Påvirker lakseoppdrett kvalitet og smak av sei?

Like dokumenter
ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæring ProCoEx

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

Interesser og kunnskapsgrunnlag

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Levendefangst og mellomlagring

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Utprøving av teineteknologi for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg i Hardanger, februar mai Nr.

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

2015 Planer Nofima. Levende på trål Levende fra teiner Mottak Weaning og fôring Tilpasninger til nytt regelverk Andre arter Andre redskap

styring av salteprosessen

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Teknologi og teknologibruk angår deg

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Lusetelling i vann og på laks

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø.

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Vanndirektivet og kystvannet

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Strategisamling Verdikjede havbruk

FHF Handlingsplan 2011

Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen?

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

godt, sunt, enkelt og raskt

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Hva kan tang og tare brukes til?

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

UTFORDRINGER FOR KOMMUNEPLANLEGGING. Marit Aune, Hitra kommune

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

en unik og nødvendig konstruksjon

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel

Statistikk og havressurser

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Statistikk og havressurser

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Sett god smak på sommermaten!

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus

Gode ideer som dukker opp!

HELSE OG SOSIAL. Maten ved sykehjemmene i Kristiansand kommune RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV SMAKSTEST. Vågsbygdtunet februar /mars 2016.

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

«Marine ressurser i 2049»

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Kvantesprang for hysalevendelevering

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Transkript:

Påvirker lakseoppdrett kvalitet og smak av sei? Ingebrigt Uglem og Eva Ulvan (NINA), Bjørn Steinar Sæther (Nofima), Pablo Sanchez (UiA), Ørjan Karlsen (HI)

Bakgrunn Vill marin fisk tiltrekkes oppdrettsanlegg Globalt fenomen - tiltrekning av villfisk vist for minst 11 oppdrettsarter. Mer enn 160 fiskearter er funnet i nærheten av oppdrettsanlegg Hovedårsak - spillfôr Mulige negative effekter: redusert konsumkvalitet, endring av naturlig vandringsmønster og potensiale for reproduksjon Mulige positive effekter: økt biomasse av sei og økt ressurstilgang for kystfiskere, samt reduksjon av bentisk påvirkning

Resultater fra to prosjekter ProCoEx (FHF) og EcoCoast (NFR) ProCoEx (FHF: 2012-2016) Det overordnede målet for ProCoEx II er å utvikle, evaluere og teste mulige tiltak for å fremme en bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæringen, med fokus på effekter på reproduksjon og kvalitet på oppdrettsassosiert villfisk. Kvalitet på sei Optimal fangst og behandling Effekter på reproduksjon hos sei Biomasseøkning av sei på grunn av oppdrett Status: mesteparten av datainnsamlingen er ferdig og prosjektet vil avsluttes som planlagt i 2016.

Resultater fra to prosjekter ProCoEx (FHF) og EcoCoast (NFR) EcoCoast - Endringer i kystnære økosystem relatert til lakseoppdrett (NFR: 2012-2016) Kartlegging av effekter på vill marin fisk relatert til lakseoppdrett Evaluering av økotoksikologiske påvirkning på villfisk Forbedring av empirisk datagrunnlag for å vurdere effekter av lakselus på vill marin fisk

Hva er gjort? Innsamling av sei fra Trøndelag og Ryfylke vår, sommer og høst Seien er fisket med garn og juksa på «kommersiell» måte

Hva er gjort? Kvalitet er analysert med enkle industritester (lukt, farge, konsistens, splitting og utseende)

Hva er gjort? Oppfôringsforsøk for å se på vekst og effekter på reproduksjon Etablering av metoder for biomassestimering Enkle forbrukertester for å vurdere smak

Kvalitetsindeks (Nofima) Kvalitet - generelt Høst Vår Sommer NB: Høye verdier = dårlig kvalitet Hitra Ryfylke

Filet spilitting Kvalitet - splitting Høst Vår Sommer NB: Høye verdier = dårlig kvalitet Hitra Ryfylke

Filet - konsistens Kvalitet - konsistens Høst Vår Sommer NB: Høye verdier = dårlig kvalitet Hitra Ryfylke

Kvalitetsindeks (NOFIMA) Kvalitet - behandling NB: Høye verdier = dårlig kvalitet Høst Vår Sommer Død garnfanget fisk er av dårligere kvalitet en levende fisk Juksafanget fisk er ofte av bedre kvalitet enn garnfanget fisk Hitra Ryfylke Død Levende Død Levende Død Levende

Smakstester To enkle forbrukertester er utført ved NINAs kantine i Trondheim Ingen vanlig kantine drives av tre profesjonelle kokker

Test 1 - Seikaker Dårligst Ingen forskjell Best Oppskrift 1 kg sei 40 g salt 20 g potetmel 2 g pepper 400 g H-melk 200 g Kremfløte Pelletssei: 92% med pellets Kontroll: Ingen med pellets Kjønnsfordeling N % Kvinner 40 38,1 Menn 65 61,9 Aldersfordeling N % <30 år 8 7,6 31-50 år 58 55,2 >50 år 39 37,1

Test 1, Resultater N % Pelletsei best 36 34,3 Kontroll best 42 40,0 Ingen forskjell 27 25,7 P=0.57 Kommentar: den beste var den salteste

Test 2, Ovnsbakt sei Meny: Ovnsbakt sei, med råkostsalat og potet. Kun saltet (lik mengde), 82 testere. Smakstest Sei - no igjæn Alder (age) Liker du fisk? (Do you like fish?) Mann (male) Kvinne (female) Nei (no) Ja (yes) Hvilken smakte best? (Which one tasted best?) Hvilken så best ut? (Which one looked best?) Blå/Rosa (blue/pink) Oransje/Grønn (orange/green) Ingen forskjell (no difference) Blå/Rosa (blue/pink) Oransje/Grønn (orange/green) Ingen forskjell (no difference) Hva var forskjellen? (what was the difference?) Den beste var (the best was): Du kan gjerne krysse av i flere bokser (it is possible to put a cross in several boxes) Saltere (salter) Søtere (sweeter) Bitrere (more bitter) Syrligere (more sour) Fastere (firmer) Mykere (softer) Bedre stekt (more cooked) Mindre stekt (less cooked) Varmere (hotter) Kaldere (colder) Luktet bedre (smelled better) Hadde mer attraktiv farge (nicer colour) Kommentarer (comments):

Test 2, Resultater Smakte best Så best ut Pelletssei 59% 37% Kontroll 32% 39% Ingen forskjell 9% 24% P=0.02 40 av 82 syntes den beste fisken var den salteste 78% av disse likte pelletssei best 5% av NINAs ansatte liker ikke fisk

Konklusjoner (foreløpige) Sei som er fanget ved oppdrettsanlegg evalueres som å være av noe dårligere kvalitet enn kontrollfisk Fiskemetode, behandling og sortering av fisken kan trolig redusere kvalitetsproblematikken Selv om mer avanserte smakstester tidligere har indikert at sei fanget ved oppdrettsanlegg har noe avvikende smak i forhold til kontrollfisk, viser enkle forbrukertester at «pelletssei» smaker like godt eller bedre enn kontrollfisk

Positiv sameksistens mellom havbruk og fiskeri, effekter på sei og seifiske Tilpasset havbruk God kontroll på fôring for å begrense kvalitetsforringelse Avlusning og fiske koordineres - tilbakeholdelsestid Tilpasset fiske Optimalisert fangst, behandling, prosessering og tilberedelse Tilpasset forvaltning Begrenset dispensasjon fra fiskeforbud Fiskekvoter ved anlegg for å hindre overfiske pga. enkel tilgang til fisk