DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Oppdragsgiver Vang Almenning Rapporttype Planprogram Planid 075900 Dato 2016-06-01 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (21) DETALJREGULERINGSPLAN FOR FJELLTAK I VANG ALMENNING. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 1350013793 Oppdragsnavn: Fjelltak i Vang Almenning Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Vang almenning.docx Revisjon 00 Dato 2016-06-01 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Kari Klynderud Sundfør Eva Vefald Bergsodden Ingfrid Lyngstad Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (21) INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 4 UTREDNINGSPLIKT... 5 TILTAKSHAVER... 5 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 5 DAGENS SITUASJON... 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 7 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 9 8.1 Planprosess... 9 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer... 10 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 11 8.3 Forholdet til annet lovverk... 12 9. 10. 0 ALTERNATIVET... 13 METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER... 13 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 14 11.1 Miljø... 15 11.1.1 Landskap... 15 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 15 11.1.3 Naturens mangfold... 16 11.1.4 Støv... 16 11.1.5 Støy... 17 11.1.6 Avrenning... 17 11.1.7 Landbruk... 18 11.2 Samfunn... 18 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø... 18 11.2.2 Transport og trafikk... 18 11.2.3 Barn og unges interesser... 19 11.2.4 Befolkningens helse... 19 11.2.5 Sysselsetting... 19 11.2.6 Behovet for masse... 19 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap... 20 12. 13. REGULERINGSPLAN... 21 DRIFTSPLAN... 21 Ramboll

4 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Fjelltaket i Vang Almenning ligger nord for Gåsbu i Hamar kommune. Figur 1 Den røde sirkelen på kartet viser tiltakets plassering 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å lage en helhetlig plan for utvidelse av fjelluttaket som ivaretar forvaltningen av ressursen og fremtidig arealbruk.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (21) 3. UTREDNINGSPLIKT Forskrift for konsekvensutredninger, fastsatt 19.desember 2014 2 omhandler planer som alltid skal behandles etter forskriften. Den sier at reguleringsplaner større enn 15 dekar med nye områder for utbygging, eller med uttak på mer en 2 millioner faste kubikkmeter vil kreve konsekvensutredning. Det betyr at tiltaket i Vang Almenning hører til de planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet og beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal også angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Grunneier og tiltakshaver for uttak av masser er Vang Almenning, Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu. Kontaktperson i Vang Almenning er Magne Th. Svenkerud. 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 360 dekar. Figur 2 Kartet viser planområdets avgrensning.

6 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6. DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter allerede et eksisterende uttak. 19.november 2015 godkjente Hedmarken landbrukskontor søknad fra Vang Almenning om å anlegge massetak samt bygge tilførselsveg. Det ble gitt tillatelse til et uttak på inntil 10.000 m3 fjellmasser og opparbeiding av produksjonsplass på 7,5 dekar. Uttatte fjellmasser skulle kun brukes på Vang Almenning sin eiendom og ikke være for salg. Dette uttaket er igangsatt og uttaket pr. april 2016 er på 10.000 m3. Figur 3 Plangrense på ortofoto

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (21) 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Deler av området som foreslås regulert til uttak er allerede et fjelltak. Almenningen tar her ut masser hovedsakelig til vegvedlikehold. Det foreslåtte området for uttaket dekker et areal på ca 121 daa. I tilknytning til det igangsatte uttaket er det opparbeidet en adkomstsveg fra Fjellvegen, ca 1,5 kilometer nord for Gåsbu. Denne vegen tenkes også som adkomstveg for det fremtidige uttaket. Steinmassene i området tenkes tatt ned til et nedre uttaksnivå på ca kote 571. Uttaksområdet inneholder et volum på ca. 2,5 millioner faste m 3. Etter uttak av masser skal området settes istand til landbruksformål skogbruk. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelsen med en tilhørende konsekvensutredning. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket og behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Figur 4 Figuren viser foreslått avgrensning av fremtidig masseuttak innenfor planområdet samt det arealet hvor det allerede er godkjent og igangsatt uttak av masser.

8 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 5 og 6 Forslag til uttak av masser, profiler

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (21) 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Hamar kommune ble gjennomført 23.02.2016. Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslaget til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Planprogrammet skal forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse før endelig fastsetting. Direktoratet for mineralforvaltning skal gi eventuelle merknader til programmet innen 2 uker. Hamar kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Det arrangeres møter for medvirkning, spesielt rettet mot grupper som antas å bli særlig berørt. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10. 1. gangs behandling i fast utvalg for plansaker i Hamar kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i fast utvalg for plansaker i Hamar kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Hamar kommune.

10 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplan for Hamar kommune 2011-2022 Planområdet er i gjeldende kommuneplan (2011-2022) et LNF-areal, område for landbruk, natur og friluftsliv. Det er krav om reguleringsplan før uttaket kan utvides. Figur 7 Utsnitt kommuneplan for Hamar kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (21) Kommunedelplan for Vang Almenning (2005-) Gjeldende kommunedelplan for Vang Almenning ble vedtatt 2.mars 2005. Området som planlegges som fjelltak er i kommunedelplanen et generelt LNF-område. Figur 8 Utsnitt fra gjeldende kommunedelplan for Vang Almenning 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

12 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (21) Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 9. 0 ALTERNATIVET 0-alternativet er det allerede godkjente uttaket innenfor planområdet. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredingstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

14 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 9 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140) 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (21) 11.1 Miljø 11.1.1 Landskap Planområdet ligger 1,5 kilometer nord for Gåsbu. Området avgrenses av Fjellvegen og Gåsbuelva i sørvest og Lageråkvislavegen i nordøst. Det er tett granskog i hele området. Terrenget stiger i hovedsak mot nordøst fra ca 570 moh opp til 630 moh og har flere bratte skrenter. En del av landskapet er i dag påvirket av et eksisterende masseuttak. Landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Tiltaket vil trolig være godt skjermet mot innsyn grunnet gunstig plassering i terrenget og romslige buffersoner med vegetasjon rundt uttaket. Tiltaket vil i hovedsak kun medføre konsekvenser for landskapsbildet innenfor selve uttaksområdet. Fjernvirkningen av tiltaket vil være begrenset. I og med at eksisterende uttak allerede preger landskapet innenfor planområdet vil konsekvensene av en utvidelse ikke være betydelige. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og i avslutning og istandsettingen av uttaket. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D-modell hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenters både i fjern- og i nærvirkning. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer. 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i berøring med automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner. Fylkeskommunen foretok arkeologiske registreringer i deler av området (den godkjente delen av området) i juni 2015 og det ble da ikke påvist fredete kulturminner innenfor den delen av planområdet. For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4.ledd. Hedmark fylkeskommune må vurdere hva som må til av registreringer for å oppfylle undersøkelsesplikten. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og en eventuell rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Hedmark Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9.

16 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.1.3 Naturens mangfold Det er ingen registreringer i artsdatabanken eller naturbase eller registrerte nøkkelbiotoper så langt tiltakshaver kjenner til. Fylkesmannen har i brev av 7.januar 2015 opplyst at de ikke er kjent med spesielle miljøverdier i den godkjente delen av området. Figur 10 Kart fra Naturbase som viser ingen kjente biologisk viktige områder eller enkeltregisteringer av nøkkelbiotoper mm innenfor planområdets avgrensning. Tiltaket vil få konsekvenser for faunaen i området gjennom direkte arealbeslag. Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilfredsstillende og det skal gjennomføres registreringer i felt og søk i databaser. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og en egen rapport vil bli utarbeidet. Metodebeskrivelse DN-håndbok nr 13 og håndbok 140. 11.1.4 Støv Eksisterende uttak i planområdet medfører svært lite støv. I vinter er at støv ikke er noe stort problem i anlegget.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (21) Utvidelsen av uttaket kan gi mer støv enn dagens uttak. Et sammenhengende og bredt vegetasjonsbelte rundt hele uttaket vil begrense støvflukt til omgivelsene. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel 30. 11.1.5 Støy Eksiterende uttak genererer noe støy. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støy enn dagens uttak. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Støy fra virksomheten med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel 30 og T-1442/2012. 11.1.6 Avrenning Det er et eksisterende uttak i området. Tiltaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer, men det er ikke gjennomført målinger som kan bekrefte dette. Et større uttaksområde vil føre til større risiko for avrenning. Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30.

18 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.1.7 Landbruk Det er skogbruksdrift innenfor planområdet. Området for skogbruk vil bli noe mindre. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og arealregnskap vedlegges. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 11.2 Samfunn 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø Gåsbu er et populært hytteområde og det er et stort nettverk av skiløyper og turstier i området øst og vest for selve planområdet. Traseene som tidligere berørte det omsøkte området er nå erstattet av andre traseer. Planområdet er derfor ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Gåsbusætra ligger ca 1 kilometer sørøst for området og er nærmeste bebyggelse (fritidseiendom/seter). Tiltaket er i liten grad i direkte berøring med områder som benyttes til friluftsliv. Det er imidlertid viktige løypetraseer utenfor planområdet. Det anses nødvendig å utrede tiltakets påvirkning på friluftsliv og nærmiljø. Temaet vil bli behandlet i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 11.2.2 Transport og trafikk Det er etablert avkjørsel fra området ut til Gåsbuvegen. Ved økt uttak vil det i perioder bli aktuelt å transportere masser ut av området. Det vil gi noe økt trafikk på Gåsbuvegen og vegnettet i forlengelse av den ut mot fylkesvegen. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen og Hamar kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (21) 11.2.3 Barn og unges interesser Selve planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Økt aktivitet i området vil periodevis generere mer trafikk. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko. Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. 11.2.4 Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Ut over eventuell støyplage vil ikke ny aktivitet innenfor planområdet berøre befolkningens helse. Det vil bli gjort støyberegninger jf. kapittel 11.1.5. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. 11.2.5 Sysselsetting Dagens uttak har ingen fast ansatte, men har leid inn mannskap etter behov. En utvidelse av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i almenningen i fremtiden. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen. 11.2.6 Behovet for masse Massene benyttes i all hovedsak til vedlikehold av egne skogsbilveger, tomter og vegbygging. Uttaket vil bidra til å sikre masser til fremtidig vegvedlikehold og opparbeiding av tomter som i dag. Potensialet for økt uttak kan også muliggjøre leveranser til eksterne anlegg. Behovet for masser til eget bruk og til lokalmarkedet blir omtalt i konsekvensutredningen.

20 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser i planområdet i dag. Det kan periodevis bli noe økt aktivitet og uttaket vil fortsette i lengre tid fremover som en konsekvens av utvidet uttak. Tiltaket vil trolig ikke medføre vesentlige endringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (21) 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift: Landbruksformål Hensynssone: Sikringssone (frisikt) 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften. Driftsplanen skal minimum revideres hvert 5. år.