Kommuner som pådrivere i klimapolitikken: Noen lærdommer fra Norge og Sverige. Seniorforsker Sjur Kasa, CICERO- Senter for klimaforskning

Transkript

1 Kommuner som pådrivere i klimapolitikken: Noen lærdommer fra Norge og Sverige Seniorforsker Sjur Kasa, CICERO- Senter for klimaforskning

2 Bakgrunn: Kommuner i klimapolitikken Mye skrevet om lokalnivåets potensialer i klimapolitikken siden UNCED/Agenda 21 Kommunene har mange virkemidler i form av planlegging, energi/oppvarming, bygging, lokaltransport, enøk. Kan også være motor i lokalt klimaarbeid ved å oppmuntre og koordinere borgere og bedrifter til debatter og tiltak.

3 Kommuner som fokus for statlig klimapolitikk Flere stater ønsker nå å bruke kommunene som brikke i klimapolitikken; Skandinavia, Nederland, UK Få studier av effekten av slike program (og enda færre komparative) Viktig å studere effekten av statlige program og initiativ i kontekst, her særlig fokus på tilstedeværelse/fravær av kommunalt engasjement. Statlige virkemidler: Top down. Lokale initiativ: bottom-up. Lokale strategier etableres gjennom prosessene som oppstår der disse møtes.

4 Sammenlikning-hvordan virker statlige initiativ i forskjellige kontekster? To forkantkommuner versus to kommuner som er mindre engasjert (tilstedeværelse kontra fravær av klart klima-engasjement) Effekt: Iverksetting av lokale prosjekt i kommunal regi eller drevet av kommunen, mobilisering av lokalt engasjement (borgere, næringsliv) Eksplorerende og case-orientert design, jakt på mekanismer. Metode: Intervjuer med bredt utvalg av lokale informanter

5 Statlige initiativ for kommunal klimapolitikk i Norge (til 2008) - Svak institusjonell støtte (MIK-forsvant i 1997) - Flere små program med selektivt fokus (Miljøbyprogrammet, Lokal Agenda 21, etc.). - Tidlige 2000-tallet 7 millioner kr til lokale klimaplaner (33 kommuner) - Svak eller uklar rolle for kommunene i klimapolitikken

6 Sverige Klar rolle for kommunene i klimapolitikken (miljølovgivning 1997, 2002). Høye CO2-avgifter (særlig oppvarming) Tradisjonell støtte til kommunale energirådgivere (og obligatorisk med miljørådgivere i kommunen) Store statlige investeringsprogram (LIP , KLIMP, ) der kommunene utvikler strategier og tar ledelsen i lokale konsortier

7 LIP: Sterkt motivert av sysselsettingshensyn Bredt miljøinvesteringsprogram, 160 av Sveriges 290 kommuner fikk investeringstilskudd (50%). 6.2 milliarder SEK (4,3 milliarder faktisk brukt) Nesten halvparten klimarelatert; særlig overgang til fjernvarme samt metan fra fyllinger. Gevinst på litt over 1 million tonn CO2/år

8 KLIMP Samme mal som LIP, men rettet mot kutt i klimagassutslipp. Ca 1,8 milliarder SEK, 30% tilskudd, samlet inv ca. 8 milliarder SEK 126 program i 67 kommuner, 7 kommunegrupper, fem fylker. Lokale investeringsprogram ofte ledet av kommunene i samvirke med næringsaktører. Næringsaktører er i praksis ofte kommunale energiselskap eller boligselskap. Kutt på om lag 1 million tonn CO2-ekv

9 KLIMP-Bidrag

10 2007: Nordens klimahelt refser Norge

11 Svensk forkantkommune - Växjö LA 21 i Växjö utløste samarbeid internt i kommuneadministrasjonen og med Naturskyddsföreningen om uavhengighet av fossile brensler Stor suksess i utnyttelse av statlige incentiver; for eksempel 30 millioner fra KLIMP i LIP og KLIMP åpnet store muligheter for investeringer i tiltak, 32% kutt mellom 1993 og Særlig fjernvarme Utover LIP-KLIMP: Mange prosjekt, samarbeid med næringslivet, NGOer. Administrativ aktivisme basert på interne nettverk

12 Växjö: Statlig støtte som hånd i hanske for de interne nettverkene I vårt Agenda 21-process så diskuterade vi vad vi skulle göra om vi hade pengar. Och sen kom den här möjligheten. Så det gjorde att vi kunde realisera saker som vi aldrig hade kunnat göra annars. Likadant med Klimp, det har skyndat på saker mycket. Det hade inte blivit lika mycket utan det, det är helt klart.

13 Norsk forkantkommune- Fredrikstad Kommunesammenslåing i 1994 den nye kommuneadministrasjonen valgte bymiljø som fokus Støtte fra Miljøbyprogrammet (og andre mindre program, eks LA 21) utnyttet til miljøtiltak, også mobilisering av lokalsamfunnet Utbygging av fjernvarme og damp til industrien i FREVAR, også biodrivstoff, bio-elektrisitet Klima klarere på dagsorden fra 1996/97, solid intern prosess rundt klimaplan 2001 Administrativ aktivisme basert på interne nettverk

14 Hvordan klare Fredrikstad å få mye ut av mager støtte? Eks-rådmannen ( ): Klimaplanen var en del av den bølgen at vi hadde fokus på de riktige tingene. Den lille gjengen, det lille faglige miljøet som møttes ved sammenslåingen, foreslo dette for politikerne. Det var her dette sprang ut fra.

15 En mindre engasjert svensk kommune - Värnamo Tidligere miljøengasjert kommune (SEKOMkommune), tidlig på 2000-tallet kom vekst i større grad i fokus. KLIMP motiverte klimastrategi og mislykkede søknadsforsøk i Svekket miljøengasjement hadde betydd fragmentert miljøadministrasjon, vanskelig å sy sammen søknad Kommunen fikk til slutt KLIMP-midler i 2008, men skepsis til om man fikk noen videre mobilisering. Fravær av administrativ aktivisme, svake interne nettverk

16 Värnamos problemer med manglende interne nettverk..det var att gå ut på avdelningarna här och se om man hade något energisparprojekt, eller man kunde titta på om man kunde ta fram något, men det var ju inte så att vi satte oss ner gemensamt och funderade, utan det var mer: Har ni nåt? (..) och sän fick varje avdelning i uppdrag att göra det. Det kans lite grand som det här samrådet, uppslutningen kring klimatarbetet, det kom nog aldrig.

17 En mindre engasjert norsk kommune-tønsberg Noe miljøengasjement basert på statlig støtte på det tidlige 90-tallet innenfor transport (sykkel) Fraværende klimaengasjement fram til 2002 Klima- energiplan med ambisiøse målsettinger blant annet om fjernvarme utarbeidet av privat konsulent. Ingen oppfølging Svak intern miljøorganisering, enslig miljørådgiver etterhvert i deltidsstilling ettersom statlig støtte bortfalt.

18 Konklusjon Suksess i bruken av statlige program for å oppmuntre til kommunal klimapolitikk avhengig av lokalt engasjement (her: adminstrative nettverk) Best resultater får man der ambisiøse statlige program matches av levende administrative nettverk (eks Växjö), men kommunalt engasjement kan også oppveie svake/fragmenterte statlige program (eks Fredrikstad) I fravær av lokalt engasjement kan selv ambisiøse statlige program gi magre resultater (eks Värnamo), uten noen av delene kan det bli veldig lite (Tønsberg)

19 Eks-rådmannen i Fredrikstad Det er ikke nok å bare få penger til prosjekter eller stillinger. Den vanskeligste bøygen enten du får penger til prosjekter eller stillinger at det blir en tilleggsagenda som varer så lenge som det finansieres av staten.

20 Sluttkommentar: Er Sverige så mye bedre? Sterke Matteus-effekter selv i et land med store kommuner og mye kompetanse. Hva med de mindre kommunene? LIP og KLIMP i liten grad tilpasset lokale behov. Tidkrevende og vanskelig forståelige søknadsrutiner. Tiltaks- og teknologifokusert: Svak vekt på klimavennlig lokalsamfunnsplanlegging og mobilisering av engasjement.

21 Forsberg, 2007: Med sikte på klimatmålet En stor del av de lokala klimatinitiativen speglar den starka tilltro till tekniklösningar som sedan länge kännetecknat svensk och internationell miljöpolitik, och som bl.a. kommer till uttryck i de statliga investeringsstöd.