte opparbeidet kunnskap om god praksis for vintervedlikehold, kan vi oppfylle oppdragsgivers krav til veistandard med betydelig lavere saltforbruk. Enkelte av dagens saltmetoder fører bare til at en stor del av saltet havner i grøfta. Der har den ingen virkning på veien, men stor påvirkning på naturen og på kostnader, sier Steinmo. Saltforbruket i Norge har blitt doblet siden vinteren 2000-2001, men økningen står ikke i forhold til verken resultater av saltingen eller økte krav til veistandard. - Et viktig hjelpemiddel for å redusere saltbruken er å utarbeide Foto: Bård Gudim Foto: Mikkel Friis Kjell Inge Davik, direktør for Drift sørøst. saltplaner. Det jobber vi med for fullt. En saltplan beskriver blant annet hvordan salt skal lagres, hvordan og når salt skal benyttes på veien, riktig bruk av utstyr og opplæring av sjåfører, sier Solveig Steinmo. Miljørådgiver i Mesta, Solveig Steinmo. Nye metoder skal gi mindre sandforbruk Mesta har de siste vintersesongene hatt en betydelig økning i forbruket av strøsand. Økt bruk av fastsand skal redusere forbruket. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no På oppdrag for distrikt Trøndelag har NTNU-student Håvard Engen vurdert bruken av fastsandmetoden i Indre Namdal i Trøndelag. Fastsand er strøsand som fuktes med varmt vann. På bakgrunn av innsamlede erfaringer, resultater fra feltundersøkelser og en analyse av bruksområdene til fastsandmetoden, anbefaler Engen Mesta å utvide bruken av fastsandmetoden i Trøndelag. Gode resultater Vegdirektoratet og SINTEF har tidligere utført tester som viser at varmbefuktet sand, fastsand, er betydelig mer effektivt enn tradisjonell strøing. Men Engen skriver i sin rapport at man kan oppnå tilfredsstillende resultater med fastsandmetoden med betydelig mindre sandmengder enn det som har blitt brukt fram til nå. Han anbefaler at utførelsen av fastsandtiltakene differensieres ut fra standardkrav og trafikkmengde på veistrekningene. - Ved å redusere strømengden der det er mulig, vil man øke kapasiteten og utnyttelsen av metoden betraktelig, sier Engen, som understreker at før metoden tas i bruk må alle involverte få en grundig opplæring i bruken av fastsand både ledere, sjåfører og verkstedspersonell. For at det skal være lønnsomt å ta i bruk fastsandmetoden, understreker Engen at klimaet må ligge til rette. Det beste er stabil vinterkulde, og på veiene i Namsskogan hvor han har g jennomført analysen, kan metoden brukes 60 prosent av vintersesongen. - Resultatene fra Engens oppgave understøtter vår investering i seks nye fastsandspredere i Trøndelag. Det vil gi oss et betydelig fortrinn i forbindelse med salting med slurry basert på varmtvann, sier Sandberg. Han mener hovedbidraget til reduserte kostnader er knyttet til redusert strømengde for vanlig strøing. Unik mulighet Håvard Engen ble godt kjent med Mesta g jennom studier på NTNU, sommerjobber i selskapet og prosjektog masteroppgave for Mesta. Derfor ble det naturlig å velge Mesta som arbeidsplass etter endte studier, og i september startet han og ni andre opp i selskapets traineeprogram. - Det er en unik sjanse til å få overblikk over hele selskapet og til å se alle de mulighetene som Mesta kan gi oss, sier Engen som for tiden jobber han i Asfalt- og materialproduksjon. Håvard Engen er en av fem menn og fem kvinner som har begynt som trainee i Mesta. Han har g jennom sommerjobber og prosjektog masteroppgaver blitt godt kjent med selskapet. Foto: Tor Heimdahl

6 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 7 HMS SKADER Høst og tid for sikkerhet Skader oktober 2006 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær 02.10.2006 SKADE HOS UNDERENTREPRENØR FORSLÅTT ETTER DUMPERVELT Anlegg vest Tafjorden Skade: Dumper veltet i grøft ved anleggsvei. Sjåføren ble litt forslått og har vært undersøkt hos lege og med røntgen uten at det er funnet brudd. Han er sykemeldt ut uken. Datoen er merket som gul selv om det er en skade som har ført til fravær. Dette fordi skaden er hos en underentreprenør. 05.08.2006 SKADE UTEN FRAVÆR BRANNSKADET HÅND Anlegg øst Sanstuveien Skade: En lærling fikk brannskader på venstre hånd da han skulle kaste en brennende bensinkanne ut av en container under arbeid for Mesta. Han er i alternativt arbeid og hendelsen har blitt gransket. 16.08.2006 SKADE UTEN FRAVÆR FLIS I ØYET Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: En montør fikk en liten flis i øyet under nedsaging av et tre over en veilyslinje. han jobbet med motorsag. Vedkommende brukte visir med netting, men flisa ser ut til å ha truffet veldig uheldig g jennom visiret. 28 29 30 31 AKTUELT Kjøper mer fra utlandet Mesta etablerer en egen avdeling som skal jakte på gode kjøp i utlandet. - Vi har mye å spare på gode innkjøp utenfor landets grenser, sier logistikk- og innkjøpsdirektør Leif Ludvigsen i Mesta. Tradisjonelt har ikke Mesta g jort innkjøp i utlandet, men benyttet seg av lokale, norske importører. I det siste er det g jort forsøk med blant annet innkjøp av stålvarer fra Estland til utbyggingen av E 6. - Ved kjøp fra utlandet er det mye mer å huske på og passe på enn når vi kjøper fra norske leverandører. I tillegg er det altså mye å spare. Derfor oppretter vi en egen avdeling, sier Leif Ludvigsen, logistikk- og innkjøpsdirektør i Mesta. Mangler erfaring Fra første desember skal den nye avdelingen være på plass, og Ole Kristian Holenbakken er ansatt for å lede avdelingen. Han har tidligere jobbet med internasjonale kjøp i Aker Kværner. - Mesta har ikke nok intern erfaring med denne typen kjøp. Derfor må vi knytte til oss folk med denne erfaringen. I første omgang vil det bli to personer i den nye avdelingen, sier Ludvigsen. De forskjellige virksomhetsområdene i Mesta skal melde inn sine behov og så vil Globalt Innkjøp g jennomføre handelen i utlandet. - Det er viktig at vi tar dette skritt for skritt etter en oppsatt plan, sier Ludvigsen. Betong, stål og salt I første omgang er det produkter innenfor betong, stål og salt som er mest aktuelle. Men Ludvigsen legger vekt på at den nye satsingen ikke betyr at Mesta skal slutte å handle i Norge, og at selskapet fremdeles kommer til å ha Norge som hovedkilde for leveranser. - Vi har opplevd at det norske markedet svarer med å sette ned prisene når vi har vært utenlands etter varer. Samtidig skal vi ikke se oss så blind på pris at vi ikke får varene vi skal ha når vi skal ha dem. Dette er en risikoavveining vi må g jøre kontinuerlig, sier Ludvigsen. I forbindelse med satsingen er det utarbeidet nye etiske retningslinjer for Mesta. Retningslinjene slår blant annet fast at Mesta ikke aksepterer barnearbeid, diskriminering eller utnytting av arbeiderne hos leverandør eller produsent. Risikovurderinger: Risikovurderinger er en detaljert plan for sikker g jennomføring av arbeidet Årlig produseres flere tusen risikovurderinger i Mesta, og risikovurderinger er lovpålagt Det finnes både overordnede og detaljerte risikovurderinger En overordnet risikovurdering g jøres før oppstart av større oppdrag. En detaljert risikovurdering beskriver tiltak, ansvar og frister, og er en detaljert arbeidsinstruks for en farlig arbeidsoppgave Detaljerte risikovurderinger skal g jennomføres av de som skal utføre jobben sammen med en leder og underskrives av deltagerne. Arbeidet skal utføres slik risikovurderingen beskriver Høsten 2005 var den verste skadeperioden i Mestas historie. I løpet av tre høstmåneder var det 23 skader med fravær. Nå er selskapet i en god utvikling. Hvis denne vedvarer, vil Mesta oppnå et særdeles godt sikkerhetsresultat for 2006. Mesta er inne i en god utvikling når det g jelder sikkerhet, og mye arbeid er nedlagt for å redusere antall skader. Asfalt- og materialproduksjon har ikke hatt skader med fravær i 2006. Anlegg hadde åtte måneder uten skader med fravær, inntil en ansatt skadet en tommel i september. Målet er alltid at alle ansatte skal komme like hele hjem som når de går på jobb. Anleggsdirektør i Mesta, Stein Iversen. God planlegging avg jørende - For å lykkes med å unngå skader, må disse planlegges vekk. Vårt fremste verktøy i denne forbindelse er risikovurderinger, sier anleggsdirektør Stein Iversen, og understreker at risikovurderingene må være riktig utført, ha de rette deltakerne, være dynamiske og etterleves. Direktør i Asfalt- og materialproduksjon, Erik Storhaug, legger til at deltagelsen i risikovurderingene må dokumenteres og at alle som er med på vurderingene må skrive under på at de har deltatt. - Det øker hver enkelt persons forpliktelser til dette viktige arbeidet, sier Storhaug. Uanmeldte tilsyn - Vi har hatt uanmeldte tilsyn i Mesta i cirka ett år og ser etter hvert tydelig hvor skoen trykker, sier Stein Iversen. - Riktig utførte risikovurderinger er det beste hjelpemiddelet for å nå våre mål når det g jelder personsikkerhet, sier han. Mesta måler månedlig selskapets HMS-resultater, og selskapets målsetting knyttet til skader, uttrykkes som antall skader per million arbeidede timer. Målet er at dette tallet skal være under fem. Hvis alle klarer å opprettholde fokus slik som nå, er det mulig selskapet kommer ned mot tre. - Erfaringsmessig vet vi dessverre at det skjer hendelser akkurat i overgangen mellom sommer- og vintersesongen, sier KHMS-sjef Jørn Tøien. Han minner om at skadene høsten 2005 medførte 352 dager fravær, og oppfordrer alle til å jobbe systematisk for å unngå skader fremover. - Klarer vi det, får vi god fremdrift uten avbrudd i jobben, og vi når vårt aller viktigste mål med hensyn til sikkerhet, at alle ansatte kommer like hele hjem som når de går på jobb. Lokale permitteringer Midlertidig lav oppdragsmengde enkelte steder, g jør at Mesta må permittere 14 ansatte i Drift region nord. Dersom oppdragsmengden øker, vil de permitterte få tilbud om å gå tilbake til sine stillinger. Mesta har blant annet mistet funksjonskontrakter i Alta, Tromsø og på Sortland. Dette g jør at bedriften må permittere 12 ansatte fra 10. november og 2 ansatte fra 1. desember. 11 av de permitterte hører til i distrikt Tromsø og 3 i distrikt Alta. Bedriften har brukt mye ressurser for å finne annet arbeid til de berørte. En del av dem som er berørt av kontraktsbortfall, har allerede påbegynt arbeid andre steder i bedriften. Tøft marked - Vi opererer i et tøft, konkurranseutsatt marked, og det er utenkelig at Mesta skal vinne alle funksjonskontrakter. Når vi ikke lykkes med å skaffe tilstrekkelig antall nye prosjekter i det området som er berørt av kontraktsbortfall, er dessverre permitteringer eneste utvei, sier regiondirektør Harald Rostad i Drift region nord. Permittering er et virkemiddel som tas i bruk ved midlertidig bortfall av arbeid. Når en person er permittert, utbetales dagpenger av Aetat/NAV etter vanlige regler. Den permitterte beholder sin lønn fra Mesta i 10 dager fra permitteringsdatoen. Deretter utbetales dagpenger tilsvarende cirka 60 prosent av lønnen. Maksimal tid for permittering er imidlertid 26 uker. Regiondirektør i Drift region nord, Harald Rostad.

8 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 9 Sjåfør Halvor Sogn (t.v.) og driftsansvarlig Odd Bjerknes mener MIPSS vil gi bedre dokumentasjon av vintervedlikeholdet og mindre papirarbeid, både for sjåfører og administrasjon. Utstyret monteres i bilene, og det eneste som er synlig er antennen på taket og en knapp i dashbordet. - Det g jør at det er lettere å sette inn nytt materiell dersom for eksempel en bil bryter sammen. Økonomisk gevinst - Vi vil vite nøyaktig hvor langt vi har måkt og kan sende nytt mannskap for å fullføre jobben. Med dette systemet kan vi også, nesten kontinuerlig, følge med på hvor nærmeste kjøretøy som kan overta befinner seg, sier han. Ved siden av å tilfredsstille oppdragsgivernes krav til bedre dokumentasjon, vil også MIPSS gi økonomisk gevinst. For vintersesongen 2006-2007 regner Mesta med at man vil få halv effekt av effektiviseringen. De neste årene vil den økonomiske effekten tilsvare flere titalls millioner kroner i året på de til sammen 67 funksjonskontraktene Mesta har. Den største besparelsen kommer av redusert forbruk, mens noe kommer av mindre kostnader til administreringen av dokumentasjonen. - På sikt vil det kunne gi oss bedre utnyttelse av utstyret, vi kan styre mannskap og maskiner på en langt mer effektiv måte. I første omgang tror jeg ikke det får stor betydning for hvordan vi g jør jobben, men på sikt kan vi bruke det til å organisere arbeidet mer effektivt, sier Bjerknes. MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Første skritt mot gull STORD: Skal din arbeidsplass snart sertifiseres g jennom Mesta produksjonssystem? Da g jelder det å ha orden og struktur på plass, slik de hadde på Stord da driftsdirektør Ingrid Tjøsvold sammen med sertifiseringsteamet inntok kundesenteret. En glad g jeng fikk ståkarakter. Underveis i sertifiseringen er det mange spørsmål som skal besvares. Driftsansvarlig Asbjørn Opedal svarer som godt han kan til salgs- og markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby (t.h.). Svarene og oppryddingen holdt, kundesenteret fikk sin bronsesertifisering. Foto: Gaute B. Iversen Gir kundene full oversikt Ved hjelp av GPS og mobiltelefonnettet skal Mesta effektivisere vinterdriften og få bedre dokumentasjon. - Det betyr mindre papirarbeid og mer effektiv vinterdrift, sier driftsansvarlig Odd Bjerknes i Kongsberg. Nytt utstyr, som etter hvert skal være montert i alle de 1 534 kjøretøyene som skal delta i vintervedlikeholdet, vil gi detaljert dokumentasjon av hva som er g jort og når det er g jort. I tillegg til mindre papirarbeid gir det lavere administrasjonskostnader. - Vi innfører dette av to årsaker: Behov for bedre styring og krav fra Statens vegvesen og andre kunder. De vil ha grundig dokumentasjon. I flere av de nye kontraktene er det allerede et krav og i alle nye funksjonskontrakter er det varslet å bli et krav, sier prosjektleder Øyvind Grepperud. Gir full oversikt Det nye systemet kalt MIPSS (Mestas integrerte produksjonsstyringssystem) skal brukes både til å styre produksjonen og å dokumentere arbeidet overfor byggherren. GPS gir posisjonsdata for kjøretøyet og sensorer på plog og salte- /strøutstyr registrerer om kjøretøyet En liten boks med elektronisk utstyr dokumenterer arbeidet som g jøres på kontraktene i detalj. er i arbeid eller ikke. Alle dataene sendes tilbake til en sentral database via mobiltelefonnettet. - Vi kan dokumentere jobben som er g jort langt grundigere enn tidligere. Vi har allerede kunnet møte klager fra publikum med dokumentasjon fra MIPSS, sier Odd Bjerknes, driftsansvarlig for de to funksjonskontraktene i distrikt Kongsberg. Den store fordelen med det nye systemet er at de har full oversikt over hva som er g jort og når det er g jort. Mindre papirarbeid Inntil videre må sjåfører fortsette å føre brøytekort og registrere manuelt. Men når systemet har vært i stabil drift en periode og virker som planlagt, er målet at sjåførene skal slippe å dokumentere så mye manuelt. - Det kommer til å bli mindre papirarbeid. Selv om vi til å begynne med skal føre brøytekortene som vanlig, blir det på sikt mindre å holde styr på når vi kjører, sier Halvor Sogn, en av Mestas sjåfører som skal brøyte i vinter. Han synes ikke det er noe problem at systemet registrerer nøyaktig hva som g jøres, og er ikke enig med dem som har ment at dette er overvåkning. - Nei, det er ikke overvåkning. Er man på jobb, så er man på jobb. Jeg synes det er fint at Mesta kan dokumentere at vi har g jort den jobben vi skal g jøre, sier Sogn. Store datamengder - Ved hastighet over 15 kilometer i timen blir det eksempelvis sendt inn registreringer hver hundrede meter. Under den hastigheten registrerer utstyret for hver tjuende meter, forteller Øyvind Grepperud. Alle dataene som blir sendt inn lagres i en database som registrerer kjøretøynummer, tid, sted, hvilket utstyr som var montert og om det var i bruk. Etter en tid slettes kjøretøyidentifikasj onen. Dette er fordi Datatilsynes setter begrensninger på bruk av slik informasjon, men resten av informasjonen lagres. Når funksjonskontraktene ig jen legges ut på anbud om noen år, vil disse dataene være verdifulle når anbudet skal kalkuleres. - Det er viktig å understreke at dette systemet kun skal brukes til produksjonsstyring, ikke til kontroll av de ansatte. Dataene er ikke knyttet mot for eksempel vaktlister og slike ting, sier Bjerknes. Alle fotos: Gaute B. Iversen Hva skal skrotes eller kastes, og hva skal g jemmes på? Hvem skal g jøre hva og hvordan? Hvem har ansvaret for hvilke oppgaver og hvordan skal de utføres på beste måte? Dette er kjernespørsmål i prosessen som leder fram mot sertifisering i Mesta Produksjonssystem. Og på plassen utenfor Mestas lokaler på Stord i Rogaland var en stor g jeng samlet da det i oktober var tid for bronsesertifisering av kundesenteret i Haugesund. Avdelingen på Stord er en del av kundesenteret. - Enten blir det kakespising eller kakekasting, sa driftsansvarlig Asbjørn Opedal da han ønsket sertifiseringskomiteen velkommen. I måneder har laget forberedt seg på at de skulle sertifiseres til bronse. - Vi har kastet masse skrot, mer enn vi trodde. Til sammen ble det kjørt bort 20 containere, forteller Opedal etterpå. Første skritt Bronse er første trinn i Mestas sertifiseringssystem. I all hovedsak dreier dette trinnet seg om å rydde og organisere. Det skal sorteres, struktureres og strigles. Neste trinn er sølv, men foreløpig er ingen kommet så langt. - Dette er garantert nyttig. Ved siden av rydding dreier Mesta produksjonssystem seg om planlegging, oppfølging, informasjon, HMS og en rasjonell og effektiv g jennomføring av arbeidet vi utfører. Dette er viktig for å bedre konkurransekraften vår, noe som ig jen gir økt lønnsomhet, sier direktør for Drift vest, Ingrid Tjøsvold. Hver minste lille krok g jennomgås på sertifiseringen. De som utg jør sertifiseringsteamet denne dagen er ved siden av Tjøsvold, salgs- og markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby og sertifiseringsleder Ingolf Rotlid. De tre spør og graver, åpner skap, kommenterer og påpeker ting som må rettes på. - Dette måtte g jøres. Vi hadde masse utstyr og materiell liggende som vi ikke brukte eller ville få bruk for. Noen mente kanskje at vi gikk litt langt og kastet ting som var brukbare, men det var nødvendig, sier veimester Arvid Bjørkelund. Sammen med resten av laget følger han sertifiseringen av kundesenteret med spenning. - Målet nå er å holde orden. Det blir bedre for oss når vi slipper å bruke tid på å lete etter ting, sier han. Mindre rot Som en del av bronsetrinnet i sertifiseringen blir områdene fotografert. Bildene havner på plakater som henges opp for å vise hvordan det skal se ut, og en person blir g jort ansvarlig for å holde standarden. - Nå har vi bedre oversikt. Det g jør at vi vet om vi har det vi trenger for å utføre oppgavene våre, sier Opedal. Han innrømmer at mye av arbeidet ble litt skjøvet på, og at det ble hektisk de siste dagene før sertifiseringen. Men, kundesenteret ble godkjent og fikk bronsesertifiseringen etter inspeksjonen. - Det var for mye rot. Det har faktisk vært litt flaut å vise rundt på området, Under en sertifisering holder det ikke med orden i hyllene. Også bilene blir g jennomgått med kritisk blikk. Her er det sertifiseringsleder Ingolf Rotlid som ser g jennom en lagsbil. I bakgrunn driftsansvarlig Asbjørn Opedal. særlig kunder og potensielle kunder. Det har bekymret meg hvordan folk har sett på oss. Nå vil vi å fremstå mer profesjonelle, sier han. Neste skritt Utfordringen etter sertifiseringen er å holde standarden. Opedal sier han vil passe ekstra på slik at standarden følges og opprettholdes. - Folk er personlig ansvarlige for de forskjellige områdene. Alt fra kontorer til lager og verksteder skal holdes i orden. Nå er det jobbingen mot sølvsertifisering vi skal fokusere på, sier han. Sertifiseringen innebærer også at ledelse og arbeidsorganisering blir g jennomgått. - Det stiller større krav til oss som ledere. Sertifiseringen tilrettelegger for bedre planlegging av arbeidsprosser og involverer våre kolleger på en ny og bedre måte. Vi vet hvilke oppgaver som skal g jøres i de neste ukene. Forbedringsarbeidet er det viktigste vi g jør for å øke effektiviteten, sier Tjøsvold.

10 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 11 Oppstramming i nord Bas Geir Hemminghytt (fra venstre), HMS-rådgiver Thorbjørn Bakken, driftsansvarlig Knut Busk og driftsdirektør i nord Harald Rostad fulgte nøye med mens spesialrådgiver Bjørn Bakke (midt i bildet med sort genser) g jennomførte sitt uanmeldte tilsyn. - Manglende fokus på sikkerhet betyr at mange ikke kjenner innholdet i det de faktisk skal g jøre godt nok, sier spesialrådgiver Bjørn Bakke. - Ikke nok fokus på sikkerhet Alle fotos: Bo Mathisen En ny bil er på plass. Hva med utstyret? Regiondirektør Harald Rostad (bak til høyre) og Knut Busk følger med. Regiondirektør Harald Rostad. Bas Geir Hemminghytt. Driftsansvarlig Knut Busk - KHMS-planene blir ofte forsømt. Det burde være en vekker, for det handler om egen og andres sikkerhet, sier spesialrådgiver Bjørn Bakke. Han har g jennomført rundt 70 uanmeldte tilsyn i bedriften. - Utstyr bak på bilen må sikres bedre, og god orden er viktig, påpeker Bjørn Bakke overfor mannskapet som skal ut på oppdrag. En viktig ryddejobb venter. KIRKENES: En kald høstdag i oktober dukket spesialrådgiver Bjørn Bakke opp i Mestas lokaler i Sør-Varanger. Uten forvarsel, akkurat som Arbeidstilsynet rent bortsett fra at Bakke er Mestas mann. Med fokus på sikkerhet og miljø fant han flere ting å ta tak i. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Det er Mestas administrerende direktør som har sendt Bjørn Bakke ut på oppdrag. Han skal g jennomføre uanmeldte sikkerhetstilsyn ved Mestas anlegg og arbeidsplasser landet rundt. Målet er ene og alene en sterkere fokusering på sikkerhet. Denne gangen ble Mestas lokaler i Kirkenes sjekket, og for driftsansvarlig Knut Busk det en utfordrende og viktig dag. - Her har vi fått et spark bak, og det tar vi til oss. Jeg trodde at ting var bedre enn de viste seg å være. Forholdene er ikke akseptable. Nå er det bare å ta tak, sier Busk. Grundig sjekk Ute var det relativt ryddig, og Bjørn Bakke fikk et godt inntrykk av Mestas lokaler i Kirkenes. Før runden g jennomgikk han programmet med Knut Busk og bas Geir Hemminghytt. Bakke hadde også med seg driftsdirektør Harald Rostad i region nord, og hensikten med de uanmeldte tilsynene er det aller beste: - Det handler om alles sikkerhet og helse. Etter mange års arbeid vet jeg mye om hvordan ting skal være og ikke være. Nå skal vi se hvordan dere har det, hvilke rutiner dere følger og hva dere legger vekt på. Jeg vil også g jennomgå maskinene og utstyret, og sjekke at all dokumentasjon er på plass, forklarer Bakke, som understreker at han ikke er ute etter å ta noen. Så etterlyser han de siste risikovurderingene som er g jort. Han vil vite mer om rutinene for hvordan vurderingene g jøres og påpeker at det ikke framgår at de er lest og underskrevet. - Det må dere g jøre. De skal bidra til en sikker jobb og de skal ligge i bilen. Risikovurderingene skal leses før man så skriver under på at de faktisk er lest. Dokumenterer med bilder Bjørn Bakke viser fram bilder med eksempler på hvordan ting ikke skal være og hvordan det skal være. Enkelte er til skrekk og advarsel. - Se hvordan det ser ut i denne bilen. Sånn kan vi ikke ha det. Det er en trussel mot sikkerheten, påpeker han, mens Busk og Hemminghytt nikker. - Vær litt spenstige når dere foreslår forbedringstiltak, det vinner dere på. Sørg for ordentlige diskusjoner, og bruk årstidene til å fokusere på ulike problemstillinger og nødvendige tiltak, sier han, mens Hemminghytt innvender at det ikke alltid er lett å motivere. - Det g jelder å bruke det som ligger bak dere til å bedre det som ligger foran, svarer Bakke og ber om en oversikt over de siste hendelser som har funnet sted. - Dette er bra. Her har dere gitt god oversikt og gode tiltak. Sånn skal det være, sier han, og det smiles forsiktig rundt bordet. - Vi må hele tiden tenke sikkerhet og spørre om hva vi kan g jøre for å ta tak i nestenulykkene. Det handler om liv og helse og det er så utrolig viktig å få alle til å tenke framover og g jøre de riktige tiltakene, sier Harald Rostad. Innesperret førstehjelp På vei ut for å inspisere lager, verksted og maskiner stiller Bjørn Bakke en rekke spørsmål: Hvordan er det med varslingsplanene? Er de lagt ut i alle biler? Henger den på veggen, og er den à jour? Ikke alle spørsmål får godkjent svar. Blant annet kunne man ikke dokumentere at KHMS-planen var g jennomgått. - Det må dere sørge for. Den skal g jennomgås, og det skal logges at man har g jort det på lagsmøter, sier Bakke og gir kort frist for oppfølging. Deretter g jennomgås prosedyrer for vernerunder og viktigheten av å tydeligg jøre hvem som har ansvar for hva. I forhold til avfallsplan og sortering er det også ting som må på plass. Sikre lasten Utenfor står en av Mestas nye pickuper, og to karer har lesset på utstyr til rekkverksarbeid. Bakke kontrollerer mens han småprater. - Lasten må sikres bedre, sier han til karene som raskt tar poenget og dessuten blir nødt til å finne førstehjelpsskrin som ikke fantes. Inne på lageret er det ikke plass som mangler, men en real ryddejobb. Som så mange andre steder Bakke har besøkt. Rot og skrot er en g jenganger, så også i Kirkenes. Langt inne i lokalet står en sirkelsag, og rundt den ser det ikke bra ut. - Dette er et farlig redskap. Denne får dere rett og slett ikke lov til å bruke før det er ryddet, sier Bakke. Busk og Hemminghytt lover umiddelbar aksjon og er tross alt glade for at det kommer mye ut av denne runden. - Det er dumt at andre måtte be oss ta tak i dette. Vi skulle sett det selv og må bli flinkere. Dette er veldig nyttig, og her skal det ikke stå på viljen hos noen på laget, sier Geir Hemminghytt. Lover bedring Også inne i verkstedet er det behov for en skikkelig ryddesjau, og Harald Rostad etterlater ingen tvil om hva han mener: - Jeg synes faktisk dette er litt utrivelig og ønsker ikke å være leder for et lag som har det sånn. Dere vil få en mye triveligere og sikrere hverdag når dere får ryddet opp i både rutiner og hvordan dere faktisk har det rundt dere, sier han og blir enig med karene om at han snart skal komme tilbake for å se forbedringene. Det tar Busk og Hemminghytt som en utfordring. - Vi skal ta tak. Det skal du få se, lover driftsansvarlig Knut Busk. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no - Det er alvorlig, fordi det faktisk betyr at mange ikke kjenner innholdet i det de skal g jøre. Derfor er det også helt uakseptabelt, sier Bakke, som har besøkt alle virksomhetsområder og regioner. - Jeg er overrasket over at mange ikke vet at vi har krav om å logge KHMS-planen. Det innebærer at det skal beskrives når den ble g jennomgått, hvem som var til stede og hva som ble g jennomgått. Samtidig opplever Bakke en positiv holdningsendring, særlig på verkstedene rundt om. I Asfaltog materialproduksjon er også fokus på HMS kraftig bedret. Og anleggsvirksomheten får ros for å være gode på dokumentasjon, sertifikater og samordning. - Her har Drift noe å hente, men det kommer seg. Mange g jør faktisk veldig mye bra, og det man lærer ett sted bør overføres til andre. Det må være noe av hensikten, sier han. Bjørn Bakke har jobbet med HMS siden 1986, og har vært både verneombud og hovedverneombud. I tillegg til bakgrunn som brannmann er han utdannet mekaniker og har jobbet som HMS-rådgiver siden 2003.

12 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 13 ANLEGG MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Foto: Sigurd Storøy Rensker fjellet helt til topps MÅLØY: Riksvei 617 mellom Måløy og Raudeberg er trang og svingete. Nå har Mesta begynt arbeidet med å bygge ut, rette ut og sikre den trafikkerte veien. - Det er spesielt med så mye fjellrensk som det er her, veien ligger tett inntil fjellveggen, sier prosjektleder Sigurd Storøy. Høyt over bakken, i enden av en kran som kan bli nesten 30 meter, står Vidar Kronstad i en kurv. Med spett og grafse rensker han fjellveggen. Store og små stein deiser i bakken mange meter under ham. - Dette må g jøres grundig. Her skal folk kjøre trygt under, og jeg hadde ikke likt at det falt stein ned fordi jeg ikke hadde rensket skikkelig, sier han. Over nesten hele den 2,8 kilometer lange veistrekningen fra Måløy til Raudeberg i Sogn og Fjordane må fjellet renskes. Fra nedsiden stiger fjellet flere hundre meter opp. Når veien skal utvides blir også fjellsiden rensket. - Det spesielle med denne jobben er at det er veldig mye fjellrensk i høye og bratte fjellsider. Vi har rensket fjellsidene helt opp. Det har vært brukt fjellklatrere og kraner som har vært nesten 50 meter høye, sier prosjektleder Sigurd Storøy. Oppe i kurven strever Kronstad med en stor stein. Den sitter hardt, men den kan løsne dersom den blir liggende oppe i fjellveggen. Ekstra arbeid - Vi må se etter sprekker, og særlig der hvor det renner vann. Det er der det vil bli frostspreng som kan løsne små og store steiner. Det skal ikke store steinen til som begynner å rulle på toppen her før det blir alvorlig nede på veien, sier Kronstad. Mye av fjellrenskingen er kommet til i etterkant. Da anbudet ble lagt ut var det ikke beregnet at det skulle renskes så mye, men etter at geologer var oppe med helikopter for å se på anleggsområdet ble det bestemt at mer fjell måtte renskes. - I utgangspunktet var kontraktsummen på litt over 73 millioner kroner. Men på grunn av alt arbeidet med fjellrensk blir det mer, forteller Storøy. I tillegg til 2,8 kilometer hovedvei skal Mesta drive en 660 meter lang tunnel, og langs veien skal det også bygges 2,7 kilometer gang- og sykkelvei, og 250 meter vei i diverse avkjøringer. Tunnel i dårlig fjell Inne i tunnelen fosser vannet ned. Ut av noen borehull står spruten mens tunnelarbeiderne lader borehullene for en ny salve. - Vi har hatt mye dårlig fjell helt siden starten. Det g jør at arbeidet går litt tregere enn planlagt. Vi må ha sprøytebetong i taket mellom hver salve for å sikre fjellet. Fjellet er så dårlig at vi kan ikke renske for mye, da vil alt bare rase ned, sier Storøy. I tillegg blir det boltet i taket for steinras. Selv om det renner vann i strie strømmer inn i tunnelen, blir det ikke injisert i fjellet og det er ikke krav om injisering, og Storøy regner med at vannet kommer fra en lomme i fjellet. - Ofte er det mest vann til å begynne med, etter hvert pleier det å avta. Det er ingen problemer i forhold til bebyggelse over tunnelen eller at grunnvannet synker, så vi injiserer ikke. Etter g jennomslag blir tunnelen vann- og frostsikret. - Da blir det tett, forteller han. Tunnelen ble påbegynt i midten av september og i midten av oktober var nesten en firedel allerede drevet. Tunnelveggen ut mot havet er noen steder så tynn at trafikken må stoppes på den eksisterende veien ved sprengning, for rystelser kan i verste fall forårsake at stein løsner. Trangt Anleggsarbeidet har bydd på mange utfordringer, og det er trangt om plassen flere steder. På et sted er det oljetanker tett opptil veien, og på andre siden skulle en stor fjellknaus sprenges bort. - Det var en krevende operasjon. Vi måtte være ekstra forsiktige så vi ikke skadet oljetankene. Det ble mye sikringsarbeid og da salven endelig gikk av, gikk det greit, sier han. Med mye sprengning og en hel tunnel med masse som skal flyttes, må mye masse fylles i fjorden. Men, med et tøft klima er det viktig å passe på at havet ikke graver ut fyllingen. - Vi graver ned et rør i fylling og lader med sprengstoff. Dette for at fyllinga skal komme langt nok ut i bunnen. Det er 20 meter dypt og 30 meter ut i fjorden. Etter hvert som vi fyller masse og sprenger, legger massene seg lenger og lenger ut i fjorden. Yttersida av fyllinga blir plastret med storstein. På den måten får ikke havet gravet ut fyllingen, sier Storøy. Med oljetanker like ved veien krever det ekstra sikkerhetstiltak når fjellknauser skal sprenges vekk. Store deler av fjellet ble sprengt vekk, og oljetankene står der fortsatt. Foto: Gaute B. Iversen Foto: Sigurd Storøy Foto: Gaute B. Iversen Det er et mektig landskap veien snor seg g jennom. Fra toppen av en nesten 50 meter høy kran er utsikten god. Kranen ble brukt for å renske fjellet så høyt opp som mulig. Det er mye fjellrensk langs hele den 2,8 kilometer lange veistrekningen mellom Måløy og Raudeberg. Vidar Kronstad rensker fjellsiden ovenfor tunnelåpningen på veien mellom Måløy og Raudeberg. - Det skal ikke store steinen til som begynner å rulle på toppen her før det blir alvorlig nede på veien, sier han. Fem enheter i Bergen sertifisert på en uke Nylig ble alle enhetene ved Rådal i Bergen sertifisert til bronse. Enhetene har g jort et solid arbeid, og samarbeid på tvers av virksomhetsområdene har gitt gode resultater. Kundesenter Ålesund sertifisert Tidlig i oktober ble kundesenter Ålesund i driftslag Sunnmøre sertifisert til bronse. Driftslaget har striglet og strukturert området, og sertifiseringsteamet mente at arbeidet ved kundesenteret har gitt meget god struktur og orden. - Med dette har vi et unikt grunnlag for å jobbe med å øke produktiviteten i arbeidsprosessene. Dette er viktig for at vi skal sikre lønnsomhet i driftslaget. Her har alle involverte g jort en veldig god jobb, sa regiondirektør Ingrid Tjøsvold i Drift vest i forbindelse med sertifiseringen. Kundesenteret i Ålesund var med dette den 14. enheten som hittil er blitt sertifisert g jennom Mesta produksjonssystem. Mestabutikken åpen for privatkjøp Nå er det åpnet for privat kjøp av Mesta-profilerte gave- og profileringsartikler i Mestabutikken. Slik kan du handle i Mestabutikken: Logg inn via Mestabutikk på intranett ved å klikke på Profilartikler og markedsmateriell. Du kan alternativt gå inn på www.bolge.no Brukernavn: 11000 Passord: Bølge Finn produktene du ønsker og klikk på handlekurv, fyll ut navn og adresse. Velg Betal med kredittkort nederst i handlekurven, og du g jør hele handelen på nettet. Ved bestilling blir beløpet du handler for reservert i kortet, og betaling skjer når varene sendes. De bestilte varene blir sendt innen fem dager. Samarbeidet mellom virksomhetsområdene ved Rådal i Bergen, som totalt teller 110 arbeidsplasser, har vært avg jørende i arbeidet mot bronsesertifisering. Alle de fem enhetene, Tømrer, Elektro, Drift, Nye bronsesertifiserte enheter: tunnellager og verksted, ble sertifisert med god margin Distriktssjef Roger Skoglie i Bergen, tunnelsjef Øystein Birkeland og maskinsentersjef Morten Strøm har vist solid ledelse og vært foregangspersoner i arbeidet mot bronsesertifisering. - Alle ansatte i Rådal har vist et fantastisk engasjement på veien fram mot sertifisering, sa forbedringsleder Odd Inge Jordal. Han framhevet arbeidet med å lage og følge uke- og dagsplaner basert på kontrakt og kalkyle. Dette er innført ved alle enhetene. - Nå har vi det beste grunnlaget for å øke produktiviteten i arbeidsprosessene. Dette er helt sentralt for å sikre god lønnsomhet, sier regiondirektør Ingrid T. Tjøsvold i Drift region vest. Striglet, ryddig og rent som i Rådal i Bergen slik skal det være. Kundesenter Asker sertifisert Driftslaget i Asker og Bærum er nå sertifisert til bronse g jennom Mesta produksjonssystem. - Laget er ett av få som leier lokaler og arealer. Etter å ha vært g jennom noen flyttinger i løpet av de siste årene har vi nå g jort unna nødvendig opprydding, sa bas Arne Karlsen i forbindelse med sertifiseringen. Fungerende distriktssjef Geir Langerud la vekt på at man er kommet et stykke på vei, men understreket samtidig at det ikke var noen grunn til å hvile. Driftslaget er i gang med en omfattende planlegging og systematisering av arbeidsprosessene, blant annet i forhold til førerbasert vedlikehold. Driftsansvarlig Hans Petter Haugen fortalte ar man nå tar fatt på arbeidet med sertifisering til sølv. - Det er svært gledelig at driftslag Asker og Bærum er sertifisert. Det er lagt ned et betydelig arbeid, og spesielt imponerende var tilnærmingen til planlegging og g jennomføring. Det g jelder både innen funksjonskontrakten og prosjektporteføljen i sin helhet, sa regiondirektør Kjell Inge Davik. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss

14 Refleks 9 - Oktober 2006 Refleks 9 - Oktober 2006 15 AKTUELT AKTUELT Miljørådgiver Kirsten Grevskott går g jennom kjemiskapet til Brana Otto Vidakovic og noterer flasker og bokser som ikke står i lagerlista. - Alt som finnes skal inn i cobuilder. Private bokser skal tas med hjem, sier hun. Morten Wergeland Brekke og Hege Kristin Sunde. Forretningsutvikler og økonomisjef i Elektro I forbindelse med etableringen av Elektro som nytt virksomhetsområde i Mesta, ble det nylig ansatt økonomisjef og forretningsutvikler. Hege Kristin Sunde har jobbet som controller i Drift sørøst siden mai, men er nå ansatt som økonomisjef i Elektro. Sunde er utdannet registrert revisor og har jobbet som revisor i Ernst & Young i seks år. - I starten vil jeg jobbe med å få på plass rapporteringsrutiner, samt å utvikle økonomifunksjonen. En viktig utfordring blir å profesjonalisere prosjektg jennomføringen ved blant annet å bedre økonomistyringen i prosjektene, sier Sunde. Morten Wergeland Brekke er ansatt som forretningsutvikler i Elektro. Hans arbeid vil i stor grad dreie seg om å utvikle eksisterende, men også finne nye forretningsmuligheter. - Oppgavene i forbindelse med å bygge opp et nytt forretningsområde er mange og spennende, og jeg ser fram til å komme skikkelig i gang, sier Wergeland Brekke, som kommer fra stillingen som finansdirektør i Swarco. Han har tidligere arbeidet 10 år i Peek Traffic med lederoppgaver innen salgsledelse, generell ledelse, økonomi og finans. Wergeland Brekke er utdannet siviløkonom fra BI. Mestas første kvinnelige distriktssjef Jorunn Nyheim er ansatt som ny distriktssjef for distrikt Tromsø. Hun er Mestas første kvinnelige distriktssjef og er på plass i begynnelsen av desember. - Jeg er glad for at vi har fått på plass en ny distriktssjef i Tromsø, og at vi har lykkes med å få tak i en dyktig leder. Jeg er stolt over at region nord er først ute i Mesta med kvinnelig distriktssjef, sier regiondirektør i Drift nord Harald Rostad. Jorunn Nyheim bor i Tromsø. Hun er 44 år, er samboer og har to barn. Hun kommer til Mesta fra en stilling som prosjektleder i Troms fylkeskommune. Hun har bred ledererfaring og har blant annet vært regiondirektør i Fokus Bank. Nyheim har utdanning innen økonomi og ledelse fra BI og Universitet i Tromsø. - Jeg gelder meg og har fått et meget godt inntrykk av Mesta. Selskapet framstår som profesjonelt og vet hvor det skal. Særlig virker fokuset på verdier tiltalende på meg. Det blir mange spennende oppgaver å ta fatt på, sier Jorunn Nyheim. Jorunn Nyheim, ny distriktssjef for distrikt Tromsø. Kartlegger kjemikaliene Mindre risiko, bedre oversikt over hva slags kjemikalier man bruker og et kraftig kutt i antall kjemikalier. Det er hovedhensikten med Mestas kartlegging av kjemikalier som er i full gang. Og de mest skadelige kjemikaliene skal byttes ut der det er mulig. Mesta bruker mye kjemikalier i forskjellige arbeidsoperasjoner, og rundt om i lagre og verksteder står mye som ikke er registrert og kanskje ikke en gang i bruk mer. Nå skal alle kjemikalier som er i bruk registreres i databasen cobuilder slik at oversikten til enhver tid er oppdatert. - Dette handler om folks helse. Vi må vite hva folk jobber med og hva de blir utsatt for, sier Kirsten Grevskott, miljørådgiver i Mesta. I databasen cobuilder lagres databladene og det finnes oversikt over hvilke kjemikalier som er i bruk på alle Mestas verksteder, prosjekter og andre enheter. - Vi vil ha større fokus på denne kartleggingen ut året og neste år og hjelper g jerne til med både kartlegging og opplæring i cobuilder, sier Grevskott. Ikke oppdatert En utfordring er å holde oversikten oppdatert, og til enhver tid sørge for at alle databladene er siste utgave. - Det er nok noen som ikke helt skjønner vitsen med oppdaterte datablad, men vi begynner å få til en bedre holdning. Å holde databladene oppdaterte er viktig fordi det kan komme nye ting og nye skadevirkninger kan oppdages, sier bas på verkstedet på Berger, Lasse Smith. Fra før visste de hvordan etiketter skulle skrives ut fra cobuilder, slik at de kunne merke kanner og flasker med innhold. - Nå har vi også lært hvor enkelt det er å skrive ut datablad fra systemet da kan vi lage permer til hver arbeidsplass som kun inneholder de produkter som er i bruk. Da blir det lettere å finne fram hvis noe skjer, sier han til Refleks som ble med på en kartlegging på verkstedet. Med lagerlista fra cobuilder over de stoffene som skulle finnes på verkstedet i hånda, ble hyller og lagre g jennomgått. - Vi har hatt problemer med oppdateringen. Derfor er en g jennomgang som dette veldig nyttig. Og nå som vi har lært hvordan vi skal oppdatere, skal vi greie det, sier kontorstøtte Ronny Bjølbakk som har fått ansvaret for å holde cobuilderbasen oppdatert i framtiden. Erstatte kjemien Ved siden av å sørge for at oversikten over kjemikaliene er oppdatert, gir cobuilder bedre grunnlag for å erstatte de mest skadelige kjemikaliene. - Mye av det vi bruker og har brukt kan erstattes med miljø- og helsemessig gunstigere kjemikalier. Et eksempel er at vi har faset bruken av lynol helt ut. Det finnes gode alternativer og det er ingen grunn til at vi skal fortsette å bruke lynol som er veldig helsefarlig, sier Grevskott, som mener det blir vanskelig å erstatte kjemikaliene dersom man ikke har oversikt over hva som faktisk er i bruk. - Vi finner ofte ting i skap og på hyller som ikke står i cobuilder. Men det hender også ofte at det står ting i cobuilder som ikke finnes i virksomheten fordi det ikke lenger er i bruk eller man bruker noe annet. Begge deler er like viktig å få orden på hvis vi skal finne bedre alternativer, sier Grevskott. Foto: Gaute B. Iversen Privat kjemi Et annet problem er at folk tar med kjemiprodukter hjemmefra når de jobber på egne biler på kveldstid. Disse produktene blir g jerne satt i hylla med Mestaprodukter, uten at datablad finnes. Disse produktene skal tas med hjem etter at man er ferdig. Det finnes rammeavtale med to kjemileverandører, nemlig Wurth og Aco. Der disse to leverandørene har produkter tilsvarende det som er i bruk fra andre leverandører skal kjemikaliene byttes ut. - Enkelte verksteder i Mesta har redusert antall leverandører betraktelig, i Leikanger har man redusert fra 65 til 3. Dette er både lønnsomt og g jør det enklere å holde oversikten. I tillegg er det ikke alle leverandører som har avtale med å legge inn databladene i cobuilder, men det har Wurth og Aco. Dersom vi må bruke varer fra leverandører som ikke er i cobuilder, må vi legge inn dette i databasen, sier hun. - Spennende å jobbe i fjellet Kari Bremnes gikk rett fra skoleplassen til jobb i Mesta. Snart er hun klar som skiftleder i tunnelen som skal bygges i Ringvei vest-utbyggingen i Bergen. Tekst: Gaute B. Iveren Navn: Kari Bremnes Alder: 24 år Stilling: Skiftleder på tunnel Fra begynnelsen av januar tar Kari Bremnes ikke sangeren fatt på sin nye oppgave. Og som skiftleder på tunnelen i Ringvei vest-utbyggingen vil hun arbeide på den største kontrakten Mesta så langt har inngått. Kontrakten er på 600 millioner kroner, og omfatter blant annet 6,7 kilometer tunnel. - Det er noe spesielt å stå inne i fjellet. Man føler seg liten og som en del av noe veldig stort. Det er spennende at man aldri vet hva man møter inne i fjellet, sier Bremnes. 24-åringen ble uteksaminert fra NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i vår og ble ansatt i Mesta like etterpå. Hun har fem års studier bak seg og har tittelen ingeniørgeolog. - Det var litt tilfeldig at jeg begynte på geofag og petroleum. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å sikte meg inn på oljebransjen, men etter hvert som jeg leste om geologi og anlegg bestemte jeg meg for å gå i retning av tunnelarbeid, sier hun. Fram til tunnelen påbegynnes i januar reiser hun rundt på opplæring, og har blant annet vært på anlegget Måløy-Raudeberg. - Min oppgave blir å sørge for at de som jobber inne i tunnelen har det de trenger. I tillegg skal jeg dokumentere det som blir g jort overfor byggherren og sørge for at arbeidet går framover, sier den påtroppende skiftlederen. Hun droppet oljebransjen fordi hun ville ut i felten, ut der hvor jobben g jøres. Hun ville ikke bli sittende på kontor. - Når man jobber i tunnel kontrollerer man ikke ting hele tiden. I det ene øyeblikket jobbes det i godt fjell, og i det neste med dårlig fjell. Men jeg føler meg ikke usikker av den grunn. Det er mye sikringsarbeid og de som jobber inne i tunnelene er dyktige, sier hun. I Mesta jobber 3 300 mennesker med et felles mål: Å få folk fram. Hverdagsheltene viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. HVERDAGSHELTENE Foto: Gaute B. Iversen

16 Refleks 9 - Oktober 2006 Sistesiden Mesta-ansatte Monika Oldervoll Fosse og Mona Løvås. TAKK for oppmerksomheten! Takk til kolleger og Mesta for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Anders Løvdal, Verksted Nord Hjertelig takk til arbeidskamerater og til Mesta for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag. Reinert Hellerud, Drift Sarpsborg Hjertelig takk til mine arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag. Bjørn Sundfør, Drift Steinkjer Hjertelig takk til mine arbeidskolleger i Kongsvinger for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Martin Korsmo, Drift sørøst Jeg vil takke alle for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag. Reidun Sårheim, Drift vest Hjertelig takk til arbeidskollegaer ved Drift Stamsund, og til Mesta for gaver, blomster og oppmerksomhet i anledning min 50-årsdag. Geir V. Torheim, Drift nord Jeg vil med dette takke for gaven jeg fikk da jeg ble pensjonist 1. juli. Harald Fjæra, Drift Hardanger Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for blomster og gaver jeg fikk til min 50-års dag. Grethe Skalland Tangen, Anlegg Sør Treningsstøtte til alle Fra 1. november vil Mesta støtte alle som betaler for trening med 100 kroner i måneden. Tidligere har bare de med medlemskap i SATS eller Spenst fått støtte. Nå skal dette komme alle til gode. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Bakgrunnen for at støtten tidligere har vært begrenset, skyldes blant annet utfordringer med administrasjon av ordningen. Støtten vil bli utbetalt etterskuddsvis på grunnlag av ferdig utfylt Utleggskjema (ligger i Økonomihåndboken) og originalbilag, hvert kvartal eller halvår. De som betaler treningen forskuddsvis vil få støtten på forhånd mot kvittering. Det er viktig at Utleggskjema blir levert i inneværende år ettersom de skal lønnsinnberettes for dette, og Ellen Høyås i Moss svare på spørsmål om ordningen. Detaljinformasjonen ligger også under Avtaler for ansatte under Trening på intranettet. Dette g jelder fra 1. november og har ikke tilbakevirkende kraft. Trening utført og betalt for før denne dato vil det altså ikke bli ubetalt støtte for. Flere medlemmer - Vi har en rabatt hos SATS på 150 kroner. Men skal vi opprettholde den gode avtalen, må flere Mestaansatte melde seg inn. Vi må ha rundt 300 medlemmer innen nyttår, ellers mister vi avtalen. Så langt har vi kun rundt 90 medlemmer, sier innkjøpsleder Tea Sættem Larsen, som forteller at SATS lokker med nok et tilbud til Mestaansatte: - De som melder seg inn i perioden 13. november til 31. desember i år, eller melder seg på en treningsveiledning i samme periode, er med i trekningen av et reisegavekort til en verdi av 2 000 kroner, sier hun. Innmelding kan g jøres på epost til tor.inge.erdal@sats.no I FOKUS Arne Namdal Aktuell som: Prosjektleder på Ringveg vest i Bergen Foto: Xxxxxxxx Xxxxxxxxxxxx - Arbeidet på Ringveg vest startet opp 15. august. Går alt som planlagt? - Vi har kommet godt i gang og det går som planlagt. Vi jobber nå med å sprenge og flytte masse for å få lagt om trafikken ved tunnelpåhuggene i Dolvik og på Sandeid. - Hva er de største utfordringene i denne fasen av prosjektet? - Det viktigste nå er å få orden på trafikkavviklingen for å få startet på tunnelene. Men en døgntrafikk på rundt 20 000 biler er det veldig viktig at alt går som planlagt. Vi har et godt samarbeid med byggherren Statens vegvesen, med barnehager og skoler, og har nettopp g jennomført en refleksaksjon hvor vi har delt ut refleksvester og refleksbrikker. - Mange fagområder er involvert i prosjektet. Er det komplisert? - Vi jobber mye med å få til en god dialog med alle involverte. Det er eksterne som tar seg av arbeid med kraftledninger og vann og avløp. Det fungerer godt. Internt er fagområdene betong, vei og tunnel involvert. Det er dermed mange grensesnitt som skal passes på, men det fungerer også veldig bra. På det meste vil rundt 130 mennesker være involvert i prosjektet. Foreløpig er vi 37 personer. - Prosjektet får stor oppmerksomhet? - Ja, meget stor oppmerksomhet. Men vi har et meget godt samarbeid med byggherren, og det er byggeherren som håndterer pågangen utenfra.