Fylkeskommunen som vannregionmyndighet - Forventninger og behov for samarbeid - Om vannregion Rogaland - Bidrag og deltakelse fra landbrukssektoren - Hva gjøres i dag og hva kan forbedres? Fagsamling for FMLA, 17. april 2012 Vegard Næss, prosjektleder, Rogaland fylkeskommune
Målet med den nye helhetlige vannforvaltningen etter vannforskriften = GODT VANNMILJØ! KORT SAGT: sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk sette miljømål lage forvaltningsplan for vann m/tiltaksprogram fremskaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for planen
Sluttprodukter i planprosessen Sektorovergripende dokumenter; 1. Forvaltningsplan - Vedtas som regional plan, jf. pbl 8-1 (i alle berørte fylker) - Godkjennes sentralt (Kongen i statsråd) - Legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet 2. Tiltaksprogram - Vedtas regionalt - Den enkelte sektor gjennomfører tiltak for sin sektor Begge dokumentene oppdateres/revideres hvert 6. år.
Vannforskriften- Oppgaver og ansvarsfordeling Fylkeskommunen: Er Vannregionmyndighet. Skal koordinere arbeidet. Prosessledelse. Følge opp at andre myndigheter gjør sine oppgaver og samordne arbeidet. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Karakterisere, klassifisere og vurdere behov for overvåkning. Styrt av fagveiledere utarbeidet av EU og den norske stat. Vannregionutvalget: Sammensatt at representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner.
Oppgaver og ansvarsfordeling, forts Sektormyndighetene: Sektormyndigheter skal delta i prosessen og har innenfor sine ansvarsområder - ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Og fra 2016 gjennomføre tiltakene! Vannregionmyndigheten har samme forventning til landbrukssektoren, som til de andre sektorene Referansegruppe: Representanter fra berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til VRU gjennom referansegruppen. (skal være egne møter hvor det informeres om planens innhold og planprosessene m.v.) Skal gi innspill til planen på de ulike stadiene i planprosessen.
Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland er tilnærmet fylket Rogaland 4 vannområder Dalane, Haugalandet, Jæren Ryfylke 32 kommuner De 26 Rogalands kommunene 6 kommuner fra fylkene Hordaland, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Arbeidet med forvaltningsplanen skjer her; Mest mulig avklaringer på vannområdenivå! Enkeltmøter og/eller fellesmøter med de ulike gruppene Viktig å involvere referansegruppen(e) tett i dette arbeidet (næringer og interesseorganisasjoner Vannregionutvalget Referansegruppe Haugalandet Vannområde Ryfylke Vannområde Jæren Vannområde Dalane Vannområde Lokale referansegrupper Prosjektgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Temagruppe avløp Temagruppe landbruk
Jæren vannområde (Tidligere Aksjon Jærvassdrag) Har handlingsplan og tiltaksplan fra Jærvassdrag (1998) Aksjon Tiltaksanalyse viste behov for kr. 350 millioner tiltak 5. års periode (1998-2000) Til nå; etter 14 år er nær kr. 200 millioner brukt på tiltak innen landbruk og avløp Nødvendig finansiering var vanskelig tross mange kommuner og sektorer er enige om behov for tiltak Er i tiltaksfase; Kr. 1.7 millioner fylkeskommunale midler gir årlige vannforbedringstiltak på kr. 6-8 millioner Pågående overvåkning innsjø, vassdrag og kyst mv Evaluering i 2003 viste at tiltak innenfor landbruket gav ca. 75 % av fosfor reduksjonene, avløp ca 25 % Tiltaksanalyse 2007 beregner at ca. 76 % av gjenstående fosfor tilførsler har opphav i landbruksaktivitet Ser bedringstrender - Men mye effekt gjenstår!
Forvaltningsplan Figgjovassdraget Pilotområde for Rogaland (2007-09) Godkjent 11. juni 2010 Tiltaksperiode 2010-2015 Skal nå miljømål innen 2015 Sektormyndighetene ansvarlige for at tiltak gjennomføres Kommunene i gang; avløp, landbruk og tilsyn med massedeponier mv. Fylkesmannens landbruksavdeling, miljøavtaler og gjødslingsfrie kantsoner mv. (RMP kr 2-3 mill,- årlig) Viktig medvirkning fra bondeorganisasjonene NVE minstevannføring mv. Også andre viktige sektortiltak Spenningsmomenter: Rulleres i planprosessen til vannregionen 2010-2015 - Er tiltakene konkrete og mange nok? - Burde vi hatt mer forebyggingsstrategier? - Vil de virke tidsnok?
Utfordringer tiltaksgjennomføring Jæren Endret landbrukspolitikk, mer intensivt landbruk på Jæren Betydelig økt dyreproduksjon og melkekvoter Mye fosforholdig møkk/gjødsel! Dyrking/produksjon kan pågå over større deler av året enn tidligere, pga. nye teknologier og i en periode varmere vinter (ikke 2010 og 2011, da lå snøen) Kloakkering; ikke bare vannkvalitet som ligger til grunn for prioriterte anlegg/områder. F.eks. Utbyggingsområder prioriteres Oppdyrking av våtmark og restarealer (naturlig rensing) Stor nedbygging av landbruksarealer 2004-2008 i snitt 800 dekar nedbygd årlig Tilsvarer arealet til 112 fotballbaner Store massedeponier med fosforholdig landbruksjord, med avrenning Økt urbanisering av arealer - økt avrenning av overflatevann og / eller begrenset kapasitet på eksisterende avløpssnett. Bygge og grave arbeider uten eller med lite hensyn til vann. Hva med vannforskriften 11 og 12!!
Vanntiltak på Jæren i «motvind»?
Vanntiltak på Jæren i «motvind»??
Vanntiltak på Jæren i motvind???
Vanntiltak på Jæren i «motvind»????
Kort om landbrukstiltak Tiltak må være kunnskapsbaserte!! RMP og SMIL finansiering landbrukstiltak For lav pott! Renseparker (etablert ca 220 renseparker på Jæren) Bruke kostnadseffektive tiltak, som ikke reduserer matproduksjonen! Redusert fosforgjødsling (balansegjødslingsprinsippet= kostnadseffektivt + god økonomi for bonden) Gjødslingsfrie kantsoner, (ofte svært kostnads-effektivt) Miljøvennlig gjødselspredning Biogassanlegg, med håndtering av bioresten! Tror dette kan bli viktig ikke mulig pr i dag! Gjødsellagre (økt lagerkapasitet gir fleksibilitet på sprede tidspunkt) Punktutslipp (silo, gjødsellagre mv.) Unngå / redusere Jordpakking + rehabiliteringstiltak? Rehabilitere drensgrøfter? Tiltak må tilpasses geografisk beliggenhet, klima, jordsmonn, hva som produseres m.v. Tiltak som passer på Østlandet er ikke nødvendigvis overførbare til Jæren Låne/støtte ordning for miljøvennlige investeringer?
Oppsummering Vi har et godt samarbeid med bondeorganisasjonene, landbruksrådgivningen og landbruksforvaltningen Som er viktig å videreføre! Godt samarbeid og felles forståelse en = Den beste forutsetning for å lykkes! Det trengs mer penger til forurensningstiltak (for eksempel via RMP eller SMIL)! Det trengs nye virkemidler og større omfang av tiltakene Vi når ikke vannkvalitetsmålene på Jæren i 2021 med dagens rammer og muligheter! Det trengs mer forskning på vannforbedringstiltak i Landbruket Er utfordringene for vannkvaliteten på Jæren Større en regionale muligheter og rammer kan løse?
Mer informasjon; www.vannportalen.no/rogaland NB: abonner på nyheter! Under Jæren vannområde ligger det MYE informasjon allerede
Oppgaver - 2012 Planprogrammet vedtatt 6. mars av Fylkestinget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål på høring innen 1. juli 2012 Høringsfrist 31.12.2012! Karakterisering av alle vannforekomster Beskrive risiko og miljøtilstand. Frist 1. juli. Klassifisering av alle vannforekomster innen 31.12.2012 Beskyttede områder, register ferdig innen 31.12.2012. Arbeid høst 2012
Oppgaver 2012, forts. Sterkt modifiserte vannforekomster. Sektormyndighetene foreslår kandidater Forslag skal foreligge innen 31.12.2012. Tiltaksanalyser. Arbeidet starter høsten 2012- varer ut 2013. Forslag til overvåkingsprogram/plan. Forslag ferdig til 31.12.2012. Arbeid høst 2012 Forvaltningsplanen for Figgjo vassdraget. Rapportere status for tiltak til staten. I alle faser - involvere; vannområdene, sektormyndighetene og interessegrupper i dette arbeidet.