Førde lufthamn, Bringeland Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ove Svalheim Gjennomført i mars 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.
Dette dokumentet har vedlegg som inneholder billed- og filmfiler som er beskyttet iht åndsverksloven. Kopiering av disse filene må ikke foretas uten samtykke fra rettighetshaver/avinor. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2
3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 5 Link til billedmaterialet ved Norsk Luftfartsmuseum 2. Organisasjon s. 6 Generelt om Regionale lufthavner s. 6 Organisasjonskart Førde lufthamn, Bringeland s. 7 3. Historien om Førde lufthamn og flyging på Vestlandet s. 8 Flyet kommer til Vestlandet s. 8 Sjøflyruter fra midten av 1930-årene s. 8 Fra sjø til land etter andre verdenskrig s. 9 Førde får kortbaneflyplass s. 10 Fra Øyrane til Bringeland s. 11 Førde lufthamn, Bringeland s. 12 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift s. 15 Oversikt over bygningsmassen s. 20 5. Passasjeroversikt og flybevegelser s. 21 6. Dokumentasjon s. 22 BL000 - Eksteriør Utearealer s. 22 Fotojournal s. 24 BL001 - Ekspedisjonsbygg Bygningsdokumentasjon s. 27 Fotojournal s. 31 BL101 - Driftsbygg Bygningsdokumentasjon s. 33 Fotojournal s. 36 BL102 - Rubbhall Bygningsdokumentasjon s. 37 Fotojournal s. 38 BL201 - Tårn- og sikringsbygg Bygningsdokumentasjon s. 39 Fotojournal s. 42 BL601 - Hus for renseanlegg Bygningsdokumentasjon s. 43 Fotojournal s. 43
4 7. Vedlegg Tegninger BL001/BL201 - Ekspedisjonsbygg s. 44 Tårn- og sikringsbygg s. 45 Tegninger BL101 - Driftsbygg s. 46 Tekniske byggedata for Øyrane s. 47 Oversiktskart Øyrane s. 48 Utdrag fra tårnloggen ved Øyrane s. 49 CD med bilder relatert til fotojournalene CD med historiske bilder fra Øyrane Ove Svalheim CD med bilder fra arbeidet med sikkerhetsområdet 2010 Ove Svalheim. CD med bilder fra 20-års jubileet i august 2006 Aksel Schei Hansen CD med bilder fra S/L prosjektet 2009/2010 Aksel Schei Hansen CD med bilder fra S/L prosjektet 2010 Aksel Schei Hansen
5 1. Innledning Oppgaven med å dokumentere Førde lufthamn, Bringeland er en videreføring av det arbeidet som er gjort ifm landsverneplanen som ble overlevert Riksantikvaren i februar 2009. Dokumentasjon i denne sammenheng betyr beskrivelse av bygg og anlegg, et tilbakeblikk på lufthavnens historie samt beskrivelse av de ulike funksjonene knyttet til driften av lufthavnen med sikte på arkivmessig bevaring. Valget av Førde lufthamn er foretatt på bakgrunn av geografisk beliggenhet, byggeperiode og lufthavnens spesielle historie. Førde lufthamn er også blant de få lufthavnene på regionalnettet som har sivil helikoptertrafikk. Med bygningsmasse fra 1986 nærmer lufthavnen seg 25 år. Dette gjør det desto viktigere å dokumentere lufthavnen slik den opprinnelig er og som den fremstår i mars 2010. Dokumentasjonen er gjennomført av Avinor Museum i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum og Riksantikvaren. I dokumentasjonsarbeidet er det tatt utgangspunkt i passasjerenes bevegelse fra de ankommer lufthavnen og til de går om bord i flyet eller helikopter med de funksjoner som disse kommer i kontakt med. For ankommende passasjerer følges disse fra flyet til bagasjeutlevering. Det er foretatt avstikkere til funksjoner som Avinor er ansvarlig for, som er usynlige for de reisende, men som er nødvendige for at fly og helikopter kan lande og ta av. Bygningene er dokumentert med en bygningsdokumentasjon som tar utgangspunkt i uteareal. Dernest beskrives eksteriør og konstruksjon samt interiør og inventar for hvert rom. Det er i tillegg tatt bilder av de forskjellige rommene og hvert bilde er beskrevet med kommentarer i en fotojournal. Nummeret på bildet angir i hvilket rom bildet er tatt. Nummeret i parantes er løpende nummerering innefor hvert rom. For å få en komplett beskrivelse av den luftfartsmessige aktiviteten i Førde er det også tatt med historikk fra perioden hvor Førde lufthamn var plassert på Øyrane. Dette er også illustrert med bilder fra denne tiden. Det er også tatt med en del bilder som viser den pågående utvidelsen av sikkerhetsområdet på nåværende lufthavn. Bildene oppbevares ved Norsk Luftfartsmuseum, www.luftfart.museum.no samt som vedlegg til dette dokumentet.
6 2. Organisasjon Generelt om Regionale lufthavner Divisjon regionale lufthavner består av divisjonsstab og 29 lufthavner. Divisjonsstaben er inndelt slik: AFIS, Eiendom og utbygging, HR, Prosjekter, Sikkerhet og kvalitet og Økonomi. Lufthavnene er organisert i fire distrikter, hver av dem ledet av en distriktssjef. Finnmark Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Valan, Mehamn lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Vadsø lufthavn, Vardø lufthavn, Svartnes. Ofoten/Lofoten/Vesterålen Andøya lufthavn, Andenes, Leknes lufthavn, Narvik lufthavn, Framnes, Røst lufthavn, Stokmarknes lufthavn, Skagen, Svolvær lufthavn, Helle, Værøy helikopterplass. Helgeland og Namdalen Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Mosjøen lufthavn, Kjærstad, Namsos lufthavn, Rørvik lufthavn, Ryum, Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Sør-Norge Fagernes lufthavn, Leirin, Florø lufthamn, Førde lufthamn, Bringeland, Røros lufthavn, Sandane lufthamn, Anda, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Ørsta/Volda lufthavn, Hovden. Konsernsjef Konsernstab Regionale lufthavner Stab Sør-Norge Helgeland og Namdal Ofoten, Lofoten og Vesterålen Finnmark Fagernes Brønnøysund Leknes Berlevåg Florø Mo i Rana Narvik Båtsfjord Førde Mosjøen Røst / Værøy Hasvik Røros Namsos Stokmarknes / Andøya Hammerfest Sandane Rørvik Svolvær Honningsvåg Sogndal Sandnessjøen Mehamn Ørsta - Volda Sørkjosen Vadsø Vardø
7 Organisasjonskart Førde lufthamn, Bringeland Lufthavnsjef Kjell Otto Gjesdal FA rullende materiell Frode Bareksten Lokal opplæringskoordinator Ove Svalheim FA security Atle Øksenberg FA brann og redning Joar Kirketeig FA bygg Åge Hafstad Smådal Operativ leder AFIS Aksel Schein Hansen Ansvarshavende sikkerhet Lufthavnsjef Leder for elektro Lufthavnsjef Leder brann og redning Lufthavnsjef Leder plass Lufthavnsjef FA elektro Roy Bygstad FA = Fagansvarlig for tjeneste eller fagområde
8 3. Historien om Førde lufthamn og flyging på Vestlandet Flyet kommer til Vestlandet Den første motoriserte flyging på Vestlandet fant sted i Bergen 25. september 1911 og ble utført av den svenske baron Carl Cederström. Året i forveien hadde han gjennomført den første motoriserte flyging i Norge noensinne på Etterstadsletta i Kristiania. I Bergen ble baronen mottatt med skrekkblandet forventning, og han skuffet ikke, skal vi tro avisoppslagene. Med sitt spinkle Blériot monoplan gjennomførte han en ferd på 23 minutter hvor han satte skandinavisk høyderekord på tusen meter. I 1920 opprettet Det Norske Luftfartsrederi A/S en prøverute med sjøfly mellom Bergen, Haugesund og Stavanger. Hensikten var å sikre raskere postgang, men også passasjerer ble tatt med. I Bergen ble Marinens nyåpnede sjøflybase på Flatøy brukt som sjøflyhavn. Prøveruten falt ikke heldig ut. Det oppsto problemer med flyene med havari og tap, og inntektene fra post- og passasjertransport var begrenset. 1920-årene var en stille tid i norsk sivil luftfart. Først mot slutten av tiåret hørtes på nytt lyden av fly på Vestlandet. En vågal kvinne på 21 år fra Narvik ved navn Gidsken Jakobsen fløy vinteren 1929 30 i åpent sjøfly fra Narvik via Vestlandet til Oslo. Ferden sørover tok 35 dager, og ble i en avis humoristisk omtalt som en serie selvmordsforsøk på grunn av vanskelige værforhold og hyppige nødlandinger. På sin vei kom flyversken også til Vestlandet hvor hun oppholdt seg i flere dager. Hun landet blant annet i Hyen og Vadheim og i Sogndal og Årdal. Sommeren 1933 drev hun turistflyging i Sognefjorden med eget Junkers sjøfly og innleid flyger med base på Kviknes hotell i Balestrand. Målgruppe var i første rekke utlendinger om bord i de store turistdampbåtene som ankret opp i fjordene. Jakobsen kom tilbake sommeren 1934, men kom da ut for en ulykke som nær hadde kostet henne og to andre livet da motoren ristet løs fra flyskroget og falt i Sognefjorden fra 900 meter høyde. En ny ulykke i 1936, denne gang i Olden, satte en stopper for hennes flyginger. Også andre små flyselskap tilbød turistflyging på Vestlandet i 1930-årene. Utenlandske turistdampbåter brakte med sjøfly som ble brukt til sightseeing. Sjøflyruter fra midten av 1930-årene I 1935 fikk Det Norske Luftfartselskap (DNL) enerett på all ruteflyging i Norge. Samme sommer opprettet selskapet to hovedruter (stamruter) med sjøfly: én langs kysten mellom Bergen og Oslo, og én mellom Bergen og Tromsø. Bergen var knutepunktet som bandt øst og vest, nord og sør sammen. Widerøe s Flyveselskap A/S inngikk samarbeid med DNL om å fly lokale sjøflyruter ulike steder i landet. På Vestlandet drev selskapet blant annet en turist- og postrute i Sogn. All flyging før andre verdenskrig foregikk sommerstid, og navigasjon var vesentlig basert på visuell kontakt med bakken. Sparsom instrumentering i flyene kombinert med vanskelige værforhold kunne skape problem. 16. juni 1936 havarerte DNLs fly Havørn i Lihesten i Sogn. Alle sju om bord omkom i den inntil da største flyulykke i Norge. Under andre verdenskrig opphørte norsk sivil luftfart. Det var ikke tillatt å fly norske fly. Tyskerne sto for all trafikk, og luftrommet var utrygt. 9. februar 1945 kom det til voldsomme luftkamper over Førdefjorden mellom tyske og allierte fly. Tapene var store på begge sider i det som senere er blitt omtalt som den svarte fredagen.
9 Fra sjø til land etter andre verdenskrig Etter krigen gjenopptok DNL sine sjøflyruter fra trettiårene. Den norske kysten var som en stor sammenhengende flystripe, og sammenlignet med landbaserte flyplasser krevde det lite ressurser å bygge og drive en sjøflyhavn. Ved krigens slutt var det imidlertid åpenbart at fremtiden tilhørte landflyene. Disse var større og kunne flys hele året. Et landbasert og landsdekkende stamrutenett ble i 1950- og 60-årene bygd ut ved hjelp av flyplasser som i stor grad var finansiert av NATO. Flesland åpnet for sivil trafikk i 1955, mens Vigra utenfor Ålesund åpnet i 1958. Sistnevnte var bygd av Ålesund kommune med støtte fra staten. Lokalt på Vestlandet fortsatte trafikken med sjøfly til begynnelsen av 1970-årene, blant annet med Vestlandske Luftfartsselskap A/S og Widerøe som operatører. I 1950-årene lanserte den flyinteresserte byingeniøren Arne Bengtsen planer om landflyplass ved Florø. Kinn og Florø kommune engasjerte seg i flyplassaken, og en så for seg at Vestlandske Luftfartsselskap A/S kunne trafikkere en småflyplass med Twin Otter. Det ble satt ned en flyplasskomite, og i februar 1956 forelå en byggeplan. Kommunaldepartementet godkjente finansieringen, og bygging av en flyplass på Havreneset startet samme høst. Arbeidet ble imidlertid stanset etter kort tid, da det viste seg at Vestlandske ikke fikk godkjent Twin Otter-flyene for vinterflyging. I 1962 ble det satt ned et flyplassutvalg til å utrede en videre utbygging av flyplasser i Norge. En hovedoppgave var å utrede behovet for nye flyplasser med tanke på overgang fra sjø- til landfly i distriktene. I sin innstilling 16. desember 1964 foreslo utvalget et utbyggingsprogram som omfattet ni nye flyplasser med stamrutestandard. På Vestlandet lå Florø og Molde inne, men ikke Førde. Flyplassutvalgets innstilling var klar til å fremmes for Stortinget da den sittende regjeringen ble skiftet ut i 1965. Håkon Kyllingmark ble ny samferdselsminister. Han var fra Svolvær, og kjent med distriktenes behov for bedre kommunikasjoner. Den nye statsråden var ikke fornøyd den foreliggende innstillingen. Som ansvarlig for den flyplassmeldingen som skulle gå til Stortinget, tok Kyllingmark initiativet til det som er blitt omtalt som en helt ny giv i norsk luftfartspolitikk. I Stortingsmelding nr. 47 (1966 67): Om videre utbygging av flyplasser bemerker Samferdselsdepartementet at skal en i løpet av en rimelig tid kunne trekke nye bosettingsområder inn i luftrutenettet, vil dette ikke kunne gjøres ved en ensidig utbygging av nye stamruteplasser. Departementet gikk i stedet inn for å bygge ut et eget rutenett basert på kortbaneflyplasser. Dette var flyplasser med enkel standard rullebanelengde på 800 meter og små bygninger beregnet for begrenset trafikk. Fordelen var at de var rimeligere og raskere å bygge enn stamruteplasser. Kortbaneflyplasser hadde som sin forutsetning at det på midten av 1960-tallet var blitt utviklet såkalte STOL-fly (short take off and landing aircraft) som kunne lette og lande på svært korte baner. Et slikt fly, som også departementet nevner i sin melding, var De Havilland Twin Otter med plass til 14 18 passasjerer. Kortbaneflyplasser og Twin Ottere skulle senere vise seg å bli en uslåelig kombinasjon. De var skreddersydde for områder med spredt bosetting og der fjell, daler og fjorder gjorde det vanskelig å bygge lange rullebaner med gode innflygingsforhold. I 1968 åpnet de fire første kortbaneflyplasser på Helgeland. Flyplassene ble bygd av vertskommunene med støtte fra staten. Det var også kommunene som sto for det meste av driften. Dette var et mønster som ble fulgt i den videre utbyggingen av kortbanenettet.
10 Førde får kortbaneflyplass Ved inngangen til 1970-tallet sto distriktspolitikken sterkt i Norge, og det var politisk vilje til å satse videre på nye kortbaneflyplasser. Etter Helgeland ble det nå Vestlandets tur, og Førde kommune var forberedt på hva som ventet. Allerede i 1965 var kommunen blitt utpekt som vekstsenter, og den hadde den gang startet planlegging av en flyplass. I forbindelse med utmudring av kai på det nye industriområdet Øyrane, ble fyllmasse brukt til å anlegge en rullebane. Sommeren 1970 fikk Førde kommune konsesjon av Samferdselsdepartementet til å drive flyplass på Øyrane. Foto: Ove Svalheim I mellomtiden hadde Andreas Hjelmeland, som stiftet flyselskapet Førdefly i 1966, bygd sjøflyhangar, flytebrygge, ekspedisjonsbygg og kontrolltårn på Jølstra, noen hundre meter sør for Øyrane. Disse bygningene ble tatt i bruk som ekspedisjonsbygg og kontrolltårn for den nye kommunale flyplassen. Øyrane var den første landflyplassen i Sogn og Fjordane. Det første landflyet i fylket landet på Øyrane 14. juli 1970. Rullebanen var 800 meter lang, asfaltert og kostet 1,3 millioner å bygge. 1. juli 1971 ble Øyrane innlemmet i Widerøe s kortbanenett på Vestlandet. Tre andre flyplasser som åpnet samme dag, inngikk i vestlandsnettet: Det var Florø, Sogndal (Haukåsen) og Ørsta-Volda (Hovden).
11 Foto: Ove Svalheim Med åpningen av kortbaneflyplassene var sjøflyenes epoke brakt til ende på Vestlandet. Vinterstengte flyruter var historie. Heretter kunne passasjerene fly hele året, og via kortbanenettet var det direkte forbindelse til et landsdekkende stamrutenett og derfra videre til utlandet. Fra Øyrane til Bringeland Lufthavna på Øyrane eksisterte i 16 år, men kunne vanskelig bli permanent: Den lå midt i et industriområde der høye kraner ved et skipsverft måtte omdirrigeres når flyene skulle lande. I forbindelse med sjøsetting av skip, ble lufthavna stengt. Foto: Ove Svalheim Mellom rullebanen på Øyrane og oppstillingsplassen ved ekspedisjonsbygget på Jølstra gikk det en taksebane med fabrikklokaler tett innpå. Fra tårnet var det umulig å ha full oversikt over rullebanen.
12 På grunn av ugunstig terreng, bygninger og kraner i nærområdet var det heller ikke råd å utstyre lufthavna med instrumentlandingssystem (ILS), og flyging var bare mulig i dagslys. En dag kjørte et Cessna-fly av banen og ut på den islagte sjøen. Luftfartsdirektoratet begynte tidlig å utrede alternative lokaliseringer i Førde-området. Allerede i 1968 69 var Langelandsåsen blitt vurdert, men dette alternativet ble lagt til side på grunn av vanskelige værforhold. I 1972 skrev ordførere i ti kommuner i Sunnfjord og Ytre Sogn under på en resolusjon til Samferdselsdepartementet med krav om en fullt instrumentert flyplass for området. Departementet var på dette tidspunktet i tvil om det fantes egnede flyplassalternativ i nærheten av Førde. Espelandsmyrene og Alværa ved Sognefjorden var blitt utredet av Luftfartsdirektoratet, men begge ble forkastet. I Stortingsmelding 57 (1972 73): Om vidare utbygging av kortbaneplassar i Sogn og Fjordane lufter departementet tanken om en tilknytning til kortbanenettet via flyplassen i Flora, 7 mil fra Førde. I 1974 har Luftfartsdirektoratet gjort nye tekniske og økonomiske vurderinger som viser at Bringelandsåsen 16 kilometer fra Førde, kan egne seg som fremtidig kortbaneflyplass. I Stortingsmelding nr. 36 (1983 84): Norsk luftfartsplan konkluderer Samferdselsdepartementet med at Øyrane bør legges ned. Departementet foreslår i stedet at Bringelandsåsen bygges ut med anleggsstart i 1985. Førde lufthamn, Bringeland Foto: Ove Svalheim 31. august 1986 ble nye Førde lufthamn åpnet på Bringelandsåsen i nabokommunen Gaular. Samtidig var det slutt for Øyrane. Den nye lufthavna på Bringeland ble knyttet til Widerøes vestlandsruter med åtte anløp hver dag. Med et litt endret rutetilbud har lufthavna i 2010 sju daglige anløp. Den brukes i tillegg til ambulanse-, skole-, privat- og helikoptertrafikk, og er nærflyplass for ti kommuner i Sunnfjord og Ytre Sogn.
13 I 1996 ble 26 regionale lufthavner overført fra daværende eiere som hovedsakelig var kommuner / fylkeskommuner til Staten ved Luftfartsverket. Bakgrunnen var at "det var viktig å etablere rammebetingelser som kan sikre nødvendig fleksibilitet og handlefrihet til å tilpasse standard og kapasitet på den enkelte flyplass til endringer i flyrutetilbudet." (St.meld.nr.15 (1994-95) Man ønsket mao å være uavhengig hvilken kommune flyplassene var lokalisert i. Staten ønsket også å sikre et nasjonalt transportsystem og behovet for samordning på tvers av forvaltningsnivåer. Det var vokst frem et uoversiktlig system av offentlige støtteordninger til henholdsvis flyruter og flyplasser som gjorde eierne som var med i tilskuddsordningen, fritatt for reell økonomisk risiko ved driften av flyplassen For å få et bedre samsvar mellom eierskap, økonomisk ansvar og driftsansvar foretok Samferdselsdepartementet en vurdering av hvilke flyplasser som skulle overføres til Luftfartsverket. Førde lufthamn ble som interkommunal flyplass overtatt av Luftfartsverket, nå Avinor, fra og med driftsåret 1996. For Luftfartsverket som forvaltningsbedrift ble det en viktig oppgave å effektivisere driften på de regionale lufthavnene hvor mange hadde betydelige vedlikeholdsetterslep. Oppgradering av den teknisk / operative standarden med bl.a. flysikkerhet, regularitet og rullebanelengde har vært noen av de store utfordringene. De regionale lufthavnene ble innpasset i Luftfartsverkets daværende organisasjon som besto av 12 regioner og ble underlagt de samme økonomiske rammer som øvrige statlige lufthavner. Foto: Ove Svalheim
14 Rullebanen på Bringeland måler 859 meter og ligger 320 meter over havet. Sikkerhetsområdet utvides i 2009 2010 med 160 meter mot vest som følge av krav fra Luftfartstilsynet. Området er planlagt tatt i bruk høsten 2010. I løpet av årene er det skjedd flere bygningsmessige endringer, blant annet som følge av nye sikkerhetskrav på 2000-tallet. Et møterom ved avgangshallen er endret, og benyttes i dag vesentlig som en utvidelse til avgangshall. Et naborom er i stedet ombygd til møterom med ny inngang fra landsiden. I tillegg er ekspedisjonsbygget utvidet med to moduler mot øst (2004). Den opprinnelige kafeen ble nedlagt i 2006. Som følge av nye konsesjonsvilkår med krav om nattparkert fly, satte Widerøe opp hangar ved lufthavna i 2000. Rubbhall ble bygd tidlig på 2000-tallet. Helikopterselskapet Airlift AS, som ble grunnlagt i 1986, hadde de første årene base på Øyrane, men flyttet i 1988 etter til Bringeland og har i 2010 sin hovedbase her. Selskapet har egen helikopterlandingsplass med hangar, verksted og administrasjonsbygg. Airlift har tre forretningsområder innen helikoptertjenester; innlandsmarkedet i Nord-Europa, tungløft og søk og redningstjeneste. Airlift har 17 helikoptre og ca 80 ansatte i Norge. Fjordane Flyklubb har også egen oppstillingsplass og bygg på lufthamna. Foto: Bernt Olsen-Hagen Kommer du en dag på besøk til Førde og besøker Øyrane, vil du der finne rester av den opprinnelige flyplassen. Tårn, ekspedisjonsbygg, hangar og flytebrygge står som minnesmerker over det som må sies å være en unik del av norsk luftfartshistorie. Restene av rullebanen er det imidlertid lite igjen av. Kun ute ved småbåthavna er det litt rester som i dag benyttes til parkeringsplass.
15 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift Det første passasjeren treffer på etter å ha ankommet ekspedisjonsbygget er innsjekkingskranken til Widerøe som ivaretar den praktiske håndteringen av de reisende. Lufthavna s åpningstider er: Hverdager kl.05.30 23.15 Lørdager kl.07.30 16.30 Søndager kl.11.00 23.00 Foto: Bernt Olsen-Hagen I forbindelse med ankomst og avgang tar medarbeiderne i Widerøe seg av alt det praktiske. Innsjekking av bagasje og passasjerer, innvinking av fly, håndtering av bagasjen fra ekspedisjonsbygget og innlasting i flyet, ombordstigning og utfylling av lastepapirer. Ankomne passasjerer får sin bagasje transportert til ekspedisjonsbygget og utlevert i ankomsthallen. Lufthavna har eget billettkontoret hvor man kan ringe inn og bestille flybilletter, leiebil, hotellrom, fraktforsendelse og reiseforsikring. Widerøe har også et tett samarbeid med Avinor, som har ansvaret for fylling av drivstoff: Avinor assisterer også i forbindelse med avising av flyene om vinteren, dersom forholdene skulle kreve dette. Avisningsbilen er Widerøe s ansvar, men betjenes av Avinor når dette er hensiktsmessig. Widerøe forestår all opplæring av eget personell, og det meste av utstyret som benyttes tilhører SAS / Widerøe. Ansvaret for security-funksjonen ved lufthavna besørges av Securitas.
16 For å øke sikkerheten til passasjerene innførte luftfartsmyndighetene i 2006 nye regler for hva man kan ta med som håndbagasje. Den største endringen er forbudet mot å ta med større mengder flytende væske. Flytende væske i denne sammenheng omfatter også deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende. Bakgrunnen for innskjerpelsen er at det er mulig å utvikle eksplosiver av flytende væske, og at de er vanskelig å avdekke væsketypene i sikkerhetskontrollen. Foto: Bernt Olsen-Hagen I sikkerhetskontrollen vil røntgenmaskinen som bagasjen sendes gjennom avdekke evt. brudd på disse reglene. Til tross for at Førde lufthamn er en av de større lufthavnene på regionalnettet, sende også vanlig bagasje gjennom den samme røntgenmaskinen. Operatøren har som oppgave å tolke den gjennomlyste bagasjen for å avdekke evt. ulovlige gjenstander. Håndbagasje leveres tilbake til den reisende mens innsjekket bagasje sendes inn i bagasjehallen for så å legges i lasterommet på flymaskinen. Passasjerene har i mellomtiden gått gjennom en metalldetektorportal som avdekker eventuelle ulovlige gjenstander som for eksempel kniver og våpen. Siden nøkler, klokker og gelenk i skosåler også inneholder metall må dette ofte taes av og sendes gjennom røntgenmaskinen. I gitte situasjoner kan securitypersonellet iverksette kroppsvisitasjon. Til dette formålet er det et eget avlukke som benyttes og som bekytter mot innsyn fra andre reisende. Følgende gjenstander skal røntgenkontrolleres: Alle større elektroniske artikler som PC, kamera, mobiltelefon og håndholdte spillere, yttertøy og jakker. Lukkbar gjennomsiktig pose på max 1000ml for flytende væsker. Når securitykontrollen er foretatt, fortsetter den reisende inn til avgangshallen som er oppholdsrom inntil det er klart for ombordstigning.
17 Agangshallen er innenfor det området som defineres som rød sone. Alle som oppholder seg i dette området må være klarert gjennom sikkerhetskontrollen. For å sørge for en sikker trafikkavvikling har Førde lufthamn AFIS-funksjon. AFIS står for Aerodrome Flight Information Service og har som hovedoppgave å utføre lokal flygeinformasjonstjeneste. Dette betyr å gi lokal trafikkinformasjon innefor en avgrenset trafikkinformasjonssone rundt lufthavna. Det innebærer å holde den lokale flytrafikken informert om alle forhold av betydning for en sikker og effektiv gjennomføring av flygingene. Innen begrepet flygeinformasjon ligger også værobservasjonstjeneste. AFIS har ansvaret for at rullebanen inspiseres jevnlig og at belysningen blir kontrollert. I samråd med lufthavntjenesten skal AFIS initiere brøyting, sandstrøing og feiing av rulle- og taksebane når dette av sikkerhetsmessige grunner anses nødvendig. AFIS har direkte kontakt med fly og helikopter både under landing og take-off og besørger at flygerne får nødvendig informasjon til å foreta en sikker flyging. I tillegg utfører AFIS lokal alarm- og redningstjeneste. AFIS har som tidligere omtalt et tett samarbeide med lufthavntjenesten som ivaretar de oppgavene som skjer på bakken. Oppgavene spenner fra brann- og redningstjeneste til såkalt plasstjeneste og er alle nødvendige for at lufthavna er operativ og dermed kan ta imot fly og helikopter. Tjenesten fordeles over 3 skift med 3 personer i hvert vaktlag. Brann- og redningstjenesten er en beredskapsfunksjon som skal foreta utrykning i tilfelle havari eller brann på eller i lufthavnas umiddelbare nærhet. Utrykningstiden er satt til 90 sekunder ifm hendelser inne på flyplassområdet. Utrykningsenheten har et krav om å dekke alle områder innenfor gjerdet på 120 sekunder. Til disposisjon har brann- og redningstjenesten en brannbil som tar 2400 liter vann og en skumtank på 600 liter. Etterfylling av brannbilen tar vel 10 minutter fra hydranten i garasjen. For å kunne oppfylle utrykningskravet er det etablert rutiner hvor lufthavnbetjentene som er på vakt oppholder seg i garasjen under hver landing og takeoff. Bekledning til utrykningsstyrken er klargjort i nærheten av utrykningskjøretøyet. Brann- og redningstjenesten er en fysisk krevende jobb, og god fysisk form er en nødvendighet. Helsekontroll foretas hvert år av personell over 40 år. Øvrige hvert annet år. Et av de administrative kjøretøyene er øremerket for tilhenger med bårer, ulltepper føretehjelpsutstyr og ekstra lysutstyr. Dette står klart ved siden av bilen. Lufthavna har også et terrengkjøretøy med tilhenger med ekstra båremateriell, førstehjelpsutstyr samt eget agregat.
18 Foto: Bernt Olsen-Hagen Plasstjenesten forestår kontroll av rullebanen hele året. Vinterstid må rullebanen ryddes for snø før fly og helikopter kan lande. Det iverksettes både brøyting, sprøyting av kjemikalier og strøing. Siste klargjøring er måling av bremseeffekten på rullebanen (friksjonsmåling). Informasjon om dette videreformidles til flygeren som dermed kan ta sine forholdsregler. Foto: Bernt Olsen-Hagen For å drenere unna vann på rullebanen er det foretatt fresing av spor på tvers av banens lengde. Sporene er også med på å øke friksjonen.
19 Begrepet svart bane benyttes når rullebanen ikke er glatt. Det er også viktig at utrykningsveiene holdes åpne, samt at det holdes åpen vei til brannkummer og hydranter innen lufthavnområdet. Foto: Bernt Olsen-Hagen Fly og helikopter klargjøres når det står på bakken, noe som blant annet betyr fylling av drivstoff. Av sikkerhets grunner er ofte brannbilen i høyeste beredskap under slike forhold. Lufthavntjenesten har også diverse rutineoppgaver relatert til lufthavnas daglige drift og vedlikehold av bygg, anlegg og kjøretøyer. Førde lufthamn er ikke knyttet til det kommunale vann- / avløpsnettet. Lufthavna har derfor eget renseanlegg som er dimensjonert for vesentlige større mengder enn dagens. Etter at kafeen i ekspedisjonsbygget ble nedlagt i 2006 har man derfor hatt problemer med å nå de fastsatte kvalitetskrav som er satt på avløpsvannet. Lufthavnsjefen er ansvarlig for all aktivitet på Førde lufthamn, og rapporterer til divisjonsdirektør for regionale lufthavner via en distriktssjef. Lufthavnsjefen forestår oppfølging mot de forskjellige aktørene på lufthavna. Han har også ansvaret for utviklingen av lufthavna både på det operative og kommersielle område. Luftfarten fyller et viktig samfunnsbehov som kollektivtransportør over lange avstander, men som all annen transport påvirker også luftfarten miljøet negativt. Avinor forsøker å redusere påvirkningen mest mulig. Viktige områder for å sikre bærekraftig luftfart er reduksjon av støy, klimautslipp, avfall og utslipp til vann og grunn. Høyest på dagsorden står imidlertid sikkerhet, både for passasjerer, flypersonale og egne ansatte.
Oversikt over bygningsmassen 20
21 5. Passasjeroversikt og flybevegelser. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Pass. Flybev. Årstall 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 Pass. 2060 6407 10913 14394 14403 14318 17542 13839 16648 18869 20177 22358 21727 Flybev. 926 4166 4050 3643 3161 3680 3693 3003 3208 4146 4242 4284 4578 Årstall 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 Pass. 24019 24776 34715 43226 37072 40190 38994 39779 41394 44296 45152 46040 49419 Flybev. 4247 4378 5191 8602 8769 9183 9020 9042 9977 11742 11385 10533 11356 Årstall 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Pass. 53271 54325 57177 56733 53782 55365 58549 62785 65719 69732 75007 77683 78379 Flybev. 11626 11741 11731 10193 11329 9996 10134 8926 8663 9412 9327 9802 8796 En flybevegelse er en landing og en avgang Førde lufthamn ble flyttet fra Øyrane til Bringeland i 1986. Nøkkeltall Førde lufthamn hadde 15 årsverk i 2009. I tillegg 1 person tilhørende Flysikringsdivisjonen. Gjennomsnittsalderen er på 48,8 år. Antall flybevegelser i 2009 var 8796 Av dette utgjorde 3868 rutefly, 140 charter, 364 sivil frakt, 5 off-shore og 6 annen kommersiell trafikk. 1094 ambulanseoppdrag, 747 skoleflyginger, 550 almenflyging (GA-trafikk) og 2397 var annen sivil trafikk. Regulariteten på lufthavna for 2009 var på 98,78% mens punktligheten var på 90,45% I 2000 ble nytt ruteområde innført. Dette påvirket trafikken over Førde.
22 6. Dokumentasjon Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Fuel-depot Drivstoff til flyene 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Metallskap Fyllemekanisme og nedgravde tanker 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Fuelskap med to slanger, trykktank Brannslukkingsapparat. Operativ og overrenningstank. Nedgravd tank på 40 m³. Måleutstyr for kontroll av fule. 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Flyoppstillingsplass Parkering av fly. Tilkobling av strøm Av og påstigning av passasjerer. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate. 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Strømforsyningsenhet. PGU Hjulklosser, dirigeringskjegler og Operativ Handlingen av flyene utføres av Widerøe. mobil dørmatte 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Oppstillingsplass for kjøretøyer og utstyr. Parkering av kjøretøyer og utstyr som ikke har garasjeplass. 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate. 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Hjullaster Volvo L70E Operativ Diverse skuffer og brøyteskjær. Feiemaskin. Inspeksjonsbil, Misubishi. Tilhengere. Diverse kjemikaliedunker 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Rullebane med taksebaner Operasjon av fly 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfalterte flater 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ Rullebanelengde: 800 meter, retning 07/25. To taxebaner A 07-25 og B 07-25.
23 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Hangar tilhørende Widerøe 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Hangar tilhørende Airlift 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Hangar tilhørende Fjordane Flyklubb 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ
24 Fotojournal Felt ID BL000 Arkivnr Anm: Eksteriørbilder Fotograf Bernt Olsen-Hagen Dato 22. 26.3.2010 Sted Førde lufthamn, Bringeland Bilde Anlegg Retn Motiv 000(1) Ekspedisjonsbygg V Velkommen til Førde lufthavn, Bringeland 000(2) Ekspedisjonsbygg V Velkommen til Førde lufthavn, Bringeland 000(3) Ekspedisjonsbygg V Velkommen til Førde lufthavn, Bringeland 000(4) Ekspedisjonsbygg V Ekspedisjonsbygget landside med inngangsparti og parkering 000(5) Ekspedisjonsbygg V Ekspedisjonsbygget landside med inngangsparti og parkering 000(6) Ekspedisjonsbygg V Ekspedisjonsbygget landside med inngangsparti og parkering 000(7) Ekspedisjonsbygg V Ekspedisjonsbygget landside med inngangsparti og parkering 000(8) Ekspedisjonsbygg V Ekspedisjonsbygget landside med inngangsparti og parkering 000(9) Driftsbygg S Driftsbygg fasade landside. 000(10) Driftsbygg V Driftsbygg fasade landside. 000(11) Ekspedisjonsbygg SV Ekspedisjonsbygg fasade landside 000(12) Ekspedisjonsbygg N Ekspedisjonsbygg fasade landside 000(13) Tårn og N Ekspedisjonsbygg og tårn fasade landside ekspedisjonsbygg 000(14) Tårn N Tårn fasade landside 000(15) Bygningsmasse N Byggningsmasse fasade flyside 000(16) Bygningsmasse S Byggningsmasse fasade flyside 000(17) Bygningsmasse S Byggningsmasse fasade flyside 000(18) Hangarer eksterne Ø Hangarer til Airlift og Fjordane Flyklubb 000(19) Taxebane V Skilt taxebane A 07-25 000(20) Taxebane V Taxebanelys 000(21) Rullebane SV Rullebane 25 000(22) Rullebane SV Arbeider ifm forlengelse av rullebanen 000(23) Rullebane SV Arbeider ifm forlengelse av rullebanen 000(24) Rullebane Riller på tvers av rullebanen for å drenere vann, 000(25) Rullebane NV Landingslys 000(26) Rullebane S Vindpølse stille til en forandring 000(27) Rullebane S Vindpølse stille til en forandring 000(28) Rullebane N Vindmåler 000(29) Rullebane NV Rullebane 07 000(30) Rullebane N Vindpølse og vindmåler på østsiden. 000(31) Rullebane SV Rullebane 25 000(32) Taxebane V Skilt taxebane B 07-25 000(33) Tarmac - Fuelskap med slanger Flyoppstillingsplass 000(34) Tarmac - Brannslukkingsapparat Flyoppstillingsplass 000(35) Rullebane V LN ILS inn for landing 24.03.2010 000(36) Rullebane V LN ILS inn for landing 24.03.2010
25 000(37) Rullebane V LN ILS inn for landing 24.03.2010 000(38) Rullebane V LN ILS inn for landing 24.03.2010 000(39) Rullebane V LN ILS landet 000(40) Rullebane V LN ILS landet taxer inn til TARMAC 000(41) Rullebane V LN ILS landet taxer inn til TARMAC 000(42) Rullebane LN ILS landet taxer inn til TARMAC 000(43) Taxebane B 07-25 N LN ILS landet taxer inn til TARMAC 000(44) Taxebane B 07-25 N LN ILS landet taxer inn til TARMAC 000(45) Tarmac - LN ILS på vei til parkering. Flyoppstillingsplass 000(46) Tarmac - LN ILS vinkes på plass. Flyoppstillingsplass 000(47) Tarmac - LN ILS parkert. Bremseklosser legges på plass. Flyoppstillingsplass 000(48) Tarmac - LN ILS parkert. Strømforsyning kobles på. Flyoppstillingsplass 000(49) Tarmac - LN ILS parkert. Markering for propellene festes. Flyoppstillingsplass 000(50) Tarmac - Flyoppstillingsplass LN ILS parkert. Fuelslange kobles på høyre motor. De føreste passasjerene forlater flyet. 000(51) Tarmac - LN ILS parkert. Fueling pågår. Flyoppstillingsplass 000(52) Tarmac - Fueling pågår. Flyoppstillingsplass 000(53) Tarmac - Fassasjerer forlater flyet. Flyoppstillingsplass 000(54) Tarmac - Fueling pågår. Flyoppstillingsplass 000(55) Tarmac - Flyoppstillingsplass Fuelskap i drift. Strømforsyningsenhet (GPU) i forgrunnen. 000(56) Tarmac - Lossing av flyet- Flyoppstillingsplass 000(57) Tarmac - Strømforsyning til flyet. Flyoppstillingsplass 000(58) Tarmac - Strømforsyning til flyet. Flyoppstillingsplass 000(59) Tarmac - Nye passasjerer går om bord. Flyoppstillingsplass 000(60) Tarmac - Nye passasjerer går om bord. Bagasje lastes inn. Flyoppstillingsplass 000(61) Tarmac - Nye passasjerer går om bord. Flyoppstillingsplass 000(62) Tarmac - Klargjøring for avgang. Flyoppstillingsplass 000(63) Tarmac - Klargjøring for avgang. Oppstart. Flyoppstillingsplass 000(64) Tarmac - Klargjøring for avgang. Oppstart. Flyoppstillingsplass 000(65) Taxebane A 07-25 Taxing ut til rullebanen. 000(66) Taxebane A 07-25 Taxing ut til rullebanen. 000(67) Rullebane Taxing til banerende. 000(68) Rullebane Taxing til banerende. 000(69) Rullebane Klar til Take-off!
26 000(70) Rullebane Klar til Take-off! 000(71) Rullebane Take-off! 000(72) Rullebane Take-off! 000(73) Rullebane Take-off! Nesehjulet har forlatt banen. 000(74) Rullebane I lufta. 000(75) Rullebane I lufta. Hjulene tas inn. 000(76) Innvendig Dash-8 Passasjerer på WF 129 fra Osl til Førde den 21.3.2010. 000(77) Innvendig cockpit Instrumentpanel 000(78) Fra cockpit Landingslysene på Førde lufthavn. 000(79) Fra cockpit Landing på Førde lufthavn i mørke 000(80) Tarmac - Flyoppstillingsplass WF 129 på oppstillingsplass etter landing den 21.3.2010. 000(81 Mellom driftsbygg og Parkert hjullaster rubberhall 000(82) Oppstillingsplass for Forskjellig brøyteutstyr, skjær, skuffer og børster. kjøretøyer og utstyr. 000(83) Oppstillingsplass for Forskjellig brøyteutstyr samt kjøretøy. kjøretøyer og utstyr. 000(84) Oppstillingsplass for Baksiden av Rubberhallen med diverse utstyr, kjøretøyer og utstyr. 000(85) Hangar eksterne Hangar til Widerøe 000(86) Antenne Antenne til en VHF peiler. Peiler retning til fly under innflyging. 000(87) Instrumenthytte Hytte for NDB eller Lokator (samme elektronikk og antenne) Flaggstangen bak hytta er antenne. Radiofyr i område 200-400kHz som flyene peiler inn med egen radiopeiler. Normalt brukt som entringspunkt til en ILS innflyging.
27 Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Parkeringsplass Parkering av privatbiler 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ Avgiftsbelagt parkering. Parkometer i ankomsthallen. 1. Utearealnr 2. Betegnelse uteareal 3. Funksjon BL000 Bussoppstillingsplass Parkering av flybussen 4. Konstruksjon 5. Materialer 6. Installasjon Asfaltert flate 7. Maskinutstyr 8. Lagrete objekter 9. Tilstand Operativ II. Bygningsdokumentasjon eksteriør og hovedkonstruksjon 1. Bygningsnr 2. Betegnelse bygning 3. Funksjon BL001 Ekspedisjonsbygg Handling av passasjerer og bagasje TAK 4. Konstruksjon 5. Form 6. Tekke Limtredragere på betongsøyler. Saltak med høydeforskjell på ca.1,5 Takstein meter på mønet. Høyeste delen skrånende mot flysiden. Vinduer som gir overlys innvendig. 7. Skorstein 8. Materialer VEGGER 9. Konstruksjon 10. Materialer 11. Kledning Betongsøyler Tre Liggende 12. Detaljer 13. Overflatebehandling Beiset 14. TRAPPER OA PÅBYGG 15. FUNDAMENT Støpt betongsåle 16. ANM Spesielle trekk/funksjonelle løsninger: Nåværende tilstand/endringer: Ekspedisjonsbygget ble forlenget med to akser i 2004 I 2006 ble kafeen nedlagt og kjøkkenet til ble omgjort til møterom 2009.
28 III. Bygningsdokumentasjon interiør og inventar BL001 119 01 Ekspedisjonsbygg Ankomsthall Venteområde for ankommende passasjerer. Innsjekking for reisende. Innsjekkingsskranke Widerøe. Selfservice skranke. Skranke for bilutleie. Avis, EuropeCar og Sikt. Sittegruppe. Bagasjebånd ankomst. Parkeringsautomat. TV-skjerm for reklamevisning. Avisstativ v/ servicesenteret. Bagasjetraller. Stativ for informasjonsmateriell og reklame. Diverse planter. To rullestoler. Bagasjebokser. Diverse søppeldunker. Norsk og Amerikansk flagg for Førdes vennskapsby La Crosse i USA. BL001 150 01 Ekspedisjonsbygg Skranke sikkerhet Avlevering av bagasje Bord Sikkerhetsportal for personkontroll. BBC Computerteknikk AS, type Carrot PP 6500i Bokser for personlige eiendeler. Plastposer for flytende væsker. Fotposer i plast. BL001 134 01 Ekspedisjonsbygg Sikkerhetskontroll Sjekking av personell og bagasje. Securityskranke med metalldetektor og PC. Bagasjebånd med røntgenapparat for gjennomlysing av bagasje. Portal, Carret Pinpoint PD6500i for kontroll av personer. Avlastningsrom for personkontroll. Avlukker med fortrekksgardin for personkontroll. Røntgenportal for sjekk av personer. Røntgenmaskin for gjennomlysning av håndbagasje og gjenstander (nøkler, PC, mobiltelefoner etc). Type BBComputerteknikk AS Overvåkningskamera Bokser for håndbagasje og poser for flytende. Reoler for oppbevaring av diverse utstyr. Stoler. BL001 138 01 Ekspedisjonsbygg Kontor og lager Kontor for Securitas. Lager for Avinor Kontorarbeidplass m/ pc utstyr. Reol og 3 stoler. Innhold til påfylling av automater. Diverse klær.
29 BL001 120 01 Ekspedisjonsbygg Avgangshall Venteområde for reisende passasjerer Sittegrupper med småbord. Barløsning med ståstoler Ombordstigningsskranke Widerøe. TV. Flatskjerm med reklame. Diverse planter. Bånd får å skille utgangen fra hvileområder. Stativ med info.matriell. 4 automater for drikke, snacks, leker Diverse søppeldunker To barnestoler. BL001 139 01 Ekspedisjonsbygg Møterom Venteområde for reisende. Sittegrupper med store bord. Foldevegg. Historiske bilder på veggen. Rommet er tidligere benyttet som møterom. BL001 137 01 Ekspedisjonsbygg Bagasjehall Handeling av bagasje for avreisende og ankommende passasjerer. Rullebånd utgående og innkommende. El.bil (Melex) med bagasjevogner. Bagasjevogn med 25kg s vektsekker. Manuell jekketruck. To porter muliggjør rundkjøring ved at man kjører inn den ene porten med ankommet bagasje. Laster av og laster på for utkjøring via den andre porten. Utebekledning og refleksvester for både Securitas og Widerøe. Øreklokker og marshallstaver. Bakkekjegle BL001 142 01 Ekspedisjonsbygg Billettsalg/kontor Servicesenter Tre kontorarbeidsplasser med Billettskriver datautstyr. Oppslagstavler. Skranke med glassluke for betjening av kunder i billettservice.
30 BL001 136 01 Ekspedisjonsbygg Oppholdsrom Oppholdsrom for Widerøe Minikjøkke m/ kjøleskap, oppvaskmaskin og mikrobølgeovn, Sittegruppe. Kontorarbeidsplass Flatskjerm Toaletter, garderober, bøttekott og lignende er ikke tatt med i inventeringen.
31 Fotojournal Felt ID BL001 Arkivnr Anm: Ekspedisjonsbygg Fotograf Bernt Olsen-Hagen Dato 22. 26.3.2010 Sted Førde lufthamn, Bringeland Bilde Anlegg Retn Motiv 001(1) Ekspedisjonsbygg Fasade landside 001(2) Ekspedisjonsbygg Fasade flyside 001(3) Ekspedisjonsbygg Fasade flyside 001(4) Ekspedisjonsbygg Fasade flyside 119(1) Ankomsthall Inn hovedinngangen på landside sett mot flyside. 119(2) Ankomsthall Mot skranker sikkerhetskontroll. Bagasjebånd til venstre. 119(3) Ankomsthall Mot skranker sikkerhetskontroll. Bagasjebånd til venstre. 119(4) Ankomsthall Nærbilde av skranker sikkerhetskontroll. 119(5) Ankomsthall Mot utgang landside. Bilutleie midt på bilde. Toaletter til venster. 119(6) Ankomsthall Mot servicesenter med innsjekkingsskranke for Widerøe. 119(7) Ankomsthall Self service -skranke Widerøe. 119(8) Ankomsthall Parkeringsautomat, bagasjetraller og brosjyrestativ. 119(9) Ankomsthall Nærbilde innsjekkingsskranke for Widerøe. 119(10) Ankomsthall Bagasjebånd ankommende bagasje. 119(11) Ankomsthall Passasjerer fra WF 0129 den 21.mars 2010 henter bagasjen. 119(12) Ankomsthall Sittegruppe mot landsiden. 119(13) Ankomsthall Rullestol til bruk for passering av sikkerhetskontrollen. 119(14) Ankomsthall Detaljer: Digital klokke og høyttaler. 119(15) Ankomsthall Detaljer: Himling oog overlys, 150(1) Sikkerhetskontroll Skranke for sikkerhetskontroll. Bagasjebånd til røntgenmaskin. Til venstre plastbokser til bagasje. 150(2) Sikkerhetskontroll Esker til diverse håndbagasje, plastposer til flytende mateiale (max 1000 ml). Fotposer til de som ta av seg fottøy for kontroll. 150(3) Sikkerhetskontroll Plastbokser til bagasje som skal gjennomlyses. 150(4) Sikkerhetskontroll Plastboks på båndet til gjennomlysing. 150(5) Sikkerhetskontroll Skilt: Avgang - Departure 134(1) Sikkerhetskontroll Detaljer: Nettinggjerde for å unngå at det kastes gjenstander over veggen. 134(2) Sikkerhetskontroll Sikkerhetskontroll: Røntgenmaskin L3 Communication Security & Detection System (BBC) 134(3) Sikkerhetskontroll Avlastingsrom 134(4) Sikkerhetskontroll Eget avlukke for personkontroll. 134(5) Sikkerhetskontroll Sikkerhetskontrollen sett fra avgangshallen. 138(1) Kontor og lager Kontor for Securitas 120(1) Avgangshall Oversiktsbilde av avgangshallen 120(2) Avgangshall Avgangshallen har forskjellige sittegrupper 120(3) Avgangshall Uten mat og drikke - automater for ethvert behov.
32 120(4) Avgangshall Widerøes skranke for ombordstigning. 120(5) Avgangshall Tillatt størrelse og vekt for håndbagasje. 120(6) Avgangshall Bakre del av avgangshallen kan avdeles og benyttes til møterom med direkte inngang fra landsiden. 120(7) Avgangshall Barløsning med ståstoler med front mot flysiden. 120(8) Avgangshall Sittegrupper sett mot flysiden. 120(9) Avgangshall Detaljer: Lysarmaturer 120(10) Avgangshall Detaljer: Lysarmaturer 120(11) Avgangshall Detaljer: Lysarmatur 120(12) Avgangshall Detaljer: Digital klokke, høyttaler og reklame-tv. 120(13) Avgangshall Detaljer: Sittegruppe 120(14) Avgangshall Detaljer: Stativ med informasjon til de reisende. 120(15) Avgangshall Passasjerer til WF 124 den 24.03.2010. 139(1) Avgangshall / Sittegrupper med bord historiske bilder på veggen Møterom 139(2) Avgangshall / Møterom Historiske bilder fra luftkampene i Naustdal under krigen. 137(1) Bagasjehall El-bil for bagasjetransport (Melx) 137(2) Bagasjehall Bagasjetraller 137(3) Bagasjehall Bagasjetralle med 25kg s sekker for vektstabilisering av fly. 137(4) Bagasjehall Bagasjebånd for reisende passasjerer. 137(5) Bagasjehall Bagasjebånd for ankommende passasjerer. 137(6) Bagasjehall El-bilen med port mot flyoppstillingsplass 137(7) Bagasjehall Diverse utstyr, bl.a en manuell jekketruck. 137(8) Bagasjehall Yttertøy m/refleks for Widerøes personell 137(9) Bagasjehall Yttertøy m/refleks for Widerøes personell 137(10) Bagasjehall Yttertøy m/refleks for Securitas personell 128(1) Møterom Møterom med inngang fra landsiden med minikjøkken. Opprinnelig kjøkken til kafeen. 132(1) HC toalett HC toalett i tilknytning til ankomsthallen. 142(1) Service senter Service senter og billettkontor for Widerøe. 142(2) Service senter Service senter og billettkontor for Widerøe mot flysiden. 142(3) Service senter Billettskranke mot ankomsthallen. 136(1) Oppholdsrom Oppholdsrom for Widerøes personell.
33 Bygningsdokumentasjon I. Dokumentasjon uteareal Se skjema for eksteriør BL000. II. Bygningsdokumentasjon eksteriør og hovedkonstruksjon 1. Bygningsnr 2. Betegnelse bygning 3. Funksjon BL101 Driftsbygg Garasjeanlegg og vaktlokale TAK 4. Konstruksjon 5. Form 6. Tekke Stålbjelker Saltak med høydeforskjell på ca.1,5 Takstein meter på mønet. Høyeste delen skrånende mot flysiden. Vinduer som gir overlys innvendig. 7. Skorstein 8. Materialer VEGGER 9. Konstruksjon 10. Materialer 11. Kledning Ståldragere Tre Liggende 12. Detaljer 13. Overflatebehandling Beiset 14. TRAPPER OA PÅBYGG 15. FUNDAMENT Støpt betongsåle 16. ANM Spesielle trekk/funksjonelle løsninger: Nåværende tilstand/endringer: Nytt teknisk rom klart i mars 2010. III. Bygningsdokumentasjon interiør og inventar BL101 153 01 Driftsbygg Lufthavnvakt Vaktrom To kontorplasser med datautstyr. Printer, kopimaskin, telefax og TV Egen PC for kameraovervåkning av dører, hovedport og flyoppstillingsplass. Reoler med manualer. Sittegruppe med bord. Oppslagstavler Lufthavnvakta er lufthavnas hovedrom ved siden av tårnet. Kontrollfunksjoner for driften av aktiviteten på flysiden, unntatt securitydelen som ivaretas av Securitas. Brann/redning og plasstjenester som brøyting og rydding av rullebane, taxebaner og flyoppstillingsplasser samt vedlikehold av bygningsmasse. Forestår etterfylling av fuel på flyene.
34 BL101 154 01 Driftsbygg Gang og trapperom opp til 2.etasje Garderobe for yttertøy. Ladestasjon for sambandsutstyr. Nøkkelskap Refleksvester Lyskjegler for dirigering av fly. Førstehjelpsutstyr. BL101 157 01 Driftsbygg Tavlerom rom Svakstrøm og data. El.skap. Diverse utstyr Data skap BL101 156 01 Driftsbygg Bøttekott Lager Vaskemaskin, tørkeskap Yttertøy og vanndispensere. BL101 254 (Soverom 1) 02 Driftsbygg Kjøkken Oppholdsrom med kjøkken Minikjøkken med oppvaskmsakin, kjøleskap og mikrobølgeovn. Diverse skap. Bord med 3 stoler. BL101 250 (Soverom 2) 02 Driftsbygg Kontor Kontor Kontorarbeidsplass med PC-utstyr. Køyeseng Rommet benyttes også til overnatting.
35 BL101 252 02 Driftsbygg Korridor Garderobe Personlige garderobeskap Benyttes til garderobe pga plassmangel. BL101 01 Driftsbygg Garasje 4 porter Garasjering av utrykningskjøretøyer Påfylling av brannbil samt avsug av eksos. Arbeidsbenk. Skap for oppbevaring av elektrisk utstyr. Brannbil MAN 16.422 Traktor/terrengkjøretøy med redningshenger og agregat. Reningshenger med standard utstyr som kan løftes med helikopter. Inspeksjonsbil Toyota Landcruiser 422HK med vanntank på 2000 liter. Påfyllingstid 10 minutter fra hydrant. Skumtank 600 liter. Utrykningstid max 30 sek. Garderobe for utrykningsstyrken med brannvernutstyr og hjelmer. BL101 01 Driftsbygg Garasje 1 port Garasjering av ryddeutstyr. En stk. brøytebil Iveco Eurotracker 300HK, med 5m3 sandspredekasse med eget agregat. Smith kjemikalieutlegger AWK3500 Bredde 15 m, 2000 væske. BL101 01 Driftsbygg Sandlager 1 port Oppbevaring av strøsand Sanden benyttes til strøing av rullebanen. Lasteskuffe for hjullaster. Strøsand BL101 01 Driftsbygg Garasje Widerøes avisingskjøretøy Avisingskjøretøyet er Widerøe s ansvar. Volvo FLG Intercooler Toaletter, garderober, bøttekott og lignende er ikke tatt med i inventeringen. Avisingskjemikalier
36 Fotojournal Felt ID BL101 Arkivnr Anm: Driftsbygg Fotograf Bernt Olsen-Hagen, Dato 22. 26.3.2010 Sted Førde lufthamn, Bringeland Bilde Anlegg Retn Motiv 101(1) Lufthavnvakta Kontorarbeidsplasser hos lufthavnvakta 101(2) Lufthavnvakta Manualer og dokumentasjon. 101(3) Lufthavnvakta Oppslagstavle 101(4) Lufthavnvakta Oppslagstavle 101(5) Korridor utefor -vakta Ladestasjon for sambandsutstyr 101(6) Bøttekott Vaskeutstyr for rengjøringspersonalet 101(7) Tavlerom Switch for datautstyret. 101(8) Korridor - 2.etasje Personlige garderobeskap for ansatte 101(9) Soverom 1-2.etasje Minikjøkken med oppvaskmaskin og mikrob.ovn. 101(10) Soverom 2 2-etasje Kontorarbeidsplass med køyeseng for tilfeldig overnatting. 101(11) Lufthavnvakta Oppslagstavle, manualer, vannbeholder, diverse. 101(12) Garasjeanlegg Brannbil utenfor garasjen med tårnet i bakgrunnen. 101(13) Garasjeanlegg Brannbil utenfor garasjen. 101(14) Garasjeanlegg Brannbil utenfor garasjen. 101(15) Garasjeanlegg Brannbil rygges inn i garasjen. 101(16) Garasjeanlegg Brannbil parkert i garasjen. 101(17) Garasjeanlegg Sko i beredskap 101(18) Garasjeanlegg Brannbil - førerplass 101(19) Garasjeanlegg Brannbil - slangerom og påfyllingskobling 101(20) Garasjeanlegg Brannbil - vannkanon på taket av førerhuset 101(21) Garasjeanlegg Verkstedplass med verktøy, sveiseutstyr og avsug. 101(22) Garasjeanlegg Verkstedplass med verktøy, sveiseutstyr og avsug. 101(23) Garasjeanlegg Midlertidig lagerplass 101(24) Garasjeanlegg Terrengkjøretøy med redningshenger 101(25) Garasjeanlegg Redningshenger med utstyr. 101(26) Garasjeanlegg Agregat tilknyttet redningshenger. 101(27) Garasjeanlegg Rampe for lagring av utstyr. Redningshenger i forgrunnen. 101(28) Garasjeanlegg Redningshenger med fester for helikopterløft. 101(29) Garasjeanlegg Skap for lagring av el.utstyr. 101(30) Garasjeanlegg Garderobeskap med personlig bekledning for utrykningsstyrken. 101(31) Garasjeanlegg Brøytebil med kjemikalieutlegger til venstre. 101(32) Garasjeanlegg Brøytebil Iveco Eurotracker 300HK, 5m3 sandspredekasse med eget agregat. 101(33) Garasjeanlegg Brøytebil med skjær 101(34) Garasjeanlegg Smith kjemikalieutlegger, bredde 15m, 2000 l væske. 101(35) Garasjeanlegg Diverse oppbevaring 101(36) Garasjeanlegg Sandlager med skuff for hjullaster 101(37) Garasjeanlegg Widerøes avisingsbil. 101(38) Garasjeanlegg Dunker med kjemikalier for avising av flyene 101(39) Garasjeanlegg Fasade av driftsbygget mot flysiden. 101(40) Garasjeanlegg Fasade av gavel driftsbygget