Budsjett 2014 Høgskolen i Gjøvik

Budsjett 2014 Høgskolen i Gjøvik 04.12.13 1

Innhold 1 BUDSJETTKOMMENTARER 2014... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 ØKONOMISKE RAMMER FOR 2014... 3 2 AVDELING FOR HELSE, OMSORG OG SYKEPLEIE (HOS)... 5 3 AVDELING FOR INFORMATIKK OG MEDIETEKNIKK (IMT)... 8 4 AVDELING FOR TEKNOLOGI, ØKONOMI OG LEDELSE (TØL)... 12 5 FELLESADMINISTRASJON... 15 5.1 STUDIE- OG FORSKNINGSSEKSJONEN... 16 5.2 PERSONAL... 17 6 HIG FELLES (BIBLIOTEK, IT OG DRIFT)... 18 6.1 ØKONOMI- OG DRIFTSSEKSJONEN... 18 6.2 BIBLIOTEK... 19 6.3 IT-DRIFT... 20 2

1 Budsjettkommentarer 2014 1.1 Innledning Det foreliggende budsjettdokument gir de overordnede økonomiske rammer for høgskolens virksomhet i 2014. De viktigste føringene for budsjettdokumentet er gitt i: Statsbudsjettet for 2014 Langtidsbudsjett 2014-2016 Etter høgskolestyrets vedtak i budsjettsaken vil det etter vanlig prosedyre bli utarbeidet et detaljert periodisert budsjett og virksomhetsplaner for avdelingene. 1.2 Økonomiske rammer for 2014 Budsjettet for 2014, er utarbeidet ut fra resultatforutsetningene i langtidsbudsjettet for 2014 2016 vedtatt av høgskolestyret 27. september 2013. Innenfor disse rammene er likevel hovedprinsippene i budsjettmodellen videreført, med unntak av forskningsinsentiver. Dette innebærer at endringer i utdanningsinsentiver (90 %) og nye studieplasser blir videreført på avdelingsnivå. Dette gir avdelingene insentiver til å øke sine inntekter fra utdanningsvirksomheten, og handlefrihet til å øke sine kostnadsbudsjetter under forutsetning av at resultatkravet i langtidsbudsjettet overholdes. Når det gjelder inntekter fra RBO (resultatbasert omfordeling), er langtidsbudsjettets rammer lagt til grunn for budsjett 2014, slik som for budsjett 2013. Ved rullering av LTB vil vi vurdere en justering av RBO-fordelingen mellom avdelingene og felleskostnader for å sikre balanse mellom avdelingenes insentiver og HiGs dekning av nødvendige felleskostnader. Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2014 tildelt en budsjettramme på 272 106 mill.kr, eller 22,8 mill.kr dvs. 9,1 % mer enn for 2013. Økningen fra 2012 skyldes i tillegg til lønns- og prisøkning hovedsakelig økte inntekter fra utdanningsinsentiver (2,6 mill.kr), økte inntekter fra forskningsinsentiver (7,1 mill.kr) og videreførte studieplassendringer (3,8 mill.kr). Høgskolen er videre tildelt en ny stipendiatstilling med 1/3 budsjettvirkning i 2014 som ikke er fordelt på avdeling i budsjettet. Høgskolen har i 2013 hatt 14 KD-stipendiatstillinger som videreføres i 2014. HOS har 2 stillinger, IMT 8 og TØL 4. I budsjettet for 2014 er høgskolen tildelt ytterligere en stilling med 1/3 års effekt. Finansieringen av KD-stipendiater (3 år fulltid) vil som før bli avsluttet når tre år er gått, og midlene vil omfordeles til nye KD-stipendiater. (Avdelingene må ha tett budsjett- og regnskapsoppfølging som medfører avsetninger fra KD-rammen. Avsetningene gjør det mulig å holde tilbake deler av finansieringen fra et budsjettår til et annet når hovedmodellen er at kun 75 % av årsverksressursen skal benyttes til forskerutdanningen (4-årige stipendiatløp). Det er også viktig å sørge for budsjettmessig dekning for 4-årige løp med 25 % arbeidsplikt.) I følge signaler fra Oppland fylkeskommune (og enkelte kommuner) ser de viktigheten av å åpne PIU-fondet for å unngå at høgskolenes faglige satsinger kommer ut i uføre. Ut i fra disse signalene velger vi å kalkulere med at HiG vil kunne få et bidrag på 4 mill.kr derfra i 2014. Dette er fordelt for å opprettholde de faglige satsingene på master og ph.d. slik: 2,5 mill.kr til IMT, 0,75 mill.kr til HOS og 0,75 mill.kr TØL for å trygge de faglige satsingene som er gjennomført. Disse midlene forutsettes låst inntil det er endelig avgjort om høgskolene virkelig får overført pengene. Dersom vi oppnår å få et slikt tilskudd, vil vi måtte komme tilbake til detaljert fordeling av tilskuddet til avdelingene ikke minst ut fra de føringer vi eventuelt får fra Opplandsfondet. 3

Det gis en samlet rammebevilgning til høgskolen. Denne omfatter både de langsiktige og strategiske bevilgningene som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid, og de resultatbaserte uttellingene på utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene. Oversikt over HiGs totale inntekter og kostnader i perioden 2013 2014: HIG Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger 249 348 272 106 Strategiske midler 980 339 Andre interne prosjekter 10 001 7 686 Opplandsfondet 1 000 4 000 Øvrige inntekter 7 016 6 972 Interne driftsinntekter fra oppdrag 6 418 11 753 Sum totale driftsinntekter 274 763 302 856 Lønn 186 995 196 360 Øvrige driftskostnader 76 450 86 572 Egenandeler 4 599 10 466 Investeringer 7 220 9 433 Avsatt reserve (Opplandsfondet) 4 000 Sum totale driftskostnader 275 264 306 831 Driftsresultat - 501-3 975 Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter 29 565 47 558 Sum totale prosjektinntekter 29 565 47 558 Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader 21 594 34 890 Interne driftskostnader 6 873 10 994 Sum totale prosjektkostnader 28 467 45 884 Prosjektresultat avsluttede prosjekter 1 098 1 674 Nettoresultat 597-2 301 Det er sentralt satt av midler til: Lønnsoppgjør 2014 6 500 Studiekvalitet 500 Personal/lederseminar 500 Ny stipendiatstilling 313 Tilskudd Kallerudhallen 250 Førstelektorprogram 150 Læringsmiljøutvalget 50 Likestillingsutvalget 25 4

Reserve ved bortfall tilskudd Opplandsfondet 4 000 Reserve virksomhetskapital 9 700 Sum 27 250 Tall i 1 000 kr 2 Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) 1. Talloversikt drift og investeringer HOS Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger 52 038 54 547 Strategiske midler 380 339 Andre interne prosjekter 1 795 1 255 Opplandsfondet 0 750 Øvrige inntekter 505 670 Interne driftsinntekter fra oppdrag 1 516 1 835 Sum totale driftsinntekter 56 234 59 396 Lønn 54 251 57 699 Øvrige driftskostnader 4 800 5 275 Egenandeler 1 415 1 475 Investeringer 500 1 816 Sum totale driftskostnader 60 966 66 265 Driftsresultat -4 732-6 869 Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter 7 069 8 354 Sum totale prosjektinntekter 7 069 8 354 Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader 5 328 6 413 Interne driftskostnader 1 740 1 941 Sum totale prosjektkostnader 7 069 8 354 Prosjektresultat avsluttede prosjekter 0 0 Tall i 1000 kr Eksterne inntekter 2013 Øvrige inntekter 670 Oppdrag Prosjekt undervisningshjemmetjeneste 550 Sum andre oppdrag 955 5

Eksterne inntekter 2013 NFR Regional FoU 3 422 Nasjonal koordinering 1 785 Prosessevaluering av Samhandlingsreformen 976 Resultatevaluering av Omsorgsplan 2015 666 Sum inntekter NFR 6 849 HOS kompetanseprofil Stillingskode Totalt 2012 2013 2014 Kvinner % Mål Status Kvinner % PROFESSOR 6,1 59 7 6,5 52,5 7 PROFESSOR II 0,4 0,2 100 0,2 FORSKER 0 0 1,2 100 1 FØRSTEAMANUENSIS 9,8 74 13 10,9 76 13,2 FØRSTELEKTOR 5,2 96 5 4,9 96 8,6 HØGSKOLELEKTOR 30,2 88 27 34,1 80 31,1 HØGSKOLELÆRER 12,8 77 13 7,3 73 8,1 Sum 64,3 82 68 65,1 69,2 Andel førstestillinger 33,1 % 72,8 % 39,2 % 36,4 % 77,0 % 43,3 STIPENDIAT 6 100 7,5 100 6,0 ANDRE STILLINGER 6,3 37 7 7,8 42 8,4 Kilde for resultat: DBH pr. 1.10.2013 Merknad til DBHs tabell: Kompetanseprofilen til HOS påvirkes negativt av at erstatningspersonell for sykmeldte regnet med som årsverksressurser. I 2013 hadde HOS vikarer tilsvarende 1,6 stillinger, alle med høgskolelærerkompetanse. HOS har de siste årene hatt flere langtidssykemeldte, og det har vist seg å være svært vanskelig å innhente vikarer med minimum lektorkompetanse. 2. Kommentarer En vesentlig årsak til økning i lønnskostnader er knyttet til etableringen av bachelor i ergoterapi høsten 2013, effekt av lønnsoppgjør, kompetanseopprykk for ansatte og lavere budsjetterte refusjonsinntekter enn tidligere år. Det er forutsatt driftskostnader i 2014 noe høyere enn tidligere på grunn av aktivitetsøkningen knyttet til ergoterapi (inkl. leie av UU-laboratoriet). Det er overført interne driftsinntekter fra oppdrag tilsvarende 1,835 millioner kroner. I hovedsak ventes slike inntekter for 2014 fra NFR til Senter for omsorgsforskning (lønn og drift av internt ansatte). I tillegg kommer prosjektbevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet, UiO og NOVA. Senterets hovedforskningsprosjekt ( Flyttefot ) var planlagt sluttført i 2013. Dette vil nå skje i løpet av 2014. Senteret har i 2013 startet et nytt stort forskningsprosjekt med finansiering fra NFR (frivillighet), med tildeling på totalt 9 mill.kr over fire år, avslutning våren 2017. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med sentrene i Vest og Sør slik at om lag 1/3 av beløpet skal videreformidles. Over revidert statsbudsjett 2013 fikk sentrene for omsorgsforskning økt bevilgning som dokumentasjonssenter. Dette utgjør totalt 1,7 mill.kr i økt grunnfinansiering. Denne tildelingen videreføres i statsbudsjettet for 2014 og ytterligere videreføring kan forventes. Mål 6

Over statsbudsjettet 2014 er det også bevilget 1 mill. kr til formidlingsaktivitet (tidsskrift). Dette er foreløpig ikke tildelt, og dermed ikke lagt inn i budsjettet. Som oppfølging av St.meld. 29 - Morgendagens omsorg, er det foreslått økte bevilgninger til følgeforskning. Senteret har også økende pågang fra eksterne miljøer som ønsker bistand til gjennomføring av mindre og mellomstore oppdrag. Det er forventet å kunne øke oppdragsmengden, men det vil ikke gi vesentlige positive nettoeffekter på inntektssiden. Avdelingen må fortløpende arbeide for å øke eksterne inntekter som reelt sett kan avlaste budsjettet. Dette er en krevende ettersom kapasiteten er begrenset. Aktiviteten til drift av studieprogram er i 2014 samlet sett høyere enn i 2013. Dette skyldes blant annet bachelor i ergoterapi, videreutdanning i IKT-kompetanse i helsefag og master i gerontologi. Avdelingen ble sammen med Høgskolen i Lillehammer tildelt Nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren. Denne har ekstern finansiering fra Kommunal- og regionaldepartementet for drift i 2014 (1,5 millioner kroner). Det er ikke fremforhandlet kontrakt mellom HiL og HiG om HiGs andel av dette, dermed er hverken inntekter eller kostnader omfattet av budsjettallene ovenfor. Innovasjonsskolen er fullfinansiert, og gjennomføringen vil ikke gi nettoeffekter på resultatet. Avdelingen er i prosess med ny regjering om etablering av Nasjonalt kompetansesenter for innovasjon i kommunal sektor i samarbeid med HiL. I relasjon til dette er det også iverksatt samarbeidsløp mellom HiG/ HiL og Sintef Raufoss Manufacturing om kompetanseklynge på offentlig-privat innovasjon. Det er søkt NFR RFF Innlandet om finansiering for dette. Avdelingen samarbeider ellers med TØL og IMT om prosjektutvikling innen velferdsteknologi og universell utforming (UU). Det arbeides med NAV hjelpemiddelsentralen og Gjøvik kommune for etablering av en demonstrasjonsleilighet i tilknytning til UU-laboratoriet. Finansiering er ikke avklart. Dette vil i sum kunne styrke det samlede inntektsgrunnlaget i avdelingen. Likevel vil volumøkninger på aktivitetssiden i hovedsak kreve økt bemanning. Med bakgrunn i høyere inntekter (rammetildeling) enn forutsatt i langtidsbudsjettet, er det budsjettert med høyere investeringskostnader enn beskrevet i langtidsbudsjettet. Det økonomiske handlingsrommet disponeres slik at en reduserer betydelig risiko i budsjettet ved å kunne investere i fornyet vitenskapelig utstyr (utstyr som benyttes i utdanningsaktivitetene sykepleie, radiografi og ergoterapi). 3. Utdanning spesielle utfordringer knyttet til avdelingens studieportefølje Avdelingen startet høsten 2013 et nytt bachelorprogram i ergoterapi. Rekruttering av fagpersonell og innfasing av drift vil være en utfordrende og spennende oppgave som vil kunne bringe fagmiljøene ved HOS, TØL og IMT enda tettere sammen. Med bakgrunn i oppstart av Master i gerontologi høsten 2011 og nytt kull i 2013, er det også i 2014 planlagt bruk av kompetanseressurser fra Senter for omsorgsforskning. Avdelingen er involvert i SAK-prosjekt om TPS (tverrprofesjonell samarbeidslæring) i tråd med intensjonene i St.meld. 13 Fremtidens velferdsutdanninger. Prosjektet omfatter bachelorprogrammer innen helse- og sosialfeltet ved HiG, HiL og HiHm. Avdelingen var i 2013 med på søknad om etablering av Senter for fremragende utdanning (SFU) sammen med Universitetet i Oslo (medisinsk fakultet) og Høgskolen i Oslo og Akershus. Samarbeidet og søknaden oppnådde høy kvalitet, men fikk ikke tildelt status som SFU. Partene planlegger likevel et samarbeid med basis i søknaden. Innhold og ambisjonsnivå avklares primo 2014. Denne aktiviteten vil kunne være svært viktig for å sikre godt innhold av intensjonene i St.meld. 13, og ikke minst styrke utdanningsforskningen. Avdelingen har videreført et større ansvar for drift av Nasjonal Paramedic-utdanning som er organisert som et oppdragsstudium ved SELL/ HiL f.o.m. høsten 2012. Finansiering av det faglige ansvaret dekkes av inntekter fra oppdragsgivere. På samme måte er avdelingen underleverandør til HiLs oppdragsstudium Helse i Plan. Avdelingen er videre 7

involvert i ulike utviklingsoppgaver på utdanningssiden. Det ene omfatter samarbeid og arbeidsdeling innen radiografi mellom HiG, HiOA og HiBu. Det andre omfatter revisjon av BA sykepleie, MA kliniske sykepleie og MA helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Avdelingen iverksetter et prosjekt om elæring for forbedring av pedagogiske metoder og effektivisering i utdanningene. Dette innebærer identifisering og prioritering av de utdanningsaktiviteter som er best tjent med teknologistøttet pedagogikk/ elæring. Dette arbeidet må sees i sammenheng med HiGs institusjonsstrategi på utdanningskvalitet og elæring. HiGs strategiske plan for 2013-2016 beskriver at det skal arbeides for utvikling av en ph.d. innen helse, med tydelig profil innen pasientsikkerhet. Med bakgrunn i et klart begrenset økonomisk handlingsrom gjøres det sonderinger mot andre universiteter og høgskoler som allerede tilbyr ph.d. Det vurderes om det er hensiktsmessig å inngå samarbeid med disse for å kunne være del av en aktiv forskerutdanning, fremfor å utvikle en egen utdanning ved HiG. 4. Forskning og utviklingsarbeid Avdelingen har i løpet av de siste årene hatt en meget positiv utvikling, og kan vise til relativt gode publiseringsresultater for 2011 og 2013. Det er et mål å videreføre denne produksjonen. Publiseringene hviler fortsatt på relativt få ansatte, selv om det er en positiv trend med flere bidragsytere. Det er en utfordring å få til økt ekstern finansiering av FoU. I tillegg trenger avdelingen på sikt å frigjøre mer tid fra undervisningsaktiviteter som kan benyttes til eksternfinansiert FoU-arbeid. Senter for omsorgsforskning kan spesielt vise til god tilgang på eksterne oppdrag, og det ligger et inntektspotensial i å involvere flere ansatte i disse prosjektene og andre eksternt finansierte prosjekter. Det ble høsten 2013 besluttet å styrke forskningsledelse i avdelingen ved tilsetting av prodekan for forskning. Den totale økonomiske situasjonen i avdelingen gjør det nødvendig å styre den samlede FoUressursen enda strammere i 2014. Avdelingen har foretatt avsetninger i 2013 for å finansiere sluttføring av stipendiater på kontrakt med Karlstads Universitetet. Velferdsteknologi og innovasjon i omsorg er et viktig og etterspurt område. Avdelingen arbeider sammen med de andre avdelingene konkret og målrettet med dette. Dette omfatter integrering av tema i aktuelle studieprogram, samt utvikling av konkrete prosjekter. Det vil i januar 2014 bli etablert en tverrfaglig forskningsgruppe innen velferdsteknologi. De to KD-stipendiatene som ble tilsatt i 2013 vil inngå i denne gruppen. Avdelingen har siden 2012 ledet det nasjonale nettverket for kunnskapsdeling innen innovasjon i helse- og omsorgsfeltet (Arena Ny Omsorg). Det må avklares hvordan dette kan videreføres i relasjon til et mulig Nasjonalt kompetansesenter for innovasjon i kommunal sektor, dokumentasjonssenteret for innovasjonsprosjekter i omsorgsfeltet (Senter for omsorgsforskning), og den nasjonale innovasjonsskolen for kommunal sektor. Det ble i 2013 inngått en samarbeidsavtale mellom Senter for omsorgsforskning - Østlandet og Senter for innovasjon i tjenesteyting ved HiL for å forsterke den samlede forskerkompetansen på tjenester og innovasjon i omsorg. 3 Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) 1. Talloversikt drift og investeringer IMT Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger 38 923 45 991 8

Strategiske midler 600 0 Andre interne prosjekter 2 500 2 555 Opplandsfondet 1 000 2 500 Øvrige inntekter 1 000 250 Interne driftsinntekter fra oppdrag 2 291 6 254 Sum totale driftsinntekter 46 314 57 550 Lønn 43 564 43 195 Øvrige driftskostnader 6 427 6 137 Egenandeler 1 409 6 423 Investeringer 1 600 1 150 Sum totale driftskostnader 53 00 56 905 Driftsresultat -6 686 645 Forventet overskudd i 2012 1 000 Resultat korrigert for forventet overskudd -5 686 Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter 9 487 22 906 Sum totale prosjektinntekter 9 487 22 906 Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader 6 754 16 652 Interne driftskostnader 2 733 6 254 Sum totale prosjektkostnader 9 487 22 906 Prosjektresultat avsluttede prosjekter 0 0 Totalresultat -6 686 645 Totalresultat korrigert for forventet overskudd i 2012-5 686 Tall i 1000 kr Eksterne inntekter 2014 NFR COINS Forskerskole 1 541 PES, småprosjekter 999 HyperCept 10 314 ASSET (Adaptive Security for Smart internet of Things in e-health) 1 036 Sum NFR 13 890 EU INFUSE (Eurostar) 991 INGRESS 1 186 SupLight (Sustainable and efficient Production of Light weight solutions) 1 035 FP7 Fidelity (Fast and trustworthy Identity Delivery and Check with E- 3 388 passports Leveraging Traveller privacy) CP 7.0 Marie Curie 2 416 Sum EU 9 015 9

SUM NFR og EU 22 906 IMT - kompetanseprofil 2012 2013 2014 Stillingskode Kvinner Kvinner Totalt Mål Status % % Mål PROFESSOR 9,4 11 9,4 9,8 10 11 PROFESSOR II 0,6 33 0,8 0,6 33 1 FORSKER 3 3 1 3,2 POSTDOKTOR 4,8 21 2 FØRSTEAMANUENSIS 10,8 13 12,8 14,1 19 18,5 FØRSTELEKTOR 1,2 17 1,2 1,2 17 1,2 HØGSKOLELEKTOR 9,1 13 9,1 9 13 11 HØGSKOLELÆRER - 0,2 Sum 34,1 10 36,3 40,5 48,1 Andel førstestillinger 73,3 % 11,0 % 77,8 % 16,0 % STIPENDIAT 22,5 4 30 21 9 23 Andre stillinger 6,7 55 6,7 7,5 53 6,8 Kilde for resultat: DBH pr. 1.10.2013 2. Kommentarer Avdelingen har i 2014 hatt en betydelig utfordring med å balansere budsjettet. Vi har budsjettert nøkternt, og har vært forsiktige med inntektsestimatene, bl.a. for RBO. Avdelingen fortsetter sitt arbeid med å forbedre budsjetteringsrutiner, kontrollrutiner og prosjektstøtte. Det vil være stort fokus på søknader innenfor EUs nye rammeprogram Horizon 2020. Samtidig har avdelingen store prosjekter pågående innenfor både EU og NFR sine programmer. I tillegg til den faglige innsatsen krever dette stor administrativ innsats på avdelingen. Avdelingen har budsjettert med et overskudd på kr 645 000 i 2014. Dette er gjort for å innfri kravet mot avdelingens langtidsbudsjett. Det er gjort store kutt i avdelingens investeringer og reisebudsjetter for å oppnå dette. Økningen i personalkostnader skyldes effekt av lønnsoppgjør. I tillegg lønnes flere på prosjekter. Lønnskostnadene ser derfor uendret ut. I realiteten er disse økt med ca. kr. 1,5 mill. for ordinær drift. Avdelingen får økte eksterne driftsinntekter fra oppdrag, og deltar i en rekke prosjekter innenfor NFR, RFF og FP7. Prosjektet HyperCept og forskerskolen COINS ( Research School of Computer and Information Security ), begge finansiert gjennom NFR, øker prosjektporteføljen i stor grad. Dette resulterer i en samlet prosjektinntekt på kr. 22,9 mill. Også avdelingens egenandeler øker. Avdelingen har i tillegg flere store EU prosjekter gående, noe som også vil gi økte RBO-inntekter på sikt. 3. Utdanning spesielle utfordringer knyttet til avdelingens studieportefølje Avdelingen tilbyr studieprogrammer på alle nivå: 3 årsstudier, 9 bachelorutdanninger, 4 masterutdanninger (inkl. CIMET) og 2 ph.d.-utdanninger (administrert under ett ph.d-program). Avdelingen planlegger oppstart av erfaringsbasert master i informasjonssikkerhet fra høsten 2014. 10

Avdelingen gjenbruker emner på tvers av studieprogrammer, noe som medfører at programmene kan bære seg finansielt selv om de i perioder kan ha lave studenttall. Dette gir økonomiske fordeler. Ulempen er at det skaper organisatorisk og finansiell avhengighet imellom programmene, noe som (a) gjør det vanskeligere å vurdere økonomien til hvert enkelt program for seg (økonomien må vurderes for porteføljen under ett), og (b) vanskeliggjør endringer eller nedlegginger av programmer. I tillegg krever det mer av lærerne å tilfredsstille behovene til store studentgrupper med varierende forutsetninger og forventninger til emnet. Flere av programmene har vært bygget rundt bare én fast ansatt fagperson med støtte fra deltidsansatte. Dette har vi fokus på. Studieprogrammenes robusthet har økt med ansettelser i 2012 og 2013 av personer med kompetanse på tvers av flere studieprogrammer. Flere av studiene har lav gjennomstrømning. Profilen på avdelingens studieprogram, med unntak av masterprogrammene, er dessuten mindre ettertraktet som fleksible og nettbaserte studier for etter- og videreutdanning. Avdelingen vil imidlertid se nærmere på mulighet for fleksibilisering av ett av årsstudiene, og er i den forbindelse i diskusjon med NKi om erfaringsbasert master i informasjonssikkerhet. Søkervolumet på noen av programmene har økt. Bachelor i Medieteknikk gikk fra å ha svært få søkere til å være fylt opp etter at studieprogrammet ble lagt om og navnet ble endret til Bachelor i webutvikling. Masterprogram under Erasmus Mundus kalt «Color in Informatics and Media Technology» (CIMET) har ikke lenger finansiering fra Erasmus Mundus. Konsortiet er imidlertid gitt mulighet til å benytte Erasmus-navnet på studiet enda ett år, og studiet blir derfor utlyst som Erasmus-program med tanke på opptak av nytt kull (siste?) høst 2014. I 2012 startet avdelingen opp PhD in Computer Science, og har allerede begynt å ta opp studenter til studiet. Studiet har blitt svært godt mottatt. Avdelingens to ph.d.-studier er offisielt organisert i et felles ph.d.-program. Det forventes mer enn 30 studenter på programmet i løpet av 2013 /2014. Et viktig poeng er at Master in Applied Computer Science og PhD in Computer Science har en full faglig søyle i informatikk, i tillegg til søylen i informasjonssikkerhet. 4. Forskning og utviklingsarbeid HiG har fortsatt arbeidet med å bygge opp forskningskompetanse og forskningskapasitet innen informatikk. Fargelaboratoriet har blitt omdøpt til Color and Vision Computing Laboratory og fått helt nødvendig administrativ støtte. Dette laboratoriet nærmer seg metning i veiledningskapasitet. Høgskolen har nå et av de største akademiske forskningsgruppene i Europa innen informasjonssikkerhet, og en unik og sterk forskningsgruppe i fargeteknologi. Avdelingen forventer å ha mer enn 30 ph.d.-studenter på egne ph.d.-studier i løpet av 2013. Avdelingen har nettopp også blitt tildelt ansvaret for å lede en nasjonal forskerskole i informasjonssikkerhet. Avdelingen fortsetter arbeidet med etablering av et forskningssenter i informasjonssikkerhet med ekstern finansiering (CCIS). Oppbyggingen av forskningskapasiteten har i stor grad vært finansiert med ulike strategiske midler og PIU-midler. Etter hvert har avdelingen begynt å generere direkte og indirekte inntekter fra 11

denne aktiviteten. De direkte inntektene kommer fra en sterkt økt kapasitet til å hente inn forskningsprosjekter, i hovedsak fra de ulike programmene i Norges Forskningsråd, Regionalt Forskningsfond og EUs rammeprogrammer, men også fra næringslivet. Dette har igjen generert en betydelig andel resultatbaserte midler fra KD (RBO-midler). Denne aktiviteten har trolig medført en sterk bedring i omdømme, bedret rekruttering og derved økt produksjon av studiepoeng. Ph.d.-studenter er viktig for forskningen. Hoveddelen av avdelingens ph.d.-studenter finansieres via regionale, nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer, og i stor grad i samarbeid med næringslivspartnere. Akkrediteringen av PhD in Computer Science medfører at avdelingen vil produsere flere ph.d.- studenter under eget program, og dermed øker forskningsbaserte RBO-inntekter ytterligere. Avdelingen arbeider med å øke evnen til å hente inn forskningsfinansiering, men slik finansiering bidrar primært til å øke forskningsvolumet, ikke til å bedre bunnlinjen. For at avdelingen skal bedre sine finanser, må antall studenter økes og studentgjennomstrømningen må forbedres. Bedre omdømme og klarere profil er blant flere tiltak. Vi ser i framtiden en mulighet for at Forskningsrådets rammer vil bli redusert som en følge av den store finansieringen som går fra Regjeringen til EUs nye rammeprogram. Regjeringen estimerer at Norges returratio vil ligge på 60 %. Kombinert med en høy kontingent på grunn av Norges høye BNP, gir dette en situasjon som regjeringen kaller ikke bærekraftig, og sier at det vil få konsekvenser for nasjonal forskningsfinansiering. På den annen side ser vi at enkelte nye programmer og trender i Forskningsrådet kan komme IMTs Forskningsmiljøer spesielt til gode, som for eksempel økt fokus på informasjonssikkerhet og IKT. Når det gjelder bidrags- og oppdragsforskningsprosjekter har det til nå vært slik at alle inntekter fra indirekte kostnader bokføres på avdelingen. Dette gir IMT inntekter på 3 4 mill. kr. pr. år, som ellers ville ha gått til dekning av HiGs felleskostnader. 4 Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) 1. Talloversikt drift og investeringer TØL Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger 44 230 48 856 Strategiske midler 0 0 Andre interne prosjekter 5 706 3 876 PIU 0 750 Øvrige inntekter 3 132 3 508 Interne driftsinntekter fra oppdrag 1 561 2 614 Sum totale driftsinntekter 54 629 59 604 Lønn 45 522 49 452 12

TØL Budsjett 2013 Budsjett 2014 Øvrige driftskostnader 5 930 7 541 Egenandeler 1 775 2 568 Investeringer 2 500 1 717 Sum totale driftskostnader 55 727 61 278 Driftsresultat - 1 098-1 674 Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter 13 009 16 298 Sum totale prosjektinntekter 13 009 16 298 Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader 9 512 11 825 Interne driftskostnader 2 399 2 799 Sum totale prosjektkostnader 11 911 14 624 Prosjektresultat avsluttede prosjekter 1 098 1 674 Tall i 1000 kr Eksterne inntekter 2014 Undervisning fagskolen (geomatikk) 63 Energilaug innlandet 600 Fornybar energi 2 533 Undervisningstjenester til Forsvarets Ingeniørhøgskole 2 090 Eurasia 778 Ka-band Software målinger finansiert av ESA 200 Lean Operations 1 414 Lesbarhet av tekst for svaksynte 632 Oppdrag forskning UU lab 1 000 REALISM EU-prosjekt 600 VRI-3 - prosjekter 250 Wireless Sensor Network 1 957 Ski-Innovasjon 648 BIP-prosjekt TIP 1 620 Andre prosjekter med overføring av saldo 196 Egenandeler 1 717 Sum 16 298 Investeringer 2014 Laboratorium utstyr 2 000 It/ Audiovisuelt utstyr til nyansettelse/andre investeringer 568 Sum 3 118 Andre interne prosjekter/øvrige inntekter (lab-prosjekter) 2014 Norsk forskningslaboratorium for universell utforming 900 Oppdragslaboratorium 1 161 13

Andre interne prosjekter/øvrige inntekter (lab-prosjekter) 2014 Laser sintering laboratorium 1 447 Bruk av prosjekt Stipendiater (avsetning 4. år) 1 049 Bruk av prosjekt Tiltakspakke 2009 363 Bruk av overskudd stipendiater 2013 1 251 Byggesakskolen 1 050 Andre interne prosjekter 163 Sum 7 384 TØL- kompetanseprofil 2012 2013 2014 Stillingskode Kvinner Totalt Kvinner % Mål Status % Mål PROFESSOR 2 5,6 6,2 8,1% 9 PROFESSOR II 1,6 1,6 1,6 12,5% 1,6 DOSENT 1 1 1 1 FORSKER FØRSTEAMANUENSIS 16,2 6,2 14,8 16 18,8% 16 FØRSTELEKTOR 3 3 2,4 2,4 HØGSKOLELEKTOR 22,4 30 28,4 22,4 26,8% 23,4 HØGSKOLELÆRER 1 100 1 0,6 50,0% 1 Sum 47,2 19,1 55,4 50,2 19,3% 54,4 Andel førstestillinger 50,4 % 9,8 % 46,9 % 54,2% 13,6% 55,1% STIPENDIAT 5,8 52 10,8 11 36,4 14 Andre stillinger 10,7 23 10,7 11,1 33,3 13,1 Kilde for resultat: DBH pr. 1.11.2013 2. Kommentarer Betydelige økning i personalkostnadene skyldes lønnsoppgjør, ansettelser innenfor seksjoner med størst vekst (ingeniørfag og økonomi og ledelse), og ansettelse av 4 nye KD-stipendiater. Bevilgningen fra departementet øker på grunn av økt studiepoengproduksjon. Netto eksterne inntekter inklusive NFR/RFF har økt i forhold til 2013. Her ligger en risiko i forhold til undervisning Jørstadmoen og laboratorieoppdrag. Avdelingen budsjetterer med samme egenandel på BOAprosjekter. Inntektene kan bli høyere i løpet av året dersom søknader til NFR og RFF blir godkjent. Det er som tidligere lagt inn mulighet for å redusere kostnader ved inntektssvikt. Avdelingen har tatt hensyn til risikoen i tilknytning til disse inntektene. Investeringen i laboratorier har sammenheng med ny rammeplan for ingeniørutdanning og forventede inntekter. Driftskostnader har økt betydelig i forhold til inneværende års budsjett. Det skyldes den nye 3Dprinteren/ sintringsmaskinen (material, vedlikehold og toll- og fraktkostnader). Også her har avdelingen tatt hensyn til risikoen: hvis inntektene ikke kommer, reduseres driftskostnadene. 3. Utdanning spesielle utfordringer knyttet til avdelingens studieportefølje Rekrutteringen er fortsatt inne i en stigende trend. Det budsjetteres med at denne trenden vil fortsette, men med en mindre vekst enn det vi har sett de siste to årene. Økningen er særlig stor på bachelor i økonomi og ledelse. 14

Rekrutteringen til teknologi studiene, særlig ingeniørutdanningene, er fortsatt ikke god nok. Her satses det på å øke rekrutteringen gjennom å satse på Y-vei og TRES. Avdelingen vurderer å optimalisere gjennomføringen av disse studiene. Avdelingens master satsning, Sustainable manufacturing har kommet godt i gang med god rekruttering. Målet om en internasjonal klasse med studenter fra mange land, med ulike utfordringer innenfor fagområdet er oppfylt. Fagavdelingen har lyktes med å rekruttere en solid fagstab, og har nå Norges største fagmiljø innenfor høgskolesektoren på område bærekraftig vareproduksjon. Fokus på markedsføring og profilering skal økes. Utdanningsinstitusjonene stilles overfor stadig større krav når det gjelder markedsforståelse og strategisk tenking. Samarbeid med næringslivet har fortsatt høyeste prioritet. NOKUTs ingeniørevaluering ble lagt fram høsten 2008. De største utfordringene for HiG er knyttet til rekruttering og gjennomstrømning. Særlig tiltak rundt gjennomstrømning og frafall fortsetter i 2014. Realfagene er et spesielt satsningsområde, og her er det tilført ekstra ressurser. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe intensiv med gjennomstrømming. 4. Forskning og utviklingsarbeid Tidligere FoU strategi blir videreført. Det vil si: Fokus på regionens behov bedrifts styrte prosjekter der HiG bidrar til verdiskaping og innovasjon Bredt langsiktig samarbeid med klynger/næring (Laug/ forskningssamarbeid) Fortrinnsvis fullfinansierte prosjekter Delta i EU og NFR prosjekter Videre oppbygging av forskning/student/oppdragslaboratorium. Her fortsetter avdelingen å investere i utstyr av interesse for studenter, forskning og oppdragsvirksomhet. Oppbyggingen av fagmiljøet rundt mastersatsingen gir en øking i forskning og internasjonale publiseringer. Publiseringen viser en jevn økende trend. Utviklingsarbeidet rettet mot regionen fører normalt ikke til internasjonale og poeng givende publiseringer. 5. Eksterne inntekter Avdelingens eksterne inntekter i forbindelse med oppdragsvirksomheten tvinger fram en ny organisasjonsmodell/styringsmodell for laboratorier. Dette må utredes. Opprettelse av et AS kan være en vei å gå. 5 Fellesadministrasjon 1. Talloversikt drift og investeringer FA Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger 50 916 52 759 Øvrige inntekter 829 419 Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter 51 745 53 178 15

Lønn 27 065 29 070 Øvrige driftskostnader 12 655 14 846 Avsetninger Opplandsfondet 4 000 Sum totale driftskostnader 39 730 47 603 Driftsresultat 12 015 5 262 Planlagte årsverk i 2014: H.DIR STUDIE ØKONOM PERSONAL REKTOR IT BIBLIOTEK ARKIV DRIFT SUM 2 21,7 8,5 2,4 2,2 11 6,0 1,0 13,4 68,8 Fellesadministrasjon (FA) er underlagt høgskoledirektøren. FA har to hovedoppgaver: Bidra til effektivt lederskap og gjennomføring av høgskolens kjerneaktiviteter undervisning, FoU og formidling gjennom administrativ støtte og service til avdelingene og deres studenter og ansatte Ivareta høgskolens forvaltningsoppgaver Fellesadministrasjonen består av 5 seksjoner: Studie- og forskning, personal, økonomi/drift, IT og bibliotek. (De to siste er budsjettmessig plassert under Fellesutgifter.) Det planlegges en gjennomgang av de administrative funksjonene sammen med avdelingene i 2014. 5.1 Studie- og forskningsseksjonen Seksjonens hovedoppgaver er service og støtte til avdelinger og studenter, forvaltning av studieadministrative oppgaver (eksamen, vitnemål, studentsaker m.m.), studentopptak, rapportering til styre og myndigheter, utredningsoppgaver, drift og oppfølging av HiGs kvalitetssystem, student- og studieveiledning, koordinering av EVU, studentutveksling og internasjonalisering, samt administrativ støtte til FoU-oppgaver. Siden høsten 2011 har seksjonen også hatt ansvar for Innovatoriet og innovasjonssatsningen. Seksjonen har også fagansvar for avdelingens studie- og forskningsadministrative ansatte. Internasjonal enhet Enhet for internasjonalisering (INT) har i hovedsak ansvar for all internasjonalisering relatert til studier (bachelor og master). Dette innebærer blant annet informasjon og tilrettelegging i samarbeid med avdelingen for ansatt- og studentmobilitet, rekruttering og markedsføring internasjonalt, prosjekt- og programadministrasjon, internasjonale fellesgrader, rådgivning om nye samarbeidsmuligheter samt tilrettelegging og mottak for internasjonale studenter ved HiG. Den internasjonale aktiviteten ved HiG har økt mye de siste årene, blant annet gjennom at flere avdelinger og fagmiljø har blitt mer delaktige i ulike internasjonale program. Dette har ført til en jevn økning av internasjonale studenter ved høgskolen siden 2008. På grunn av dette har fokus på egne studenter som vil reise ut blitt tilsvarende nedprioritert. Til studiestart 2013 ble det ansatt studentassistenter som sørget for tilrettelegging ved ankomst i stedet for fadderordning som INT har hatt før. Studenttorget/drift Studenttorget er 1.linjen i kontakten mellom studenter og ansatte. Studenttorget har hovedansvaret for følgende oppgaver: Elektroniske tjenester, høgskolens studie-it-løsning, 16

skranketjenester, studentdatabase, eksamenshåndtering, vitnemålshåndtering, innpasningssaker, utdanningsplaner og sentralbord. Markedsføring og kommunikasjon Enheten har hovedansvar for kommunikasjon, intern og ekstern informasjon, rekruttering av nye studenter, samt høgskolens websider. Innovatoriet og satsning på innovasjon og entreprenørskap Rollen som innovasjonskoordinator/prosjektleder er vedtatt redusert. Ansvaret for innovasjon i studie- og fagplaner, og videreføring av idélab, vil framover ligge mer på fagavdelingene. Etter initiativ fra KS og KD har HiG sammen med HiL utviklet «Kommunal innovasjonsskole». Dette er et studietilbud på 30 sp. på masternivå for ledere i kommunal sektor. Faglig innholdsproduksjon er utviklet i 2013 og studiet starter januar 2014. Studentdemokrati og studentvelferd HiG gir økonomisk støtte til ulike tiltak omkring utviklingen av studentdemokrati og studentvelferd, bl.a. gis det lønn til studentrådsleder og organisasjonssekretær. Stillingsandelen for organisasjonssekretær er utvidet fra 20 til 50 % i budsjettet for 2014. Studentrådet har gratis kontorer og rekvisita. I tillegg bidrar høgskolen med betydelige midler til drift av Studenthuset. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) har stor virksomhet på Gjøvik. Her bidrar høgskolen med fristasjon (også gratis) til bokhandel, kantine og SOPPs kontorer. Verdien av fristasjon er av KD anslått til 2,4 mill. kr. ved HiG. Budsjett 2014 Lønn leder studentparlamentet + organisasjonssekretær 310 Driftskostnader studentparlamentet 35 Honorar studentdeltakelse i høgskolestyre, studienemnd 75 Støtte studenthelsetjeneste SOPP 250 Støtte studentenes Hus 85 Sum 755 Tall i 1 000 kr 5.2 Personal For 2014 planlegges det bl.a. følgende: Høgskolepedagogikk fortsette med allerede igangsatte opplæringsprogrammer Obligatorisk for alle nytilsatte i undervisningsstillinger som mangler pedagogikk fra før Økt fokus på oppfølging av utenlandske ansatte for deres og familiens trivsel i regionen, jfr. Strategisk delplan vedrørende internasjonalisering ansattpolitikk Videre arbeid med 1.lektorprogram i samarbeid med innlandshøgskolene Starte arbeidet med elektronisk lederhåndbok på nett Opplæring av ledere innenfor personalområdet nye IA-regler, Hovedavtalen med HiGs Tilpasningsavtale, Tjenestemannsloven m.m. Beredskapsøvelse med tilhørende revidering av beredskapsplan Fortsette arbeidet med revisjon av Handlingsplan for likestilling nytt Policydokument Personalseminar 2014 Fortsettelse av sosiale arrangementer Dialogmøter om FA-tjenester med avdelingene 17

Det har i de senere år vært drevet aktivt kompetanseoppbygging ved HiG, med fokus på fagområdene hvor utvikling av mastergrads- og ph.d. - tilbud har stått sentralt. Med bakgrunn i HiGs strategiplan 2014 2016, er det fortsatt prioritert å øke andelen førstekompetente ved institusjonen, primært ved utvikling av førstelektorkompetanse. I denne forbindelse er det videreført strategiske midler for budsjettåret 2014. Høgskolen er en inkluderende arbeidslivsbedrift, og helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil derfor fortsatt være et viktig område. Det planlegges å videreføre samarbeidet med bedriftshelsetjenesten og NAV trygd i HMS-spørsmål. Høgskolen har lykkes bra med forebyggende arbeid med jobbrelaterte helseplager samt oppfølging av sykemeldte. Det er fortsatt aktuelt å søke om midler gjennom NAV i tillegg til egeninnsats for å kunne nå høgskolens mål på dette område. Det fokuseres på forebygging og oppfølging av sykemeldte. Eksisterende planer og retningslinjer vil bli revidert, og nye utarbeidet som ledd i det pågående forbedringsarbeidet i HMS-systemet. 6 HiG felles (Bibliotek, IT og drift) 1. Talloversikt drift og investeringer HiG felles Budsjett 2013 Budsjett 2014 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger 63 241 69 953 Øvrige inntekter 1 550 2 125 Interne driftsinntekter fra oppdrag 1 050 1 050 Sum totale driftsinntekter 65 841 73 128 Lønn 16 593 16 944 Øvrige driftskostnader 46 628 52 773 Egenandeler Investeringer 2 620 4 750 Sum totale driftskostnader 65 841 74 467 Driftsresultat 0-1 339 6.1 Økonomi- og driftsseksjonen I Økonomi- og driftsseksjonen inngår en økonomienhet og en driftsenhet. I økonomienheten inngår personer som arbeider med regnskap, herunder lønn, økonomistyring og innkjøp. Seksjonen fortsetter teamorganiseringen i 2014 med følgende team: Regnskap, økonomistyring, innkjøp og team for EU-prosjekter. Det vil være viktig for seksjonen å være pådriver i EU-teamet for å få på plass gode rutiner og for opplæring. Flere av seksjonens medarbeidere deltar i nasjonale og regionale grupper/samarbeid. Dette er viktig for kompetanseutvikling og nettverksbygging. Seksjonen har fagansvar også for avdelingens økonomiansatte. Innføring av TDI-modellen (totale direkte og indirekte kostnader) med leiested for beregning av kostnader i forskningsprosjekter vil bli iverksatt i 2014. Økonomihåndbok er under forberedelse og arbeidet vil fortsette neste år. Det er bl.a. viktig å få på plass et nytt BOA-reglement med rutiner og retningslinjer. 18

Det arbeides med å utvide bruken av felles budsjetteringsverktøy for alle avdelinger. Arbeidet med å videreutvikle felles rapportgenerator for å dekke avdelingenes behov fortsetter. For arrangement administrert av HiG, som seminar, kurs etc. arbeides det med ytterligere utvikling og tilpasning av et eget administrasjonssystem (en påmeldings- og betalingstjeneste). Utvikling og tilpasning av tjenesten «Kontantkort» erstatter kontantutbetaling, sjekk og utbetalingsanvisning. Når det gjelder tiltaksplan for offentlige innkjøp planlegges følgende: Revisjon av innkjøpsstrategien Fortsette å utvide bruken av Basware PM i forhold til inngåtte avtaler Avklare mer ressurser til innkjøp Utvikle et eget område på HiGs nettsider for informasjon om offentlige anskaffelser Inngå nye rammeavtaler med leverandører Etablere en samlet oversikt over inngåtte avtaler Ta i bruk nytt konkurransegjennomføringsverktøy Ta i bruk ny løsning for elektronisk utgående faktura I driftsenheten inngår personer som arbeider med forvaltning, drift, vedlikehold og renhold. Enheten har 13,4 årsverk. I 2014 vil vaktmestertjenesten for H-bygget bli overført fra Statsbygg til Industribygg. En viktig oppgave i 2014 vil være å ta i bruk A- og M-bygget som skal stå klare for bruk i april 2014. A-bygget får en betydelig standardheving, og vil gi bedre og mer funksjonelle lokaler for studenter og ansatte. Byggene vil inneholde ca. 325 nye studentarbeidsplasser (utover undervisningsrommene). M-bygget vil gi nye lesesals- og grupperomplasser og binde A- og G- bygget bedre sammen. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til inventar i studentarealer i A- og M- bygg og 0,5 mill.kr til flytting. Det er budsjettert med 28,4 mill.kr i samlet husleie til Statsbygg og Industribygg AS. Det er avsatt 2 mill.kr i engangstilskudd for A- og M-bygg. I tillegg er det avsatt 2,4 mill.kr til leie av lokaler på Mustad eiendom. Det er videre budsjettert med 3,2 mill.kr til strøm og 1,0 mill.kr til fyringsolje. Andre store budsjettposter er avgifter til tjenesteavgift til Uninett 1,6 mill.kr og avgift til Kopinor for opphavsbeskyttet materiale 1,3 mill.kr. Det arbeides ellers løpende med ulike miljøsparende tiltak. 6.2 Bibliotek Høgskolebiblioteket vil fortsatt konsentrere innsatsen og tjenestene rundt høgskolens faglige aktiviteter: undervisning, forskning og formidling. I tråd med Strategisk plan 2014-2016 vil høgskolebiblioteket i 2014 ha et spesielt fokus på tjenester knyttet til læringssenterfunksjonen, og det innebærer flere tiltak: Fra 1. januar 2014 vil bibliotekets åpningstid bli utvidet fra 5 dager og 51,5 timer pr uke til 7 dager og 113 timer pr uke. Åpningstiden vil være en blanding av bemannet åpningstid (51,5 timer) og ubemannet åpningstid på tidlige morgen, kveld og helg (61,5 timer). På denne måten vil bruken av bibliotekarealet kunne øke betraktelig, samtidig som fleksibiliteten øker og sikkerheten for utstyr/samlinger blir ivaretatt. I løpet av 2014 vil dessuten A-bygget og M- bygget gi studentene ca. 325 nye arbeidsplasser. Omfanget av undervisnings- og veiledningsaktiviteten i regi av høgskolebiblioteket vil ikke kunne påregnes ytterligere økning uten at andre arbeidsoppgaver legges bort eller at det blir tilført nye personalressurser. Høgskolebiblioteket vil derfor arbeide med å ferdigstille sin pedagogiske 19

plattform som klargjør hvordan og hvor mye det kan bidra i forhold til undervisning/veiledning. Høgskolebiblioteket vil også bidra aktivt i prosessen med å evt. etablere en såkalt «LearningLab». Mediebudsjettet øker noe i 2014, noe som i all hovedsak vil gå med til å dekke økte kostnader pga. ugunstige valutaendringer. Mediebudsjettet målt som tilvekst pr. bibliotekbruker er svekket de siste årene, og denne utviklingen vedvarer i 2014. Tilbudet av databaser, tidsskrifter, bøker etc. på ulike plattformer vil altså bli videreført på omtrent samme nivå som i 2013. Høgskolebiblioteket vil jobbe videre med å redusere antallet papirbaserte tidsskriftabonnementer, og fortsette med å utvikle tilbudet av e-ressurser med bl.a. en ny søketjeneste. I takt med høgskolens økte forskningsaktivitet vil registrering og kvalitetssikring av forskningsarbeider, samt tilgjengeliggjøring av flere faglige og vitenskapelige arbeider i HIGIA, kreve en stadig støtte andel av personalressursene. Det vil bli jobbet videre med grafisk presentasjon av HIG-ansattes publiseringsmønster. Det planlegges å gjennomføre anbudsutlysning for tidsskriftholdet i løpet av 2014. Det vil fortsatt bli satset på kompetanseutvikling av et velkvalifisert personale, og det vil være fokus på å redusere sykefraværet i høgskolebiblioteket. Arkiv For HiGs arkiv og dermed store deler av organisasjonen vil 2014 bli et krevende og spennende år med overgang til nytt sak- arkivsystem en løsning de fleste andre høgskoler har valgt. HiGs arkivressurs er på personalsiden svært begrenset, og en vellykket overgang vil kreve både velvilje og innsats fra mange parter (arkiv, ledere, saksbehandler, it etc.) i organisasjonen. 6.3 IT-drift IT-tjenesten har som mål å være blant de beste IT-seksjonene i sektoren. I 2013 har seksjonen tatt i bruk midlertidig engasjement og brukt studentassistenter for å greie å ta unna de daglige oppgavene. I 2014 planlegges nyansettelser for å styrke bemanningen bl.a. med sikkerhetskonsulent for å følge opp det interne informasjonssikkerhetsarbeidet. Det har siden 2009 ikke vært investert i datalaboratorier. Disse vil nå i stor grad bli faset ut ved utgangen av skoleåret 2013/2014. Dette sammenfaller med at IMT innfører at studentene skal ha egen bærbar PC for sine studier. Etter våren 2014 vil høgskolen kun ha to små felles datalaboratorier. De resterende datalaboratoriene vil være spesiallaboratorier der en enkelte avdeling selv gjør de nødvendige investeringer. I juni 2013 ble det inngått avtale om IT-drift for SOPP. Dette vil gi en forventet inntekt på ca. 0,6 mill.kr pr. år uten at seksjonens bemanning øker. I 2014 planlegges en ekstraordinær investering på 2 mill.kr for å oppgradere nettverket til 10 Gbits kapasitet. Dette vil være den største enkeltinvesteringen som er gjort i nettverket siden 2002. Investeringsbudsjett for 2014 (1 000 kr): Investeringsbudsjett 2014 Auditorier, inkl. streaming 400 Servere + lagring/backup 300 Videre utbygging trådløst nettverk 250 Ombygging tekniske rom/nett C+C-bygg 300 Oppgradering til 10 Gbit infrastruktur 2 000 Sum 3 250 20