NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Skal du ansette sommervikar? side 8 Gjeldsordningsloven - regulering av satser side 11 Side 1 av 17
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen De sier at sommeren er her Jeg vet ikke, jeg. Det mangler nok noen grader på at jeg skal akseptere det. Men, jeg har faktisk badet i sjøen allerede. En frisk opplevelse! Som alltid; det har skjedd en del siden forrige nummer av NIFNYTT. Her er litt info: Kredittopplysningsbransjens tilknytning til inkassobransjen Vi har ikke hørt noe fra Kredittopplysningsbyråene. Vi har på den annen side startet en dialog med AS EDB. Det er slett ikke umulig at vi setter oss ned over forhandlingsbordet etter sommerferien. Det ser således ut som om vi får en vridning mot alternative leverandører av kreditt- og betalingsinformasjon. Dette kan jo bli meget spennende da vi nok må starte en dialog med Brønnøysundregistrene om tilgang til det nye utleggsregisteret. Samtidig har vi oppnådd status som høringsinstans i Arbeids- og Sosialdepartementets utredning av tilganger til A/Aregisteret! Bankpower reduserte priser på sikkerhetsstillelse Norwgian Broker har klart å forhandle frem meget bra priser for våre medlemmer. I disse dager arbeides det også med prismodeller på andre forsikringsløsninger. DSF Det Sentrale Folkeregister endring i oppslagsmuligheter En meget vellykket runde med Finansdepartementet gav oss en løsning som vi kan være fornøyd med. I skrivende stund har vi allikevel et problem: Skattedirektoratet har ikke klart å trykke på knappen som skal åpne dørene igjen. De ansvarlige har dratt på ferie! Jeg prøver nå, ganske febrilsk å bruke kontakter i Finansdepartementet så vel som kontaktpersoner i AS EDB til å få dette på plass før jeg selv drar på ferie. Kryss fingrer og tær! Side 2 av 17
Nytt saksbehandlingssystem for Namssaker fra 1.1.2006 Vi tok med representanter fra Statens Innkrevingssentral til Kronofogdmyndigheten i Stockholm for å vise dem hvordan den elektroniske overføingen er løst der. En stor takk til SystemPartner Norge for at de stilte opp på kort varsel og laget et bra arrangement for oss. Eksursjonen avdekket en stor forskjell på holdninger. Kronofogdmyndigheten i Sverige har lagt seg på en modell hvor de i tillitt til prosessfullmektig kun ber om å få over selve begjæringen. I Norge må vi nok regne med å sende med alt mulig som vedlegg. Budsjettmøte og Bransjetreff 2005 Vi har en kjempebra oppslutning om møtet. Revidert program vi bli sendt medlemmene rett over ferien. Med dette ønsker jeg dere alle en GOD SOMMER! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 17
Innholdsfortegnelse: Leder........side 2 Møtekalender høsten 2005....side 4 Kurskalender høsten 2005. side 4 Formannens hjørne....side 5 Våre medlemmer, Inkassosirkelen AS. side 7 Skal du ansette sommervikar?......side 8 Fastsettelse av feriefritid side 9 Tinglysingsgebyret redusert fra 1. juli.side 10 Gjeldsordningsloven - regulering av veiledende livsoppholdssatser m.v... side 11 Invitasjon i kurs om tvistehåndtering.side 15 ErgoEphorma s spalte..side 16 Møtekalender - våren 2005 Lovutvalget 18. august Styremøte 13. september Inkassoklagenemnda 19. september Budsjettmøte/ Bransjetreff Budapest 20. - 23. oktober Inkassoklagenemnda 31. oktober Lovutvalget 10. november Styremøte 17. november Inkassoklagenemnda 05. desember Styremøte 15. desember Kurskalender høsten 2005 Kurs 1 Kurs II Kurs III 19. - 21. september 15. - 18. november 31. januar 2006 (merk dato) Kurssted Kurs I og III avholdes hos Lindorff AS på Skøyen i Oslo Kurs II avholdes på Gabels Hus (et Choicehotell i Oslo) Tviste- Håndteringskurs 6. september 2005 Rica Park Hotell, Sandefjord Påfyllingskurs 11. - 13. oktober 2005 Kielfergen Kronprins Harald Påfyllingskurs Dato ikke fastsatt ennå Namsmannen i Oslo Side 4 av 17
Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS Kong Kurs ler rått! I en artikkel i Dagens Næringsliv 3/7-99 skrev daværende redaktør Kåre Valebrokk, under ovenstående overskrift Det er ikke de kriminelle som er problemet, men alt som er lov. Valebrokks hovedanliggende i artikkelen var problemstillingen rundt temaet konkursgjengangere som han med sin skarpe penn svært treffende beskriver. Selv har jeg deltatt i mange fora hvor problemstillingen har vært diskutert, herunder problemstillingen vedrørende økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurs, og nullbo -problematikken. Alle med interesse for de forannevnte problemstillinger hadde et lønnlig håp om at Falkanger-utvalgets innstilling, om enn ikke skulle revolusjonere, så i hvert fall bidra til å bedre situasjonen på enkelte punkt. En av hovedoppgavene til Falkanger-utvalget, som ble nedsatt i 1990, og som avga sin innstilling i 1993, var å etterprøve dagjeldende og någjeldende regler i konkurs- og pantelovgivingen med sikte på å effektivisere kampen mot den økonomiske kriminalitet som gjerne kommer for dagen i kjølevannet av en konkurs. I tillegg skulle de utrede endringer i pantelovgivingen for å snu den økende tendens til nullboer. Svaret fikk vi i Justisdepartementets odelstingsproposisjon nr. 26. 1998/1999. Proposisjonen ble behandlet høsten 1999 og resultatet etter sluttbehandlingen ble, som de fleste sikkert er kjent med, et fullstendig kastrert revisjonsarbeid. Forslaget om legalpant for boomkostninger ble av stortingsflertallet sendt tilbake til departementet for fornyet behandling. Nytt forslag ble fremlagt og vedtatt ved endring av Pantelovens 6-4, 23/4-2004. Bestemmelsen om 5 % legalpant for boomkostninger trer i kraft 1. juli 2005. Overgangsreglene medfører imidlertid at det økonomiske ansvaret for den som begjærer konkurs (rekvirenten) får lite hjelp av disse nye reglene før om noen år. I mellomtiden er det fremdeles rekvirenten som må bære det økonomiske ansvaret, et ansvar som i skrivende stunde er begrenset til kr. 20.000,- ved forskrift av 17/7-1989 nr. 566. Side 5 av 17
Forannevnte forskrift avløses 1/7-2005 av forskrift av 27/1-2005 nr. 70 hvor rekvirentansvaret økes til 50 gangere Rettsgebyret, dvs. kr. 42.250,-. Rent inkassomessig medfører denne økningen at det tilnærmet blir uaktuelt for en vareleverandør som har penger til gode av en kunde å ta den økonomiske risikoen en konkursbegjæring innebærer. Dette medfører at ansvaret ved bruk av konkursvarsel i inkassosammenheng skjerpes. I utgangspunktet burde rekvirentansvaret etter mitt skjønn fjernes. Det økonomiske ansvaret man nå pålegger rekvirenten gjør at det ikke lenger er lønnsomt å sanere ikke levedyktige virksomheter, og ved den saneringen er det inkassobransjen som er hovedaktør. Etter 1. juli 2005 skal man som inkassator ha gode argumenter for å få overbevist sin kunde om at det er økonomisk lønnsomt og forsvarlig å iverksette konkurspågang mot en skyldner. Økning av rekvirentansvaret til 50 R er med på å øke en allerede stigende usunn konkurranse i næringslivet. Bedrifter som driver for kreditorenes regning "subsidieres" i forhold til det øvrige næringsliv som må kalkulere sine produkter på en slik måte at de har overskudd etter at alle regninger er betalt. Systemet favoriserer den insolvente virksomheten som ikke har noe skattepliktig overskudd på de solvente skattebetalernes vegene. Resultatet blir en ond sirkel hvor igjen det offentlige, stat og kommune, blir taperen fordi skatte- og avgiftsinngangen reduseres både fra den insolvente og den solvente delen av næringslivet. I tillegg forsterkes den subsidierende virkningen ved at når konkursen en gang er et faktum dumpes virksomhetens aktiva ut på markedet, enten via tvangssalg eller abandonering, til priser som i hvert fall ikke er gjengse. Ved det økende antall tomme konkursboer havner regningen hos en tilfeldig kreditor som var våken nok, og modig nok, til å medvirke til sanering av den ikke levedyktige virksomheten. Med dette senariet som bakteppe vil inkassobransjen i de fleste tilfellene måtte fraråde konkurspågang, i hvert fall som rekvirent. Følgen av det er at den insolvente virksomheten fortsetter. Etter regelendringen er jeg redd at Kong Kurs ikke bare ler rått, han ler seg i hjel. I sommer tror jeg spillet blir Monopol, - der er det i hvert fall klare regler: Du er gått konkurs, - flytt tilbake til start. GOD SOMMER! Baard Sig. Bratsberg Side 6 av 17
Våre medlemmer, Inkassosirkelen AS Oppstart og kvalitetssikring av en bedrift er et omfattende og tidkrevende arbeid. Men prioriteres dette det første året har man et solid grunnlag for en vellykket drift. Skulle noe gå galt senere, har man i alle fall kun seg selv å skylde på. Daglig leder Liv Marit Bøthun I 2003 fikk Liv Marit tilbud om å starte opp Inkassosirkelen AS. Hun fikk med seg Hanne og Tina fra sin tidligere arbeidsplass og flyttet inn i trivelige lokaler på Økern i Oslo. Med friskt mot og totalt 17 års erfaring fra bransjen, gikk de i gang med å etablere et firma som kunne tilby markedet det lille ekstra. Steg for steg ble firmaet bygget opp, og i desember 2004 talte de 12 ansatte, et callcenter og en juridisk avdeling. Inkassosirkelen AS er et selskap som leverer inkassotjenester på den gode, gamle måten. Det er kunden som står i fokus for Inkassosirkelen AS. For å sikre best mulig kvalitet, er det hovedsaklig ansatt personer med juridisk bakgrunn i firmaet. Disse skal sørge for at Inkassosirkelen AS opptrer som megler mellom oppdragsgiver og skyldner og veilede begge parter utover den aktuelle sak dersom det er ønskelig. Inkassosirkelens mål er høy løsningsgrad og at oppdragsgiver opprettholder et godt kundeforhold til debitor. I tillegg til innfordring av forfalte fordringer bistår de oppdragsgiver med utforming av kredittrutiner slik at tap på fordringer minimaliseres. Hos Inkassosirkelen AS handler det om identifikasjon, ydmykhet, høflighet, forhandlinger og sist men ikke minst - å inneha kunnskap og forstå rekkevidden av det man driver med. Bak fra venstre: Trude, Axel, Ingrid, Tom- Daniel, Håkon, Aftab, Øyvind. Foran fra venstre: Liv Marit, Tina, Anne og Hanne. Siri er dessverre ikke tilstede. Side 7 av 17
Det siste året har vist at alt arbeidet med kvalitetssikring har båret frukter. Inkassosirkelen AS kan presentere et produkt der er stolte av, og deres kundemasse øker stadig. Dagens inkassomarked er tøft, og det er viktig å ha flere ben å stå på. De ansatte er derfor opptatt av nytenking og har flere prosjekter på gang med spennende samarbeidspartnere. Dere vil nok sikkert høre mer fra Inkassosirkelen AS i fremtiden. Vi benytter anledningen til å ønske alle en riktig god sommer! Skal du ansette sommervikar? Mange bedrifter velger å benytte seg av sommervikarer i ferien. HSH tar her opp en rekke forhold som arbeidsgiver bør være påpasselig med ved ansettelse av sommervikarer. Ved HSHs arbeidsgiveravdeling LOs sommerpatrulje vil i år som tidligere avlegge en rekke bedrifter besøk i løpet av sommerferien. Alle bedrifter må være forberedt på å få besøk av patruljen, og denne vil tradisjonelt være opptatt av arbeidsavtaler og lønnsforhold. Alder Barn som er under 15 år eller skolepliktige etter grunnskoleloven skal ikke nyttes til arbeid som går inn under arbeidsmiljøloven. Unntak gjelder for lett arbeid i skoleferien som ikke overstiger 7 timer i døgnet og 35 timer i uken. Før barn som er under 15 år settes til arbeid, skal arbeidsgiver sørge for at det innhentes skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte. Barn under 13 år kan under ingen omstendighet tilbys arbeid. Arbeidstakere under 18 år skal ikke utføre overtids- eller nattarbeid. Arbeidsavtale Alle ansettelsesforhold, uansett varighet, skal bekreftes med skriftlig avtale. Man kan benytte HSHs skjema 101 og krysse av for midlertidig ansatte eller vikarer. Vikar er arbeidstaker som erstatter en annen pga. ferieavvikling, sykefravær e.l. Midlertidig ansettelse benyttes ved sesong- eller prosjektarbeid, for eksempel uteservering i feriemånedene eller oppussing av hus. Lønn De virksomheter som er bundet av tariffavtale, må huske at bestemmelsene også gjelder for sommervikarer. For handelsbedrifter bundet av Landsoverenskomsten med Handel og Kontor og Funksjonæravtalene med YS, skal ferievikarer likevel ikke ha tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skal ved opphør av ansettelsesforholdet utbetales feriepenger av feriepengegrunnlaget opptjent i 2005. Tariffbundne bedrifter og andre som velger å følge de avtalefestede reglene om den femte ferieuken utbetaler feriepenger med 12 %, for øvrig utbetales feriepenger med 10,2 %. Side 8 av 17
Utlevering av personopplysninger Dersom LOs sommerpatrulje møter opp i en bedrift og krever å få oppgitt lønnen til de ansatte, å få se arbeidsavtalen etc., har de ikke krav på å få utlevert dette. Det vil være i strid med personopplysningsloven dersom bedriften utleverer personalopplysninger om enkeltpersoner uten samtykke fra den det gjelder. Det gjelder både organiserte og uorganiserte arbeidstakere. Heller ikke der tariffavtalen har bestemmelser om at den tillitsvalgte kan kreve å få opplysningene, kan LOs sommerpatrulje gis slik informasjon uten samtykke. Fastsettelse av ferietid av advokat Hanne Cecilie Røed Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Sommerferietiden nærmer seg, og det kan være på sin plass å minne om hvilke regler som gjelder rundt fastsetting av feriefritid. Ferieloven av 29.april 1988 har i kapittel II 6 bestemmelser om hvem som bestemmer tiden for ferie. Nedenfor omtales de saksbehandlingsregler som gjelder i denne forbindelse, og hvilke tidsfrister som gjelder for fastsetting av feriefritid. I henhold til ferieloven plikter arbeidsgiver å drøfte feriefastsetting med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Drøftelse skjer vanligvis ved at arbeidstaker blir bedt om å fremsette ønsker om ferietiden, og deretter får en tilbakemelding fra arbeidsgiver om ferietiden, ofte i form av oppsatte ferielister. Ferieloven krever at slik drøftelse skal skje i god tid før ferien. Hva som ligger i kravet om god tid, må avgjøres konkret. Arbeidsgiver bør imidlertid normalt fastsette ferien minst 2 måneder Advokat Hanne Cecilie Røed på forhånd. Dette henger sammen med at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til. Loven åpner imidlertid for at det kan foreligge særlige grunner som er til hinder for underretning innen disse frister Det er først og fremst driftsmessige forhold som kan begrunne at varselfristen ikke overholdes. I tillegg vil fristen kunne fravikes dersom det i løpet av den gjenstående del av ferieåret ikke er tilstrekkelig tid til å gi varsel med 2 måneders frist. Drøftingene må således starte så lenge før 2-måneders fristen at det er mulig å gjennomføre forsvarlige drøftinger og gi arbeidstaker underretning om beslutningen, før 2-måneders fristen begynner å løpe. Side 9 av 17
Det er imidlertid grunn til å bemerke at det er arbeidstaker som kan kreve underretning senest 2 måneder før ferien tar til. Dersom slikt krav ikke foreligger, kan arbeidsgiver gi underretning med kortere varsel enn 2 måneder. Arbeidsgiver bør imidlertid sørge for at feriefastsettingen er gjennomført i så god tid som mulig før ferien tar til. Dersom partene ikke blir enige om feriefastsettingen, har arbeidsgiver i kraft av styringsretten rett til å treffe den endelige avgjørelsen. Dette innebærer at arbeidstaker må ta ferie i den perioden som arbeidsgiver bestemmer, selv om dette ikke skulle være det optimale for arbeidstakeren. Arbeidstaker kan heller ikke nekte å ta ferie den oppsatte ferietiden. Videre er arbeidsgivers plikt til å overholde drøftelsesplikten og varslingsfristen nevnt ovenfor i følge ferielovens forarbeider kun ordensregler. Det innebærer at arbeidstaker som utgangspunkt vil ha plikt til å ta ferie etter arbeidsgivers ordre, selv om arbeidsgiver har brutt disse pliktene ved for eksempel å ikke foreta drøftinger, eller fastsette ferie med for kort varsel. Arbeidstaker har imidlertid mulighet til å kreve erstatning for evt. økonomisk tap og/eller velferdstap (oppreisning av ikke-økonomisk tap) han har fått som en følge av bruddet. Arbeidsgivers styringsrett med hensyn til å bestemme tiden for ferie, begrenses av regler om den såkalte hovedferieperioden. Dette innebærer at arbeidstaker kan kreve at 18 dager (3 uker) sammenhengende ferie gis i perioden 1. juni 30. september. Videre kan arbeidstaker kreve at restferien gis samlet. Ved behov for mer utfyllende informasjon til dette emnet eller for andre feriespørsmål, ta kontakt med HSHs rådgivningstelefon på 22 54 17 00. Tinglysingsgebyret redusert fra 1. juli Tinglysingsgebyret er redusert med ti prosent fra 1. juli. Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte et lån fra en bank til en annen og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Gebyret gjør det også billigere i forliksråd og domstol. Gebyret for å tinglyse panteobligasjoner og skadesløsbrev reduseres med 211 kroner til 1.901 kroner. For tinglysing, registrering og anmerkninger i grunnboka reduseres gebyret med 169 kroner til 1.521 kroner. Alle offentlige gebyrer regnes ut ved å gange rettsgebyret (R) med en multiplikator. Multiplikatoren varierer fra sakstype til sakstype. Multiplikatoren i gebyret for tinglysing av hjemmelsoverganger med mer reduseres 1. juli fra 2 R til 1,8 R. Videre reduseres multiplikatoren i gebyret for tinglysing av pantobligasjoner fra 2,5 til 2,25 R. Side 10 av 17
Gjeldsordningsloven - regulering av veiledende livsoppholdssatser mv. Departementet viser til rundskriv Q 08/2004, datert 28. juni 2004, vedrørende veiledende livsoppholdssatser under gjeldsordning (gjeldsordningssatser). Rundskrivet her erstatter dette rundskrivet. Stortinget har bestemt at gjeldsordningssatsene skal utgjøre 85 % av den til enhver tid gjeldende minstepensjon. Minstepensjonen ble våren 2005 oppregulert til kr 108 852 for enslige og kr 199 512 for par. Økningen utgjør ca 3.3 % for enslige og ca 4.9 % for par. Departementet har regulert barnesatsene i samsvar med utviklingen i KPI med noe over 1 %. De nye satsene anbefales benyttet fra og med 1. juli 2005. 1. Gjeldsordningssatser (gjeldsordningssatser for voksne) 2005 2004 Enslige 7 710 7 466 Ektefeller/ugifte samboere, samlet 14 132 13 476 Ektefeller/ugifte samboere, enkeltvis 7 066 6 738 (gjeldsordningssatser for barn) 2005 2004 0-5 år 1 760 1 740 6-10 år 2 275 2 250 11-17 år, og skoleelever 2 890 2 860 (gjeldsordningsnormer for samvær med barn) Satser for skyldnere som utøver samvær med barn fastsettes til et beløp tilsvarende bidragsreduksjonen som samværet berettiger, jf. forskrift 15. januar 2003 nr 123 9. Reiseutgifter kommer i tillegg. Satsene pr. 1. juli 2005 er følgende (kr pr. mnd.): Samværets omfang 0-5 år 6-10 år 11 år og mer 2005 2004 2005 2004 2005 2004 Mindre enn samværsklasse 1 0 0 0 0 0 0 Samværsklasse 1 175 170 230 230 320 315 Samværsklasse 2 580 565 765 755 1 060 1 035 Samværsklasse 3 810 790 1 070 1 055 1 480 1 445 Samværsklasse 4 1 015 990 1 345 1 320 1 855 1 815 Side 11 av 17
2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp - generelle retningslinjer 2.1 Innledning Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene eller tingretten. Det er skyldneren som bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid veilede skyldneren om dette, slik at beløpene blir mest mulig realistiske i forhold til det skyldneren kan klare og det kreditorer og domstoler er villige til å godta. Dersom skyldneren har særlige utgifter bør det avsettes midler utover den veiledende gjeldsordningsnormen. Dette kan særlig være aktuelt når det gjelder utgifter det er vanskelig å gjøre tilpasninger i, for eksempel medisiner, reise/transport, og liknende. For å kunne beregne tilleggets størrelse korrekt må det gjøres en beregning av hvor stor del av utgiftene som kan anses allerede dekket av normen jf. retningslinjene i punkt 2.4 nedenfor. 2.2 Satsene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse De satser som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde det som med rimelighet trengs. Loven krever her at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp, jf. også uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 2001.963. Departementet vil i denne sammenheng også peke på gjeldsordningslovens formålsbestemmelse, 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal innfri sine forpliktelser så langt det er mulig. 2.3 Utgifter som skal dekkes av gjeldsordningssatsen Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boligutgifter, utgifter til barn herunder underholdsbidrag samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsen blir således det som medgår til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er omfattet. De ekstra utbetalingene lønnsmottakere får i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes i tillegg til satsen. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg kan innrømmes. Det anbefales ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år. Side 12 av 17
2.4 Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen Det kan i noen saker oppstå behov for å beregne nivået på enkeltposter innenfor det området satsen skal dekke fordi skyldneren har uvanlig store utgifter, f. eks. til transport. Det kan da være rimelig med et tillegg til satsen. For å kunne beregne tilleggets størrelse korrekt må man gjøre et overslag over hvor mye som allerede må anses avsatt til formålet, jf. forrige avsnitt. Gjeldsordningssatsen er imidlertid ikke basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder og er derfor ikke spesifisert på ulike utgiftstyper. Det anbefales derfor å ta utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utarbeider (jf. www.sifo.no). Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold. Dersom skyldneren i den enkelte sak har vesentlig høyere nødvendighetsutgifter innenfor et eller flere av forbruksområdene som nevnes, bør det vurderes et tillegg for å bidra til at skyldneren klarer å overholde gjeldsordningen. I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til følgende enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet (kr. pr. mnd). Enslige Par 2005 2004 2005 2004 1. Mat og drikke 1 810 1 785 3 620 3 570 2. Klær og sko 585 630 1 170 1 260 3. Elektrisitet og fyring 700 700 1 500 1 500 4. Helse, hygiene, lege mv. 700 665 1 400 1 330 5. Telefon, avis, TV-lisens 565 540 575 550 6. Reiser 600 550 1 200 1 100 7. Dagligvarer 190 190 240 240 7. Husholdsartikler og møbler mv. 710 710 780 780 8. Øvrige utgifter (ferie, fritid mv.) 1 850 1 696 3 647 3 146 7 710 7 466 14 132 13 476 Satsene 1-8 er justert iht. til beregninger foretatt av SIFO, hvor konsumprisindeksen pr 15. februar 2005 er lagt til grunn. Det er på noen poster benyttet tall fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelse for 2001-2003 oppjustert til 2005-tall. 2.5 Særlig om utgifter til elektrisitet (jf. punkt 2.4 nr. 3) Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk. Dersom elektrisitetsutgiftene for den enkelte er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av satsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg. Departementet vil vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst. O. nr 90 (91-92), hvor det heter: som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold. (side 21, høyre spalte). Side 13 av 17
Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor dårlig egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer, kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien. Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som kan anses dekket av satsen på denne post. Departementet anbefaler at dette settes til kr 700 for enslige, og kr 1 500 for par. Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter. Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet. 2.6 Skyldnerens inntektsgrunnlag Samtlige inntekter tas med når skyldnerens inntektsgrunnlag skal fastsettes. Dette vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre ekstrainntekter, omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv. I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp måtte tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning. Departementet finner at et slikt bruttosynspunkt gir det mest realistiske bilde av skyldnerens økonomiske situasjon. Når det gjelder uforutsette ekstrainntekter, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt sett i forhold til gjeldsordningens inntektsgrunnlag, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling. 2.7 Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividende. 2.8 Endring av gjeldsordning Departementet antar at det kan være aktuelt å vurdere endring av enkelte gjeldsordninger dersom det skulle bli ekstraordinære økninger i prisen på elektrisitet. Det kan også komme spørsmål om endring som følge av gjeninnføringen av 85 % satsen. Vilkårene for å endre en gjeldsordning fremgår av gjeldsordningsloven 6-1 første ledd, hvor det heter: Side 14 av 17
På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som denne ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen. Departementet vil understreke at eventuelle endringer av gjeldsordningene skal søkes oppnådd på frivillig basis ved at skyldneren forhandler med kreditorene, jf. gol 6-1 fjerde ledd. Dette gjelder både frivillige og tvungne ordninger. Namsmannen må i nødvendig grad veilede og hjelpe skyldneren med dette, samt føre kontroll med at endringsavtalene er rimelige, jf. gol. 6-1 fjerde ledd annet og tredje punktum. Ved søknad om endring på grunnlag av ekstraordinær prisøkning på elektrisitet må det først gjøres en vurdering av om prisøkningen for den enkelte er så betydelig at den med rimelighet kan sies å svekke vedkommendes evne til å oppfylle gjeldsordningen. En ubetydelig økning av utgiftene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for endring. En eventuell endring vil måtte gå ut på at utbetalingen av dividende til kreditorene reduseres. Omfanget av reduksjonen må fastsettes konkret i den enkelte sak. Ved vurderingen kan det for eksempel tas utgangspunkt i hva som er en normalutgift for den aktuelle husstanden basert på gjennomsnittsforbruket bakover i tid. Det overskytende kan da gå til reduksjon i dividenden. Som eksempel vil en normalutgift på kr. 750 og en ekstraordinær utgift på kr. 1 350 medføre en reduksjon i utbetalingen av dividende i samme periode på (1 350 750) kr. 600. Ved en normalisering av elektrisitetskostnadene må dividenden justeres til å bli som før gjeldsordningen ble endret. Skyldnere som ikke betaler dividende og således ikke har midler som kan frigjøres ved endring av gjeldsordningen bør ved betalingsproblemer henvises til sosialtjenesten i kommunen. Sosialtjenesten kan i slike tilfeller vurdere om det kan ytes økonomisk sosialhjelp samt eventuelt bistå med å forhandle frem en avdragsordning med kraftselskapet. Invitasjon i kurs om tvistehåndtering Det vil i løpet av kort tid komme en invitasjon til et tvistehåndteringskurs på dagtid som holdes i Sandefjord, Rica Park Hotell, tirsdag 6. september 2005. Foreleser på kurset vil bli Tone Thomassen. Kurset vil gi deg 3,5 inkassofaglige timer i forhold til autorisasjonsordningen. Det vil også være mulighet for å komme dagen i forveien for de som måtte komme langveisfra. Vi har fått en god avtale på overnatting med Rica Park Hotell. Side 15 av 17
ErgoEphorma s spalte av Terje Svarttjernet I skrivende stund har vi (på det sentrale Østlandet i hvertfall) hatt de første gode sommerdagene. Og vi får håpe at det er mer av det gode sommerværet foran oss enn bak oss. Det blir ikke så mye produktinformasjon denne gangen. Men det er verdt å merke seg ny funksjon på www.infotorgpro.no som er til god hjelp når man glemmer passordet. Så er det som vanlig ny oppgave og hjernetrim. Jeg vil også benytte oppmerksomheten til å nevne enda en gang at DSP forsvinner fra MultiAksess fra 1. juli. Benytt www.infotorgpro.no med samme brukerident og passord. Der vil vi rute dere til ny folkeregisterløsning. Glemt passord Du har sikket opplevd å glemme passordet en eller annen gang. Og skjer dette etter arbeidstid vil tilgangen låses til neste dag når Kundesenteret åpner og kan låse opp brukeridenten igjen. Nå vil du ved å registrere din e-post adresse kunne få nytt passord i løpet av få minutter. Og det er en fordel å gjøre dette med en gang. Slik går du frem: - Logg deg inn på www.infotorgpro.no med brukernavn og passord. - Klikk på Kundeservice i menyen på venstre side. - Klikk på Registrere eller endre e-postadresse - Oppgi e-postadresse i feltene merket med rød stjerne. Og trykk OK. Er din e-postadresse vist i første felt er du allerede registrert. Klikk på til menyen nederst i bildet eller klikk på en tjeneste i menyen til venstre. Terjes oppgave-hjørne Siste runde ga god respons. Og de fleste svarene var riktig. Ikke alle hadde kjørt en kontrollrunde på svaret. Forrige oppgave var slik: En bonde gikk til torget for å selge sine rester av påskeegg. Første kunde kjøpte halvparten av alle eggene på bordet, pluss ett halvt egg. (Disse eggene kan deles). Andre kunde gjorde det samme, kjøpte halvpartene av eggene igjen på bordet, pluss ett halv egg Tredje og, siste kunde akkurat det samme, kjøpte halvparten Terje Svarttjernet Side 16 av 17
av eggene igjen på bordet, pluss ett halv egg. Tredje og siste kunde akkurat det samme, kjøpte halvparten av alle eggene igjen på bordet, pluss ett halv egg. Etter det tredje kunden var det tomt for egg. Hvor mange egg hadde bonden med seg til torget? Riktig svar er 7 egg. Og her har vi trukket ut Jon Færden i KrediNor. Vi gratulerer. En overraskelse er på vei. Oppgave i NIFnytt 2 i 2005 er slik: Tenk deg at man legger et tau rundt jorden. Tauets lengde er 40.000 km. Så legger vi et nytt tau rundt jorden, men denne gangen 1 meter over bakkenivået. Hvor mye lenger er dette tauet? Send svaret til nifoppgaver@ergo.no Oppgaven er åpent helt til neste utgave av NIFnytt. Vinneren kunngjøres i neste NIFnytt. Og husk nye premier hver gang. Og alle som sender inn riktig svar (selv om man ikke blir trukket som vinner) er med på trekning av en flott årspremie. God Sommer! Aktiv verdisikring Oppsporing - Innhenting - Taksering - Salg Tel: +47 91 81 21 21 / Epost: eide@utreder.no www.utreder.no Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: http://www.inkasso.no/document/nifnyttindex.htm NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Christiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 17 av 17