Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har vi, og hva er konsekvensene knyttet til ulike løsninger? Dialogkonferanse 24.

Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har vi, og hva er konsekvensene knyttet til ulike løsninger? Dialogkonferanse 24. oktober 2016

Dialogkonferanse om muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av øybåtene Hensikt: Kommunisere ambisjon og dele status for Fossilfri 2020 for båt med markedet Presentere foreløpige resultater fra studie av «Muligheter og konsekvenser av elektrifisering av Ruters øybåter» med markedet Få tilbakemeldinger og innspill på foreløpige resultater Formidle hvor vi er i prosessen og videre framdrift fram mot nytt anbud for øybåtene Agenda 09:30 Velkommen v/hanne B. Norli, utviklingsdirektør, Ruter Åpning v/lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel, Oslo kommune Fossilfri 2020: Rammer for Ruters båttjenester Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Kort om dialogkonferansen og Utgangspunkt for mulighetsstudien Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter Trafikale forhold i øybåtenes trafikkområde Jens Petter Christensen, havnekaptein, Oslo havn Båtmarkedet i Ruters trafikkområde: Dagens bilde og noen tanker om fremtidens øybåttilbud Kjersti H. Midttun, trafikkplansjef, Ruter Korte muntlige presentasjoner av deltakernes virksomheter (maks 2-3 pr virksomhet) Kaffepause Muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåtsamband: Gjennomgang av foreløpige resultater fra mulighetsstudien Kjetil Martinsen, prosjektleder, DNV GL Båtanlegg og infrastruktur: Hva vil være utfordringene ved elektrifisering av øybåtene? Sarah Malling, planlegger, Ruter Ruters anskaffelsesprosess: Hvor er vi prosessen og hva er videre framdrift? Hellik Hoff, kontraktsjef, Ruter Flere spørsmål? 12:30 Avslutning

Fossilfri 2020: Rammer for Ruters båttjenester Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020

Fossilfri 2020 Sikre at Ruter når målet om kun å kjøre på fornybar energi i 2020 Fase inn løsningene som er best på lang sikt Dynamisk tilnærming til valg av energibærere og teknologi

Energiforbruk 2012, mill kwh Båt utgjør en liten andel av reisene men har høyt energiforbruk per passasjerkilometer og høye lokale og globale utslipp per passasjerkilometer Andel reiser 2012

Fossilfri 2020 favner bredt Plan og strategi Testing elbusser (BEV) Testing elbuss (FC/Hydrogen) Realisering fossilfri buss Plan og strategi båt Mulighetsstudie elektrifisering Øybåtene Realisering fossilfri båt Spesialtransport, øvrige leverandører og virksomhet 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Teknologialternativer Fornybar energi: Elektrisitet med opprinnelsesgaranti Biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftkriteriene (jfr Produktforskriften, 3-6) Forbrenningsmotor med biodrivstoff Hybrid: kombinasjon av elektrisk og forbrenningsmotor Helelektrisk Biodiesel Biogass Bioetanol Biodrivstoff + el Ladbar el + biodrivstoff Brenselcelle m/h2 Batteri - lading om natten Batteri - lading underveis Brenselcelle m/h2

Prosess for Fossilfri 2020 Scenario 1 Scenario 2 Valgt målbilde Mulige løsninger Egnede løsninger Ønskelige løsninger Forberedelser/ testing Realisering Scenario 3 Kunnskapsgrunnlag Strategi Gjennomføring

Hvordan ha dialog med markedet? Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter

Mål og ramme for dialogkonferansen Gjennom konferansen ønsker Ruter å orientere om sine fremtidige behov og fremdriftsplaner for å nå målet om at all kollektivtrafikk skal gå på fornybar energi innen utgangen av 2020. Målet kan medføre endringer i Ruters fremtidige anskaffelser. Målgruppen er eksisterende leverandører, nye leverandører og underleverandører, andre relevante målgrupper innen privat og offentlig sektor og interesseorganisasjoner som har kompetanse og interesse av båtdrift. Ruter ønsker også innspill fra deltakerne som kan brukes i det videre arbeidet 10

Gjennomføring av konferansen På konferansen presenteres Ruters mål og utfordringer, samt fakta og informasjon som kan være relevant for deltakerne. Ingenting blir bestemt eller besluttet under konferansen. Alle presentasjoner publiseres på nettsiden: https://ruter.no/fossilfri2020 Den samme informasjonen vil da være tilgjengelig for alle, også de som ikke deltar på dagens konferanse. 11

Utgangspunkt for studie av «Muligheter og konsekvenser av elektrifisering av Ruters øybåter» Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter Dialogkonferanse 24. oktober 2016

Utgangspunkt for mulighetsstudien Mulighetsstudien om elektrifisering av øybåtene bygger på resultatene fra et forprosjekt om Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband (rapport kan lastes ned fra www.ruter.no) Forprosjektet ble gjennomført høsten 2015 og rapporten ble publisert i februar 2016 Forprosjektet tok utgangspunkt i dagens ruteopplegg det ble holdt fast Mens mulighetsstudien ikke er begrenset av dagens ruteplan eller eksisterende båtmateriell 13

Formålet med mulighetsstudie av elektrifisering av Ruters øybåter Styrke Ruters kunnskapsgrunnlag om muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåter Styrke Ruters grunnlag for å kunne vurdere mulige løsninger som kan realisere Ruters miljøambisjon i neste utlysning av øybåtkontrakten Bidra til å tilrettelegge for at realiseringen kan skje i henhold til tidsplanen i Fossilfri 2020. Mulighetsstudien legger ikke føringer for fastsettelse av krav i anbudet. Disse utarbeides og bestemmes i den videre prosessen, jf presentasjon om anskaffelsesprosess v/hellik Hoff

Mulighetsstudie av elektrifisering av Ruters øybåter DNV GL ble tildelt oppdraget og var en av seks tilbydere i konkurransen Studien skal kartlegge muligheter for og konsekvenser av elektrifisering for kunder, drift, kostnader (investeringer og drift), miljø, osv. Kartlegging av følgende ligger utenfor studiens mandat: - kartlegging av søknadspliktige tiltak og hvilken prosess og tidsramme som må påregnes for å tilrettelegge for og muliggjøre elektrisk drift av øybåtene - fordeler og ulemper ved ulike forretningsmodeller, knyttet til hvem som bør eie hva, for eks. landbasert ladeinfrastruktur 15

Δ NOx [tonn NOx/år] Δ CO2 [tonn CO2/år] Δ SOx [tonn NOx/år] Utslippsreduksjoner: Nesoddensambandet er viktigst! Utslippsreduksjon ved ulike tiltak CO2 -reduksjon ved ulike tiltak SOx-reduksjon ved ulike tiltak 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3483 3146 1783 1039 649 359 406 184 208 251 193308 B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22 Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1,2 1,2 1,2 0,43 0,43 0,12 0,12 0,14 0,14 0,17 0,13 0,13 B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22 Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene Batteri LBG Biodiesel Hydrogen Batteri LBG Biodiesel Hydrogen 60 40 20 0 NOx-reduksjon ved ulike tiltak 6 44 6 20 6 B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22 Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene Batteri LBG Biodiesel Hydrogen Kilde: DNV GL, sluttrapport forprosjekt, februar 2016, Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband

Oppsummering egnetshetsvurdering (teknisk, økonomisk, kontrakt) Øybåtene Biodiesel: Enklest og mest kostnadseffektiv løsning på kort og lang sikt Batteridrift: Summen av kontraktsmessige begrensninger og behov for ruteplanendring gjør overgang til batteridrift innenfor eksisterende kontrakt krevende. Ved ny utlysning vil batteridrift være mer relevant, men fortsatt vesentlig dyrere enn fornybar diesel Hydrogen: Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre egnet løsning også ved neste utlysning og batteriløsning vil fortsatt være bedre egnet Kilde: DNV GL, sluttrapport forprosjekt, februar 2016, Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband

Vi er i gang, godt hjulpet av nåværende operatør for øybåtene Oslo-fergene AS la på eget initiativ om til fornybar diesel på øybåtene i januar 2016 Dagsavisen Onsdag 13.januar 2016

Mulighetsstudie elektrifisering av Ruters øybåter Framdriftsplan Milepæl Beskrivelse Forventet dato MP 1 Utlysning av konsulentoppdrag og tilbudsfrist Uke 27 Uke 33 MP 2 Kontraktsinngåelse leverandør Uke 36 MP 3 Oppstart konsulentoppdrag Uke 36 MP 4 MP 5 Dialogmøte for å få innspill fra markedet på foreløpige resultater Intern presentasjon og gjennomgang av sluttrapport Uke 43 Uke 49 MP 6 Overlevering til styringsgruppen for Fossilfri 2020 Uke 50 MP 7 Publikasjon av sluttrapport Uke 51* *Pga Oslo havns endringer i bredde- og lendgebegrensninger som ble gjort kjent rett i forkant av konferansen, vil publikasjonsdato for prosjektrapporten sannsynligvis bli forskjøvet til januar-februar 2017 19

Trafikale forhold i øybåtenes område Jens Petter Christensen, havnekaptein, Oslo havn

Dimensjonering av fartøy Fartøysbredde Bredde flytebrygge er 14m Max bredde båt 8m (tidligere 6m) Fartøyslengde Lengde flytebrygge er 14m + 3m Max lengde på fartøy 35m (tidligere 25m)

Fartsbegrensninger

Fartsbegrensning i indre havnebasseng Indre havnebasseng er det området som ligger innenfor linjen trukket fra Skurvegrunnen lysbøye over Kavringsanden til kaien på Hovedøyas nordside, fra Sandtangen lykt til Bleikøy lykt, fra overrettmerkene på Bleikøyas sydøstlige side til Sjursøyas sydvestlige punkt og til Raudskjær, fra Kjerringskjær til tidligere Nordstrand Kul- og Vedbolag. I det indre havnebasseng skal fartøyer gå med sakte fart, og ikke over 5 knop.

Dispensasjon fra fartsbegrensninger For rutegående fartøyer kan havnestyret eller den det bemyndiger, etter skriftlig søknad dispensere fra fartsbegrensning fastsatt i medhold av denne forskriften. Slik dispensasjon kan også gis for andre fartøyer når bestemmelsen om fartsbegrensning i medhold av denne forskriften kan virke urimelig.

Båttilbudet i Ruters trafikkområde: Dagens bilde og noen tanker om fremtidens tilbud til øyene Kjersti Midttun, Trafikkplansjef, Ruter

4,7 % vekst i antall kollektivreiser i 2015 Totalt 341 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2015 Antall reiser 94,4 mill. 54,5 mill. 141,1 mill. 4,4 mill.* 39,7 mill. 6,8 mill. Andel 28,2 % 16,3 % 42,2 % 1,3 % 11,8 % 2 % Vekst +7,8 % +6,9 % +1,2 % +5,4% +7,1 % -3 % 32

Båtfakta! Vi vet at kundetilfredsheten er høy båt er en viktig del av kollektivtilbudet, men koster mye per passasjerkm det er dyrt å frakte kundene med båt, men der hvor man krysser en fjord gir det store tidsgevinster og et godt tilbud. linjer langs land sjelden er konkurransedyktige sammenlignet med trafikk både hva gjelder tid og kostnad miljøpåvirkningen også er høy, men at den vil reduseres ved overgang til fornybar energi og være minimal ved elektrisk drift 33

36 Utslipp CO2 og NOx (g/pkm) fra buss og båt 2009-2015

Ruter tilbud på fjorden Strategien ble laget i 2012 og hensikten var bl.a. å: Se på båttilbudet i tråd med utvikling i arealbruk og reisemønster Avklare båttrafikkens rolle i utviklingen av Fjordbyen Avklare muligheter for at deler av Ruters fritids- og turisttrafikk kan drives på rent kommersielt grunnlag, eventuelt med et lavere tilskuddsnivå Sikre at beslutninger om båttilbudet tas på bakgrunn av et tilstrekkelig langsiktig perspektiv siden båttrafikk er beheftet med høye kapitalkostnader og lav fleksibilitet når det gjelder kapasitet 38

Oppsummering fra strategien Eksisterende forbindelser hva bør utvikles? Enkelte nye forbindelser kan utredes Noen forbindelser kan kanskje drives av andre med basis i kommersiell drift 39

40 Kundebehovet styrer utvikling av kollektivtilbudet, og ikke omvendt!

Trafikkplan båt Utbedring av dagens tilbud Den omhandler: Øybåtene til øyene i indre Oslofjord Hovedsambandet Aker brygge- Nesoddtangen og Nesoddtangen- Lysaker Aker brygge-slemmestad/vollen Bygdøyfergene Nytt tilbud Aker brygge-fornebu Ingen andre nye tilbud er omhandlet 41

Ruters tilbud 1 Aker brygge Nesoddtangen Nesoddtangen Lysaker Øybåtsambandet Aker brygge Slemmestad Aker Brygge Fornebu Sommerruter fra Aker brygge til Drøbak og Son..de siste to sesongene også en linje via Vollen i Asker 42

Øysambandet Et væravhengig samband Rådhusbrygga åpnet for trafikk 21. mars 2015 og Ny brygge har gitt trafikkvekst Dagens anbud løper fram til 28. februar 2018 med opsjoner på 1+1+1 år Viktig å høste erfaringer med trafikk fra Rådhusbrygga før vi gjør eventuelle endringer i øybåttilbudet På grunn av hastighetsbegrensninger tror vi det er riktigere å øke kapasiteten ved å bruke større båter enn å benytte flere små båter Elektrifisering kan endre rammebetingelsene 43

Presentasjoner - markedet Aktørene ble invitert til å holde muntlige presentasjoner av sin virksomhet (maks 2-3 minutter pr virksomhet)

Muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåtsamband: Gjennomgang av foreløpige resultater fra mulighetsstudien Dialogkonferanse om muligheter for elektrifisering av Ruters øybåter 24. oktober 2016 45 DNV GL 2016 SAFER, SMARTER, GREENER

DNV GL 2016

DNV GL 2016 Maks bredde 6 m

DNV GL 2016

DNV GL 2016 Maks fart 5 knop

DNV GL 2016

51 DNV GL 2016

52 DNV GL 2016

Muligheter og umuligheter 53 DNV GL 2016

Muligheter og umuligheter 54 DNV GL 2016

Ruteplaner 55 DNV GL 2016

3 båter i fast rute 56 DNV GL 2016

Sommerrute 2016 58 DNV GL 2016

Dagens seilingsruter 3 båter i ordinær drift 59 DNV GL 2016

Ferger i bruk gjennom døgnet (sommerrute) 60 DNV GL 2016

Dagens liggetider ved Rådhuskaia 3 båter 61 DNV GL 2016

Teoretisk nødvendig ladekapasitet ved Rådhuskaia 3 båter 62 DNV GL 2016

Hvordan oppnå akseptabel ladetid med 3 båter? Øke hastigheten utenfor femknopssonen samt kutte ut det ene anløpet på Hovedøya Mer enn 6 min ladetid 63 DNV GL 2016

Ferger i bruk gjennom døgnet (sommerrute) 66 DNV GL 2016

Liggetider ved Rådhuskaia, dagens rutetabell (ingen kapasitetsøkning), 4 båter 68 DNV GL 2016

Teoretisk nødvendig ladekapasitet ved Rådhuskaia 4 båter (ingen kapasitetsøkning) 69 DNV GL 2016

Liggetider ved Rådhuskaia, dagens rutetabell (med kapasitetsøkning), 4 båter 71 DNV GL 2016

Antall turer per dag Fergeutnyttelse Fergeutnyttelse og antall turer Nåværende rutetabell 3 båter Nåværende rutetabell (økt hastighet, 1*HØ) 3 båter Nåværende rutetabell 4 båter Rutetabell med økt kapasitet 4 båter Båt 1 94 % 88 % 66 % 89 % Båt 2 93 % 86 % 66 % 87 % Båt 3 92 % 86 % 71 % 85 % Båt 4 - - 74 % 89 % Gj.snitt 93 % 87 % 69 % 87 % B1 8 8 8 10 (+25 %) B2 11 11 11 13 (+18 %) B3 11 11 11 14 (+27 %) B4a 25 25 25 30 (+20 %) B4b 26 26 26 31 (+19 %) 72 DNV GL 2016

Båtkonsept 73 DNV GL 2016

Båtdesign 74 DNV GL 2016

Framdriftsløsninger - flerskrogsbåt 75 DNV GL 2016

Minimaliser motstand - flerskrogsbåt 76 DNV GL 2016

Skrogmotstand 77 DNV GL 2016

Krav til stabilitet 78 DNV GL 2016

Enkeltskrog - framdriftsalternativer 79 DNV GL 2016

Energiforbruk 80 DNV GL 2016

Stabilitet 81 DNV GL 2016

Alternativ skrogfasong? WL 82 DNV GL 2016

Ladeløsning Ikke kapasitet 83 DNV GL 2016

Ladeløsning 84 DNV GL 2016

Nettilgang ved Rådhushavna 85 DNV GL 2016

Mulige løsninger 86 DNV GL 2016

Batterikakapasitetsbehov diesel-elhybrid 87 DNV GL 2016

Batterikakapasitetsbehov helelektrisk 88 DNV GL 2016

Løsning basert på 3 båter i fast rute fullelektrisk/hybrid 24,6 m x 6 m 240 passasjerer Ca 10-15 tonn ballast Designhastighet 5 og 9 kn Ladeeffekt Ca 1,2 MW (6 minutter lading) per båt. Total effektbehov er 2,4 ved parallellading. Batteripakke-fullelektrisk 500 kwt (C-verdi 2,4 - ca 5 tonn) Batteripakke-Hybrid 240 kwt (C-verdi 5! - ca 2,4 tonn) Automatisk ladekobling og fortøyning på Rådhuskaia 89 DNV GL 2016

Ekstrakostnader 3 båter i fast rute fullelektrisk/hybrid Fullelektrisk - 3 båter Ekstra systemkrav stk fra Enhetspris (MNOK) til fra kostnad (MNOK) til Lade/fortøyningsløsning - 1,2 MW 2 6 10 12 20 Batterier/system - installert - 500kWt 3 6 8 18 24 Fravær av maskin - 350 kw 3-0,6-0,8-1,8-2,4 Total ektrakost for samband 28,2 41,6 Hybridelektrisk - 3 båter Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK) Ekstra systemkrav stk fra til fra til Lade/fortøyningsløsning - 1,2 MW 2 6 10 12 20 Batterier/system - installert - 250kWt 3 3 4 9 12 Fravær av maskin - 350 kw 0-0,6-0,8 0 0 Total ektrakost for samband 21 32 90 DNV GL 2016

Løsning basert på 4 båter i fast rute fullelektrisk/hybrid 24,6 m x 6 m 240 passasjerer Ca 10-15 tonn ballast Designhastighet 5 og 9 knop Ladeeffekt ca 350 kw (17 minutters lading) Batteripakke, fullelektrisk 500 kwh (C-verdi 0,7 - ca 5 tonn) Batteripakke, hybrid 240 kwh (C-verdi 1,5 - ca 2,4 tonn) Automatisk ladekobling og fortøyning ikke påkrevd 91 DNV GL 2016

Ekstrakostnader 4 båter i fast rute fullelektrisk/hybrid Fullelektrisk - 4 båter Ekstra systemkrav stk fra Enhetspris (MNOK) til fra kostnad (MNOK) til Ladesystem - 200-500kW 2 3 4 6 8 Batterier/system - installert - 500kWt 4 6 8 24 32 Fravær av maskin - 350 kw 4-0,6-0,8-2,4-3,2 En ekstra båt 1?? Total ektrakost for samband 27,6 36,8 Hybridelektrisk - 4 båter Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK) Ekstra systemkrav stk fra til fra til Ladesystem - 200-500kW 2 3 4 6 8 Batterier/system - installert - 250kWt 4 3 4 12 16 Fravær av maskin - 350 kw 0-0,6-0,8 0 0 En ekstra båt 1?? Total ektrakost for samband 18 24 92 DNV GL 2016

Potensiell årlig reduksjon av utslipp til luft 93 DNV GL 2016

www.dnvgl.com SAFER, SMARTER, GREENER 94 DNV GL 2016

Båtanlegg og infrastruktur: Hva vil være utfordringene ved elektrifisering av øybåtene? Sarah Malling, planlegger, Ruter

Linjekart 96

Rådhusbrygge 4 Ved Rådhusbrygge 4 er det tilkobling til vann og avløp. 98

Plantegning Rådhusbrygge 4 99

Rådhusbrygge 4 standarder som ble satt for bygging av brygga Flytebryggen skal ligge stabilt ved forskjellige designvannstander og designbelastning Normal vannstand: Middelvann år 2000 (MW2000, -0,29 HAV) Øvre design vannstand: høyeste astronomiske vannstand (HAT, +0,11 HAV) Nedre designvann. Laveste astronomiske vannstand (LAT-0,61 HAV). Midlere brukslast: 100 kg/m2 Øvre brukslast: 200 kg/m2 Nedre brukslast: 0 kg/m2 Flytebryggen skal ha en fribords høyde på 1,72 ved normal belastning. Flytebryggen skal kunne brukes til eksisterende kai med to stk. landganger som må ha maks stigning 1:20 innenfor normalvannstand og normalbelastning. Landganger og flytebrygge utformes slik at landganger også kan benyttes ved ekstremvannstand, men da med brattere stigningsforhold enn krav for universell utforming. 100

Hovedøya Svært ulik standard med varierende høyde. 10 1

10 2 Hovedøya

10 3 Langøya

10 4 Gressholmen

10 5 Bleikøya

Lindøya vest 10 6

Lindøya øst

10 8 Nakholmen

Strøm Det er ikke tilrettelagt for lading ved bryggene, men på Rådhusbrygge 4 er det gjort visse forberedelser. Følgende beslutninger ble tatt på befaring i 2013: Rådhusbrygga 10 9

Båtanlegg Ved forrige anbud på øyrutene tilbød Oslo havn båtanlegg som kunne leies av Ruter 11 0

Ruters anskaffelsesprosess: Hvor er vi i prosessen og hva er videre framdrift fram mot nytt øybåtanbud? Hellik Hoff, kontraktsjef, Ruter

Kollektivtrafikken styres gjennom kontrakter, basert på gode og korrekte innkjøpsprosesser viktig virkemiddel for måloppnåelse Innkjøpsprosessene skal bidra til at Ruter oppnår målet om fossilfri drift fra 2020 til riktige priser i et marked med virksom konkurranse Anskaffelsesprosessene skal være korrekt ut fra lover, forskrifter, rettspraksis og Ruters interne etiske regelverk Innkjøpene skal ha fleksibilitet som gir incitamenter for å oppnå flere og mer fornøyde kunder 112

Årlige innkjøp i Ruter på ca 6,5 milliarder kr i 2015 Bruttokontrakter (buss-, båt-, og spesialtransport) Godtgjørelse for produksjon, kapitalkostnader og incitament/bonus/malus på opptil 8 % 23 busskontrakter (7 i Oslo og 16 i Akershus), årlig kontraktsverdi fra kr 13-277 mill, totalt ca kr 2,3 milliarder 2 båtkontrakter, årlige kontraktsverdier på henholdsvis kr 36,5 mill (Oslo-Fergene) og ca kr 127 mill (Norled), totalt ca. kr 163,5 mill 14 spesialtransportkontrakter, årlig kontraktsbeløp fra kr 1 mill til ca kr 40 mill, totalt kr 180 mill Direktekjøp skinnegående rutetransport (ikke konkurranseutsatt) gjennom avtaler med Sporveien: T-bane kr 1.616 mill (2015) Trikk kr 790 mill (2015) 113

Båtkontrakter i Ruter pr 2016

Kontrakt Operatør Geografisk område Antall båter Start Slutt Gjenstår av opsjonsår 2006 Nesoddensambandet Norled Aker brygge-nesoddtangen Lysaker-Nesoddtangen 3 01.07.2009 30.06.2024 5 +5 2006 Aker brygge Vollen-sambandet Norled Oslo-Vollen/Slemmestad 2 01.07.2009 30.06.2019 * 5 + 5 + 5 Øybåtene 2013 Oslo-Fergene Øyene i Oslos havnebasseng 4 01.03.2014 28.02.2018 1 + 1 + 1

Kontraktlengder båtlinjene Må være fossilfri Kontrakt 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Øyfergene opsjoner fra 2018 = 1+1+1 Vollen opsjoner fra 2019 = 5+5+5 Nesodden opsjoner fra 2024 = 5+5 116

Grunnleggende prinsipper Lov og forskrift om offentlig anskaffelse (LOA) Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektor Fri konkurranse Likebehandling Gjennomsiktighet Forutberegnelighet Etterprøvbart Ikke omgå regelverket Tildeling på grunnlag av objektive og ikkediskriminerende prinsipper 117

Utfordringer med konkurranser om innovative løsninger Endret risiko for oppdragsgiver og leverandører Behov for andre og/eller flere leverandører evt. partnerskap mellom leverandører Behov for endret ansvarsfordeling mellom leverandør(er) og oppdragsgiver Kompetanse og kjennskap til mulige løsninger både hos oppdragsgiver og leverandør(er) Utformingen av et forutsigbart og konkret konkurransegrunnlag Politiske føringer Ikke glem kunden 118

Eksempel på prosess for innovativt båtanbud Definere behov uten å ha løsningen Dialogkonferanse 24.10.2016 Konkretisering av behov Dialogkonferanse om anbudet En-til-en møter? Utforming av konkurranse grunnlag Båtanbud med forhandling Kontrakt om båttjenester Tilrettelegging/tilpasning for båtanbudet i regi av oppdragsgiver infrastruktur, kaianlegg osv. 119

Hva er en dialogkonferanse? Formål Informere leverandører og relevante interessenter om oppdragsgivers behov. Få innspill på hvordan behovet kan dekkes av markedet. Diskutere konkrete utfordringer sammen med leverandører, brukerne og eventuelt relevante fagmiljøer for å få innspill til ulike løsninger. Få drøftet andre spørsmål dere som oppdragsgivere lurer på. 120

Innsatsfaktorer dieselbåter Kapital Båttjenester Mannskap Verft/ Vedlikehold Båter m dieselmotor Kaianlegg Driftssentral Bunkers/ Diesel 121

Innsatsfaktorer elektriske båter Kapital Båter m batteri og el-motor Verft/ Vedlikehold Strømleverandør Driftssentral Båttjenester Mannskap Kaianlegg m lademulighet 122

Evaluering av anbud henger sammen med krav som stilles fra oppdragsgiver Detaljspesifikasjon Funksjonskrav med minimumskrav, anbefalinger og begrensninger (eller utgangspunkt i standard) Åpne funksjonskrav 123

Hvordan skape interesse for Ruters anbud? Statens vegvesen mottar i gjennomsnitt 1,8 tilbud i hver fergekonkurranse Ruter har erfart konkurranser med kun 1 tilbyder Hva skal til for å få flere tilbydere? God dialog med markedet 1-til-1-møter? Profesjonell gjennomføring av konkurransen - forutsigbarhet Tilstrekkelig tid til å jobbe med anbudet Balansert risiko Skal oppdragsgiver ta risiko for teknologiutvikling? Batteriferger? Skal oppdragsgiver ta ansvar for el infrastruktur på land? Skal oppdragsgiver eie ferger som er spesialtilpasset til et samband? 124

Flere spørsmål?