Utredning av kutt innenfor pleie- og omsorg tilsvarende 560.000 (430.000 for 2013)

Utredning av kutt innenfor pleie- og omsorg tilsvarende 560.000 (430.000 for 2013) på grunn av behov for å se kuttene i sammenheng er også andre kutt som er vedtatt i økonomiplanen tatt med - 1 -

Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål fra kommuneplanen... 3 Delmål... 3 Tiltak... 3 Tjenestens oppgaver... 4 Rekruttering... 5 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid... 5 Omsorgsplan 2015... 6 Framtidig kapasitet i tjenesten (befolkningsutvikling)... 7 Organisering av tjenesten... 7 Sykehjemmets drift i dag... 7 Hjemmetjenestens drift i dag... 8 Oversikt over utredningens oppdrag... 8 Allerede gjennomførte kutt... 9 Utredningsgruppens forslag... 9 Forslag for Hjemmetjenesten... 9 Andre kutt som allerede er tatt inn i økonomiplanen... 10 Reduksjon av stillingsressurs innen psykisk helse (vedtatt i økonomiplanen, 410.000). 10 Kutt i hjemmehjelpstjenesten (vedtatt i økonomiplanen, 300.000)... 10 Kutt i hjemmesykepleie (vedtatt i økonomiplanen, 415.000)... 11 Nedleggelse av dagsenteret (vedtatt i økonomiplanen, 260.000)... 12 Forslag for Dønna omsorgssenter... 12 Tillitsvalgtes uttalelse... 12-2 -

Innledning Under behandlingen av budsjett og økonomiplan i desember 2011 var det vanskelig å få samsvar mellom utgifter og inntekter i økonomiplanperioden. Særlig gjaldt dette et stykke ut i økonomiplanperioden. Det ble etter dette satt ned utredningsutvalg på mange områder i kommunen. I tillegg til kuttene som skal utredes ble mange konkrete tiltak tatt inn i økonomiplansen. Disse var utredet i forbindelse med budsjettet for 2012. På grunn av sammenhengen og behovet for en samlet oversikt over kuttene må deler av dette gjentas i denne rapporten. Mål fra kommuneplanen Kommuneplanen for Dønna kommune ble vedtatt i 2003 og gjelder for perioden fram til 2013. Planen skisserer hovedmål på 4 hovedsatsingsområder: Bomiljø og trivsel Barn og unge Kommunens organisasjon Næring, kommunikasjon og infrastruktur Det er særlig hovedsatsingsområdet for bomiljø og trivsel som har et hovedmål som gjelder pleie- og omsorgstjenestene. Hovedmål bomiljø og trivsel Dønna kommune skal være en god kommune å bo i. Kommunen skal tilby tjenester som er tilpasset hver enkelt bruker. Tjenestene skal være lett tilgjengelige. Innenfor hovedsatsingsområdet bomiljø og trivsel er det utarbeidet følgende delmål og tiltak som berører helse- og sosialtjenesten spesielt.: Delmål Kommunen skal tilby helsetjenester av god kvalitet til befolkningen. Kommunen skal ha godt utbygde omsorgstilbud, tilpasset hver enkelt bruker. Tiltak Forebyggende arbeid for barn og unge gjennom helsetjenesten Opprettholde god legedekning Aktiv jobbing mot fylket for å rekruttere tannhelsearbeidere Helsetjenesten skal drive oppsøkende virksomhet for barn og unge Psykisk helsearbeid skal opptrappes jf. Plan for psykisk helse Gi tilbud om individuelt tilpasset og tilrettelagt omsorg i hjemmet Gi tilbud om og utvikle rehabiliteringstjenester Gi tilbud om omsorgsleilighet ved behov Gi tilbud om sykehjemsplass på omsorgssenteret på Glein - 3 -

Tjenestens oppgaver Kommunens pleie- og omsorgstjenester har i de senere år stadig blitt tillagt nye oppgaver, noe som ser ut til å fortsette framover. Mer ansvar er flyttet over til kommunene. Oppgavene er ofte sammensatte og stiller krav til tverrfaglighet arbeid. Som eksempel kan nevnes kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenester, krav om internkontroll for helse- og sosiallovgivning, krav om individuelle planer og økte krav til rehabiliteringstilbud. Det skjer også andre endringer som påvirker tjenestene. Liggetid ved sykehusene er redusert, og sykehuspasienter som tidligere kunne skrives ut fra sykehus og rett hjem til egen bolig, har nå større behov for kortidsplasser i sykehjem for heldøgns omsorg, medisinsk behandling og rehabilitering. Kommunens ansvar for pleie- og omsorgstjenester Kommunens helse- og sosialtjenestes oppgaver har grunnlag i et omfattende lovverk. De viktigste lovene er: Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om sosiale tjenester m.v. Ansvaret omfatter blant annet: Å sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (herunder allmennlegetjeneste, legevakt, sykehjem, hjemmesykepleie, helsesøster- og jordmortjeneste m.m) Å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Å yte praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker (herunder hjemmehjelp) Å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Rehabilitering Individuelle planer og koordinering av tjenester. Kvalitet og individuell tilpasning: Det stilles større krav enn tidligere til kvalitet og dokumentasjon i tjenestene. Tjenestemottakerne har fått spesifikke krav til hva de har rett til. Dette er formulert i kvalitetsforskriften. Tjenestene er i forskriften pålagt å sørge for rutiner og systematisk oppfølging av avvik som gjør at brukerne opplever respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet. Dette omfatter følgende områder: selvstendighet og styring av eget liv fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold mulighet for ro og skjermet privatliv få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) mulighet til selv å ivareta egenomsorg en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand - 4 -

nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise tilpasset hjelp ved av- og påkledning tilbud om eget rom ved langtidsopphold tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter Rekruttering Rekruttering av ansatte til pleie- og omsorgstjenesten blir en utfordring framover. Dønna kommune har høyere snittalder blant de ansatte enn sammenlignbare kommuner. De neste årene vil 2-3 årsverk pr år erstattes på grunn av at de går av med pensjon. Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere og personer med tilsvarende utdanning, men problemet med å rekruttere personell i kategorien under dette kommer også til å bli vanskeligere. Hjelpepleierutdanningen er borte og er erstattet av helsefagarbeiderutdanning. Dette er en utdanning som krever en lærlingperiode, og terskelen vil være høyere for å få gjennomført denne utdanningen. Det gjelder særlig blant dem som tar utdanning i voksen alder, noe som tradisjonelt har vært et viktig rekrutteringsgrunnlag lokalt. Mottak av lærlinger er viktig for at kommunen skal kunne yte pleie og omsorgstjenester i fremtiden. Det er vanskelig å finne nok vikarer, og det oppleves som vanskeligere enn tidligere. I denne sammenhengen, når det skal spares penger og kuttes stillinger er det viktig å huske hvilke konsekvenser dette kan ha for de ansatte som blir igjen. Nedskjæringer kan gjøre arbeidsforholdene dårligere, og sektoren mindre attraktiv som arbeidsplass. Pleie- og omsorgstjenesten er Dønnas viktigste kvinnearbeidsplass, og mange er deltidsansatte med en fysisk belastende jobb. Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Norge står overfor store utfordringer fremover. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi. Utviklingen vil ikke være bærekraftig uten at det tas nye grep. Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressurser må gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag. Samhandlingsreformen skal langt på vei være en kommunehelsereform. Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Kommunene vil få flere oppgaver. Det må bygges opp kompetanse og tilbud som tar høyde for dette. Det er til det beste for alle om kommunene er i stand til å tilby et godt tjenestetilbud nærmere pasienten. Dønna kommunen merker allerede samhandlingsreformen. Det er krevende å ta i mot mange pasienter på kort varsel. Pasientene skrives ut tidligere enn før og trenger mer oppfølging i kommunen. - 5 -

Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Hvis vi ikke får til dette vil presset komme på behov som må dekkes gjennom dyrere og mindre hensiktsmessige sykehustjenester. Kommunal medfinansiering Kommunene har finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter og må betale for en andel av sykehusforbruket til innbyggerne sine. Det innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus. Finansieringen skjer ved å overføre 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene, som nå går direkte fra stat til regionale helseforetak, til kommunene. Kommunal medfinansiering skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats i et helhetlig faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Omsorgsplan 2015 Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie, organisasjoner og lokalsamfunn. Omsorgsplan 2015 oppsummerer de fem viktigste framtidsutfordringene på omsorgsfeltet: nye brukergrupper en aldrende befolkning knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere medisinsk og tverrfaglig oppfølging aktiv omsorg Noen viktige stikkord i som omtales i planen er: Kvalitetsutvikling av tilbudene Kapasitetsutbygging (10.000 nye årsverk) Kompetanseoppbygging/kompetanseløftet 2015 Standard for legetjeneste i sykehjem Mat og måltider Aktiv omsorg Den kulturuelle spaserstokken Fritid for alle Regjeringens hovedstrategi for å møte morgendagens omsorgsutfordringer er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes om 15 år og til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, særlig med sikte på utdanning og rekruttering av helse- og sosialpersonell og langsiktige investeringer i teknologi, lokaler og botilbud. Omsorgplan 2015 oppsummerer regjeringens strategier og tiltak de nærmeste årene for å møte både dagens og framtidas omsorgsutfordringer. - 6 -

Demensplan 2015 er en del av Omsorgsplan 2015, og setter fokus på situasjonen for personer med demens og deres pårørende, med utbygging av tilpassede botilbud, dagaktivitetstilbud og økt kunnskap som hovedsaker. Framtidig kapasitet i tjenesten (befolkningsutvikling) Kommunen har en relativt stabil befolkning i de aldersgruppene som tradisjonelt regnes som de store gruppene. Befolkningen over 80 år ser ut til å holde seg stabil, og vi får ikke den eldrebølgen som mange andre kommuner får. Yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester er en gruppe som er mindre forutsigbar. Både lokalt og nasjonalt er dette en gruppe som har behov for en stadig større del av ressursene. Organisering av tjenesten Pleie- og omsorgstjenesten er fordelt på 2 driftsenheter. Dønna omsorgssenter driver sykehjem med skjermet avdeling, somatisk avdeling, kjøkken og vaskeri. Hjemmetjenesten har ansvar for blant annet hjemmesykepleie, hjemmehjelp, tjenester for funksjonshemmede og psykisk helse. Sykehjemmets drift i dag Skjermet avdeling har i dag 7 plasser og somatisk har 15 plasser. Dagpasienter kan komme i tillegg. Når det gjelder bemanningen har skjermet avdeling har 2 vakter dag og kveld 7 dager pr uke. Somatisk avdeling har 4 vakter på dag mandag til fredag, og 3 på dag lørdag og søndag. På kveld er det 3 vakter på somatisk hver dag hele uka. Det er 2 nattevakter som dekker hele sykehjemmet. Disse betjener også de 14 omsorgsboligene utenom tiden hjemmetjenesten har aktiv vakt. I tillegg betjener de trygghetsalarmen. I forbindelse med legetid hver tirsdag er det en dagvakt i tillegg på både somatisk og skjermet. Det leies ikke inn vikar ved fravær på denne vakten. Denne dagen brukes også til opplegging av medisiner, inn- og utskrivningssamtaler med lege/pasient/pårørende, bistå legen med medisinske undersøkelser og legevisitt. Fra 2012 er ressursene redusert slik at sekretærstillingen på 50% som deles med hjemmetjenesten nå er redusert til 20% (10% på DOS). Avdelingsleder inngår fra i år 20% i pleien. Sykehjemmet har fra sommeren 2009 overtatt vakttjenesten slik at de kombinerer bakvakt for sykehjemmet med vakttjenesten som hjemmetjenesten tidligere hadde for å rykke ut på trygghetsalarmer om natten. Dette var en forutsetning for å kunne gjennomføre nedbemanningen som skjedde i 2009. - 7 -

Hjemmetjenestens drift i dag Hjemmetjenesten har ansvar for hjemmesykepleie, omsorgsboliger, hjemmehjelp, praktisk bistand, støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, brukerstyrt assistanse og tjenester til funksjonshemmede. Det er bemanning både på Dønna, Vandve og Løkta. Bemanningen varierer fra dag til dag, avhengig av de faste arbeidsoppgavene. Vandve har 25% stilling som hjemmehjelp. Hjemmehjelpen bistår med vanlig renhold, bistand til handling, tilrettelegging for måltider, personlig hygiene og lignende. På Løkta er det ca 2,4 stilling På Dønna har man i tillegg til lederstillingen (som er redusert slik at 20% inngår i pleien): Dagsenter 90% stilling, åpent tre dager i uken Psykiatrisk sykepleier, 100% dag stilling Vaktmester/husfar, 80% dag stilling. Har ansvaret for inn-/utlevering og reparasjon av hjelpemidler og trygghetsalarmer. Den som henter/bringer de som skal til dagsenter. Bemanning for øvrig er 12,05 % stilling. Disse er fordelt på sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og assistenter. Innen for denne bemanning dekkes også hel døgns omsorg for en enkelt bruker (3 vakter hver dag året rundt) Det er bestandig minst tre ansatte på dagvakt. Tirsdag og fredag skal det være 4 (legevisitt på tirsdager, dusjing og bestilling av varer på fredager). Det må bestandig være 3 hele kveldsvakter pluss en 4 timers bistandsvakt. En kveldsvakt har ansvar for ordinær hjemmesykepleie, men den andre gir bistand til psykisk utviklingshemmede. I turnus pr. i dag finnes det noen dager, utenom tirsdag og fredag, som det er 4 på vanlig dagvakt. Dette gir sykepleierne mulighet til å dosere medisin, bestille medisin og holde kontakten med lege, sykehus osv. Oversikt over utredningens oppdrag Oppdrag for denne utredningen har vært å vurdere ytterligere kutt med helårsvirkning på kr 560.000. (430.000 for 2013). I tillegg må det tas høyde for de andre kuttene som ligger i økonomiplanen (men som det ikke er gjort enkeltvedtak for ennå): 2013 2014 2015 Merknad Hjemmetjenesten - Stillingsred. innen psykatriomsorgen -410 001-410 001-410 001 alt.3 (anne). Hjemmetjenesten - nedleggelse av dagsentertilbud innen 0-259 999-259 999 psykatriomsorgen alt. 2 (tore). Hjemmetjenesten - stillingsred. hjemmehjelpsordningen alt. -300 000-300 000-300 000 2 (tore). Hjemmetjenesten - stillingsred. hjemmesykepleie alt.3-410 001-410 001-410 001 (anne) - 8 -

Reduksjon i pleiebemanning/rasjonaliseringsgevinst som følge av færre deltidsstillinger. Dønna omsorgssenter (3300) -50.000-50.000-50.000 Gjennomført som vikarkutt Adm.utv 6/12-100 000-100 000-100 000 Gjennomført, K- sak 89/12 Allerede gjennomførte kutt Det må tas høyde for andre gjennomførte tiltak de siste par år, som reduksjon av lederressursene, reduksjon av bemanning i pleie/hjemmehjelp, reduksjon av sekretærfunksjon, vaktmesterfunksjon, renhold, reduksjon av funksjon om IP-koordinator, kutt på støttekontakt, kutt på innkjøpsposter og vikarposter. Utredningsgruppens forslag Det er tatt utgangspunkt i at det videre kuttet deles jevnt mellom DOS og hjemmetjenesten. Det vil si 215.000 på hver avdeling i 2013, med helårsvirkning fra 2014 på kr 280.000. Forslag for Hjemmetjenesten For hjemmetjenesten må det tas hensyn til at det er satt opp mange andre kutt i økonomiplanen. Det er derfor kuttet først og fremst på vikarposter og tilleggsposter. Gjennomføring av kuttet vil kreve svært nøye oppfølging av bemanningen hver dag, for å styre bemanningsbehovet i størst mulig grad. 10200 VIKARER 10300 FERIEVIKARER 10107 KVELD/ NATT 10108 LØR/SØN OG HELG 11100 MEDISINSK FORBRM. 11653 KLESGODTGJ 10501 0MSORGSLØNN Helårsvirkning 754.280 694.280 60.000 413.000 363.000 50.000 700.000 675.000 25.000 604.442 519.442 85.000 72.765 47.765 25.000 44.000 24.000 20.000 195.000 180.000 15.000 Sum 280.000 Hjemmetjenesten er innstilt på å klare kuttet med årsvirkning på 280.000 selv om det er tøft. De andre kuttene som allerede er tatt inn i økonomiplanen er mye tøffere og går rett på tjenestetilbudet. - 9 -

Andre kutt som allerede er tatt inn i økonomiplanen Reduksjon av stillingsressurs innen psykisk helse (vedtatt i økonomiplanen, 410.000) Det er foreslått å kutte hele stillingsressursen som jobber spesielt med psykisk helse. Dette er lagt inn i økonomiplanen, men er ikke behandlet som enkeltsak ennå. Fjerning av hele stillingen vil gi en innsparing på 570.000 med sosiale utgifter (helårseffekt). Det eneste som vil være igjen av tilbudet til denne pasientgruppen er dagsenter 3 dager pr uke, og dette tilbudet er i økonomiplanen bestemt nedlagt fra 2014. Kommunen vil da ha fjernet hele tilbudet innenfor psykisk helse, og kommunen vil ha et tilbud som er dårligere enn det var før den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse ble startet. Pasientgruppen er en utsatt gruppe som til dels står på utsiden av samfunnet, der kommunens tjenester er eneste faste tilknytningspunkt. Kommunen vil ikke være i stand til å gi et lovpålagt helsetilbud til disse pasientene på annen måte. Dette skjer samtidig som det også skal fjernes andre stillinger i hjemmetjenesten. Fjerningen vil medføre økt press på andre tjenester som legekontor, Nav, spesialisthelsetjeneste og sykehjem. Det stilles stadig sterkere krav til oppfølgingen i kommunen. Tjenesten er fra før belastet med nye oppgaver i forhold til samhandlingsreformen. Kommunen er pålagt å ha et tilbud til personer som f.eks skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer mye arbeid pr pasient, med deltakelse i ansvarsgrupper og individuelle planer allerede mens pasienten er innlagt. Dette kan ikke ivaretas på annen måte. Det er ikke mulig å følge opp pliktene i helselovgivningen dersom denne funksjonen fjernes. Det lokale tilbudet er et ledd i en helhetlig kjede. Dersom det lokale tilbudet forsvinner reduseres nytten av spesialisthelsetjenesten også. Vi vil få se flere tilfeller av personer i flyt med det tap av livskvalitet det medfører for den enkelte, og de problemer det medfører for naboer og andre deler av det kommunale tjenestetilbudet. Dårligere oppfølging av pasientene vil gi en del konsekvenser det ikke er så lett å sette ord på. Bosetting av personer med psykiske lidelser er bare ett av problemene som vil oppstå. De sykeste pasientene er avhengig av oppfølging for å kunne fungere i et nabolag. Dårlig oppfølging kan lett føre til at pasientene har en mer negativ utvikling enn de ellers ville hatt. Vi ser allerede ved ferieavvikling at problemene blir større, og fører til mer press på sykehjem og legetjeneste. Kutt i hjemmehjelpstjenesten (vedtatt i økonomiplanen, 300.000) Det er i økonomiplanen bestemt at det skal kuttes 300.000 i hjemmehjelpstjenesten. Kuttet er ikke behandlet som enkeltsak. En reduksjon på dette området vil medføre reduksjoner i hjemmehjelp/vaktmester tilsvarende 70% stilling. Det er redusert i dette tjenesteområdet flere ganger de siste årene. Det er ikke så mye igjen. Det vil ta betydelig lenger tid å få reparert/kjørt ut hjelpemidler og trygghetsalarmer. Nye søkere til hjemmehjelp får stort sett vedtak om hjemmehjelp hver tredje uke der det ikke er helt spesielle behov. Ut fra behovet for tjenester vil det trolig bli på Løkta at det fjernes hjemmehjelp i tillegg til reduksjon i vaktmesterfunksjonen. Bemanningsreduksjon må gjennomføres etter vanlige - 10 -

regler, slik at det ikke nødvendigvis er de ansatte som innehar stillingene nå som rammes. Regler om overtallighet, ansiennitet og tilbud om andre stillinger i kommunen må følges. Kutt i hjemmesykepleie (vedtatt i økonomiplanen, 415.000) En hel stilling i hjemmesykepleien vil gi 450.000 i innsparing. Det er da tatt utgangspunkt i en hel hjelpepleierstilling. Hjemmetjenesten bruker den største delen av sine ressurser på omsorg for psykisk utviklingshemmede. Dette er tjenester som det er vanskelig å kutte ned på. For denne delen av tjenesten er det spredt bosetting som utløser mye av tjenestebehovet. Dersom det skal kuttes i dette tjenesteområdet er man avhengig av mer sentralisert bosetting for disse brukerne. Bygging av et nytt bofellesskap hadde vært et godt utgangspunkt for å sikre best mulig ressursutnyttelse i fremtiden. Bemanningen i hjemmesykepleie-delen av tjenesten er slik at det på dagtid er 2 personer på jobb og 1 person på kveld i uka, og det samme i helgene. Bemanning på Kvitberget og brukerstyrte assistentordninger kommer i tillegg (dette er tjenester som ytes etter enkeltvedtak på et timeantall). Dersom det kuttes en stilling i hjemmesykepleie blir det bare en person igjen på dagvakt. Det betyr at beboere i omsorgsboliger og rundt på hele øya skal få sine behov dekket av en enkelt person. Av oppgavene som skal utføres på dagvakten er besøk hos fire hjemmeboende psykisk utviklingshemmede som skal på jobb, utdeling av medisiner og morgenstell i omsorgsboliger samt hos hjemmeboende både i nord og sør på øya. Slik tjenesten er organisert i dag er arbeidet fordelt på 2 personer. En person har omsorgsboligene og kjører nordover på øya. Den andre kjører sørover. Dersom disse to vaktene skal slås sammen vil kjøringen alene innebære minst 15 mil pr vakt, og den ene personen skal innom ca 25 husstander. Dette er for det første vanskelig å få til i praksis, samtidig som det ikke blir tid til å utføre oppgavene. I tillegg kommer andre oppgaver som ikke utføres hjemme hos den enkelte. Dette gjelder blant annet dosering av medisin til mer enn 40 brukere. Dette er ting som skal gjøres hver uke. I tillegg kommer også utkjøring av middag som ikke alltid kan samkjøres med resten av runden. Andre forhold det må tas hensyn til innenfor bemanningen er kapasitet til å ta seg av kreftpasienter og andre som trenger lindrende behandling, mottak av pasienter fra sykehuset etter samhandlingsreformen, større krav til dokumentasjon enn tidligere, journalføring, pleieplaner, medisinlister, søknader om hjelpemidler, utrykning på trygghetsalarmer, besøk hos nye brukere, saksbehandling av nye tjenestesøknader, utarbeidelse av individuelle planer og deltakelse i ansvarsgrupper. Det første som skjer hvis hjemmetjenesten ikke klarer sine oppgaver eller har kapasitet nok, er at behovet for sykehjemsopphold øker. Dersom hjemmetjenesten ikke kan ta i mot en pasient fra sykehuset fort nok, må kommunen betale kr 4.000 pr døgn. Reduksjon i hjemmesykepleien er mest realistisk dersom det gjennomføres reduksjoner i tilbudet til psykisk utviklingshemmede. Det vil være en omfattende prosess, som trolig kan ta - 11 -

et år. Det vil være behov for ekstern bistand til saksbehandlingen. Det viktigste tiltaket for effektivitet og kvalitet i denne delen av tjenestetilbudet er bygging av Åssletta-boligene. Nedleggelse av dagsenteret (vedtatt i økonomiplanen, 260.000) Det foreslås å legge ned dagsenteret som drives av hjemmetjenesten og redusere bemanningen med 0,88 årsverk (48% + 40% stilling). Dette vil gi en årseffekt på ca 360.000, ikke 260.000 som er tatt inn i økonomiplanen. Dagsenteret har åpent 3 dager hver uke. Det er få brukere av tilbudet, men de som benytter tilbudet har store behov for et slikt tilbud. Dette er et kutt som smerter Dagsentret er et lavterskel tilbud til voksne med psykiske lidelser. Brukerne har enten aldri vært i jobb eller vært borte fra arbeidslivet i mange år. Dette er det eneste tilbudet denne gruppen har. Det er svært vanskelig å få støttekontakter til denne gruppen. De tre dagene dagsentret er åpent spiser brukerne frokost og middag der. Det er også tid til å få hjelp med praktiske ting, som legebesøk, handling, telefoner til offentlige kontor og lignende. Dagsentret brukes også som dagtilbud til andre når behovet er der. For tiden er det mellom 5-8 brukere som benytter dagsenteret tre dager i uken. Bortfall av dagsentertilbudet vil føre til at øvrig personell får øket belastning når de må ta seg av ting som oppstår i forhold til denne brukergruppen. Tilbudet til personer med psykiske lidelser vil bli vesentlig dårligere. Forslag for Dønna omsorgssenter For å kutte driften av Dønna omsorgssenter tilsvarende en helårseffekt på kr 280.000 er det nødvendig å redusere bemanningen tilsvarende 60% stilling. Gruppen har sett på om det kan kuttes i andre poster, men med kutt som er gjennomført tidligere i 2012 er det ikke rom for dette. Det er allerede tatt 150.000 på denne måten bare i løpet av året, i tillegg til kuttene som ble gjort i budsjettprosessen. Det foreslås derfor at det reduseres med 60% hjelpepleierstilling. Reduksjonen vil gjelde ca 3 vakter pr uke på dagtid. Reduksjonen får betydelige konsekvenser for driften. Arbeidsmengden har øket som følge av samhandlingsreformen. Pasientene kommer raskere tilbake til kommunen og trenger betydelig mer oppfølging. Dette krever mer sykepleiernærvær og ofte dyrere medikamenter og utstyr. Reduksjon i bemanningen gjør kommunen dårligere i stand til å ta i mot pasienter, og som kommunen kan bli straffet økonomisk for. Reduksjonen kommer i tillegg til kuttene som allerede er gjennomført, som f.eks reduksjon i lederressurs, kjøkken, kontor og renhold. For øvrig vises det til pleie- og omsorgstjenesten tidligere i dokumentet. Tillitsvalgtes uttalelse Tillitsvalgte har vært representert og har vært med i vurderingen av hvilke kutt som skal vurderes. Tillitsvalgtes representant viser til at tjenestens oppgaver etter samhandlingsreformen er økende. Det er store krav til hva kommunen skal yte av tjenester. - 12 -

Reduksjonene som ligger inne i økonomiplanen er av et slikt omfang at de ikke er i samsvar med de plikter kommunen har for å drive en forsvarlig pleie- og omsorgstjeneste. Rekruttering er allerede en utfordring, og tillitsvalgtes representant er bekymret for at dette blir verre når jobbene oppleves som tøffere. Underskrifter Pål Bleka Rune Ånes Aino Eide Elin Johansen (tillitsvalgtes repr.) - 13 -