MEF-notat nr. 5-2014 Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold
Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) september 2014. Kontaktpersoner: Stein Gunnes og Tore Larsen. Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2
Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Utviklingstrekk i kommunene og i VA-sektoren... 6 3. Gebyrer... 16 4. Tilstanden på ledningsnettet... 20 5. Bemanning, rekruttering og konsulentbruk... 28 6. Klimautfordringer og overvannsproblematikk... 30 7. VA-normer, instrukser og samarbeid med andre kommuner... 32 8. Forholdet til entreprenørene... 33 9. Konklusjoner og funn... 37 3
1. Bakgrunn Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann og avløp (VA) er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder. Det er et stort utbyggingsbehov for nye VA-anlegg i mange kommuner, på grunn av flytting og befolkningsøkning. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep, som gjør en bred oppgradering nødvendig (se MEF-notat nr. 3, 2011 og MEF-notat nr. 2 og 3, 2012). For MEFs medlemsbedrifter er det derfor stort potensial innenfor VA-sektoren. Samtidig er det også et utfordrende marked. Vann- og avløpsanlegg er eid av kommuner, interkommunale selskaper og private (bare små anlegg). Det er 428 kommuner i Norge, og mange av dem har sine egne normer for materiell og utforming. Prosjekterende ingeniører og utførende entreprenører får mye å sette seg inn i. Det er mange ubesatte stillinger innen VA, både innen kommunal og privat sektor, noe som forsinker planlegging både av nyanlegg og oppgradering. Vann og avløp er kommunenes ansvar, men kontroll og overordnet ansvar for en del av funksjonaliteten er fordelt på en rekke departementer og andre statlige institusjoner. Det er imidlertid ikke noe departement som har et overordnet statlig hovedansvar for VA-sektoren. 45 kommuner fra hele landet seks fra Buskerud, Telemark og Vestfold MEF ønsker å belyse nærmere hva denne situasjonen betyr for kommune-norge og for MEF-bedriftene. Vi har valgt ut to til fire kommuner i hvert fylke som vi ønsker å fokusere nærmere på, i alt 45 kommuner. Disse kommunene skal til sammen gi et ganske representativt bilde av VA-Norge. Vi vil rapportere hva vi finner i en serie av korte notater kalt «Fokus på VA-Norge». Dette sjuende notatet i serien er laget på bakgrunn av intervjuer med VA-organisasjonene i seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold. I tillegg presenteres noen nøkkeltall for VA-sektoren hentet fra Statistisk Sentralbyrå (KOSTRA 1 -data). To små, en mellomstor og tre store kommuner De sju kommunene ligger alle innenfor MEFs Region Sørøst. Skien er den største bykommunen i utvalget, mens Tønsberg og Porsgrunn er noe mindre. Sande i Vestfold er en mellomstor kommune, mens Ål og Gol er små kommuner. 2 1 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) er et rapporteringssystem for kommunesektoren og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes til å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune og fylkeskommune. 2 SSB kategoriserer kommuner som små når folketallet er lavere enn 5000 innbyggere. Mellomstore kommuner har innbyggertall på mellom 5000 og 20 000 innbyggere. En kommune regnes som stor når innbyggertallet overstiger 20 000. 4
Hemsedal BUSKERUD Gol Ål Hol Nes Flå VESTFOLD Ringerike Nore og Uvdal Sigdal Krødsherad Sande Svelvik Rollag Modum Hole Hof Flesberg Lier Holmestrand Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Røyken Hurum Lardal Re Horten Andebu Tønsberg TELEMARK Stokke Nøtterøy Larvik Sandefjord Tjøme Tinn Vinje Hjartdal Notodden Seljord Tokke Bø Sauherad Kviteseid Nome Siljan Fyresdal Skien Drangedal Porsgrunn Nissedal Bamble Kragerø Kartutsnitt som viser kommunenes plassering. Kilde: SSB/Kartverket. 5
2. Utviklingstrekk i kommunene og i VA-sektoren Befolkningsutviklingen kan innvirke på kommunenes VA-arbeid. En rask befolkningsøkning medfører både fortetting av allerede utbygde bo- og næringsarealer, samt utbygging av nye arealer. En befolkningsnedgang kan medføre at det blir færre å dele kostnadene med VAarbeidet på, og mindre handlingsrom for å sikre fornying og nødvendig oppgradering av eksisterende VA-infrastruktur. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan befolkningsutviklingen og andre utviklingstrekk påvirker kommunenes VA-arbeid, hvilke utfordringer kommunene har og hvilke planer de har i framtiden. Sande kommune ligger på topp av de sju utvalgte kommunene når det gjelder befolkningsvekst. I perioden 2002-2012 har kommunens befolkning vokst med 15,4 prosent, tett etterfulgt av Tønsberg kommune med 15,1 prosent. Befolkningsveksten er noe mindre for de andre utvalgte kommunene i regionen, og Ål kommune har den laveste folkeveksten med 0,2 prosent. Figur 1. Befolkningsvekst i de utvalgte kommune (inngangen til 1.kvartal 2012) i de sju utvalgte kommunene. Kilde: SSB Ål: Kommunen har hatt en befolkningsvekst på 0,2 prosent i perioden 2002-2012. Kommunen hadde 4741 innbyggere ved inngangen til 2012. Det er få ting som tyder på at denne veksttakten kommer til å synke. Kommunens VA-nett har god kapasitet, men det har utfordringer knyttet til bygging av hytter og fritidsboliger. Kapasiteten er likevel god, likeså vannkvalitet, og tåler en større befolkningsvekst enn det som er tilfelle i dag. Kommunen mener den har tilstrekkelige vannkilder til å dekke alle deler i kommunen der det er utbygd ledningsnett. Kommunen har i de senere år hatt en rekke utbygginger av boligfelt og forskjellige næringsvirksomheter, men kommer framover til å fokusere mer på oppgradering og renovering av eksisterende nett. Blant annet skal renseanlegget ved Rødungen rehabiliteres og flere mindre lednings- 6
strekk skal fornyes. Ål kommunes VA-arbeid er organisert som egen VAR-avdeling under sektor for drift og utvikling, og har underlagt 9,2 årsverk, herunder også renovasjon. Ål er en relativt ung VA-kommune. Da vassdraget ble utbygd på slutten av 1960-tallet, ble det bygd renseanlegg og en del avløpsledninger. Utbyggingen av dette ble igangsatt i 1968-69, og omtrent i samme tidsrom ble Sundre vassverk overtatt av Ål kommune. Vannverket ble bygd på midten av 1930-tallet etter storbrann på Sundre. Dette vannverket forsyner halvparten av kommunens innbyggere. De eldste VA-nettene som fortsatt er i drift ble lagt i tidsperioden 1935-1940, da nettene var i privat eie. Kommunen har en rekke utfordringer knyttet til PVC-ledningsnett som ble lagt på 1970-tallet, og har siden foretrukket PP/PE som materiale. Kommunen har også noe avløpsledningsnett i asbestsement. kommune omfatter 2,6 ingeniørårsverk og fire driftsoperatørstillinger 1. Kommunens nett har god kapasitet, og Gol vassverk forsyner 75,6 prosent av kommunens befolkning. Kapasiteten kan være en utfordring med tanke på at en stor næringsmiddelprodusent har et produksjonsanlegg på Gol og derfor tar opp mye kapasitet når det gjelder vannforsyning og avløpsrensing. Det har vært på tale å avvikle dette produksjonsanlegget, men det virker som aktiviteten øker på anlegget. Kommunen føler et ekstra ansvar for å levere vann av best mulig kvalitet til denne kunden. På avløpssiden fører påslipp fra denne produsenten til utfordringer på visse tider av året, noe som fører til store mengder organisk materiale på renseanlegget. Dialogen mellom bedriften og kommunen er god, og kommunen er også kjent med bedriftens planer, noe som gjør at rensegraden på renseanlegget opprettholdes. Sundre vassverk produserer og distribuerer vann fra grunnvannsbrønn, hvilket også er tilfelle for Gunnarhaugen vassverk. Det er kun noen få private løsninger i kommunen som får vann fra overflatekilde. Kommunen har også andre kommunale og private verk. Kommunen oppgir å være a jour med større tiltak, blant annet er Gol sentrum blitt oppgradert de siste årene. Utfordringen nå er behovet for reasfaltering av det offentlige vegnettet. På avløpssiden prioriteres utbygging av pumpestasjoner, og det tres inn nye rør i hovedledning. Pumpestasjonene utbygges med dobbel kapasitet. Gol: Kommunen har hatt en befolkningsvekst på 3,8 prosent i perioden 2002-2012. Kommunen hadde 4581 innbyggere ved inngangen til 2012. Det er få tegn som tyder på at denne veksttakten kommer til å avta. Kommunen beskriver sitt VA-nett som bra og at kvalitetskrav i lov og forskrift overholdes. Gols vannforsyningskilde er grunnvann. Lekkasjegraden oppleves ikke som et problem selv om det utføres jevnlige lekkasjesøk. Kommunens vann- og avløpsarbeid er organisert under Kommunalteknisk avdeling. VA-organisasjonen i Gol Gol kommunes rolle som produsent av vannforsynings- og avløpstjenester ble etablert på 1950-tallet. Dette kom som en konsekvens av utbygging av damanlegg. Utbyggeren, Oslo lysverker, bygget ut avløpsnett som kompensasjon for mindre vannføring i elva. Det ble bygd avskjærende avløpsledninger på 1960-tallet. Etter krav fra Fylkesmannen bygde Gol kommune renseanlegg på Hagaskogen i 1977. Kommunen bygde det som i dag er Gol vannverk i 1980. Like i nærheten er det etablert reservevannverk som kan forsyne nettet uavhengig av hovedvannverket. Gol vannverk er et grunnvannverk. Kommunen har en krisevannløsning ved å bruke inntak fra elva Liaåne. Ettersom en del større tiltak er blitt utbygd i senere tid har fokus dreid seg mot fornying av 1 Noen av disse veksler mellom å arbeide enten med VA eller vei. 7
nett, og da særlig rehabilitering av eldre ledningsnett. Det skal framføres ny hovedvannledning mellom vannverket og Liaåne høydebasseng, og gammel ledning mot Gol sentrum skal blokkes. Gol kommune har noen utfordringer når det gjelder støpejernsledninger, med sprekker i materialet. Kommunen mener legging av ledninger ikke er blitt gjort på en god måte og at en del strekker må rehabiliteres. Politisk er vann og avløp sjelden kilde til debatt. Lokalpolitikerne er opptatt av at gebyrer skal ligge på et akseptabelt nivå, og det er sjelden problematisk å få gjennom nødvendige prosjekter. Skien: Kommunen har hatt en befolkningsvekst på 5,2 prosent i perioden 2002-2012. Kommunen hadde 52 509 innbyggere ved inngangen til 2012. Det er ingenting som tyder på at denne veksttakten kommer til å synke, da Skien er den folkerikeste kommunen i Grenlandsregionen. Kommunens VA-nett har god kapasitet. Det er imidlertid knyttet utfordringer til dårlige avløpsledningsnett og fortetting. Kommunens vann- og avløpsenhet er organisert under Kommunalområde Byutvikling, Drift og Kultur, og er ansvarlig for planlegging og styring av kommunens VA-virksomhet, samt drifts- og vedlikeholdsansvar. Kommunen har rammeavtaler med flere entreprenører og konsulentbransjen. Enheten har 44 ansatte og en del eget materiell som løser løpende drifts- og vedlikeholdsutfordringer. Skien er en gammel VA-kommune. De første vannledningene ble bygget på 1860-tallet, og de eldste ledningene som fortsatt er i drift er fra cirka 1900. På denne tiden var det mange private aktører innen spesielt vannforsyning, men kommunen har siden overtatt det aller meste av vannproduksjon. Per mars 2014 var 94,4 prosent av kommunens befolkning tilkoblet kommunalt produsert vann. Skien kommune ble dannet på 1960-tallet av de tre kommunene Skien, Gjerpen og Solum, i tillegg til deler av Holla kommune. Etter denne sammenslåingen begynte oppbyggingen av kommunens avløpsledningsnett, men man fikk ikke kjemisk renseanlegg før i 1977. Skien samarbeider med nabokommunen Porsgrunn om renseanlegget på Knarrestrand i Porsgrunn, der Skien eier 60 prosent av anlegget mens driftsansvaret ligger hos Porsgrunn kommune. Nordsjø er kommunens hovedvannkilde, mens Ørnstjern og Ulvsvann er reservevannkilder. Disse kan ved driftsforstyrrelser eller stans igangsettes på 6 til 24 timers varsel. Skien har i dag ledningsnett tilkoblet Porsgrunn, Bamble (Herre) og Nome (Helgen) kommuner. Her kan vannverkene hjelpe hverandre ved å utveksle vann begge veger. Ingen av kommunene kan overta vannforsyningen til nabokommunen helt, og det planlegges en oppgradering av forbindelsen mellom Skien og Porsgrunn, for i større grad å kunne hjelpe hverandre i en krisesituasjon. Kommunen har store utfordringer for å sikre vannforsyningen, ved blant annet å supplere hovedvannledningen fra hovedvannkilden med en ny vannledning fram til fordelingsnettet. Det foregår kontinuerlig oppgraderings- og fornyelsesarbeid på vannforsynings- og avløpsledningsnettene. Vannkvalitet og -mengde er sjelden noen utfordring. Kommunen har arbeidet med å erstatte ledningsnett av asbestsement med andre materialtyper, og fornyer cirka én kilometer i året. På avløpssiden prioriteres separering, særskilt i områder som har vært mye utsatt for kjelleroversvømmelser. Kommunen påpeker at det er for mye fremmedvann i avløpsnettene, stedvis over 90 prosent. Kommunen arbeider med sine hovedplaner for vann og avløp, og ingen prosjekter er blitt satt opp i prioriteringsrekkefølge for planperioden. Porsgrunn Kommunen har hatt en befolkningsvekst på 6,3 prosent i perioden 2002-2012. Kommunen hadde 35 219 innbyggere ved inngangen til 2012. Det er ingenting som tyder på at denne veksttakten kommer til å avta, da Porsgrunn er den nest 8
folkerikeste kommunen i Grenlandsregionen, som opplever en økende innflytting. Kommunen mener VA-nettet har god kapasitet på vannforsyning, og beskriver etterslepet som svært lite på grunn av materialvalg og sikkerhet. På avløpssiden er tilstanden mindre tilfredsstillende. Utfordringene på avløp knytter seg til å fjerne overvann fra pumpestasjoner, og kommunen tar sikte på en vesentlig høyere fornyingstakt for å bøte på dette. Avløpssystemet må dimensjoneres med tanke på den økende graden av fortetting som kommer i sentrumsnære områder og til å takle 20-årsregn. På Knarrestranda renseanlegg, som er felles med Skien kommune, er det 60 prosent fremmedvann. Tiltakene enkeltvis vil bli synliggjort i ny hovedplan for avløp, som kommer høsten 2014. Enheten for kommunalteknikk har 50 ansatte som også arbeider med vann og avløp, og er organisert under Kommunalområdet for byog kulturutvikling i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune ønsker å komme opp i en fornyingstakt på 1,6 prosent i året på vannledningsnettet, hvilket er en fordobling av dagens fornyingstakt. Det legges opp til en tilsvarende eller høyere takt på avløpsledningsnettet for å oppfylle ambisjonen om fullseparasjon av nettet. Farrisvannet. Tønsberg mener derfor at kommunen har en veldig sikker vannforsyning. Kommunen har også tilgang til borevann om dette er nødvendig. Kommunen er ikke like tilfreds med egen avløpstjeneste. Kommunen har utfordringer knyttet til separering også i spredt bebyggelse. Det er fortsatt behov for utskifting av ledningsmateriell i tarkett, men det meste er blitt skiftet ut. I tillegg er det en del PVC-ledninger av dårlig kvalitet som ble lagt før 1977 som skal skiftes ut. Også galvaniserte og grå støpejernsledninger er planlagt skiftet ut. Rørmaterialene som nå brukes er PVC, PE og duktilt støpejern. Kommunens VA-utfordringer må også ses opp mot strenge pålegg fra Riksantikvaren når det gjelder graving i sentrum, da byen befinner seg over en del kartlagte og ikke kartlagte fornminner. Materiellet som er blitt brukt på de ulike nettene i kommunen er mangeartet. Kommunen selv oppgir at PE er det foretrukne materialet, men det benyttes også PVC, duktile rør og annet, avhengig av behov. Kommunens nett er hovedsakelig bygget opp etter andre verdenskrig, men det finnes fortsatt ledninger lagt før 1910 som fortsatt er i drift. Tønsberg Kommunen har hatt en befolkningsvekst på 15,2 prosent i perioden 2002-2012. Kommunen hadde 40 667 innbyggere ved inngangen til 2012. Det er ingenting som tyder på at denne vekstraten kommer til å synke, og Tønsberg kommer til å være en av de folkerikeste kommunene i Vestfold. Kommunen beskriver eget vannforsyningssystem som meget bra når det gjelder vannkvalitet og mengde. Men framføring av vann forhindres av utilstrekkelig dimensjonering på nettet når det gjelder brannvann. Tønsberg får sitt vann fra hovedkilden Eikeren, som regnes som så god at driftsforstyrrelser på inntak langt på vei kompenseres ved at det er to inntak. Hvis Eikeren skulle ha et eventuelt utfall kan Tønsberg forsynes fra Tønsberg bystyre vedtok våren 2014 ny hovedplan for vann som vil medføre omfattende aktivitet i kommunen. Vann og avløp skal på sikt separeres i sentrum for å holde byfjorden ren. Kommunen skal også håndtere utfordringer knyttet til overflatevann i veier. Det skal legges ny vannledning fra Eikeren. Ledningsstrekk skal rehabiliteres. Det skal legges en ny forsyningsledning fra Kjærkrysset til Rakkås, og alle boliger som ikke har tilfredsstillende vann skal kartlegges, og Slagendalen skal saneres. Det investeres for om lag 80 millioner kroner i prosjekter innen vei og VA i Tønsberg på årsbasis, og fokus rettes nå på VA. Det legges opp til at årlig investeringsbeløp vil fordobles i årene som kommer. I planperioden skal 2-3 milliarder kroner investeres på ulike prosjekter. 9
Kapasiteten på nettet oppleves ikke som en utfordring, og kommunen mener en befolkningsøkning opp mot 100 000 personer ikke er problematisk når det gjelder vannforsyning. Utfordringene er i stor grad på avløpssiden, som følge av at nye boligfelt bygges og fortetting øker. Kommunens VA-arbeid er organisert i Tønsberg Bydrift og omfatter 40 årsverk som dekker både VA, vei og renovasjon. Kommunen har tre egne anleggslag som utfører VA-oppdrag i egenregi. Tønsberg kommune står per tiden i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Dette fordi kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt, og fordi kommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. 2 Sande Sande kommune har hatt en befolkningsvekst på 15,4 prosent i perioden 2002-2012. Kommunen hadde 8680 innbyggere ved utgangen av 2012. Det er forhold som tyder på at denne veksttakten kommer til å øke ytterligere, da Sande ligger lett tilgjengelig i forhold til hovedstadsregionen, Drammensregionen og vestfoldbyene. Kommunen har hatt den prosentvis største befolkningsøkningen i de utvalgte kommunene. Kommunens VA-nett har god kapasitet på vannforsyningssiden. Kommunens befolkning får i hovedsak vann fra kommunale vannverk. Men det er også noen private vannverk i Sande som kommunen samarbeider tett med. En ytterligere befolkningsvekst utgjør ikke noe problem for vannforsyningen i kommunen. De kommunale vannkildene er Røysjø, som forsyner vann til Glitrevannverket IKS 3, og Blindevann, som er kilden 2 Dette innebærer blant annet at disse (fylkes) kommunene må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler, og at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. 3 Glitrevannverket IKS forsyner ca. 145 000 mennesker i Drammen, Lier, Nedre Eiker, Frogn og en mindre del av Sande kommune til Blindevannverket IKS, som forsyner Sande og Svelvik kommuner. Utfordringen på vannforsyningssiden er at noe av nettet består av asbestsementledninger som jevnlig fornyes i takt med den kommunale hovedplanens forutsetninger. På avløpssiden beskrives situasjonen som god. Kommunen har kun separatsystem, som oppleves som en svært god løsning. Det største prosjektet kommunen er i ferd med å gjennomføre, er å overføre avløpsvannet til renseanlegg i Holmestrand kommune via sjøledning. Dette gjøres framfor å fornye og utvide kommunens eldre bestående renseanlegg, ifølge eget kommunestyrevedtak. Utførelsen av prosjektet har sin oppstart i 2014 og vil pågå i etapper fram til cirka 2018. Kommunen har flere hovedplaner. Sande kommune er en del av GVD (Godt Vann Drammensregionen) sitt planverk, som ble vedtatt i 2010. I tillegg har kommunen lokale hovedplaner, for vannforsyning vedtatt i 2005 og for avløp vedtatt 2007. Revisjon av planverk er planlagt i samarbeid med GVD cirka 2015. Sande kommune har relativt nye nett, men det finnes ledninger fra av 1950-tallet og i begynnelsen av 1960-tallet som fortsatt er i drift. Sande kommune har i flere år vært svært aktive i bruk av NoDig-metoder, noe som er årsak til at mye av det eldre nettet er skiftet på en kostnadsmessig rimelig og effektiv måte. Dette er også en årsak til den lave alderen på ledningsnettet og den høye graden av separatnett innen avløp. Kommunens VA-arbeid ivaretas av virksomheten Vann og avløp (VAR) miljø og har elleve ansatte. Sande har et aktivt samarbeid med flere kommuner innen vann og avløp. Sande er deleier i Blindevannverket IKS sammen med Svelvik kommune. De er også med i samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen (GVD) som har som formål å øke partenes evne til å realisere felles mål innen vannforsyning og avløpshåndte- 10
ring 4. Virksomheten Vann og avløp (VAR) miljø opplever at de har en god kommunikasjon med politisk ledelse i kommunen og nyter stor grad av tillit til å gjennomføre prosjekter som har gjennomgått politisk behandling. Tilknytningstetthet Indikatoren viser antall tilknyttede innbyggere per kilometer ledningsnett. Tallene er hentet fra Folkehelseinstituttets Vannverksregister, og indikerer antall innbyggere som er tilknyttet kommunal vannforsyning delt på antall kilometer ledningsnett, enten det er vannledningsnett eller 4 http://www.godtvann.no/gvd om_prosjektet avløpsledningsnett. Tilknytningstettheten på vannforsynings- og avløpsnettene i de seks utvalgte kommunene, viser at det er tydelige forskjeller på bykommuner og landkommuner, spesielt på avløpsledningsnettet. På vannledningsnettet er forskjellene mellom de små/mellomstore kommunene og store kommunene mindre, men fortsatt betydelige. Tettheten i de mindre kommunene går marginalt nedover, mens den er konstant eller svakt økende i de store kommunene. På vannledningsnettet ligger de små/mellomstore kommunene på mellom 40 og 83 innbyggere per kilometer ledningsnett, mens de store kommunene ligger på om lag 100 til 125. På 11
avløpsledningsnettet er tilsvarende tall 40 til 60 innbyggere per kilometer ledningsnett for de små/mellomstore kommunene, mens det for de store kommunene er mellom 130 og 150. Utviklingen på tilknytningstettheten på vannledningsnettene er mer konstant enn det som er tilfelle når det gjelder tilknytningstettheten på avløpsledningsnettene. Fortetting forklarer økningen i byer som Skien og Porsgrunn. I Tønsberg synes økningen å være mer moderat eller stabil. De fire kommunene vektlegger fortetting som hovedårsak. For de mindre kommunene er tilknytningstettheten stabil og endringene få. Gol kommune oppgir at de innrapporterte endringene i deres tall for tilknytningstetthet skyldes at bakgrunnsdata for KOSTRA-rapporteringen er blitt bedre. Figur 2. Tilknytning til vannforsyningsnettet (A) og avløpsledningsnettet (B) i de utvalgte kommunene i perioden 2002-2012. Kilde: SSB/KOSTRA 12
13
Lønnskostnader Kommunenes lønnskostnader når det gjelder vannforsynings- og avløpstjenesten viser store variasjoner. Gol kommune ligger høyest av samtlige kommuner gjennom hele perioden for vannforsyning og stort sett høyest på lønnskostnader for avløpstjenesten. Noe av forklaringen for at Gol ligger høyest er at det ble opprettet en ny avdelingsingeniørstilling i 2007. For Sande og Ål kommuner henger veksten i lønnskostnadene sammen med at de kommunale VA-organisasjonene har fått mer bemanning og/eller at kostnadsføringen av lønnskostnadene er blitt endret. I andre enden av skalaen ligger Tønsberg kommune, med svært lave lønnskostnader. Grunnen til de lave tallene er at de ansatte i Tønsberg kommune, Bydrift, ikke er lønnet direkte på vannog avløpstjenestene, slik tilfellet er for de andre kommunene i utvalget. Disse lønnes over fordelingstjenestene 1500 og 1501. Det føres timer over alle oppdrag som blir utført, enten dette er interne eller eksterne arbeider som utføres for andre. Fordelingen belastes kontoarter på drift og investering. For å se lønnskostnadene må derfor disse kontorartene brukes opp mot vann- og avløpstjenesten og andre tjenester. Også Porsgrunn kommune har i perioden sett en tydelig økning av lønnskostnadene. Dette henger sammen med at ingeniører og merkantilt personell som jobber opp mot vann- og avløpstjenestene gikk fra å bli avlønnet i kommuneadministrasjonen til å arbeide på tjenesteområder under kommunalteknikk. Dette forklarer stigningen i årene 2008-2009. Det ser ut til å være en sammenheng med størrelse på kommunenes innbyggertall og lønns kostnader per innbygger, i alle fall på avløpstjenesten. De folkerikeste kommunene har de laveste lønnskostnadene, mens de som har lavest folketall har de høyeste kostnadene og den største prosentvise veksten. 14
Figur 3. Kommunenes lønnskostnader for vann (A) og avløp (B), målt i kroner per innbygger. Kilde: SSB/KOSTRA Funn: - Innrapportert tilknytningstetthet til vannlednings- og avløpsledningsnettet viser en tydelig sammenheng med innbyggertall og befolkningsvekst. - Kommunenes innrapporterte lønnskostnader knyttet til vannforsynings- og avløpstjenesten viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall og befolkningsvekst. - Små- og mellomstore kommuner har høyere lønnskostnader knyttet til vannforsynings- og avløpstjenesten enn store kommuner. 15
3. Gebyrer I de sju utvalgte kommunene har gebyrutviklingen vært jevnt økende i store deler av perioden 2002-2012, men den har flatet ut eller sunket noe i de siste årene. Det er de små/mellomstore kommunene som har hatt de høyeste årsgebyrene. For en del av kommunene med store svingninger i gebyrutviklingen skyldes dette i hovedsak reduksjon i selvkostfond, mens utviklingen i andre kommuner med jevn gebyrutvikling skyldes at kommunene har oppfylt vedtatte krav som har ligget i hovedplanene for vann og avløp. Ål kommune har hatt de høyeste samlede årsgebyrene på vann- og avløpstjenestene gjennom hele perioden, og lå samlet sett på 8048 kroner ved inngangen på 2013, mens Porsgrunn har hatt de laveste, 4356 kroner. Figur 4. Årsgebyrer for vannforsyning (A) og avløpstjenesten (B) i de utvalgte kommunene i perioden 2002-2012. Kilde: SSB/KOSTRA 16
Ål Årsgebyret på avløpssiden ligger en del høyere enn for vannforsyning. Ål kommune har opparbeidet et større fond som må bygges ned i 2016-2017, hvilket forklarer nedgangen fra 2011 til 2012, og at kommunens vannverk er utbygd. Kommunens vannbehandlingsanlegg ble ferdigstilt i 2004. Kommunen anslår at gebyrstørrelsen vil øke. I forhold til egen KOSTRA-gruppe 1 har Ål til tider ligget langt over gjennomsnittet i årsgebyr på vann og avløp. Samlet sett var de samlede årsgebyrene ved inngangen til 2014 på 7993 kroner, mens gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 2 på samme tid var 7399 kroner. Gol Gebyrutviklingen i Gol kommune har vært jevn, og dette har sikret jevnt vedlikehold og fornyingsarbeid. Gebyrstørrelsen har ikke vært et stridstema i kommunen, men politikerne er opptatt av at gebyrene skal ligge på et akseptabelt nivå. Gebyrene har vært økende de siste årene, men prioriteringene som er gjort med disse midlene er med på å sikre en jevn utvikling også i årene som kommer. I forhold til egen KOSTRA-gruppe 2 ligger Gol lavere enn gjennomsnittet på vannforsyning. Det samme gjelder sett opp mot landsgjennomsnittet. På avløpssiden har Gol tidligere i perioden ligget over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 2, men dette har jevnet seg ut mot slutten av perioden. Samlet var de samlede årsgebyrene ved inngangen til 2014 på 7230 1 KOSTRA-gruppe 2 er av SSB definert som «små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter». For mer bakgrunn om inndelingen av KOSTRA-gruppene, les: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/3.gruppering-av-kommuner-og-fylkeskommuner 2 KOSTRA-gruppe 2 er av SSB definert som «små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter». For mer bakgrunn for inndelingen av KOSTRA-gruppene, les: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/3.gruppering-av-kommuner-og-fylkeskommuner#a_kommunene kroner, mens tilsvarende for KOSTRA-gruppe 2 var 7394 kroner. Skien Utviklingen i Skien kommune viser at årsgebyret for vannforsyning har vært svakt stigende i perioden 2002-2012, mens årsgebyret for avløpstjenesten tidvis har steget mye og deretter sunket. Kommunen forklarer denne utviklingen med at arbeidet med vannforsyningen har vært balansert, og at framtidige økninger er vedtatt å være i takt med vanlig prisstigning. På avløpssiden har kommunen hatt et stort fond som skal reduseres. Kommunen oppfatter det som ønskelig med en jevnere utvikling av avløpsgebyrene. Samtidig mener kommunen at de innrapporterte gebyrstørrelsene som framkommer i KOSTRA ikke er korrekte. Fordi utviklingen på fondssiden er i ferd med å bli negativ, synes det nødvendig å øke gebyrene fra og med 2015. I forhold til egen KOSTRA-gruppe ligger Skien noe over gjennomsnittet i vannforsyningsgebyr, men betydelig lavere på avløpsgebyrer. Samlet sett var de samlede årsgebyrene ved inngangen til 2014 på 4676 kroner, mens gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 på samme tid var 5056 kroner Porsgrunn Utviklingen i Porsgrunn kommune viser at årsgebyrene for vannforsynings- og avløpstjenestene har vært jevnt stigende fra 2005 til 2011. Kommunen forklarer denne utviklingen med at det er blitt utført arbeider i tråd med gjeldende hovedplaner for vann og avløp, og i henhold til gebyrregelverket som ble fastsatt av kommunestyret i 2008. Kommunen uttrykker at framtidige behov vil måtte medføre en vesentlig økning i gebyrene, men at dette foreløpig ikke er blitt politisk fastsatt. I forhold til egen kommunegruppe i KOSTRA gruppe 13 har Porsgrunn kommune fra 2002 til 2012 ligget under gjennomsnittet når det gjelder årsgebyr for vannforsyningstjenesten. På avløpstjenesten har årsgebyrene vært høyere i Porsgrunn enn i KOSTRA-gruppe 13. Porsgrunn ligger lavere enn både fylkesgjennomsnittet for Tele- 17
mark og resten av landet når det gjelder gebyrstørrelse. De samlede årsgebyrene for vann- og avløpstjenestene var 4860 kroner ved inngangen til 2014, mens gjennomsnittet i egen kommunegruppe var 5056 kroner. Tønsberg Tønsberg kommune uttrykker at det har vært et tydelig politisk ønske om å holde årsgebyrene på vann og avløp lave, og kun følge vanlig prisvekst. Kommunen fastslår at de investeringer som ligger inne i nylig vedtatt hovedplan vann vil øke, og at dette vil føre til betydelige gebyrøkninger, kanskje så mye som 100 prosent fra dagens nivå innen få år. Det er politisk aksept for dette, og ettersom kommunen også befinner seg i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), betyr dette at kommunen må ha statlig godkjenning for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. I forhold til egen KOSTRA-gruppe 3 har Tønsberg ligget konsekvent lavere enn gjennomsnittet i gruppen i perioden 2002-2012 når det gjelder årsgebyr for vannforsyning. For avløpstjenesten har kommunen ligget lavere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 i lengre tidsrom, og konsekvent under landsgjennomsnittet. Samlet sett var de samlede årsgebyrene ved inngangen til 2014 på 5278 kroner, mens gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 var 5056 kroner. Sande I kommunens hovedplaner for vann og avløp framgår det at gebyrutviklingen skal være stabil og veksten lav. Vekst i KPI er ikke tillagt årsgebyret. Derimot er tilknytningsgebyret lagt en del høyere. Den store tilflyttingen til kommunen har vært ønsket av lokalpolitikerne, og det er dermed flere å dele utgiftene på. 3 Tønsberg er plassert i KOSTRA-gruppe 13, som av SSB er definert som «store kommuner utenom de fire største byene. For mer bakgrunn for inndelingen av KOSTRA-grupper, les http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/3.gruppering-av-kommuner-og-fylkeskommuner#a_kommunene Nedgangen i årsgebyret for vannforsyningstjenesten fra 2006 til 2007 skyldtes at selvkostfond måtte reduseres for å overholde 5-årsregelen 4. Årsaken til dette var i stor grad en periode med for lav bemanning til å gjennomføre prosjekter både innen vedlikehold og investering. I forhold til egen KOSTRA-gruppe 5 ligger Sande noe under gjennomsnittet i vannforsyningsgebyr, men noe høyere på avløpsgebyrer. Samlet sett var de samlede årsgebyrene ved inngangen til 2014 på 6390 kroner, mens gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 10 på samme tid var 6728 kroner. Funn: - Årsgebyrene for vannforsynings- og avløpstjenesten er høyere i små og mellomstore kommuner enn i store kommuner. - Lave gebyrer er tegn på at det er mange å dele utgiftene på, spesielt gjelder dette tradisjonelle bykommuner. - Årsgebyrene for vann- og avløpstjenester varierer fra 4356 kroner i Porsgrunn kommune til 8048 kroner i Ål kommune (2012). 4 Se H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 5 Sande kommune er i KOSTRA-gruppe 10, som består av kommuner som SSB definerer som «Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter: Les mer: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/ kommune-stat-rapportering/3.gruppering-av-kommuner-og-fylkeskommuner 18
19
4. Tilstanden på ledningsnettet Det er flere data i KOSTRA som sier noe om situasjonen på kommunenes vannlednings- og avløpsledningsnett. For vannledninger gjelder dette særlig lekkasjeprosenten, husholdningenes vannforbruk og fornyingsgrad av eksisterende nett. På avløp er fornyelsesgrad og forekomsten av kloakkstopper de viktigste indikatorene. LEKKASJEGRAD Ål Lekkasjegraden innrapportert i KOSTRA ligger på mellom 30 og 40 prosent. Kommunen jobber for å redusere lekkasjegraden. Kommunen antyder at problemer knyttet til private stikkledninger gir en forklaring på lekkasjegrad. Kommunen foretar også søk på eget ledningsnett for å finne ut hvor lekkasjer forekommer og identifisere problemstrekk. Gol Ifølge innrapporterte tall til KOSTRA ligger lekkasjegraden på vanndistribusjonsnettet i Gol kommune på mellom 40 og 55 prosent. Kommunen mener den høye lekkasjegraden kan skyldes at vannmålere viser for lite forbruk. Både husholdningene, næringslivet og landbruket er i mange år blitt pålagt å installere vannmålere, og det arbeides med å få mer korrekte tall på lekkasjegraden. Antallet lekkasjereparasjoner på nettet er lavt, maksimalt én per år. Kommunen melder at det arbeides med å innføre fjernavlesning av vannmålere på sikt. Skien Ifølge innrapporterte tall til KOSTRA ligger lekkasjegraden i Skien kommune på mellom 30 og 40 prosent. Kommunen er ikke tilfreds med denne graden, og prioriterer arbeidet med lekkasjereparasjoner, som er det høyeste antallet per kilometer ledningsnett av de utvalgte kommunene. Porsgrunn Ifølge innrapporterte tall til KOSTRA ligger lekkasjegraden i Porsgrunn kommune på mellom 40 og 45 prosent. Kommunen oppgir at tallet synes å være korrekt, men at beregningsmetoden for lekkasjegrad i KOSTRA ikke nødvendigvis gir et riktig bilde på tilstanden på vannledningsnettene. Porsgrunn har dog fått et klarere fokus på lekkasjegraden i de senere årene, og i kommunens hovedplan for vann, pekes det på at lekkasjearbeidet må intensiveres. Lekkasjetapet forårsaker økt energiforbruk til pumping og rensing, og økt basisbelastning i ledningsnettet reduserer ledig forsyningskapasitet til brannslokking, sprinkleranlegg, hagevanning og ny utbygging. I tillegg stiger kostnadene raskt ettersom belastningen på avløpsnett, pumpestasjoner og renseanlegg øker. Tønsberg Ifølge innrapporterte tall til KOSTRA har det vært en del variasjon i lekkasjegraden i Tønsberg i perioden 2002-2012. Innrapportert lekkasjegrad har svingt mellom 20 og 35 prosent. Kommunen mener at lekkasjegraden i dag er på 26 prosent og at ambisjonen er å redusere denne til 20 prosent. I dette arbeidet betoner kommunen samarbeidet med det interkommunale selskapet Vestfold Vann IKS som viktig for å oppnå denne ambisjonen. Sande Sande kommune har er aktivt lekkasjeforebyggingsprogram, og har lykkes med å redusere lekkasjegraden gjennom perioden 2002-2012. Gjennom Godt Vann Drammen (GVD) får kommunen assistanse av en egen lekkasjegruppe. 20
Figur 5. Lekkasjeprosent på vannledningsnettet i de utvalgte kommunene i perioden 2002-2012. Kilde: SSB/KOSTRA VANNFORBRUK Det nasjonale husholdningsforbruket av vann per innbygger har i perioden variert mellom 193 og 213 liter per person per døgn (l/p/d) i Norge i perioden 2002-2012. De fleste av de utvalgte kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold har i snitt rapportert lavere husholdningsforbruk enn det nasjonale gjennomsnittet, mens Skien har ligget på 196 l/p/d. Høyeste innrapporterte forbruk er blitt rapportert fra Ål kommune, der gjennomsnittet av det innrapporterte husholdningsforbruket i perioden har vært 228 l/p/d. Laveste gjennomsnittlige husholdningsforbruk er rapportert av Gol kommune, med 113 l/p/d. Figur 6. Gjennomsnittlig husholdningsforbruk av vann i de utvalgte kommunene i perioden 2002-2012. Kilde SSB/KOSTRA 21
Figur 7. Andel av husholdningsabonnenter som har installert vannmåler i de utvalgte kommunene i perioden 2003-2012. Kilde: SSB/KOSTRA Ål Husholdningsforbruket av vann i Ål kommune anslås til å ligge på 150 l/p/d, og har vært nedadgående. Andelen husholdninger som installerer vannmåler er økende, noe som også antas å forklare nedgangen. Ål kommune pålegger ikke husholdningene å installere vannmåler, da det anses som tungvint og dyrt å administrere en ordning som pålegger husholdningene installasjon. Gol Husholdningsforbruket av vann har variert mellom 89 og 169 liter per person per døgn i perioden 2002-2012. Vannproduksjonen har ikke endret seg nevneverdig i perioden og alle husholdninger har pålegg om å installere vannmåler. Skien Forbruket har i perioden 2003-2012 ligget på mellom 155 og 218 liter per person per døgn. Vannproduksjonen i kommunen har ikke økt i volum i perioden og antallet husholdninger som har installert vannmåler er økende. Næringsliv og landbruk er pålagt å ha installert vannmåler, mens dette er frivillig for husholdningene. Sett fra forbrukernes side er det gunstig å ha installert vannmåler, men kommunen er bekymret for at et for høyt antall vannmålere medfører ekstra administrasjons- og vedlikeholdskostnader, for eksempel kalibrering av målere og annen oppfølging. Porsgrunn Det innrapporterte husholdningsforbruket av vann har i perioden 2002-2012 ligget på mellom 151 og 198 l/p/d, og gjennomsnittlig husholdningsforbruk har vært 174 l/p/d. Forbruket er stipulert, ettersom husholdningene i kommunen ikke er pålagt å ha installert vannmåler. Om lag 10 prosent av husholdningene i Porsgrunn har i dag installert vannmåler. Tønsberg Det gjennomsnittlige husholdningsforbruket av vann har i perioden 2002-2012 ligget på mellom 164 og 195 liter per person per døgn. Forbruket er stipulert, ettersom husholdningene i Tønsberg ikke er pålagt å ha installert vannmåler. Kun én prosent av husholdningene i kommunen har dette i dag. Sande Husholdningsforbruket av vann har gått markert ned i Sande kommune. Dette henger mye sammen med det systematiske arbeidet med lekkasjesøk, samt at vannledningsnettet er blitt modernisert. Bruken av vannmålere har også økt markant, selv om ordningen er frivillig for husholdningene. 22
FORNYELSE På nasjonalt nivå har fornyingstakten på vannledningsnettene ligget på 0,626 prosent i årene 2004-2012, mens tilsvarende tall for avløpsledningsnettene har vært 0,708 prosent. Tendensen er at fornyingstakten for vannledningsnettene er høyere enn på avløpsledningsnettene. Ål Ifølge innrapporterte tall til KOSTRA framgår ikke informasjon om fornyingstakt av vannledningsnettet i Ål kommune. På avløpsledningsnettet har fornyingstakten ligget i underkant av 0,2 prosent på sitt høyeste nivå. Ål kommune oppgir at fornyingstakten ikke har vært stor, som følge av at andre tiltak med tilkobling av boligfelt og andre tiltak, men at takten vil bli fornyet i årene som kommer. Fornyingstakten anslås å ligge på noen titalls meter i året i gjennomsnitt i perioden 2002-2012. Gol Ifølge innrapporterte tall i KOSTRA framgår det at Gol kommune ligger litt over det nasjonale gjennomsnittet på fornying av vannledningsnettet, med 0,655 prosent. Tilsvarende tall for avløpsledningsnettet er 0,443 prosent, som er en del lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Fornyingstakten på VA-nettet oppfattes av kommunen som god. Kommunen har i de senere årene lykkes i å fornye strekninger både på vann og avløp, og ligger tidvis godt over det nasjonale gjennomsnittet. På det høyeste har fornyingsgraden ligget nærmere 1,5 prosent. Skien Ifølge innrapporterte tall i KOSTRA framgår det at Skien kommune ligger noe over det nasjonale gjennomsnittet på fornying av vannledningsnettet, med 0,650 prosent. Tilsvarende tall for avløpsledningsnettet er 0,49 prosent, som er en del lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Kommunen har tidvis ligget langt over landsgjennomsnittet for ledningsfornyelse, både på vannledningsnett og avløpsledningsnett. Særlig på avløpssiden har Skien økt innsatsen for å få fornyet nettene. Kommunen har en prosess på gang for å bytte ut overvannskulverter i en del av kommunen, noe som vil være meget kostnadskrevende. Dette må likevel gjøres for å redusere tilrenningen til renseanleggene, slik at utslippene fra renseanleggene blir lavere. Porsgrunn Ifølge innrapporterte tall i KOSTRA framgår det at Porsgrunn kommune ligger noe over det nasjonale gjennomsnittet på fornying av vannledningsnettet, med 0,673 prosent. Tilsvarende på avløpsledningsnettet er 0,699 prosent, noe som er litt under det nasjonale gjennomsnittet. Porsgrunn har med dette den høyeste fornyingstakten på avløpsledningsnettet for de utvalgte kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Kommunen kommer, som tidligere omtalt, til å intensivere arbeidet med fornying av ledningsnettene. Tønsberg Ifølge innrapporterte tall i KOSTRA framgår det at Tønsberg kommune ligger langt høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på fornying av vannledningsnettet, med 0,916 prosent. Tønsberg har med dette den høyeste fornyingstakten på vannledningsnettet for de utvalgte kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Fornyingstakten på avløpsledningsnettet har vært på 0,448 prosent, noe som er en del lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Tønsberg kommune har hatt høy fornyingsgrad i perioden 2002-2012, spesielt på vanndistribusjonsnettet. Fornyingsgraden ligger i enkeltår betydelig over landsgjennomsnittet. Selv om fornyingsgraden på avløpsnettet har vært lavere, har fornyingstakten økt i de senere årene. Sande Ifølge innrapporterte tall i KOSTRA framgår det at Sande kommune ligger en del lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på fornying av vannledningsnettet, med 0,379 prosent. Også på 23
avløpsledningsnettet er fornyingstakten vesentlig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, med 0,320 prosent. Kommunen har slitt med forfall på ledningsnettet i flere år, noe som ble tatt opp som en vesentlig problemstilling da siste hovedplan for vannforsyning var oppe til politisk behandling i 2005. Siden den tid har fornyingstakten økt. Bakgrunnstallene for Sande inneholder noe feilrapportering, men er i hovedsak korrekt. Figur 8. Utskiftingstakt for vannledninger (A) og avløpsledninger (B) i de utvalgte kommunene i perioden 2004-2012. Kilde: SSB/KOSTRA 24
LEKKASJEREPARASJONER PÅ VANN- LEDNINGSNETTET Siden 2008 er det blitt innrapportert tall i KOSTRA som sier noe om lekkasjereparasjoner på landets vannledningsnett. I gjennomsnitt gjennomføres det 0,094 lekkasjereparasjoner per kilometer ledningsnett. I de utvalgte kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold er det Sande kommune som har færrest lekkasjereparasjoner per kilometer ledningsnett med 0,039, mens Skien ligger høyest med 0,174. Ål Kommunen utfører i snitt 1-2 lekkasjereparasjoner i året. Utfordringer på vannledningsnettet vinterstid anses å være årsaken. I sum handler dette om mindre lekkasjer. Gol Som følge av mye rehabiliterings- og fornyelsesarbeid gjennomføres det ikke mer enn maksimalt en lekkasjereparasjon per år på nettet i Gol. Skien Skien foretar mellom 70-80 lekkasjereparasjoner på årsbasis. Kommunen har fokus på å redusere antallet, og har en egen lekkasjebil som jevnlig leter etter lekkasjer på ledningsnettene. Kommunen har også forsterket nettet med målere, og inndeler nå kommunen i ulike soner for å arbeide målrettet mot lekkasjer. Porsgrunn Porsgrunn har innrapportert 0,071 lekkasjereparasjoner per kilometer ledningsnett i perioden 2002-2012, noe som er en del lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Ifølge Vannverksregisteret ligger antallet lekkasjereparasjoner på mellom 20 og 30 tilfeller per år. Tønsberg Ifølge Vannverksregisteret gjennomføres det om lag 30 lekkasjereparasjoner i året i Tønsberg kommune. Selv om fornyingsgraden er høy, gjenstår mye arbeid for å få redusert dette antallet. Tønsberg kommune har ikke eget utstyr for lekkasjesøking, men leier tjenesten av det interkommunale selskapet Vann i Vestfold (VIV). Sande Kommunen oppgir å ha om lag 5-10 lekkasjereparasjoner i året i gjennomsnitt. Kommunen arbeider gjennom systematisk lekkasjesøk og ledningsfornying for å redusere antallet ytterligere. Figur 9. Lekkasjereparasjoner på vannledningsnettet i de utvalgte kommunene i perioden 2004-2012. Tallene indikerer antall reparasjoner per kilometer ledningsnett. Kilde: SSB/KOSTRA 25
KLOAKKSTOPPER I LEDNINGER OG KUMMER Innrapporterte tall i KOSTRA viser at antallet kloakkstopper i ledninger og kummer har sunket fra 0,15 per kilometer ledningsnett i 2004 til 0,054 i 2012. Landsgjennomsnittet i perioden 2004-2012 har vært 0,09 per kilometer ledningsnett. I de utvalgte kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold er det den samme tendensen. Kloakkstopper er en større utfordring i tradisjonelle bykommuner, og nedgangen har vært prosentuelt større i slike kommuner. Det samme gjelder også antall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser der kommunene har erkjent erstatningsansvar. Bykommunene har hatt flest slike saker, men antallet saker synes å være nedadgående. Ål Ål kommune opplever sjelden utfordringer knyttet til kloakkstopper eller kjelleroversvømmelser. Kommunen opplever sjelden flomsituasjoner, og har bygd ut pumpestasjoner med dobbel kapasitet for å være forberedt på overløp. Kommunen har ikke siden 2007 hatt saker om kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent erstatningsansvar. Gol Gol kommune opplever ikke kloakkstopper som noen stor utfordring, sjelden mer enn to til tre tilfeller per år. Kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent erstatningsansvar er heller ikke blitt rapportert i perioden 2004-2012. Skien Kommunen har tidvis hatt store utfordringer når det gjelder kloakkstopper og kjelleroversvømmelser. Det viser seg at antallet kloakkstopper er nedadgående, og antallet saker med kjelleroversvømmelser der kommunen er tilkjent erstatningsansvar, synes å komme under kontroll. I visse år har antallet slike saker ligget på over 40, mens antallet i senere tid er mer enn halvert. Kommunen påpeker at fettansamlinger i ledningsnettene er en stadig utfordring, og at det ikke har blitt satt inn flere fettutskillere. Antallet kloakkstopper ligger på om lag 20 i året. Porsgrunn Kommunen har i snitt mellom 20 til 25 kloakkstopper i året, noe kommunen mener er utfordrende. Selv om Porsgrunn ligger lavere enn de andre bykommunene i utvalget, er tilstanden på avløpsledningsnettet av en slik art at antallet stopper kan øke. Tønsberg Kommunen har i KOSTRA innrapportert mellom 10 og 71 kloakkstopper i perioden 2004-2012. De siste årene later problemet til å ha avtatt betydelig, men kommunen betoner at tilstanden på avløpsledningsnettet ikke er god nok, og at forebyggende arbeid er viktig for å redusere problemet ytterligere. Sande Kommunen opplever ikke kloakkstopper som noe stort problem, og antallet stopper ligger på nesten null tilfeller i året. Kommunen har heller ingen store utfordringer når det gjelder saker med kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent erstatningsansvar. Kommunen arbeider like fullt forebyggende opp mot huseiere som har boliger ligger som ligger i et område som kan bli utsatt for springflo. Funn: - Innrapportert lekkasjegrad for de utvalgte kommunene varierer fra 33 til 53 prosent (2012). - Ikke alle kommuner har sikre anslag for lekkasjegrad på vannledningsnettet. - Et flertall av kommunene har ujevn fornyingstakt på sine vann- og avløpsledningsnett, og da som regel knyttet til større prosjekter som gjør store utslag i de innrapporterte tallene i KOSTRA. 26
Figur 10. Antall kloakkstopper i ledninger og kummer. Målt i antall stopper per kilometer ledning. Kilde: SSB/KOSTRA Figur 11. Antall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser, der kommunen har erkjent erstatningsansvar. Kilde: SSB/KOSTRA Funn: (forts.) - De fleste kommunene har høyere fornyingstakt på vannledningsnettene enn på avløpsledningsnettene. - De kommunene som har hatt høyest fornyingstakt har ligget på mellom 1,4 og 1,5 prosent i toppår. - Kloakkstopper oppgis som et større problem for bykommuner enn for distriktskommuner. - Bykommunene i utvalget ligger på mellom 5 og 45 saker om kjelleroversvømmelser der kommunen erkjenner erstatningsansvar, mens dette er en marginal problemstilling i distriktskommuner. - Kun én av de utvalgte kommunene (Gol kommune) stiller krav om at husholdningene skal ha installert vannmåler. - Installasjon av vannmålere hos husholdningsabonnenter varierer fra 1 prosent (Tønsberg kommune) til 100 prosent (Gol kommune). 27
5. Bemanning, rekruttering og konsulentbruk Rekruttering til VA-sektoren bedømmes som lav i hele landet i forhold til det faktiske behovet. Sektoren står også foran et generasjonsskifte. Også i de utvalgte kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold er det en utfordring å få tak i personell med riktig kompetanse. Kommunene er avhengige av konsulenttjenester for å gjennomføre VA-prosjekter. Ål Kommunen opplever tilgangen på fagarbeidere som tilfredsstillende, og har hatt 10-15 søkere på hver utlyst fagarbeiderstilling i gjennomsnitt. Ettersom søkerne ikke har dokumentert kompetanse innenfor vann og avløp, men gjerne som fagarbeider innen et teknisk yrke, gjennomføres internskolering. Kommunen opplever det som mest utfordrende å få personell med ingeniørbakgrunn. Ål gjør ingen egenprosjektering av egne anlegg og benytter derfor konsulentbransjen på stort sett alle oppdrag. Kommunen er med i en felles rammeavtale sammen med andre kommuner i Buskerud. Gol Kommunen peker på ingeniørmangel som problematisk og viser til at konkurransen med andre kommuner, maskinentreprenør- og konsulentbransjene vanskeliggjør rekruttering. Når det gjelder driftsoperatører er situasjonen mye bedre, og søkertilgangen beskrives som god. Kommunen påpeker at det er et generasjonsskifte i VA-sektoren som medfører en del utfordringer for rekruttering. Gol kommune benytter i stor grad konsulenttjenester for prosjektering av VA-arbeider, og har fire rammeavtaler med aktører i bransjen. Kommunen har også rammeavtale på maskinleie, og gir ellers timespris på ulike arbeider i tillegg til brøyting. Skien Kommunen oppfatter rekrutteringssituasjonen som til tider veldig variabel. Det er gode søkertall når det gjelder fagarbeiderstillinger, mens det på ingeniørsiden er mer problematisk å finne personer med riktig eller utfyllende kompetanse for å få mest mulig bredde i organisasjonen. Kommunen konkurrerer lokalt om kompetansen med entreprenørbransjen og konsulentbransjen. Skien benytter seg av konsulenttjenester på de aller fleste oppdragene de lyser ut. De har kun én person som prosjekterer mindre arbeider og som utføres i egenregi. Skien kommune har rammeavtaler med flere aktører både i konsulentbransjen og blant entreprenørbedrifter, i tillegg til at egne anleggslag i anleggsavdelingen i Skien Bydrift løser en del oppdrag. Porsgrunn Kommunen oppfatter rekrutteringssituasjonen som svært vanskelig, spesielt når det gjelder ingeniørkompetanse. Kommunen har derfor igangsatt et arbeid for å øke interessen for vannog avløpssektoren og har innledet samarbeid med Høgskolen i Telemark. Ingeniørstudenter er blitt gitt muligheten til å få praktisk erfaring, og til å kunne gjennomføre bacheloroppgaver hos kommunen. Kommunen har fått inn to nye ingeniører som skal gis fagombygging mot VA. Kommunen mener det generelt er for få med ingeniørfaglig kompetanse i markedet. På fagarbeidersiden er situasjonen vesentlig bedre. Personell med relevant anleggsarbeidererfaring er blitt ansatt og søkerantallet og kompetansen oppleves som særs tilfredsstillende. Porsgrunn kommune bruker i stor grad konsulenttjenester i forbindelse med VA-oppdrag. Kommunen har fire rammeavtaler med aktører i konsulentmarkedet, og tilsvarende med entreprenørbedrifter. 28