REL414 1 Profesjonsetikk Kandidat-ID: 3605 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL414 24.11.2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL414 24/11-2015 Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL414 1 Profesjonsetikk Emnekode REL414 Vurderingsform REL414 Starttidspunkt: 24.11.2015 09:00 Sluttidspunkt: 24.11.2015 15:00 Sensurfrist 201512150000 PDF opprettet 02.02.2016 09:30 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE REL414 24.11.2015 Emnekode: REL 414 Emnenavn: Profesjonsetikk Dato: 24. november 2015 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Ingen ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei REL414 1 Profesjonsetikk Page 2 av 8
2 OPPGAVE REL414 24/11-2015 Oppgave Anten: Definer først omgrepa empati og omsorg innanfor profesjonsetikken. Drøft deretter kva for ei rolle desse omgrepa spelar når det gjeld profesjonsutøving. Eller: Gjer først greie for kva profesjonsetikken legger i ein kodeks. Diskuter deretter svake og sterke sider ved ei slik tilnærming. Illustrer med eksempel. Fill in your answer here BESVARELSE Oppgave ENTEN: Innledning I denne besvarelsen skal jeg definere begrepene empati og omsorg innen profesjonsetikken og drøfte hvilken rolle disse begrepene spiller for profesjonsutøvelse. Først noen avgrensinger: Empati og omsorg forstått innenfor profesjonsetikken forutsetter en forståelse av profesjonsetikk som jeg først skal redegjøre for i besvarelsen. Empati og omsorg ses på i denne besvarelsen innenfor velferdsprofesjoner som helse og sosialt arbeid; det som gjerne forstås som menneskebehandlende profesjoner hvor forholdet mellom profesjonsutøveren og hjelperen er sentralt. Teoretisk utgangspunkt vil i størst grad være pensumbidragene fra Slote og Banks, men også innslag fra Dworkin, Buchannan, Foreman, Dzur og Meagher & Parton. Eksempelet som jeg skal bruke som drøftingsgrunnlag og illustrasjon for praktisk forståelse vil være utviklingen av New Public Management som er en forretningsmodell som brukes i voksende grad innenfor offentlig organiserte virksomheter. Profesjonsetikk Profesjonsetikk forstås noe ulikt hos forskjellige filosofer og tenkere, men kan best forstås om en deler opp ordet i henholdsvis profesjon- og etikk. Profesjon En profesjon kan oppsummert forstås som de som har den samme utdannelse innenfor et bestemt virksomhetsområde/fagfelt trening/praksis/erfaring i utøvelse av arbeidet REL414 1 Profesjonsetikk Page 3 av 8
mulighet for selvregulering - autonomi over eget arbeid og karrieremobilitet implisitt i det sosial status som profesjon i samfunnet En skiller gjerne mellom klassiske profesjoner som lege, jurist og prest som var viktige ved universitetenes etablering på 1800-tallet, velferdsprofesjonene som sykepleier, sosialarbeider og lærer m.fl, som kom med utviklingen av velferdsstaten særlig i etterkrisgstiden, og semi-profesjonene som er de nyere profesjonene som journalist og andre profesjonsgrupper som moderne teknologi og sammensatt liberalt samfunn har utviklet. For å defineres innenfor profesjonsbegrepet understreker Banks i tillegg at en profesjon også har et gitt samfunnsmandat med en makt i forhold til andre grupper, som gir profesjonen en særstilling i samfunnet. Hun mener også at det er viktig med en profesjonsetisk kodeks som er særskilt utarbeidet for profesjonen. Etikk Ulike teoretikere og filosofer har som nevt innledningsvis forskjellige måter å strukturere forståelsen av profesjonsetikk. Kort oppsummert kan en imidlertid si at en profesjonsetikk forstås som en områdeetikk innenfor en profesjon som innebærer en konsensus omkring plikter som profesjonen har overfor samfunnet verdier/holdninger profesjonsutøvelsen bygger på den enkelte profesjonelles handlingsrom i forhold til løsninger av etiske dilemmaer Innenfor etikken som teoretisk rammeverk kan man grovt skille mellom PLIKT- og RELASJONSBASERT forståelse. Innenfor Pliktetikken finner man den mest betydningsfulle Immanuel Kant og hans kategoriske imperrativ, Nytteetikken (til Bentham og Mill), og kontraktbasert etikk. Relasjonsbaserte innganger kan vi forstå som dydsetikken (Aristoteles), diskursetikken (Habermas), nærhetsetikken (Løgstrup/ Levinas), omsorgsetikken (Slote/Gilligan) og case-orientert etikk (kasusetikk). Banks deler dette opp ganske tilsvarende, men kaller det Detached/impersonal ethics og Situated/personal ethics. På norsk kan det forstås som en deling mellom objektiv og subjektiv etikkforståelse. Hun deler også opp etikk i en teoretisk forståelse og en praktisk forståelse. Foreman, som har sitt utgangspunkt i journalistikk som profesjon, sier at en innenfor profesjonsetikken må skille mellom verdier og etiske verdier. Han sier at verdier kan for et enkeltmenneske være å sikre sin egen inntekt og status, men at dette ikke er etiske verdier innenfor profesjonsetikken. En kan forstå det som at han ser på etikk i profesjonene som noe som primært omhandler forholdet til andre; samfunnet eller andre mennesker. Empati og omsorg Slote definerer i sin bok "Ethics of Care and Empathy" at empati er en affektiv (følelsesmessig og kroppslig) respons på andre menneskers opplevelse. Det er følelsen som oppstår i møte med en annen, og en setter seg inn i det andre menneskets opplevelse, slik vi gjerne kaller å stille seg i den andres sted. Det er følelsen som videre oppfordrer til omsorg, som er handling og svar på den andres behov, smerte eller lidelse. Han baserer sin bok på en forståelse som kalles sentimentalisme som har sitt utgangspunkt hos David Hume allerede før Kant. Sentimentalisme innebærer en dydsetikk (dydsetikk= læren om det gode liv REL414 1 Profesjonsetikk Page 4 av 8
som stammer fra Platon og Aristoteles allerede i klassisk gresk filosofi, -her er det sentralt hva slags motiv det etiske subjekt handler etter) og et omsorgsperspektiv. Slote mener at empatien er det sentrale i all etisk refleksjon, og at det er i empatien en finner svarene i etiske dilemmaer og forståelse av etisk riktige handlinger. Dette kan ses i sammenheng med den etikken som Banks kaller personal/situated ethics, siden den handler om relasjoner og i hovedsak forholdet mellom et "jeg" og et "du". Slote mener at Kants pliktetikk som innebærer at alle etiske regler er forpliktende i alle situasjoner, tider og hos alle mennesker, har fått en alt for stor plass innenfor utviklingen av etikk som fag og samfunnsnormer. Kants kategoriske imperrativ består av fem deler, men de to mest sentrale i denne sammenhengen er at "man skal handle etter den maksime hvor et menneske aldri skal ses som et middel, men alltid som et mål i seg selv" og "handle alltid etter den maksime som du vil at skal være en allmen lov". Det innebærer en tanke om at etikken er lik for alle, til alle tider, og at menneskeverdet og frihet og autonomi alltid er det viktigste i etisk vurdering. Videre i kantiansk tanke ligger det en forståelse av mennesket som grunnleggende fornuftig, og at fornuft er en grunnleggende egenskap for alle mennesker og videre at alle har et iboende menneskeverd. Respekt for autonomi er sentralt innenfor kantiansk tanke og fordrer en forståelse av at mennesker handler på egne vegne og at en kan gjøre etiske vurderinger ut fra fornuft, logikk og respekt med utgangspunkt i egen dømmekraft. Kantiansk filosofi har vært sentral i utvikling av det moderne demokratiet, og Kant tilegnes gjerne æren for FNs grunnleggede menneskerettigeter. Imidlertid mener Slote at denne tenkingen har fått for stor plass, og mener at disse ideene må kombineres med andre syn på mennesket og etikk. I 1982 gav Carol Gilligan ut en bok som heter "In a different voice". Denne skulle danne grunnlag for stor debatt både innenfor fagutviklingen i etikk og i samfunnet. Den var et oppgjør med Kohlbergs analyse av kjønnsforskjeller og moralsk utvikling og modning innenfor utviklingspsykologien, som hevdet at menn var bedre og tidligere ute til å gjøre moralske vurderinger enn kvinner. Gilligan så dette som et uttrykk for at det var en forskjell mellom kvinner og menn, men ikke på modning og refleksjon, men derimot hva en annså som verdier og grunnlaget for vurderinger. En logisk, deduserbar konsekvenstenking hos menn var i større grad heller en relasjonell og kontekstuell vurdering hos kvinner. Bakgrunnen for dette var et tydelig kjønnsdelt samfunn. Det debatteres fortsatt hva slags betydning kjønnsdeling og forskjellsfeminisme har både i fag og samfunn, men det sentrale i denne besvarelsen er at boken og debatten introduserte i stor grad omsorgsperspektivet innenfor etisk forskning, og er en del av det grunnlaget Slote baserer sin fremstilling på. Det er en etisk retning som gjerne kalles feministisk omsorgsetikk som legger vekt på vurderinger som er temporale, altså avhengig av den tiden vi lever i og situasjonen her og nå. romlige, altså forstått hvor vi befinner oss, kulturelt og geografisk. relasjonelle, altså avhengig av hvem personene er i forhold til hverandre og hvordan relasjonen oppleves. Det legges også vekt på at alle mennesker har sin egen historie med familietilknytninger, lojaliteter, kultur, religion og kropp, og at alt dette har noe å si når en skal gjøre etiske vurderinger. Slote mener også at det er naturlig og riktig at en har størst grad av moralsk forpliktelse til dem som står en nær og det lokalsamfunnet en lever i. REL414 1 Profesjonsetikk Page 5 av 8
Slote mener at empatien og omsorgen er det som bør komme først i all etisk vurdering, og at det noen ganger må gå på tvers av ytringsfrihet og bevegelsesfrihet (som han ser på som del av kantiansk/liberal tanke). Et eksemel han viser til i boken handler om en demonstrasjon som nynazister ønsket å gjøre i en by med mange Holocoust-overlevende på 70-tallet, hvor det var stor fare for retraumatisering og smerte hos befolkningen. Her måtte ytringsfriheten (liberale verdier) vike for det omsorgsetiske perspektivet, og demonstrasjonen ble avlyst. Slote forstås dithen at det ikke er nødvendig med en egen profesjonsetikk for de ulike profesjonene, siden hans vurdering av empati som så sentral gjør andre tilnærminger overflødige. Der skiller han lag med Sarah Banks, som mener at det er viktig med en egen profesjonsetikk Empati og omsorg i profesjonsutøvelsen Utgangspunktet i Banks sin bok fra 2004 er at alle profesjoner bør ha sin egen (situated) profesjonsetikk på bakgrunn av deres egenartede arbeidsområde, spesialiserte kunnskap og plass i samfunnet. Hun tar utgangspunkt i sosialt arbeid og velferdsprofesjoner, som hun forstår bredt innenfor systemet i Storbritannia, men som også er overførbart til andre profesjoner og steder. Innenfor sosialt arbeid forstår hun omsorg og empati som en del av den spesialiserte fagkunnskapen og arbeidsområdene i profesjonene. Menneskebehandling i disse profesjonene forutsetter i seg selv en relasjons-orientert etikk for møtet mellom et "jeg" (den profesjonelle) og et "du" (bruker av tjenesten). Autonomi er et sentralt begrep innenfor profesjonsetikken innen både helse, sosial og omsorgsarbeid, og handler om selvbestemmelse både for den enkelte profesjonsutøver og brukeren av systemet hvor profesjonsutøveren jobber. Høy grad av selvstyre ses på som et gode og en verdi i seg selv. Brukermedvirkning og brukerens relasjon til den autonome profesjonsutøveren danner grunnlaget for et godt tilpasset og faglig basert hjelpetilbud for både brukeren og samfunnet. Denne autonomien kaller Banks (og stemmer også overens med Slotes syn på autonomibegrepet) relasjonell autonomi. Det innebærer, i grove trekk, at den som bestemmer over seg selv gjør det i relasjon til andre mennesker, i kontekst og i det samfunnet han/hun lever i. Når en skal ta avgjørelser på egne vegne, innebærer det en forståelse av seg selv som en del av en større sammenheng som samfunn og relasjoner er. Det sies også at autonomien ikke oppstår automatisk hos mennesket (slik som Kant fremstiller det) men at den vokser i relasjoner og gjennom utvikling, sosialisering og vekst. Man må være "du" for en omsorgsfull annen før en kan være et "jeg". Tanken om at autonomi er relasjonell finner vi også i nærhetsetikken, hvor Løgstrup setter sammenheng mellom en fellesmennesklig sårbarhet, tillit og makt til å påvirke den andre. Autonomi oppstår dermed i forholdet til den andre som er, og lar deg være, autonom. Autonomi forstått i denne sammenhengen forutsetter dermed omsorg og empati. Empati og omsorg kan også ses på som det å ta vare på den andre. Innenfor for eksempel sosialt arbeid handler det om å bli sett, møtt og forstått, men også gitt tilpasset og profesjonell hjelp innenfor det virksomhetsområdet sosialarbeideren jobber innenfor. Drøfting med utgangspunkt i New Public Management REL414 1 Profesjonsetikk Page 6 av 8
New Public Management (heretter referert til som NPM) er en forretningsmodell innenfor offentlige tjenester som legger vekt på effektivisering kostnadsbesparing privatisering/konkurranse ansvarliggjøring og etterprøving Dette er en modell som har fått bred tilslutning og vekst de senere tiår, og i Norge har vi sett reformer som sykehusreformen og NAV-reformen i kjølevannet av innføringen av NPM. Denne innføringen kaller Banks (2011) en negativ samfunnstrend som må bekjempes, og formidler at de profesjonelle yrkesutøverene innenfor sosialt arbeid har som en del av sitt arbeid å gjøre nettopp det. Bakgrunnen for hennes motstand ligger blant annet i forståelsen om at både tjenestetilbudet til brukerne svekkes, men også at profesjonene selv svekkes. Med utgangspunkt i at empati og omsorg er en del av det profesjonelle arbeidet, er NPM kritisert for å ha satt disse verdiene på spill. NPM ønsker å ansvarliggjøre den enkelte profesjonsutøver på en måte som fører til stort fokus på rapportering, slik at de enkelte kan etterprøves for det arbeidet de gjør. Dette skal være forebyggende i forhold til korrupsjon, og på den måten styrke befolkningens tillit til systemet. Videre er det viktig å være effektiv. Dette er elementer i arbeidet som gjør at tiden til å være sammen med brukeren og danne et grunnlag for empati går bort. Rapporteringen og ansvarliggjøringen i dette utsetter den profesjonelle for restriksjoner/hemninger til å selv vurdere tilpassede tiltak og grad av tid og omsorg den enkelte brukeren trenger. Dersom omsorg og empati er en del av profesjonsutøvelsen, er dette argumenter for at NPM ødelegger for profesjonsutøvelsen i denne sammenhengen. Omsorg innenfor profesjonsutøvelsen kan også kritiseres for, eller stå i fare for å bli til opplevd paternalisme. Paternalisme kan forstås både på relasjons- og strukturnivå. Dworkin og Buchannan snakker om paternalisme som lover og regler som overkjører den enkeltes autonomi og som hemmer den enkelte i sin livsutfoldelse. I et relasjonsperspektiv kan paternalisme skilles i svak og sterk paternalisme. Svak; når A mener de ved bedre enn B hva som er best for A, selv om B er i stand til å vurdere dette selv, og sterk; når A bestemmer over B på tvers av Bs ønsker (for eksempel ved bruk av tvang). Dersom NPM sitt ideal om ansvarliggjøring fører til at den profesjonelle ikke kan ta egne (faglige og autonome) vurderinger til beste for brukere, kan både relasjonen med profesjonsutøveren og systemet han/hun jobber i forstås paternalistisk. På den andre siden kan empati føre til at en profesjonsutøver kan bli for overinvolvert i brukerens liv og opplevelser og også oppleves paternalistisk dersom profesjonsutøveren besitter en del makt over brukerens liv. Ansvaret for å balansere involvering ved empati og omsorg kan på den måten ses på som en utfordring for profesjonsutøveren. NPM er i artikkelen til Meagher og Parton kritisert på bakgrunn av at NPM har verdier knyttet sterkt til den klassiske kantianske moralfilosofien som beskrevet ovenfor. Meagher og Parton foreslår et større fokus på feministisk omsorgsetikk i profesjonsutøvelsen, og mener at NPM, til tross for gode hensikter, ikke er i stand til å romme dette. Omsorg og empati er sterke forutsetninger innenfor feministisk etikk. Det kan ses på som en konsekvens av at det tradisjonelt har vært menn som har jobbet i profesjonene, har fått definere dem og har fått sin stemme hørt i utviklingen av det moderne samfunnet. Kvinner som tradisjonelt har vært ansvarlige REL414 1 Profesjonsetikk Page 7 av 8
for hjem, omsorg og relasjoner har ikke vært deltakende i like stor grad innenfor hverken etisk teoriutvikling eller profesjonell praksis. Nå er trenden i ferd med å endres og flere kvinner er deltakende på flere fronter i fag- og arbeidsliv. En slik forskjellsfeministisk tilnærming kan imidlertid oppleves både ukorrekt og marginaliserende for mange. Det kan være med på å hegemonisere omsorg for kvinner, og logikk for menn, noe som vil være med på å stagnere intergreingen av omsorg og empati innenfor profesjonsetikken. Albert Dzur tar til orde for en Habermas-inspirert diskursetikk hvor idealet er at alles stemme bør høres i utviklingen av profesjonene i samfunnet. Demokratisk deliberasjon betyr at alle skal få ytre seg uavhengig av kjønn, bakgrunn, religion eller annet. Deliberasjon handler om å lytte og lære og formidle egne meninger og verdier. Han viser til eksempler hvor demokratisk profesjonsutøvelse har gjort at profesjonelle i samarbeid og i samråd med lekmenn (befolkningen for øvrig) har bedret både befolkningens samfunnsengasjement og styrket den profesjonelles oppgaver og tillit. I boken sin, Democratic Professionalism, tar han til orde for at deliberasjon og demokratisk profesjonsutøvelse ikke kun er et ideal, teori eller ide, men derimot noe som er gjennomførbart i praksis. I denne sammenhengen kan en se empati og omsorg som verdier og handlinger i samfunnet som trenger å finne sin plass innenfor NPM. Ved godt gjennomført deliberasjon kan vi i fellesskap finne frem til hvordan dette kan bli integrert i et godt velferdstilbud. Avslutning I denne besvarelsen har jeg sett på begrepene empati og omsorg, og sett på rollen empati og omsorg spiller innenfor profesjonsutøvelse, særlig innenfor velferdsprofesjoner innenfor helse og sosialt arbeid. Dette er drøftet spesielt med utgangspunkt i innføringen av nye velferdsstrukturer, som forretningsmodellen NPM. Empati og omsorg er grunnleggende innenfor feministisk etikk, som er en del av det faglige utgangspunktet til både Slote og Banks som jeg har brukt i denne fremstillingen. Viktigheten av at alles stemmer skal høres for å utvikle god profesjonsetikk er eksemplifisert avslutningsvis ved fremstillingen av demokratisk profesjonsutøvelse. REL414 1 Profesjonsetikk Page 8 av 8