REL414 1 Anvendt etikk

Transkript

1 KANDIDAT 4420 PRØVE REL414 1 Anvendt etikk Emnekode REL414 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :31 Opprettet av Digital Eksamen 1/6

2 1 Generell informasjon REL Emnekode: REL414 Emnenavn: Anvendt etikk Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 REL eks.oppg/exam questions Eksamensoppgaver REL 414 Anvendt etikk høst 2017 Svar på en av de to oppgavene nedenfor: Enten oppgave 1: Nyere forskning har bidratt til å problematisere hva det vil si å ha moralsk status. Eksempelvis har forskningen gitt oss ny kunnskap om menneskets biologiske utvikling helt fra det embryonale stadiet. Forskningen har også gitt oss kunnskap om ulike arters evne til å føle smerte, og den har bidratt til å problematisere artsgrensene. Gjør rede for og drøft ulike teorier om hva som skal til for at å tilskrive noe(n) moralsk status. Drøft disse teoriene i forhold til det å være menneske. Introduser gjerne også nye veier vi kan gå for å løse de mulige utfordringene som oppstår når vi anvender disse teoriene på menneskelig liv. Eller oppgave 2: Velg ett (a eller b) av de etiske dilemmaene nedenfor. Gjør rede for de etiske prinsipper, teorier eller verdier, m.m. du mener er relevante for å løse dilemmaet. Begrunn valgene dine og drøft dilemmaet i lys av disse. Du skal avslutningsvis komme frem til et begrunnet råd. a) En lærer blir etter en samtale med en elev redd for at eleven er utsatt for omsorgssvikt. Etter samtale med eleven blir læreren betydelig styrket i sin mistanke. Eleven, som er fylt 15 år, er imidlertid svært tydelig på at samtalen har vært fortrolig og at læreren under ingen omstendighet skal gå videre. Det vil iflg. eleven bare gjøre situasjonen ennå mer vanskelig. Hva bør læreren gjøre b) En ung mor og aleneforsørger med to små barn (5 og 8 år) har terminal cancer. Hun har sannsynligvis maximum 2 måneder igjen å leve. Helsepersonellet ønsker at barna skal får rede på mors situasjon 2/6

3 slik at de med støtte fra helsepersonellet og sykehusets sosionom kan få forberede seg på det som skal skje. Mor er imidlertid fast bestemt på at det er det beste for hennes barn at de ikke skal få vite noe som helst, og nekter derfor enhver samtale om dette. Hva bør ansvarlig lege gjøre? Skriv ditt svar her... Eksamensoppgave i REL 414 Anvendt etikk, Høsten 2017 Oppgave 1: Moralsk status I løpet av mine fem år i lærergjerningen har jeg møtt på mange etiske utfordringer, både knyttet til elever og kolleger. Men det er ei jente og en historie som jeg aldri har klart å slippe taket på. Jenta kom en dag og spurte om vi kunne ha en samtale, og virket både glad og spent. Hun ville forklare hvorfor hun hadde hatt en del fravær fra skolen, og sier nesten litt undskyldene "Jeg er gravid". Jenta hadde hatt et par års opphold fra videregående og var nå tilbake for å fullføre. Hun smiler, og jeg smiler. Så forteller hun hvor glad samboeren ble og hvor spent også hun er på dette, men at moren hennes ønsker at hun tar abort. Hun prøver å forklare det slik moren hennes har sagt det. "Du er bare 22 år. Du har ikke fullført skolen enda. Det å ha barn er et altfor stort ansvar." Hun avsluttet med å si "Det har bare gått ni uker enda, så jeg har tre uker på meg til å fundere på det." Da stilte jeg meg spørsmålene: hvilken status har et ni uker gammelt embryo, og hva er det som skal til for å tilskrive noen moralsk status? Denne historien er bare en blant mange som viser hvor vanskelige det er å si noe om hvem eller hva som skal ha moralsk status og hva som skal til for at vi skal tilskrive noe(n) det. Som følge av den teknologiske utviklingen har ny forskning gitt oss helt nye kunnskaper om menneskets biologi langt før embryoet har blitt ni uker gammelt. Forskning har også kunnet gi oss mye mer detaljert kunnskap om andre arters biologi og egenskaper, hvor både dyr, insekter og trær settes under lupen. Dette har vært med på å problematisere artsgrensene og finne frem til hva det vil si å være menneske. Tom Beauchamp og James Childress er to som har forsket på nettopp dette med moralsk status og har kommet frem til fem ulike teorier for hva som skal til for å tilskrive noen moralsk status. De problematiserer moralsk status i lys av nyere forskning, og det er også flere filosofer som har engasjert seg i dette. I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for og drøfte Beauchamp og Childress sine teorier for moralsk status i forhold til det å være menneske, og se på nye veier vi kan gå når vi bruker disse teoriene. Men først, hva er moralsk status? Beauchamp og Childress definerer moralsk status ved å si at et subjekt har moralsk status hvis vi har moralske forpliktelser overfor subjektet, som da regnes som et moralsk subjekt. Det moralske subjektet har egne velferdsbehov og forpliktelsene skal svare til subjektets grunnleggende interesser og behov. De fleste mennesker føler moralske forpliktelser overfor andre mennesker, men betyr det at alle mennesker har moralsk status? Moral er etikk i praksis og status indikerer noe som har en betydning eller en form for verdi, og som ofte står i forhold til noe annet. Spørsmålet jeg da også stiller meg er om mennesker kan ha ulik grad av moralsk status og hva det er som bestemmer om noe(n) har moralsk status eller ikke? Beauchamp og Childress har formulert fem ulike teorier for hvilke kriterier som gir moralsk status. De ser til kriterier som sier noe om hva et individ er, hva et individ kan, hvordan et individ opplever noe og hvilke relasjoner et individ er preget av. Alle teoriene innlemmer mennesker i sine kriterier, men ikke nødvendigvis alle mennesker, som gjør at de kan problematiseres. I den første teorien er det de grunnleggende menneskelige egenskapene som er kriteriene, det som kjennetegner Homo Sapiens. Det er det biologiske som legges vekt på her, som dermed innlemmer alle mennesker i kriteriet for moralsk status og som berører personbegrepet. På den andre siden utelukker dette kriteriet alle andre skapninger, som gjør at dyr ikke inngår her. Dette kriterier spiller på menneskets iboende verdi kun ved det å være menneske. Det er flere filosofer som uttalte seg om et slikt syn. Kant mente også at mennesket hadde en iboende verdi og sto over dyrene. Wetlesen er en nåtidig filosof som også diskuterer synet på iboende verdi, men han mener at også dyr kan ha en iboende verdi. Singer er en annen filosof som står bak dette og mener at et slikt kriterium for moralsk status kun bestemmes ut i fra hvilken art en tilhører, som gjør at andre arter diskrimeneres. Han var den filosofen som tok i bruk begrepet artsisisme, som er en betegnelse på diskriminering på lik linje med rasisme og sexisme, bare hvor art er den diskriminerende faktoren. For synet på mennesket er et slikt kriterium opphøyende, hvor det setter mennesket i en særstilling, og da alle mennesker uansett evner og egenskaper. Den andre teorien til Beauchamp og Childress bygger på kognitive egenskaper som persepsjon, 3/6

4 minne, tanker og evne til å reflektere, vurdere og forstå omverdenen sin. Denne teorien setter kriteriene ved subjektets evner fremfor hva subjektet er. For at et subjekt skal tilskrives moralsk status må det dermed ha evne til å tenke, resonnere, forstå og trekke beslutninger, men har alle mennesker disse evnene? Noen grupper i samfunnet vil med disse kriteriene ikke tilskrives moralsk status. Det er forsket mye på nyfødte, men evnen til å resonnere og forstå har hos spedbarn ikke enda blitt utviklet. Det samme gjelder mennesker som er i vegetativ tilstand eller demente hvor hjernekapasiteten ikke lenge oppfyller disse kravene. Det blir da problematisk å si at disse menneskene ikke har moralsk status, ettersom moralsk status også forbindes med verdi, noe jeg skal komme tilbake til senere. Menneskesynet problematiseres i enda større grad når forskning har vist at det er mange dyr som har en eller flere av disse evnene. Sjimpanser er for eksempel en art som har selvbevissthet og evne til å tenke og resonnere seg frem til løsninger. De har med andre ord evner et nyfødt barn enda ikke har, som har bidratt til å problematisere hva som skiller mennesker fra dyr. Samtidig blir denne og flere av teoriene sett på som tilstrekkelige for moralsk status men ikke nødvendige. Den tredje teorien setter krav til å være moralsk aktør. Det vil si å kunne vurdere hva som er rett og galt og ha moralske forpliktelser overfor andre. Denne evnen er det heller ikke alle mennesker som har. Det å skille mellom rett og galt er noe barn lærer seg i løpet av de første leveårene, og mennesker med for eksempel en grad av sinnsykdom vil miste evnen til å vurdere rett og galt. Samtidig er det mennesket som som har evnen til å handle moralsk overfor andre, hvor det er vanskeligere å innlemme dyr, selvom de har instinkter som kan bestemme hvordan de skal handle. Dette er et kriterium som også setter mennesket i en særstilling. I den fjerde teorien blir det lagt vekt på hva et subjekt kan oppleve, og da spesielt evnen til å oppleve glede og smerte (sentience)."nor can they think or can they reason, but can they suffer?" uttrykte den engelske opplysningsfilosofen Jeremy Bentham. Han så dermed ikke til kriteriene om kognitive evner eller evne til å være moralsk aktør, men så kun til spørsmålet om noen har evne til å lide. Peter Singer er en av filosofene som har videreført en slik nytteetikk og utilitaristisk tankegang hvor det er mengden av lykke og lyst mot mengden av lidelse og smerte som bestemmer om noe er en rett handling eller ikke. Singer er regnet som den viktigste nålevende filosofen, og selvom han har fokusert mye på dyreetikk, har han også bidratt mye i diskusjonen rundt fattigdom og lidelse blant mennesker. Dette kriteriet for moralsk status innlemmer både mennesker og dyr og kanskje enda flere arter. Det som har vært viktig å stille spørsmål om er i hvilken grad noen opplever smerte eller lidelse og hvor kompleksee disse følelsen er. Det har også vært viktig å diskutere ulike former for lidelse, både fysiske og psykiske. Dyr kan lide slik som mennesker og tilskrives dermed ut i fra denne teorien moralsk status. Men tilskrives de samme grad av moralsk status, eller forsvarer menneskets kompleksitet en særstilling for mennesket også her? Vi trenger ikke gå langt tilbake i tid før man ikke visste at dyr eller spedbarn kunne føle smerte. Den femte teorien beveger seg over i helt andre kriterier enn hva består av, hvilke evner man har eller hva man kan føle, men ser til hvem man blir i møte med andre. Dette kriteriet blir en form for relasjonell moralsk status, hvor et subjekt har moralsk status i den grad noen har ansvar og forpliktelser overfor deg i en form for relasjon. Et eksempel er lege-pasient relasjonen. En pasient har en spesiell tillitt til en lege, tillit til at legen vil hjelpe pasienten, og i relasjonen styrkes denne tilliten. Så fort en relasjon dannes ser vi den andre med nye øyne, den får en annen betydning for oss og vi føler en økt forpliktelse overfor den andres velferd. Det er snakk om nærhet og distanse. Mennesket har en unik evne til å danne bånd på tvers av landegrenser og kulturer. Mennesket har også en evne til å danne relasjoner med dyr. En eier av en hun føler antakelig større forpliktelse overfor hunden sin enn hunden til naboen. Hundens moralske status formes i denne relasjonen, og fraværet av relasjoner, distanse, svekker den moralske statusen. Dette kriteriet går inn i nærhetsetikken som handler om møtet med den andre. Levinas og Løgstrup var pioneren innenfor nærhetsetikken, hvor Løgstrup så på tillit som det absolutt grunnleggende i menneskets evne til kommunikasjon og i alle former for relasjoner. For mange er det kanskje dette kriteriet som i praksis betyr mest, hvor man prøver å møte interessene og behovene til dem man er i en eller annen form for relasjon med. Teoriene til Beauchamp og Childress sier noe om hvem/hva vi kan tilskrive moralsk status og hvorfor. Et subjekt må ikke dekke alle kriteriene, de er med andre ord ikke nødvendige, men samtidig kan ett kriterum være tilstrekkelig i seg selv, slik som kriteriet å kunne oppleve smerte. Teoriene møter en diskusjon med tanke på menneskesynet, hvor menneskets moralske status til en viss grad blir sidestilt med andre arters moralske status. På den ene siden vil noen mene at en svakhet ved dem er at de ikke bare innlemmer mennesker men også andre arter, som dermed problematiserer artsgrensen. Andre vil si det er en styrke at kriteriene også innlemmer andre arter, ettersom mange føler forpliktelser overfor dyr i ulik grad. Teoriene har blitt drøftet i forhold til det å være menneske, men da er det også viktig å si noe om tolkninger av når noen kan kalles et menneske. 4/6

5 Jeg vil gå tilbake til eksempelet i innledningen, med jenta som sa hun kunne vente tre uker med å bestemme seg for om hun skulle ta abort eller ikke. Beauchamp og Childress har formulert teorier for moralsk status som skal innlemme mennesker. Hva med et embyo på 9 uker, når blir det et menneske? Slik lovverket er i Norge, er det selvbestemt abort frem til embryoet er 12 uker gammelt. Da har det utviklet seg såpass mye, hvor tær fingre og organer er til stede, som gjør at det er et større etisk spørsmål når noen ønsker det fjernet. Det må da gjennom en nemd og det må være spesielle grunner for å kunne gjennomføre en provosert abort. Frem til uke 18 er det likevel mulig å avslutte graviditeten dersom man har en god grunn. Etter uke 18 har fosteret utviklet seg med tanke på følelser og oppfatningsevne i tillegg til å nærme seg levedyktig alder. Det er forsket på hva fosteret faktisk kan føle, og om det føler, glede, smerte eller frykt. Det er derfor svært vanskelig å få gjennomslag for en abort etter uke 18, men årsaker som morens liv og helse kan være årsak til avbrudd. Etter uke 22 er det absolutt helt umulig å få gjennomført en selvbestemt abort i Norge, for da er fosteret levedyktig dersom det blir født, og avbrudd vil bli sett på som å ta et liv. Dette handler om den juridiske statusen til det voksende livet, men hva med den moralske statusen? Det er tydelig at etikken ved hjelp av lovverket har gitt et enda ikke født barn gradert moralsk status. Det viktigste kriteriet er at det skal være levedyktig dersom det kommer til verden - da er det et menneske. Ettersom leger nå klarer å redde spedbarn helt ned i uke 21, har det blitt nødvendig å se på en forflytning av grensen for når abort er helt umulig å gjennomføre, fra uke 22 til 21. Kunnskap og teknologi er med andre ord med på å påvirke lovverket. Fosteret er et potensielt liv lenge før uke 22, men helt fra det befruktede egget. Det etiske spørsmålet som da reises, er om et befruktet egg burde ha moralsk status, ettersom det er et potensielt liv? Noen vil også gå enda lenger og spørre om et påtengt barn kan ha moralsk status? På den ene siden kan den moralske statusen til ufødte barn problematiseres, men på den andre siden kan en se på dem som er i slutten av livet. Min bestemor tilbrakte de siste leveårene sine på et aldershjem. Hun var svært dement og mistet både taleevne og mye av kroppens bevegelse. Hun satt i stolen sin og lå i sengen, men var samtidig ikke til stede. Dette gjelder veldig mange mennesker. De mister både kognitive og fysiske evner de tidligere hadde og evner som mange regnes for grunnleggende for mennesker. Samtidig kan vi ikke si at de mister sin moralske status. Ut i fra teoriene til Beauchamp så hadde ikke min bestemor moralsk status i kraft av kognitive egenskaper eller evne til å være moralsk aktør. Hun følte kanskje lidelse på en annen måte enn tidligere, og noen glimt av glede og i tillegg var hun en vi hadde en nær relasjon til og var glad i. Hun var innlemmet i kriteriene for moralsk status til en viss grad, og det er slik Beauchamp og Childress skriver, det er tilstrekkelig for moralsk status. Et foster som dermed kan oppleve følelser som smerte eller glede, men verken er moralsk aktør, har kognitive evner eller har møtt noen andres ansikt enda, oppfyller dermed ikke mange, men ett kriterium som er tilstrekkelig i noen tolkninger, men i andre ikke. Noen vil også se det som et paradoks at det gjøres så mye for å holde liv i personer så lenge som mulig, og personer som har levd et liv, mens det er uproblematisk å avslutte et begynnende liv. Begreper som her spiller inn og som jeg vil drøfte med tanke på morals status er autonomi og paternalisme Atutonomi er retten til selvbestemmelse. Michael Slote som har skrevet en bok om omsorgsetikk, mener at autonomi er noe som skapes i relasjon med andre. Kant derimot mente at autonomi var noe man var født med. Autonomi kan bli sett på som et kriterium for å inneha moralsk status, men hva med ikke enda fødte barn, er de autonome? For å være autonom må du ha evne til å ta i mot kunnskap, bearbeide og forstå det, og kunne vurdere det. Spedbarn, de fleste dyr, demente, sinnsyke, mennesker i vegetativ tilstand blir da med andre ord ikke autonome, men kan likevel dekke ett eller flere av kriteriene for moralsk status. Autonomi handler ikke bare om å kunne bestemme selv, men også om at det du bestemmer skal bygge på dine egne meninger som du har internalisert, og ikke noe du er påtvunget til å mene eller begjær du er styrt av. Derfor vil mange barn ikke regnes som autonome, ettersom de ofte gjør og sier det de har blitt lært, uten at de har tatt det helt inn over seg. Hva med eldre og demente, mister de den autonomien de har hatt? Mennesker som ikke lenger ha evne til å gjøre autonome valg, blir gjort valg for av hensyn til det man mener er best for dem. Her kommer paternalisme inn. Paternalisme kan i følge Per Nortvedt deles inn i myk og hard paternalisme. Myk paternalisme gjelder i eksempelet som med min bestemor. Personalet på eldrehjemmet hvor hun bodde gjorde det de mente var best for henne, ettersom hun ikke hadde evnen til å bestemme det selv lenger. Hard paternalisme vil være sitausjoner hvor man frarøver noen ens frihet selvom personen har evne og kapasitet til å bestemme selv, for eksempel hvis de er til fare for andre, eller hvis det er noe som skal være til et større felleskaps gode. Det er vanskelig å kombinere hard paternalisme og velgjørenhet. For leger og annet sykehuspersonell forsterkes den moralske statusen til pasientene i møtet med dem. De skal følge velgjørenhetsprinsippet og lindre og helbrede, men hvis en person ikke ønsker behandling går autonomien foran velgjørenheten. Dette synes jeg er 5/6

6 interessant med tanke på hvordan vi har sett på moralsk status. Moralsk status blir som sagt tidligere gitt der man føler moralsk forpliktelse overfor en part. Autonomi vil kunne være noe som styrker et subjekts moralske status, som også kan forklare hvorfor mennesker har en tydeligere og mer utbredt moralsk status enn andre arter. Parter som ikke innehar autonomi vil være synligere offere for paternalisme, hvor også forskjellen mellom dyr og mennesker kommer frem. Dyr er mindre autonome ved at de i stor grad ikke får utøve selvbestemmelse, og det begrunnes med at mennesker oftest vet hva som er best for dem, og utøver paternamlisme overfor dem. Autonomi, paternalisme henger med andre ord sammen med moralsk status. Men hva kan da moralsk status sammenlignes med? Wetlsen, som også er en filosof engasjert innenfor dyreetikken, bruker begrepet iboende verdi nesten konskvent der vi kunne brukt moralsk status. Handler moralsk status egentlig om hvilken verdi vi tillegger noen? Verdi er et mer skummelt begrep ettersom det setter en slags pris på noe. Det er mer problematisk å si at bestemor hadde en svekket iboende verdi den siste tiden av hennes levetid, enn moralsk status. Det er også vanskeligere å svare på hvilken verdi emryoet på ni uker har enn hvilken status, for hvordan definere verdien på et født barn og et ufødt barn? Igjen er det nærhetsetikken som spiller inn. Med en gang barnet går inn i en relasjon med oss, hvor man har sett hverandre, styrkes den moralske statusen. Omsorgen vår styrer i hvilken grad vi gir noe(n) status eller verdi. Michael Slote har skrevet en bok om nettopp omsorgsetikk hvor han mener at det som settes i spill er empati. Det er empatien som ligger til grunn for en moralsk handling, og i vårt møte med andre. Uten empati har vi ikke mulighet til å settes oss inn i andres situasjon og føle hvordan de måtte ha det. Uten empati vil det også være vanskelig å snakke om moralsk status eller verdi. Uten empati vil paternalisme kunne frarøve mange for livsglede og kontroll over eget liv, og uten empati blir det fremfor alt nesten umulig å møte "den andre" og se hvem som er berørte parter. Jeg har nå drøftet teoriene omkring moralsk status, og andre teorier som berører moralsk status i en eller annen grad, og det er tydelig at dette er problematisk. Vi gjør ulike veiinger og lener oss på ulike kriterier når vi tilskriver noen moralsk status eller ikke. Hvordan kan veien videre se ut? På den ene siden ville det kanskje vært best å ikke stille spørsmålet om moralsk status, for det vil alltid gi problematiske svar knyttet til menneskets stilling i forhold til andre arter, og ulike grupper i samfunnet som faller utenfor. Samtidig må vi tørre å stille spørsmålet om moralsk status, for det kan være med på å besvare hvorfor vi behandler noen som vi gjør. Hvorfor mater jeg dyrene mine, hvorfor går jeg tur med hunden min, hvorfor leker jeg med barna mine og hvorfor vanner jeg blomstene. Ja for vi føler forpliktelser for veldig mye rundt oss. Ikke bare mennesker og dyr, men planter, trær, havet og naturen og med tiden kanskje også roboter og annen kunstig intelligens. Veien videre handler kanskje mye om å se moralsk status i det store bilde, for alt henger sammen. Jeg tror ikke vi skal avgrense kriteriene for moralsk status for da vil det til slutt ikke omfavne noen av oss, men jeg tror heller på å utvide kriteriene for moralsk status, og heller se på hvilke konsekvenser det skal få for de moralske subjektene. Jeg har her drøftet bakgrunnen og begrunnelsen for moralsk status, men enda viktigere er det kanskje å se på hva det betyr for den enkelte og hva det betyr i det store bilde. For å se moralsk status i det store bilde nå til slutt vil jeg poengtere at moralsk status er noe som kan bli gitt til levende og ikke levende subjekter. Et antroposentrisk syn fokuserer på mennesket, et biosentrisk syn fokusere på mennesker, dyr og planter, og et økosentrisk syn trekker også inn økosystemer, lufta vår, og hele naturen, og gir alt en form for moralsk status. Nyere forskning har vist at til og med trær har en form for språk og følelser, som gjør at de kan innlemmes i noen av teoriene til Beauchamp og Childress. Men et tre var en gang også bare et potensielt liv, og med det vil jeg nå til slutt gå tilbake til historien helt i starten. "Jeg skal ikke beholde barnet" sa jenta i klassen min til meg. Det er nettopp i et slikt møte hvor spørsmålet om moralsk status blir en stor utfordring med tanke på hvordan vi andvender teoriene på menneskelige liv. Er et embryo på ni uker et menneskelig liv? Det regnes det ikke som i lovverket, men etikk og moral er mer enn lovene i et samfunn. Jenta ventet i tre uker, til embryoet såvidt hadde fått en liten grad av moralsk status ved 12 uker. Hun avsluttet det påbegynte livet, det livet som enda ikke hadde moralsk status, og som for henne enda ikke var et menneske. Men ett år etter lengtet hun fremdeles etter å møte barnet som hun aldri hadde fått sett ansiktet til. Besvart. 6/6