Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen. I 1936 kom det en ny skolelov som stilte nye krav til rom, utstyr og innholdet i folkeskolen. Skolestyret i Berg tok dette på alvor og utnevnte en komité i anledning ny skoleordning. Komiteen som var utnevnt 28. oktober 1936, var hurtigarbeidene. Første møte ble holdt 4. november og allerede 30. november legges det fram et langt og velbegrunnet forslag som konkluderte med: to skole internat, et i nordre Berg og et i Søndre av Berg. I 1939 var alt klart, men så kom krigen. Etter krigen var det mangel på resurser og store deler av Nord Norge måtte bygges opp. Behovet for internat var ikke så stort som behovet for undervisning, så det ble ikke bygget noe internat. I 1953 begynte byggingen. I 1954 hentet de inn en vaktmester, og det var Sigfred Jensen. I 1955 var det klart for å ta i mot elever. Det henger enda noen gardiner på skolen fra 1955. Da Gerd kom til Skaland ble hun helt betatt av naturen. Og når hun så skolen, syntes hun at den var fint bygd; den skinte midt i alt annet. Rundt skolen var det et stort område med marker og enger. Guttene hadde håndarbeid og jentene sløyd, men bare en uke hver. Gammelskolen ble brukt til sløydsal og undervisning.
De flyttet inn i nybygget i 1955. De hadde ikke gymsal. Gerd underviste jenter og gutter sammen i gym. Men det var mye negativ respons. Det var også kjønnsdeling i rekkene når de skulle inn fra friminuttene. Kommunen gir en gave til Kjell og skolen. Etter å ha plagdes med å få den opp, visste det seg og være et flott fat laget med grafittmønster. Skolen har gått gjennom store forandringer. Det eneste rommet uten forandring er det gamle 1.klasserommet. (bedre kjent som dagens musikkrom) Resten av skolen er blitt ombygd. Når det var 7 årskull var det mellom 70 og 100 elever. I dag er det 10 årskull og ca 50 elever. Det var et stort løft for kommunen og bygge skolen å kirka. I dag står skolen klar for å ta imot nye generasjoner. Berg kommune har et stort hjerte for skolen.
Intervju med Laila Johansen, Magda Jensen og Liss Johnsen. Hvordan var det å gå på skolen? Om morgenen når det ringte inn, måtte alle stille seg i rekker og synge sangen: når klokka klang så fikk vi gå inn og sette oss. Og når læreren kom måtte alle reise seg og neie og bukke. Og så startet vi dagen med en sang. De første årene hadde vi ikke gymsal så gymmen var vi nødt til å stå ved siden av pultene og gjøre bøy og tøy øvelser. Var jentene og guttene skilt i noen av fagene? Bare i sløyd/håndverk. Hva gjorde dere i friminuttene? Vi slo ball, vippet pinne, spilte femstein og ballspill. Og om vinteren var det for jentene å gjemme seg fra å bli kastet snøballer på. Ellers så gikk de på ski turer.
Hvor lenge varte skoledagene? Skoledagene varte fra 8.30 14.00. og de gikk på skolen mandag, onsdag, fredag og lørdag. Vi stilte Gerd Anderssen, som var lærer på Skaland skole fra 1958 og utover, noen spørsmål: Hvor gammel var man når man begynte på skolen? - De fleste begynte når de var 7 år, men hvis foreldrene ønsket det, kunne de søke om å la barna begynne et år tidligere. Hvis foreldrene mente at barna ikke var moden nok til å begynne på skolen, kunne de vente til de var 8 år. Hvordan var det på skolen her da? - Det var egentlig ganske strengt i forhold til nå. Når elevene kom til skolen, måtte de stille opp på to rekker, og marsjere inn. Noen var streng, for eksempel Elna Storeng, som var kjent for å være akkurat det. - Men selv var jeg opptatt av at det også skulle være artig på skolen. Så vi hadde kosetimer og sang mye. Det ble også sunget bordvers før mat og fadervår ble sunget om morgenen. Lærerinnene ble kalt Frøken.
Hva hette de forskjellige fagene? - Matte, for eksempel, ble kalt regning. Så var det norsk, geografi, naturfag, gym, historie, håndarbeid, sløyd. På småtrinnet var det heimstadlære, som jeg personlig likte veldig godt. Så var det hele fire kirkefag. Det var katekisme, bibellesning, bibel- og kirkehistorie. Så var det tegning mest på småskolen. Ble jentene og guttene delt i noen fag? - Ja, de var delt i gym, men de hadde ikke svømming siden svømmebassenget ikke var bygd ennå. Ellers var de felles, og noen ganger kunne det være opptil tre årskull sammen. - Hva brukte barna å gjøre i friminuttene? - De brukte å slå langball, lekte sangleker, ringleker, kappe land, sisten, og kanonball som var veldig populært. Det var ikke uvanlig at forskjellige aldersgrupper var sammen i friminuttene. Måtte dere ha skoleuniform? - Nei, aldri. Det var ikke en norsk tradisjon. Jentene hadde ofte kjole eller skjørt, også på vinteren. Det var også vanlig at jentene brukte hårsløyfer. Det var også populært med heimstrikka gensere med fine mønstre. - Jente- og guttegrupper i sløyd, med fine strikka gensere.