September/oktober MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport.



Like dokumenter
En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

Besvarelse af spørgsmål E 3/2019 fra medlem af Nordisk Råd, Ulf Isak Liersten, vedrørende trafiksikkerhedsudfordringer med vogntog. Spørgsmålet lyder:

December/ Januari MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport.

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Sådan optimerer du dine. call to action-knapper

UOFFISIELL OVERSETTELSE

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Vätgasbilar i Jämtland? - Kort info om det nya planerade Green Highwayprojektet med vätgas, biogas och eltrafik

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Vedlegg 1 Høringsnotat. Implementering av:

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen

NVF Organisering og marked

Utvalget for et bærekraftig Nordens betenkning over Medlemsforslag om samarbeid om utbygging av energistasjoner

Energieffektivisering i Europa

Side 1. Coaching. Modeller og metoder

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Bruker i fokus etterspørselsdrevet innovasjon i EU

EUs nye klima og energipolitikk

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

Tips & Idéer. Stjärnor/Stjerner

Alkoholpolitik i förändring:

Kommuner som pådrivere i klimapolitikken: Noen lærdommer fra Norge og Sverige. Seniorforsker Sjur Kasa, CICERO- Senter for klimaforskning

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004

Teknisk justering av kvotekurven

Vedlegg 1 Høringsnotat

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

November/December MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport.

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

- DOM Group Safety AS

Felleskomponenter i et internasjonalt perspektiv. Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/849 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1502. av 2. juni 2017

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

LYNKOBLINGER SERIE QR

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

FIRST LEGO League. Trondheim 2012

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Energimerkeordningen

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 109/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

Sørlandets Europakontor. Søgne, 15 Mai 2013 Tor Arne Johnsen

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte,

Migrasjon og asyl i Europa

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

FIRST LEGO League. Härnösand Östbergsskolan. Lagdeltakere:

EU og klima

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Forskning på fossil og fornybar energi

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 111/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

VI GJØR SMARTE BESLUTNINGER MULIG

Personaleomsætningsstatistik

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet

DOKUMENT. Redegjørelse om å styrke rekommandasjoner som politiske instrument. Nordisk Råd

Mandat for Transnova

FUNGERER KONKURRANSEN I DET NORSKE BANKMARKEDET? Konkurransedirektør Lars Sørgard Finans Norge frokostseminar 19. mars 2019

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

Transkript:

September/oktober MÅNEDSRAPPORT EU Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport. 13. oktober 2014 1

Oversigt September/oktober Kommissionen Maros Sefcovic från Slovakien, Socialdemokratiska partiet, S&D, är föreslagen kommissionär för Transport och var under utfrågningen den 30 september i Transportutskottet tydlig med att han vill skapa ett hållbart transportnät, ett innovativt tänkande inom transport kan ta Europa ur jobbkrisen och skapa fler jobb. Han vill ha en bättre lönesättning för transporter över EU och jobba vidare mot bättre Cabotageregler och för att bekämpa social dumping. För att förebygga social dumpning menar han att vi måste jobba på att ändra inställningen till branschen och presentera den som högteknologisk, han vill involvera medlemsländerna och göra klara och tydliga regler. Han gör inga kompromisser vad gäller säkerhet, Europa ska fortsätta ha världens säkraste transporter. Han menar även att vi måste se över buller och trängsel inuti städer, där 70 procent av EU28s befolkning bor. Han vill bygga bort flaskhalsar genom TEN-T satsningar. Cecilia Malmström, Sverige, Folkpartiet, är föreslagen kommissionär för Trade och pratade vid sin utfrågning mycket om ett liberalt Europa och hur vi ska skapa vägar mot fler jobb genom ett mer öppet och starkare handelsförbindelser med övriga världen. Marianne Thyssen, Belgien, EEP är föreslagen kommissionär för utskottet mot sysselsättning och sociala frågor. Hon lyfter frågor som praktikplatser mellan utbildning och arbetsmarknaden, samtidigt som hon vill koppla ihop detta med rörligheten i Europa. Hon vill även jobba för att bekämpa social dumpning. Marit Ulvskog var ordförande och hon nämnde även väg transport. Nedan följer en sammanfattning av Maros Sefcovic skriftliga svar til utskottet: Att öppna marknaderna är inte ett mål i sig, utan snarare ett medel för att optimera effektiviteten genom att lägga grunden för tillväxt och arbetstillfällen med särskilt fokus på transporttjänsternas kvalitet och effektivitet till nytta för våra medborgare, arbetstagare och ekonomiska aktörer. Samtidigt vill jag, om jag får uppdraget som kommissionsledamot, stärka efterlevnadskulturen och göra praxis för att kontrollera efterlevnaden av sociallagstiftningen inom transportsektorn effektivare och mer konsekvent för att undvika en kapplöpning mot botten, behålla tjänster av allmänt intresse och se till att de anställda inom sektorn är fullt medvetna om sina rättigheter enligt EU-lagstiftningen, för att förhindra social dumpning. För mig är det särskilt viktigt att avgifterna för infrastruktur på bästa sätt speglar den faktiskaanvändningen och även inbegriper externa kostnader som luftföroreningar, buller eller trafikstockningar. En smartare prissättning av användningen av infrastruktur måste bygga på principerna om att förorenaren respektive användaren betalar. När det gäller vägtransporter är tilllämpningen av differentierade avståndsbaserade avgifter (vägtullar) ett rättvist och effektivt tillvägagångssätt. Jag kommer att undersöka om det är nödvändigt och användbart med åtgärder på det här området. Vejafgifter Under høringen av Maroš Šefčovič uttrykte han, at et distansebasert system for fortolling er mer rettferdig enn et basert på tid. Šefčovič understrekte to viktige prinsipper. Det ene er viktigheten av at forureneren betaler og at prinsippet om anti - diskriminering må respekteres. Šefčovič ble spurt til sin holdning da det under høringen ble påpekt at Europa har 22 forskjellige tollsystemer, Šefčovič understrekte en positiv holdning til et felles system med henblikk på harmonisering. Han mener dessuten, at det er bra, at Tyskland har fått i gang en debatt på området om privatbiler og toll, hvor 13. oktober 2014 2

utfordringen blir hvordan man kan modernisere tollsystemet i Europa. Šefčovič i skriftlige svar før høring utrykker, at han vil undersøke om initiativ på dette området er nyttig. Energiafgifter I sagen om beskatning af brændstof, der bringes over grænserne, hvis det befinder sig i en ikkestandard tank, har EU's domstol haft lejlighed til at udtale sig i forbindelse med en sag i Tyskland. EU Domstolen gav udtryk for, at en ikke-standard tank skal fortolkes snævert, dvs at langt flere tanke bør betragtes som svarende til standard tanke af de tyske myndigheder. Dermed bortfaldet en stor del af muligheden for tyske myndigheder at opkræve afgifter af udenlandske køretøjer, der krydser grænsen til Tyskland med en ikke standard tank. Dommen fra EU skal dog først omsættes i en tysk retsafgørelse og derefter give anledning til ændret praksis fra de tyske myndigheders side. Men udviklingen er et positivt skridt, i en sag der har kørt længe og hvor en ændring af teksten i EU-direktivet længe så ud til at være den eneste løsning. Problemet er bare, at der ikke tegner sig en enighed om ændring af direktivet. Det italienske formandskab skriver i sit arbejdsprogram, at det i Rådet vil arbejde hen imod en aftale om forslaget om energibeskatning. Det er den samme melding de sidste mange formandskaber er kommet med, uden at sagen er kommet meget tættere på en løsning. Køre- og hviletid Den nye praksis i Frankrig og Belgien hvad angår ugentligt hvil giver fortsat dønninger i EU. Håndhævelsen i Frankrig og Belgien af forbuddet mod at gennemføre det regulære ugentlige hvil i førerkabinen har haft stor effekt. Vognmandsorganisationer fra en række lande bliver presset af deres medlemmer, fordi den nye håndhævelse af reglerne tydeligvis har stor effekt. Med andre ord lader der til at være vognmænd, der organisere deres transport på en sådan måde, at det kræver, at chaufførerne overnatter i deres førerkabiner. Kommissionen har været uklar i sine meldinger, men syntes at have tilkendegivet på et møde med medlemslandene, at den belgiske/franske fortolkning af reglen er ikke forkert. Men Kommissionen er bekymret for om de højere bøder der anvendes i Frankrig er proportionalle og vil undersøge dette nærmere. NLA har skrevet til de nordiske ministre i sagen for at give udtryk for støtte til initiativerne i Frankrig og Belgien. NLA peger på, at de franske og belgiske myndigheder har forstået at anvende eksisterende regler i kampen mod social dumping. NLA opfordrer de nordiske ministre til at lade sig inspirere af denne tilgang til gældende regler. Forskning og udvikling Den 25 september var det en informativ paneldialog i Committee of Regions, inom ämnet Horizon 2020, forskning och innovation. Det var bland annat personer från universitet och olika regionkontor i Danmark närvarande. Det var ett danskt event som handlade om hur de olika regionerna i Danmark har samarbetat mot nya innovativa lösningar för att nå längre i EU. Horizon 2020 är ett EU projekt som innebär att 592 miljarder har gått till forskning och utveckling. Det är härigenom möjligt att söka pengar till innovativa projekt och satsningar mot en utveckling. Panelen lyfte Öresundsbron som ett givande projekt och det största regionala samarbetet som fått pengar från EU. Hensynet til myke trafikanters sikkerhet NLA var representert ved en konferanse holdt av European Transport Safety Council og Brussel regionen. Temaet omhandlet sykelister og deres sikkerhet, hvor fokuset særlig var relatert til byen. På konferansen var det fokus på at tunge kjøretøy utgjorde en sikkerhetstrussel i forhold til sykelistene. Man kan generelt i forhold til ulykker konstatere at tunge kjøretøy er uforholdsmessig høyt 13. oktober 2014 3

representert i ulykker, sett i forhold til antall tunge kjøretøy som faktisk er på veiene. Byer som London var særlig hardt rammet i forhold til ulykker med sykelister og tunge kjøretøy. De fleste land hadde fått en stor økning av syklister og dermed også ulykker. Stefan Michael Rasmussen fra København kommune kunne imidlertid meddele en nedgang i ulykker. Dette må sees i sammenhengen med sykkeltradisjonen har vært sterk i København over flere år og at man har en god sykkelinfrastruktur. En representant fra European Cyclist Federation, Ceri Woolsgrove, ga uttrykk for at dagens tunge kjøretøy egner seg dårlig i byen. Sett i sammenheng med blant annet høyresving og sykelister som er i blindsonen. I følge Woolsgrove er vindusutsikten er for dårlig for sjåføren. Ifølge Woolsgrove må førerhusene senkes til et nivå hvor man er i kommunikasjon med de myke trafikantene, og designe vindusruter som strekker seg ut mot dørene for å gi en slags mer panorama effekt. Woolsgrove støttet regulert fartsgrense (ISA), hvor fartsreduksjon kan bidra til å få ned risikoen for sykelister. Beskyttelse af chauffører NLA kommer att delta i ett projekt som ska arbeta med frågan kring stöld av last, från lastbilar (Cargo theft). Det är EU Kommission (DG MOVE/Land Transport Security) som skickat ut en förfrågan. Gruppen ska bestå utav både nationella myndigheter och representanter från åkerinäringen. Arbetet kommer bestå utav workshops där det bland annat kommer diskuteras om hur och var stölderna sker för att kunna se trender över EU. Projektet ska även försöka att gemensamt definiera en stöld samt försöka hitta ett homogent sätt att se på frågan om hur man ska mäta mängden stölder. Syftet är att arbeta mot färre stölder av last och därför är det viktigt skapa ett homogent sätt att utrycka sig i frågan, så att antalet stölder och trender mäts lika över hela unionen. Svenska transportstyrelsen har en egen deltagare i projektet, likaså finns det en deltagare från de Rumänska myndigheterna och en från IRU kommer att delta samt CORTE. Som et led i beskyttelsen af chauffører har Kommissionen netop åbnet for ansøgninger på en del af midlerne til udviklingen af TEN-T netværket. I denne omgang i alt 11,9 milliarder euro. Disse midler kan nu efter nye regler er vedtaget også bruges til anlæg af sikre rastepladser af en vis kvalitet. Færdselsovertrædelser Efter at være blevet hevet for Domstolen og dernæst annulleret af Domstolen, er direktivet om mulighederne for at forfølge visse færdselsovertrædelser begået i andre medlemslande nu endelig på vej mod endelig vedtagelse og ikrafttræden. Domstolen, som annulerede det første direktiv på grund af forkert retsgrundlag, gav en frist frem til maj 2015, for at vedtage en ny udgave af direktivet. Det italienske formandskab har handlet hurtigt for at finde en løsning og på rådsmødet d. 8. oktober blev medlemslandene enige om grundlaget for at forhandle en løsning med Parlamentet. Eftersom UK og Danmark ikke var del af den første vedtagelse, idet retsgrundlaget var retsligt samarbejde, har UK og Danmark fået en forlænget frist til indførelse af direktivets bestemmelser. Direktivets hovedformål er, at selvom en færdselsovertrædelse foregår i et andet land end køretøjets registreringsland, skal førerne ikke kunne undslippe retsforfølgelse. Dette skal ske ved et udvidet samarbejde mellem medlemslandenes politimyndigheder. Cabotage Høringerne af de nye kommissærer gav rig lejlighed til at drøfte social dumping og cabotage. Over hele linien fra transportkommissær til beskæftigelseskommisær til kommissær for bedre regulering var der enighed om at regler skal fungere og at EU skal give beskyttelses til arbejdstagerne. Social dumping skal bekæmpes. Det var klart, at kommissær kandidaterne ikke fandt ordene social dumping grimme ord, men var villige til at bruge for at beskrive hvad Maros Sefcovic kaldte et kapløb 13. oktober 2014 4

mod bunden. Selv i beskæftigelsesudvalget var vejtransport prominent placeret, idet vejtransport blev anvendt som et eksempel på et område, hvor EU's social indsats har slået fejl. Sefcovic gav ikke konkrete løfter, men havde til gengæld et åbent sind. Han er rede til at ændre reglerne, hvis det er en del af løsning. Afgørende er at reglerne bliver respekteret og at de kan og bliver kontrolleret. Infrastruktur Det uformelle transportministermøtet 16 17. september i Milan, omhandlet framtidig finansiering og implementering av prosjekter tilknyttet de 9 offisielle transportkorridorene TEN T nettverket. Diskusjonen satt også i gang en forberedelse av transportministerne sitt bidrag til en vurdering av 2020 strategi. 2020 strategien representerer EU sin vekststrategi for det kommende tiår, hvor kommisjonen har satt 5 klare mål man vil nå innen 2020. Sentralt er mål relatert til blant annet klima/energi og arbeidsplasser. Korridor - tilnærmingen til prosjektet gjør at man skal utvikle koordinerte investeringer og effektivt samarbeid langs «strategiske akser». En arbeidsplan for hver av de 9 korridorene vil innen året bli levert av den respektive koordinator for hver korridor, hvor det er disse planene som skal utgjøre grunnlaget for evaluering av prosjekter og finansiering. Da det dreier seg om investeringer estimert til 500 milliarder i nettverksinvesteringer mot 2020, hvor man innen en 3 års periode vil mobilisere 300 milliarder via private og offentlige midler. Man sikter også til at i en periode hvor den tradisjonelle banksektoren mangler evnen til å utgi lån med tanke på langsiktig avkastning, må man henvende seg til institusjonelle investorer i EU og nasjonalt i hvert enkelt EU land. For å fange slike investeringer kan flere alternative instrumenter være aktuelle. Eksempelvis kan lånekapital bindes opp med bånd til korridorer eller gjeld-sammenslutninger (clusters) av prosjekter. Man kan også se på såkalte «soverign guarantees» som er underskrevet individuelt, eller felles med tanke såkalte «cross boarder projects». Disse alternativene, sammen med at EU skal kunne ta opp direkte fond på kapitalmarkedet for spesifikke prosjekter av europeisk interesse, skal kunne generere 100 millioner midler ekstra til infrastruktur. Da transportinfrastrukturen utgjør en viktig ressurs i forhold til den Europeiske økonomien, har tidligere vise president Henning Christophersen blitt spurt om å kunne lage forberede en rapport i konsultasjon med EIB. Formålet vil være å identifisere prosjekter langs korridorene som særlig er egnet for nye finansielle ordninger. Sentralt i denne tankegangen, er at transportinfrastrukturen sees som en nøkkelressurs og sentral er nødvendigvis sentral i den nye Juncker kommisjonen sin agenda om «Jobs, Growth and Investment Package». Vægt og dimensioner D.13. oktober vedtog Europa-parlamentets Transportudvalg at indledes forhandlinger med Rådet om en hurtig enighed om forslaget om ændring af reglerne for vægt og dimensioner. Hvad dette reelt betyder er, at det nyvalgte Europa-parlament acceptere den tekst, som det tidligere Parlament vedtog inden det gik til valg i foråret 2014. Dermed fastholdes i både Parlamentet og i Rådet, at den afgørende art 4 om grænseoverskridende trafik med modulvogntog forbliver uændret, og de nuværende trafik kan fortsætte uændret. Transportens udslip Kommisjonen ønsker i samarbeid med stakeholdere å få på plass et uniformt system for simulasjon, teknologisk optimering og dermed også en sertifisering av hele kjøretøyet basert på en tilstrekkelig variert type godkjennelse. Det man ønsker å oppnå, er en situasjon hvor man skal nå ut til operatørene med fordelene ved å velge CO2 nøytrale alternativ, hvor det går frem at reduksjoner skal lønne seg for de som eier flåten. Deler av dette handler om å skape en sertifisering som er transparent, hvor man som kunde skal kunne sammenlikne lastebiler på en enkel måte i forkant av en investering. En slik fremtid fordrer imidlertid et ekstensivt samarbeid, hvor myndigheter og fabrikanter, sammen retter seg mot kundesegmentet med en klar miljøsertifisering basert på type - klassifiseringen. 13. oktober 2014 5

Det hele vil nødvendigvis begynne med et simulasjonssystem for å detektere forbruk og rom for forbedring, basert på kjøretøyenes fysisk utforming, optimering av motor og andre avgjørende komponenter i kjøretøyet. Da det per i dag ikke er vedtatt et endelig vedtatt system for å måle CO2 og dermed forbedre teknologien i tunge kjøretøy, finnes det derfor heller ikke heller en standardisert klassifikasjon knyttet til tunge kjøretøy og CO2 utslipp. Først når en metodologi er på plass er det mulig å få på plass en sertifisering. Et simulasjon verktøy for å detektere CO2 forbruk er man imidlertid godt underveis med å utvikle. VECTO (Vehicle Energy Consumption Calculation Tool), er en type kalkulator som kan med utgangspunkt i parametere (påvirkninger på lastebilen) har muligheten til beregne energi konsum og CO2 forbruk. Imidlertid finnes en mulig utfordring med å inkorporere tilstrekkelig inkorporere variasjonen i funksjon blant tunge kjøretøy. Arbeidsfunksjon blant lastebiler/busser gir store utslag i forbruk, og dermed i forhold til klassifisering av CO2 utslipp. Valg av parameterne for input data, som gir utgangspunkt for videreutvikling av CO2 - besparende teknologi er derfor av viktig betydning. Utfordringer i denne sammenhengen kan være om VECTO - testene tilstrekkelig inkorporere nok parametere og dermed nyanserer nok knyttet til eksempelvis arbeidsfunksjon, men også ytre elementer som sidevind, topografiske forhold og klimaforskjeller mellom nord og syd Europa. EC representantene opplyste om at VECTO testene hadde foregått under varierte forhold i nord Italia, og hvor det kunne opplyses om at systemet for simulasjon hadde en feilmargin på + - 3 %. Kvalitetssikring og hensyn til kostnader innebar om også at EC representantene virket å være åpen for alternativer til VECTO. Andre utfordringer relaterer seg til den endelige markedsbaserte implementeringen av CO2 reduserte tunge kjøretøy. En mulig utfordring er å minske eventuelle kunnskapskløfter i markedet. Her dreier det seg om å nå ut til kunden med fordelene ved å velge CO2 nøytrale alternativ. Spesielt kan man snakke om en utfordring knyttet til å nå ut til de minste selskapene og deres planer for investering. I denne sammenhengen ble det også lagt vekt på den pressede økonomiske situasjon som hersker blant enkelte operatører. Vektlegging av økonomiske incentiver for investering i en grønnere flåte blir derfor sentralt. Arbeidet vil derfor fortsette mot å få på plass et lovforslag. Imidlertid når det gjelder datoer var EC representantene meget tilbakeholdne. Dette begrunnes med at det også har blitt valgt en ny kommisjon som skal sette en ny agenda og at testene man skal skape et grunnlag å måle ut ifra ikke er endelig vedtatt. Likevel kan man understreke at tungtransporten i dag utgjør om lag 25 % av veirelatert forurensing og at dermed problemstillingen knyttet til CO2 reduksjon er sentralt. Klima og transport «Klimareguleringen bliver en mindre økonomisk byrde, hvis transportsektoren bliver innlemmet i EU's CO2 - kvotesystem, lyder det fra den danske klimaministeren. Danmark seneste forslag hvor veitransport og jordbruk skal bli en del av ETS, der sistnevnte som utgjør verdens største marked for handel med utslipp basert på kvoter. Klima, energi og bygningsminister Rasmus Helveg Petersen, presenterte sin holdning i forbindelse med Europautvalget den 10.oktober. Ministeren presiserer at forslaget ikke skal gå på akkord med internasjonale ambisjoner, hvor en eventuell utvidelse av kvotesystemet skal opprettholde en ambisiøs regulering av transportbransje, hvor standarder for bilers CO2 utslipp, iblandingskrav og drivstoffkvalitet inngår. Presisjonen av det siste kan muligens sees som et forsvar på kritikken, som blant annet NGOs har fremmet. Dette omhandler blant annet at man ved å introdusere kvotesystemene i bransjen fritar produsentene fra å produsere mer klimavennlige kjøretøy. 13. oktober 2014 6

Den danske strategien for Europas klima og energi politikk skal legges frem for det europeiske råd den 23 24. oktober. I tråd med konklusjonene fra 20 21. mars og 26 27. juni 2014, vil rådet ta den endelige avgjørelsen rundt det nye klima og energi politikkens rammeverk, inkludert videre tiltak for å sikre Europa sin energisikkerhet. Alternative drivmidler Kommisjonen har vedtatt å fremme et forslag om å innføre eksisterende forpliktelser i endringer til «Fuel Quality Directive» fra 2009. Dette plikter leverandører å redusere drivhus gass (GHG) intensiteten i drivstoff og andre energikilder i kjøretøy for vei med 6 % innen 2020. Forslaget involverer en metode som kalkulerer GHG intensiviteten i forskjellige drivstoff, hvor denne verdien skal benyttes i leverandørene sin rapportering til medlemstatene. Forslaget vil nå bli sent til rådet for en avgjørelse innen to måneder, og til parlamentet for granskning. Det nye direktiv for en infrastruktur for alternative drivstoff er nå trådt i kraft. Direktivet ble vedtatt i foråret 2014 og er nå blitt offentliggjort i EU-Tidende. Medlemslandene forplikter å etablere infrastruktur for tankplasser til alternative drivstoff. I denne sammenhengen er det også utformet en felles standard for design og anvendelse, samt et minimumskrav til omfanget av satsningen. Tidsperspektiver er satt til henholdsvis 2020 og 2025 avhengig av drivstofftype infrastrukturen bygges for. Tiltaket blir presentert som stimulerende for investeringer. Dette sees videre som sentralt i en større sammenheng, hvor alternative drivstoff spiller en nøkkelrolle i å redusere negative innvirkninger på miljø, men også sikringen av energitilgang og dermed også Europas konkurranseevne. Drivstofftypene/ energialternativer det dreier seg om er; Elektrisitet, Hydrogen, Komprimert Natur Gass (CNG) og Flytende Naturgass (LNG). LNG blir presentert som et nærliggende substitutt for diesel og dermed interessant i forhold til tungtransport. I forhold til positive aspekter ved drivstoffet, nevnes anvendbarhet i forhold til ytelse, kostnad og rene utslipp. Tredje lande Embedsmænd fra DG MOVE har tilkendegivet, at man er begyndt at arbejde på udkast til en vejtransportaftale med Tyrkiet og med Ukraine. Hensigten er at forsøge at skabe en mere fælles ramme for forholdet til disse to landet på vejtransport området. Politisk er det klart, at hensigten er også at skabe tættere forbindelse mellem disse to lande og EU. Det skal bemærkes, at Tyrkiet i andre sammenhænge, har arbejdet hårdt for en større adgang til EU's marked for vejtransport. Tyrkiet har således stillet forslag gennem de globale handelsforhandlinger om friere adgang for tyrkiske vognmænd, ikke mindst adgang til cabotage kørsel, når først de er kommet ind i EU. 13. oktober 2014 7