Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid Viggo Krüger Aleris Ungplan & BOI GAMUT, Universitetet i Bergen viggo.kruger@grieg.uib.no
Forsker/musikkterapeut ved Aleris Ungplan & BOI Førsteamanuensis, Griegakademiet, Universitetet i Bergen
Om musikkterapi Musikkterapi oppstod som akademisk disiplin i USA etter andre verdenskrig. I Norge oppstod musikkterapi som akademisk disiplin i 1978 ved Norges musikkhøgskole. Siden 2006 er musikkterapi etablert som 5-årig integrert masterstudie ved Giegakademiet, Universitetet I Bergen Musikkterapeuter arbeider innenfor felt som skole, psykisk helse, geriatri, kriminalomsorg, barnevern etc
GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking www.gamut.no UiB-finansiert forsking Eksternt finansiert forsking Publikasjon av to internasjonale tidsskrift: Nordic Journal of Music Therapy (nivå 2-tidsskrift publisert av Routledge) Voices: A World Forum for MT (Open Access: www.voices.no) Kurs og veiledning (under utvikling)
www.helsedirektoratet.no Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
Anbefalingen av MT i psykoseretningslinjene «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer.» «Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi» «Forskning viser at musikkterapi både kan inngå i behandling innen psykisk helsevern og i kommunalt arbeid» (Helsedirektoratet, 2013, s. 70-71).
Musikk - Fortelling Fellesskap En kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltagelse i samfunnsmusikkterapeutisk praksis i barnevernsarbeid Viggo Krüger
De tre P`er Provision Protection Participation
Provision? Ja Protection? Ja Participation? tja
Ladder of Youth Participation Degrees of Participation Youth-initiated, shared decisions with adults Youth-initiated and directed Adult-initiated, shared decisions with youth Consulted and informed Assigned but informed Non-Participation Tokenism Decoration Manipulation Adapted from Hart, R. (1992). Children s Participation from Tokenism to Citizenship Florence: UNICEF Innocenti Research Centre.
Guidelines for the Alternative Care of Children (FN i 2009) Integrering i samfunnet Deltagelse i planleggingen av ettervernet Støtteperson Tidlig planlegging Legge til rette for skolegang, yrkesopplæring og trening i sosiale ferdigheter Økonomisk støtte etter at hun/han har flyttet Tilgang til helsetilbud
Om musikk og ungdom I forhold til forskningslitteraturen er det ikke rådende konsensus om det forhold at ungdommers bruk av musikk utelukkende er knyttet til positive aspekter. Flere forskere har funnet sammenhenger mellom ungdommers sviktende mentale helse og interesse for rap og heavy metal (Anderson, Carnagey et. al. 2003; North and Hargreaves 2005). Andre peker på sammenhenger mellom, musikkinteresse og selvmord (Rustad, Small et al. 2003). Dette i tillegg til studier som fokuserer forholdet mellom musikkinteresse og antisosial og/eller riskorientert atferd (Stack, Gundlach et al. 1994). Fra kriminologien vet vi at vi trenger å forstå ungdommers bruk av musikk for å få innsikt i ekstreme religiøse og politiske miljøer (Cotte, 2011).
Forskning og litteratur musikkterapi og ungdom McFerran viser hvordan musikkterapi kan brukes til å hjelpe ungdommer som bearbeider sorg (McFerran, 2003). Krout (2011) beskriver hvordan ungdom bruker musikk til å utvikle sosiale relasjoner ved sorgbearbeidelse. Pavlicevic (2011) viser hvordan musikkterapeutisk gruppearbeid hjelper ungdom med å skape sosial tilhørighet og tillitt. Nöcker-Ribaupierre & Wölfl (2010) beskriver musikkterapi som forebyggende på voldsepisoder i en ungdomsskolesetting.
Musikkterapi som praksis i kontekst av barnevernet Musikkverksted Hverdagssituasjoner Behandlersituasjoner Overganger
Møteplass for ungdommer og voksne Undervisning, veiledning Kunstnerisk arbeid - innovasjon skrive sanger, tekster Fremføring, f eks revy, turné, CD Krav til arbeidsetikk, oppmøte, ansvar Overføringsverdi til andre sammenhenger, skole, arbeid Familie og viktige personer blir involvert i arbeidsprosessen Kulturmøteplass
Musikkterapeutens rolle Tvetydig rolle mellom Pedagog Terapeut Veileder - Deltager Prosjektleder - Samarbeidspartner Tilrettelegger - Fagperson
Hva forteller ungdommene om deltagelse i musikkaktiviteter?
Rammer for trivsel, avslapping og strukturering av fritiden
Det var litt greit å komme seg vekk fra institusjonsoppholdet og inn i omgivelser der det var en person som ville lære meg noe og ville ha det hyggelig med meg. Jeg koste meg. Det var godt å komme meg ut av huset og være med andre mennesker enn de ansatte.
Jeg får ut aggresjon når jeg spiller, spesielt på trommer. Jeg får ut følelsene når jeg er nedfor ved at jeg kan skrive en sang. Du kan bare slå løs på trommene, eller synge ut følelsene dine. Det hjelper, i stedet for å stenge de inne.
Møteplass for mestring, anerkjennelse og utvikling av selvrespekt
Her kan vi gjøre noe sammen og lære av hverandre. Vi kan vise hverandre hva som er bra og hvordan vi skal leve. Problemer kan brukes til noe konstruktivt. Vi krangler også, men det er mest et samarbeid. Vi lytter og snakker om ting.
Jeg lærer noe nytt om meg selv hver gang. At jeg kan få ting til hvis jeg vil det. Du får positiv tilbakemelding på deg selv av de andre. Andre sier at de er stolt av deg fordi at du klarer det. Både positiv og negativ tilbakemelding er viktig.
Jeg er en av de eldste på musikkverkstedet og jeg tror at jeg har noe å tilføre de andre ungdommene. Jeg snakker mye med de andre om problemer og om hvordan de kan håndtere dem. Jeg prøver å hjelpe dem. Min bakgrunn er at jeg har hatt mye problemer med fosterfamilie og flytting.
Livsfortelling Støtteperson Jevnalderfelleskapet Tidlig planleggingen av ettervernet Yrkesrettet veiledning, skole, sosiale ferdigheter Ressurstilgang kulturelle ressurser og helsetilbud Engasjement, personlig, lokalt og demokratisk
Ulike former for deltagelse: Musikk som ressurs for individuell deltagelse å ta del i en aktivitet Musikk som ressurs for sosial deltagelse i fellesskapet å kvalifisere seg Musikk som ressurs for å styrke demokratiske prosesser å kunne påvirke Behovet for en helhetlig tilnærming til musikkterapi og deltagelse «Både og løsninger», individ samfunn, økologiske overganger
Krüger, V. & Stige, B. (2014). Between rights and realities Music as a structuring resource in the context of child welfare aftercare. A qualitative study, Nordic journal of music therapy Krüger, V, Strandbu, A. & Stige, B. (2014). Musikkterapi som ettervernstiltak i barnevernet, deltakelse og jevnalderfellesskap, Norges Barnevern Krüger, V. & Stige, B. (2015). Music as a Structuring Resource: A Perspective from Community Music Therapy I Klempe, H (ed), Cultural psychology of music experiences, IAP: Information Age Publications, Charlotte, N.C. Krüger, V. & Stige, B. (2013). Perspektiv på musikkterapi i barnevernet: Musikk som ressurs for å fremme barn og unges deltagelse, Norges barnevern
Nytt 6 årig prosjekt, mål: utvikle feltet som ligger i krysningen mellom barnevern og musikkterapi, særlig med fokus på ettervern. Samarbeid mellom Aleris og GAMUT, Griegakademiet Nye master og Phd. prosjekter kan knyttes til Målet er å videreutvikle praksis og etablere nye stillinger Praksisbeskrivelser Brukerundersøkelser Musikkterapi sett fra et systemnivå hvordan kan musikkterapi utvikles som tverrfaglig og tverretatlig fag innen barnevernet?
Ny Kom nærmere utgivelse: Tilgjengelig på Itunes, Spotify og Wimp
REISE (Skrevet av ungdommene i Kom nærmere og Morten Lorentzen) Reise Jeg er på reise Og nå reiser jeg med deg Vi reiser sammen et lite stykke Så skal du en annen vei Reise Alltid på reise Ingenting her står i ro Ingenting å kalle hjemme Bare der som jeg bor nå Reise vi er på reise Du og jeg skal samme vei Reise Det er en reise Jeg reiser bort fra alt jeg kjente Folk og trygge hender Smilene til mor og far Reise Livet er en reise I fra vugge til grav Den reisen har vart for lenge Det er nok nå, jeg vil av Reise vi er på reise Du og jeg skal samme vei