FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

2015 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid

Utgitt av Adresse NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse: Wergelandsveien 7 NIFU flytter til nye lokaler 21. september 2015. Ny adresse vil være: PB 2815 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo ISBN ISSN 978-82-327-0100-1 0805-8393 www.nifu.no

FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2015

Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig i elektronisk form på http://www.nifu.no/statistikk/. En bredere dekning av innsats- og resultat faktorer finnes i publikasjonen «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2014» (Indikatorrapporten), utgitt av Norges forskningsråd. Nettversjonen av Indikatorrapporten oppdateres fort løpende, mens den trykte 2015-publikasjonen kommer ut i september 2015. Deler av rapporten kommer i en foreløpig versjon før sommeren. Mot slutten av året utgis også en forkortet utgave av Indikatorrapporten på engelsk. Se også NIFUs statistikkbank, www.fou statistikkbanken.no, hvor man kan sette sammen egne tabeller. Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt. Hvem utarbeider FoU-statistikken? FoU-statistikk for Norge utarbeides etter avtale med Norges forskningsråd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsk ning og utdanning (NIFU) har statistikk ansvaret for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. For næringslivet og instituttsektoren, samt helseforetakene, gjennomføres årlige undersøkelser og for universitets- og høgskolesektoren annethvert år. For alle sektorer utarbeides årlige hovedtall. Mer informasjon fremgår av NIFUs internettsider: http://www. nifu.no/statistikk/.

Hvordan utarbeides FoU-statistikken? OECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlemslandenes FoU-statistikk skal lages. Retningslinjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (The Measurement of Scientific and Technological Activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Development «Frascati Manual 2002», OECD 2002). Ny revidert utgave av manualen kommer i oktober 2015. NIFU har oversatt og utgitt utdrag av 2002-manualen med særlig vekt på defini sjoner og avgrensning av FoU (2004). Norsk FoUstatistikk utarbeides på bakgrunn av spørre skjema til enhetene og administrative registre. Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte. Før 1995 inngikk hovedsakelig foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen tilsvarende grunnenhet. Supplerende informa sjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institu sjonenes sentraladministrasjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond. Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg utarbeides estimater over FoUressursene ved muséer. Data om helseforetakenes ressursbruk til FoU samles inn gjennom et eget rapporteringssystem, der spørreskjema sendes det enkelte helseforetak. Rapporteringssystemet er fra og med 2007-årgangen samordnet med FoU-statistikken.

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU) Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og uviklingsarbeid inneholde et nyhetselement. FoU inndeles i følgende aktivitetstyper Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Sektorinndelingen Norsk FoU-statistikk presenteres sektorvis med næringslivet, universitets- og høgskolesektoren (inkl. universitetssykehus) og instituttsektoren (inkl. øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). Universitets- og høgskolesektoren tilsvarer OECDs higher education sector. Foretakssektoren, business enterprise sector, omfatter både næringslivet og den del av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter etc.). Resten av instituttsektoren svarer til government sector og private non-profit sector (PNP). PNP-sektoren er svært liten som utførende sektor i Norge og er derfor inkludert i government sector i OECDs statistikk. I noen fremstillinger trekkes helseforetakene ut, og universitetssykehus og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner presenteres samlet.

Datakilder Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene er basert på NIFUs Forsker personalregister, som inneholder oversikt over forskere/ faglig personale og høyere administrativt personale. Forskerpersonalregisteret oppdateres årlig. Hvert år utarbeider NIFU anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet. Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators og OECDs statistikkbank på nett. Opplysninger om doktorgradsstudenter og doktorgrader avlagt i Norden og Baltikum finnes i NORBAL, en database som drives av NIFU. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFUs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregisteret opp dateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra databasen Web of Science, som utarbeides av Thomson Reuters i USA. Patentdata er hentet fra Patentstyret, og bearbeidet av NIFU.

Hovedpunkter Totale FoU-utgifter i Norge beløp seg til 50,7 miliarder kroner i 2013, mot 48,0 milliarder kroner i 2012 og 45,4 milliarder kroner i 2011. FoU-utgiftene utgjorde i 2013 1,66 prosent av BNP i Norge. I OECD-området gikk i gjennomsnitt 2,40 prosent (2013) av BNP til FoU, og tilsvarende for EU 28 var 1,92 prosent. Per innbygger brukte Norge 10 035 kroner til FoU i 2013. Danmark og Sverige brukte henholdsvis 12 320 og 13 567 kroner. Helseregion Sør-Øst hadde i 2013 høyeste andel driftsutgifter til FoU innenfor psykisk helsevern. Målt i FoU-utgifter er Københavns universitet størst blant nordiske læresteder i 2013, fulgt av Lunds universitet. Anslåtte bevilgninger til FoU over statsbudsjettet for 2014 viser at Kunnskapsdepartementet bevilger klart mest (13,6 milliarder), fulgt av Helse- og omsorgsdepartementet (4,0 milliarder) og Nærings- og fiskeridepartementet (3,8 milliarder) Om lag 68 200 personer deltok i FoU i Norge i 2013. Av disse var rundt 47 800 forskere/faglig personale. 36 prosent var kvinner, og kvinneandelen var høyest ved helseforetakene der andelen kvinner var 48 prosent. 34 prosent av det samlede forskerpersonalet hadde doktorgrad. Andelen med doktorgrad var høyest ved helseforetakene (50 prosent). Flere doktorgrader ble avlagt av kvinner enn av menn i 2014. Kvinneandelen var høyest innenfor medisin og helsefag. Norge bidro med 0,62 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, målt som summen av alle lands artikkelproduksjon. Andelen har økt i løpet av det siste tiåret og utgjorde 0,52 prosent i 2003. Omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid har økt betydelig i løpet av de siste to tiår. USA, Storbritannia, Sverige og Tyskland rangerer som de landene norske forskere samarbeider hyppigst med, målt gjennom samforfatterskap. Oslo har flest varemerkeregistreringer per 1 000 virksomheter, men Rogaland har flest patentsøknader per 1 000 virksomheter.

Innhold FoU-utgifter 1 Etter utførende sektor. Norge. 1970 2013 2 Etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge. 2013 3 Offentlig finansiert FoU etter finansieringskilde og utførende sektor. Norge. 2013 4 Som andel av BNP etter hovedfinansieringskilde, utførende sektor og per capita. Utvalgte OECD-land. 2012 5 Som andel av BNP (%), per capita og totale FoU-utgifter. Utvalgte OECD-land i 2013 6 Ved de 20 største universitetene. Norden. 2013 7 Til tema- og teknologiområder. 2005/2007 2013 8 Driftskostnader ved helseforetakene etter helseregion: Totalt, total FoU og til FoU innenfor psykisk helsevern. Norge. 2013 FoU i statsbudsjettet 9 Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement. 2013, 2014 10 Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter primærmottaker. 2014 FoU-personale 11 Personer og FoU-årsverk etter institusjonstype. Norge. 2013 12 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjonstype. Norge. 2013 13 Kjønnsbalanse blant professorer (grade A-personale) i utvalgte europeiske land. 2013 14 Avlagte doktorgrader etter kjønn. Norge. 1980 2013 15 Avlagte doktorgrader etter kjønn og fagområde. Norge. 1990, 2000, 2010 og 2014 Bibliometri/publisering 16 Vitenskapelig publisering 1994 2013 i de nordiske land. Andel av verdens produksjonen 17 Samforfatterskap mellom norske og utenlandske forskere, 1993 og 2013 Innovasjon/patenter 18 Patentsøknader og varemerkeregistreringer per 1 000 virksomheter etter fylke. 2013

1 FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor i perioden 1970 2013. Faste 2010-priser. Mill. kr 20 000 17 500 Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren 15 000 12 500 Stiplede linjer viser sektorene uten helseforetak 1 10 000 7 500 5 000 2 500 0 1970-72 74-77 -79-81 -83-85 -87-89 -91-93 -95-97 -99-01 -03-05 -07-09 -11 2013 1 Helseforetak i UoH-sektor (universitetssykehus) og i instituttsektor (øvrige helseforetak og private ideelle sykehus). Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

2 FoU-utgifter i Norge etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge i 2013. Mill. kr. Institusjonstype Totalt Næringslivet Offentlige kilder Andre 1 Utlandet Totalt Totalt Herav: Totalt Herav: Herav: oljeselskaper Forskningsrådet EUkomm. Næringslivet 22 557 17 918.. 934 425 653 3 052 99 Instituttsektoren Herav: Næringslivsrettede inst. Offentlig rettede inst. 11 492 2 457 523 7 307 2 820 415 1 312 442 4 079 1 746 365 1 535 992 203 596 224 7 413 712 158 5 773 1 829 213 716 219 Universiteter og høgskoler Herav: Univ. og vit. høgsk. m.fl. Statlige høgskoler 13 229 615 160 11 623 2 314 581 411 304 11 817 583 159 10 279 2 171 562 393 292 1 413 32 1 1 344 144 19 18 12 Helseforetak Herav: Universitetssykehus Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus 3 470 55-3 218 163 168 30 20 2 772 45-2 560 157 138 29 19 698 10-658 7 30 1 1 Totalt 50 748 21 044.. 23 082 5 723 1 817 4 805 865 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 2 Uten helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

3 Offentlig finansiert FoU etter finansieringskilde og utførende sektor. Norge. 2013. Prosent av total offentlig finansiert FoU. OFFENTLIG FINANSIERT FOU 2013: 23 MRD. KR SkatteFUNN 1 : 3% 2 % 2 % Departementer og underliggende enheter og fylker og kommuner 22 % 25 % 51 % Forskningsrådet 12 % 11 % Offentlig grunnbevilgning: 46 % Ekstern finansiering: 5 % ¹ SkatteFUNN inngår ikke i totalbeløpet for offentlig finansiert FoU. Kilde: NIFU, FoU-statistikk UTFØRENDE SEKTOR Næringslivet 4 % Instituttsektoren 35 % UoHsektoren 61 %

4 FoU-utgifter som andel av BNP etter hovedfinansieringskilde og sektor for utførelse samt totalt per capita (NOK). Utvalgte OECD-land i 2013 eller sist tilgjengelige år 1. Land FoU-utgifter som andel av BNP (%) FoU-utgifter Utførende sektor per capita Totalt Finansieringskilde Foretakssektor² UoHsektor Offentlig sektor Offentlige kilder Nærings livet Andre kilder Danmark 3,06 2,00 0,97 0,09 0,90 1,83 0,33 12 320 Finland 3,32 2,29 0,71 0,32 0,86 2,02 0,44 12 142 Frankrike 2,23 1,44 0,47 0,32 0,78 1,24 0,21 7 401 Island 1,88 0,98 0,62 0,28 0,83 0,88 0,17 7 281 Japan 3,49 2,67 0,47 0,35 0,61 2,63 0,25 11 583 Kina 2,02 1,55 0,14 0,33 0,42 1,51 0,09 2 276 Korea 4,03 3,14 0,39 0,50 0,96 3,01 0,06 11 477 Nederland 1,98 1,14 0,63 0,21 0,68 0,93 0,37 8 424 Norge 1,66 0,87 0,53 0,26 0,75 0,69 0,22 10 035 Russland 1,12 0,68 0,10 0,34 0,76 0,31 0,05 2 622 Storbritannia 1,63 1,05 0,43 0,15 0,44 0,76 0,43 5 723 Sverige 3,30 2,24 0,89 0,17 0,93 2,01 0,36 13 567 Tyskland 2,88 1,96 0,51 0,41 0,84 1,90 0,14 10 945 USA 2,81 1,96 0,39 0,46 0,87 1,66 0,28 12 850 Østerrike 2,81 1,93 0,72 0,16 1,10 1,24 0,47 11 674 Totalt OECD 2,37 1,61 0,43 0,33 0,70 1,42 0,25 7 838 EU - 28 1,92 1,20 0,45 0,27 0,64 1,04 0,24 5 917 NOK 1 Der det ikke finnes oppdatert statistikk dekker dataene 2012 (Frankrike, Korea, Tyskland, USA, OECD, EU 28). 2 Omfatter i Norge næringslivet og næringslivsrettede institutter i instituttsektoren. Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators 2014-2

5 FoU-utgifter som andel av BNP, per capita og totale FoU-utgifter. Utvalgte OECDland i 2013 1. FoU-utgifter per innbygger (NOK) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Totalt OECD: 8 356 mill. kr Polen Sør-Afrika Norge Island Canada Irland Storbritannia Russland Nederland EU 28 Kina OECD Frankrike Østerrike USA Tyskland Danmark Sverige Finland Japan Korea Sirklenes areal er proporsjonale med totale FoU-utgifter Totalt OECD: 2,40% 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1 Der det ikke finnes oppdatert statistikk dekker dataene 2012 (Irland, USA, Sør-Afrika). Kilde: OECD - Main Science and Technology Indicators 2014-2 og nasjonale kilder

Konsentrasjon av FoU i UoH-sektoren i Norden: De 20 største institutsjonene målt i FoU-utgifter. 2013. Mill. PPP$. Læresteder i hovedstad Læresteder i andre byer Størrelsen på sirklene er proporsjonal med lærestedenes FoU-utgifter i PPP$. FoU-utgifter i PPP$ oppgitt for hvert lærested i figuren. NTNU 313 Umeå univ. 243 Univ i Bergen 187 Aalborg Univ. 212 Aarhus Univ. 424 Syddansk Univ. 220 Univ. i Oslo 367 Gøteborgs univ. 332 Københavns Univ. 662 Uppsala univ. 416 Chalmers 183 279 476 227 Linköpings KTH univ. 289 Lunds univ. 501 323 Stockholms univ. Danmarks Tekniske Univ. Sveriges lantbruksuniversitet 226 Karolinska institutet Helsingfors univ. 332 Aalto univ. 213 Kilde: Nasjonal FoU-statistikk. 6

7 Driftsutgifter til tema 1 - og teknologiområder som andel av totale driftsutgifter til FoU. Norge. 2005/2007 2013. Prosent. TEKNOLOGIOMRÅDER Prosent TEMAOMRÅDER IKT Bioteknologi Nye materialer 30 25 20 15 10 5 Globale utfordringer Helse Globale utf. uten petroleumsvirksomhet Mat Marin Maritim Velferd Utdanning Reiseliv Nanoteknologi 2005 2007 2009 2011 2013 0 2007 2009 2011 2013 1 For næringslivet samles det ikke inn statistikk for følgende temaområder: Velferd, utdanning og reiseliv. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

8 Helseforetakenes¹ driftskostnader til alle lovpålagte oppgaver², til driftsutgifter til FoU totalt og til FoU innen psykisk helsevern etter helseregion. Norge. 2013. Prosent. Prosent 70 60 50 Totale driftskostnader ³: 119 246 mill. kr. Driftskostnader til FoU⁴: 3 414 mill. kr 40 30 Driftskostnader til FoU innenfor psykisk helsevern: 518 mill. kr 20 10 0 Helse Midt-Norge Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest 1 Inkludert private, ideelle sykehus som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. 2 Driftskostnader er lagt til grunn i beløpet for alle lovpålagte oppgaver, men FoU måles i utgifter. 3 Kilde: Regionale helseforetak og private, ideelle sykehus. 4 Kilde: NIFU / Ressursbruk til FoU i helseforetakene.

9 Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement 1. Mill. kroner, løpende priser. 2013 og 2014. Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Utenriksdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kulturdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Justisdepartementet 2013 2014 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 Mill. kr 1 Departementstrukturen for 2104 ligger til grunn for fremstillingen. Kilde: NIFU, statsbudsjettanalysen

10 Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter primærmottaker. Mill. kroner i faste 2010-priser. 2000 2014. Mill. kr 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 Universiteter og høgskoler Norges forskningsråd Andre forskningsinstitusjoner Utlandet Prosjektbevilgninger m.m 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: NIFU, statsbudsjettanalysen

11 Antall personer og FoU-årsverk etter institusjonstype i Norge i 2013. Institusjonstype Næringslivet FoUpersonale Personer pr. 01.10.2013 Totalt Herav: Forskere/ faglig personale Teknisk/ adm.pers. Totalt FoU-årsverk Herav: Forskere/ faglig personale 25 324 16 667 8 657 16 371 11 508 Instituttsektoren¹ 11 022 7 654 3 368 8 785 6 380 Herav: Næringslivsrettede institutter 2 995 2 190 805 2 670 2 045 Offentlig rettede institutter 8 027 5 464 2 563 6 115 4 335 Universiteter og høgskoler 26 155 19 608 6 547 10 401 8 661 Herav: Universiteter Vitenskapelige høgskoler m.fl. Statlige høgskoler 17 354 12 227 5 127 8 346 6 793 2 438 2 058 380 833 751 6 363 5 323 1 040 1 222 1 117 Helseforetak 5 703 3 866 1 837 2 977 1 762 Herav: Universitetssykehus 4 428 2 980 1 448 2 313 1 393 Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner mm² 1 275 886 389 664 369 Totalt 68 204 47 795 20 409 38 534 28 311 1 Uten helseforetak i instituttsektoren. ² Inkl. private, ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak. Kilde: NIFU/SSB,FoU-statistikk

12 Forskere/faglig personale som deltok i FoU i Norge etter institusjonstype i 2013. Totalt Med doktorgrad 1 Samlet Kvinner Samlet Kvinner Institusjonstype Næringslivet Antall Antall % Antall % Antall % 16 667 3 148 19 1 911 11 440 14 Instituttsektoren 2 Herav: Næringslivsrettede institutter Offentlig rettede institutter 7 654 3 127 41 3 757 49 1 406 45 2 190 687 31 1 119 51 331 48 5 464 2 440 45 2 638 48 1 075 44 Universiteter og høgskoler Herav: Universiteter Vitenskapelige høgskoler m.fl. Statlige høgskoler 19 608 9 085 46 8 501 43 3 233 36 12 227 5 276 43 6 254 51 2 322 44 2 058 917 45 796 39 281 31 5 323 2 892 54 1 451 27 630 22 Helseforetak Herav: Universitetssykehus Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner mm³ 3 866 1 859 48 1 937 50 797 43 2 980 1 419 48 1 629 55 670 47 886 440 50 308 35 127 29 Totalt 47 795 17 219 36 16 106 34 5 876 34 ¹ Omfatter også lisensiatgrad. ² Uten helseforetak i instituttsektoren. ³ Inkl. private, ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

13 Kjønnsbalanse blant professorer (grade A-personale) i utvalgte europeiske land. Kvinneandel i prosent 40 49 30 39 20 29 Under 20 Data ikke tilgjengelig Kilde: ETER (2011/2012) og She figures (2009/2010), EU-kommisjonen

14 Avlagte doktorgrader etter kjønn og kvinneandel. Norge. 1980 2014. Antall og prosent. Antall doktorgrader Kvinneandel prosent 1 500 60 1 250 50 1 000 40 750 30 500 20 250 10 0 0 1980-82 -84-86 -88-90 -92-94 -96-98 -00-02 -04-06 -08-10 -12 2014 Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret Menn Kvinner Kvinneandel

15 Avlagte doktorgrader etter kjønn og fagområde i Norge. 1990, 2000, 2010 og 2014. Prosentandel kvinner oppgitt i figuren. Antall doktorgrader 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 48 43 47 48 18 38 51 59 17 34 34 42 2 14 21 27 20 49 58 60 24 38 61 54 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 Humaniora Samfunnsvitenskap Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret Matematikk/ naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruksfag og veterinærmedisin Menn Kvinner Tall i figur angir kvinneandel i prosent per år og fagområde

16 Vitenskapelig publisering 1994 2013 i de nordiske land. Andel av verdensproduksjonen.¹ Prosent 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1994-95 -96-97 -98-99 -00-01 -02-03 -04-05 -06-07 -08-09 -10-11 -12 2013 ¹ Andel av verdensproduksjonen er beregnet ut fra summen av alle lands produksjon. Kilde: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Beregninger: NIFU Sverige Danmark Norge Finland Island

17 Samforfatterskap mellom norske og utenlandske forskere, 1993 og 2013. Andel av den totale norske artikkelproduksjonen med medforfattere fra de ulike land¹. Prosent 18 16 2013 1993 14 12 10 8 6 4 2 0 USA Storbritannia Sverige Tyskland Danmark Frankrike Nederland Italia Spania Canada Kina Australia Sveits Finland Østerrike Polen Russland Belgia Japan Hellas Tsjekkia Sør-Afrika Portugal Brasil India ¹ Begrenset til de 25 mest frekvente samarbeidsland i 2013. Kilde: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Beregninger: NIFU.

18 Patentsøknader og varemerkeregistreringer per 1 000 virksomheter etter fylke. Norge. 2013. Troms Antall Østfold Finnmark Akershus Patentsøknader 1 10 Oslo Varemerkeregistreringer 8 2 Nordland 6 Hedmark 4 Nord-Trøndelag Oppland 2 Sør-Trøndelag 0 Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Sogn og Fjordane Telemark Hordaland Rogaland Aust-Agder Vest-Agder Kilde: Patentstyret/SSB. Beregninger: NIFU

18 Patent applications and trademark registrations per 1 000 organisations by county. Norway. 2013. Number Østfold Finnmark Akershus Patent 10 applications 1 Troms Oslo Trademark 8 registrations 2 Nordland 6 Hedmark 4 Nord-Trøndelag Oppland 2 Sør-Trøndelag 0 Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Sogn og Fjordane Telemark Hordaland Rogaland Aust-Agder Vest-Agder Source: The Norwegian Industrial Property Office / Statistics Norway. Calculations by NIFU

¹ Limited to the 25 most frequent collaborative countries in 2013. Source: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Computations: NIFU USA United Kingdom Sweden Germany Denmark France Netherlands Italy Spain Canada China Australia Switzerland Finland Austria Poland Russia Belgium Japan Greece Czech Republic South Africa Portugal Brazil India 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 2013 1993 Per cent 17 Co-authorship between Norway and foreign countries, 1993 and 2013. Proportion of the total Norwegian article production with co-authors from the different countries¹.

16 Scientific publishing 1994 2013 in the Nordic countries. Proportion of the world production.¹ Per cent 1.8 1.6 1.4 Sweden Denmark Norway Finland Iceland 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 1994-95 -96-97 -98-99 -00-01 -02-03 -04-05 -06-07 -08-09 -10-11 -12 2013 ¹ The proportion of the world production is calculated using sum of all countries production as denominator. Source: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Computations: NIFU.

Source: NIFU, The Doctoral degree register Humanities Social sciences Natural sciences Engineering Medical and and technology health sciences Agricultural sciences 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 1990 2000 2010 2014 0 48 43 47 48 18 38 51 59 17 34 34 42 2 14 21 27 20 49 58 60 24 38 61 54 50 100 150 200 250 300 350 Numbers refer to percentage of women by year and field of science 400 450 Men Women Number of doctoral degrees 15 Awarded doctoral degrees in Norway in 1990, 2000, 2010 and 2014 by field of science. Percentage of women in the diagram.

14 Awarded doctoral degrees in Norway by sex. 1980 2013. Number of doctoral degrees Womens share (per cent) 1 500 1 250 1 000 750 500 250 0 1980-82 -84-86 -88-90 -92-94 -96-98 -00-02 -04-06 -08-10 -12 2014 Source: NIFU/The Doctoral degree register 60 50 40 30 20 10 0 Men Women Women s share

13 Gender equality among full professors (grade A personnel) in selected European countries. Women s share in per cent 40 49 30 39 20 29 Under 20 Data not available Sources: ETER (2011/2012) and She figures (2009/2010), European Commission

12 Researchers/academic staff (head count) in Norway by type of institution: 2013. Doctorates and women. Totalt Doctorate holders 1 Type of institution Industrial sector Institute sector² Of which: Research inst. serving enterprises Government sector Universities and univ. colleges Of which: Universities Spec. university institutions etc. State university colleges Health trusts Of which: University hospitals Health trusts and private, non-profit hospitals Total Total Women Total Women Number Number % Number % Number % 16 667 3 148 19 1 911 11 440 12 7 666 3 094 40 3 626 47 1 321 43 2 170 655 30 1 077 50 306 47 5 496 2 439 44 2 549 46 1 015 42 19 071 8 741 46 8 124 43 3 034 35 11 991 5 117 43 6 031 50 2 201 43 1 826 788 43 697 38 237 30 5 254 2 836 54 1 396 27 596 21 3 550 1 613 45 1 731 49 693 43 2 830 1 269 45 1 487 53 595 47 720 344 48 244 34 98 28 47 795 17 219 36 16 106 34 5 468 33 1 Also includes licenciates. ² Excluding hospitals. Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

11 R&D personnel by type of institution in Norway. 2013. Head count and full time equivalents (FTE). Type of institution Industrial sector Head count by 01.10.2013 Total Of which: R&D personnel Researchers/ academic staff Tech. & supp. staff Total Full time equivalents Of which: Researchers/ academic staff 25 324 16 667 8 657 16 371 11 508 Institute sector 1 Of which: Research instit. serving enterprises Government sector 11 022 7 654 3 368 8 785 6 308 2 995 2 170 772 2 562 1 957 8 027 5 464 2 563 6 115 4 335 Universities and univ. colleges Of which: Universities Spec. university institutions etc. State univeristy colleges 26 115 19 608 6 547 10 401 8 661 17 354 12 227 5 127 8 346 6 793 2 438 2 058 380 833 751 6 363 5 323 1 040 1 222 1 117 Health trusts Of which: University hospitals Health trusts and private, non-profit hospitals² 5 703 3 866 1 837 2 977 1 762 3 771 2 830 941 2 166 1 325 1 140 720 420 582 337 Total 68 204 47 795 20 409 38 846 28 311 ¹ Excluding hospitals Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

10 Government budget appropriations or outlays for R&D (GBAORD) in Norway by primary recipient and budget term. 2000 2014. Mill. NOK. Mill. NOK 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 Universities and university colleges Reseach council of Norway Other research institutions Abroad Project allocations etc. 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Source: NIFU

9 Government budget appropriations or outlays for R&D (GBAORD) in Norway by ministry. 2013 and 2014. Mill. NOK. Ministry of Education and Research Ministry of Health and Care Services Ministry of Trade, Industry and Fisheries Ministry of Foreign Affairs Ministry of Defence Ministry of Petroleum and Energy Ministry of Climate and Environment Ministry of Local Government and Modernisation Ministry of Agriculture and Food Ministry of Transport and Communications Ministry of Labour and Social Affairs Ministry of Culture Ministry of Children, Equality and Social Inclusion Ministry of Finance Ministry of Justice and Public Security 2013 2014 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 Mill. NOK 1 The presentation follows the structure of ministries of 2014. Source: NIFU

8 Resources for all mandatory activities¹, for total R&D and for R&D within psychiatric healthcare in Norwegian health trusts² by health region in 2013. Per cent. Per cent 70 60 50 Total current costs³: 119 246 mill. NOK Current R&D expenditure⁴: 3 414 mill. NOK 40 30 20 Current R&D expenditure within psychiatric healthcare: 518 mill. NOK 10 0 Mid Norway Northern Norway South-Eastern Norway Western Norway 1 Mandatory activities is measured in costs, while resources for R&D are expenditure. 2 Includes private, non-profit hospitals with contracts with a regional health trust. 3 Source: Regional health trusts and private, non-profit hospitals. 4 Source: NIFU, use of resources in the health trusts.

7 Current R&D expenditure by technology areas and thematic priorities as a share of total current R&D expenditure. Norway. 2005/2007 2013. Per cent. TECHNOLOGY AREA Per cent THEMATIC PRIORITY IKT Biotechnology New materials 30 25 20 15 10 5 Global challenges Health Global ch. without petroleum activity Food Marine Maritime Welfare Education Tourism Nanotechnology 2005 2007 2009 2011 2013 0 2007 2009 2011 2013 1 For the industrial sector data are not collected for the following thematic priorities: Welfare, education and tourism. Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

6 Higher education R&D expenditure (HERD) in the Nordic countries by 20 largest institutions: 2013. Mill. PPP$. Institution in capital city Institution in other cities Size of circles is proportional to amount of R&D expenditure in PPP$. R&D expenditure per institution in PPP$. NTNU 313 Umeå univ. 243 Univ i Bergen 187 Aarhus Univ. 424 Univ. of Southern Denmark Aalborg Univ. 212 220 Univ. i Oslo 367 Univ. of Gothenburg 332 Univ. of Copenhagen 662 Chalmers 227 Lunds univ. 501 323 195 Linköpings univ. Uppsala univ. 416 Stockholm univ. 279 Technical Univ. of Denmark Swedish univ. of agricultural sciences 226 Karolinska institutet KTH 289 476 Univ. of Helsinki 332 Aalto univ. 213 Source: National R&D statistics

1 Where 2013-data is not not available, date of reference is 2012 (Ireland, South Africa, USA). Sources: OECD - Main Science and Technology Indicators 2014-2 and national sources 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 R&D expenditure as a percentage of GDP 0 South Africa 2 000 Poland Russia China 4 000 Total OECD: 2.40% The circles are proportional to total R&D expenditure 6 000 8 000 Total OECD: 8 356 mill. NOK The Netherlands OECD Iceland Canada France Ireland EU 28 United Kingdom 10 000 Norway 12 000 Austria Germany Japan USA Denmark Finland Korea 14 000 Sweden R&D expenditure per capita (NOK) 5 R&D expenditure per capita (NOK) and as a percentage of the gross domestic product (GDP) in selected OECD countries: 2013 1.

4 R&D expenditure as a percentage of the gross domestic product (GDP), by source of funds, and sector of performance in 2013 1. Country Total Source of funds Industry Other Industrial sector² R&D expenditure as a percentage og GDP R&D expenditure Sector of performance per Higher ed. sector Government sector Government capita NOK Austria 2.81 1.93 0.72 0.16 1.10 1.24 0.47 11 674 China 2.02 1.55 0.14 0.33 0.42 1.51 0.09 2 276 Denmark 3.06 2.00 0.97 0.09 0.90 1.83 0.33 12 320 Finland 3.32 2.29 0.71 0.32 0.86 2.02 0.44 12 142 France 2.23 1.44 0.47 0.32 0.78 1.24 0.21 7 712 Germany 2.88 1.96 0.51 0.41 0.84 1.90 0.14 10 945 Iceland 1.88 0.98 0.62 0.28 0.83 0.88 0.17 7 281 Japan 3.49 2.67 0.47 0.35 0.61 2.63 0.25 11 583 Korea 4.03 3.14 0.39 0.50 0.96 3.01 0.06 11 477 Norway 1.66 0.87 0.53 0.26 0.75 0.69 0.22 10 035 Russia 1.12 0.68 0.10 0.34 0.76 0.31 0.05 2 622 Sweden 3.30 2.24 0.89 0.17 0.93 2.01 0.36 13 567 The Netherlands 1.98 1.14 0.63 0.21 0.68 0.93 0.37 8 424 United Kingdom 1.63 1.05 0.43 0.15 0.44 0.76 0.43 5 723 USA 2.81 1.96 0.39 0.46 0.87 1.66 0.28 12 850 Total OECD 2.37 1.61 0.43 0.33 0.70 1.42 0.25 7 838 EU 28 1.92 1.20 0.45 0.27 0.64 1.04 0.24 5 917 1 Where 2013 data is not available, date of reference is 2012 (France, Korea, Germany, USA, OECD, EU 28). Sources: OECD Main Science and Technology Indicators 2014 2 and national sources

3 Government financed R&D by source of funds and sector of performance. Norway. 2013. Percentage of total government financed R&D. GOVERNMENT FUNDED R&D 2013: 23 BILL. NOK SkatteFUNN 1 : 3% SECTOR OF PERFORMANCE Industrial sect. 4 % 2 % Ministries and other agencies and counties and municipalities 2 % 22 % 25 % Research council of Norway 12 % 11 % Institute sector 35 % 51 % General university funds: 46 % Higher education sector 61 % External funding: 5 % 1 SkatteFUNN is a tax-deduction fund, and is not included in the total amount of government funded R&D. Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

2 R&D expenditure in Norway by type of institution and source of funds. 2013. Million NOK. Type of institution Total Industry Government Other 1 Abroad Total Total Of Which: Total Of Which: Industrial sector Research council of Norway Of Which: oil-companies EUcomm. 22 557 17 918.. 934 425 653 3 052 99 Institute sector Of which: Research inst. serving enterprises Government sector 11 492 2 457 523 7 307 2 820 415 1 312 442 4 079 1 746 365 1 535 992 203 596 224 7 413 712 158 5 773 1 829 213 716 219 Universities and colleges Of which: Univ. and spec. univ. inst. State university colleges 13 229 615 160 11 623 2 314 581 411 304 11 817 583 159 10 279 2 171 562 393 292 1 413 32 1 1 344 144 19 18 12 Health trusts Of which: University hospitals Health trusts and private, non-profit hospitals 3 470 55-3 218 163 168 30 20 2 772 45-2 560 157 138 29 19 698 10-658 7 30 1 1 Total 50 748 21 044.. 23 082 5 723 1 817 4 805 865 1 Includes private funding, own funds and tax deduction fund SkatteFunn in Industrial sector. 2 Excluding hospitals. Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

1 R&D expenditure in Norway by sector of performance: 1970 2013. Fixed 2010-prices. NOK. Mill.NOK 20 000 17 500 Industrial sector Higher education sector Institute sector 15 000 12 500 Dotted lines show sectors excl. hospitals 1 10 000 7 500 5 000 2 500 0 1970-72 74-77 -79-81 -83-85 -87-89 -91-93 -95-97 -99-01 -03-05 -07-09 -11 2013 1 Hospitals in the higher education sector (university hospitals) and institute sector (other health trusts and private, non-profit hospitals). Source: NIFU/Statistics Norway, R&D statistics

Table of contents R&D expenditure 1 By sector of performance. Norway. 1970 2013 2 By type of institution and source of funds. Norway. 2013 3 Government financed R&D by sector of performance and source of funds. Norway. 2013 4 As a percentage of the GDP by source of funds, sector of performance and per capita. Selected OECD-countries. 2013 5 Per capita, as a percentage of the GDP, and total R&D in selected OECD countries. 2013 6 Higher education R&D expenditure (HERD) in the Nordic countries by 20 largest institutions: 2013 7 Current R&D expenditure by technology areas and thematic priorities as a share of total current R&D expenditure. Norway. 2005/2007 2013 8 Resources in health trusts for all mandatory activities, total R&D and for R&D within psyciatric healthcare by region. Norway. 2013 Government budget appropriations or outlays for R&D 9 GBAORD by ministry and budget term. 2013, 2014 10 By primary recipient and budget term. Norway. 2000 2014 R&D personnel 11 By type of institution in Norway. 2013. Head count and FTE 12 Researchers by type of institution. Women and doctorates. Norway. 2013. Head count 13 Gender equality among full professors (grade A personnel) in selected European countries 14 Awarded doctoral degrees by sex. Norway. 1980 2013 15 Awarded doctoral degrees by field of science. Norway. 1990, 2000, 2010 and 2014 Bibliometrics 16 Scientific publishing 1994 2013 in the Nordic countries. 17 Co-authorship between Norway and foreign countries, 1993 and 2013. Proportion of the total Norwegian article production with co-authors from the different countries Innovation/patents 18 Patent applications and trademark registrations by county.2013

Highlights Total R&D expenditure in Norway amounted to 50.7 billion NOK in 2013, an increase from 48.0 billion NOK in 2012 and 45.4 billion NOK in 2011. R&D expenditure in 2013 amounted to 1.66 pr cent of GDP. In the OECD area the average R&D share of GDP was 2.40 per cent (2013), corresponding to 1.92 per cent for the EU-28. Norway spent 10 035 NOK on R&D per capita in 2013. Denmark and Sweden spent 12 320 and 13 567 NOK, respectively. The health region South East had the highest share of current expenditure for R&D within the field of psychiatric healthcare in Norway. Measured in R&D expenditure, the University of Copenhagen was the largest in the Nordic countries in 2013, followed by the Lund University. According to the government budget appropriations or outlays for R&D (GBAORD) The Ministry of Education and Research allocated the most for R&D (13.6 billion NOK), followed by the Ministry of Health and Care Services (4.0 billion NOK) and The Ministry of Trade, Industry, and Fisheries (3.8 billion NOK). About 68 200 people participated in R&D in Norway in 2013. 47 800 were researchers/academic staff. 36 per cent were women, and the share of women was highest at hospitals, with 48 per cent women. 34 per cent of the total research staff were doctorates. In 2014, more doctoral degrees awarded in Norway were presesented by women than men. The highest women s share was within medical and health sciences. Norway contributed 0.62 percent of the world s scientific knowledge production, measured as the sum of all countries article production. The percentage has increased over the last decade and amounted 0.52 per cent in 2003. The extent of international cooperation has increased significantly over the last two decades. USA, UK, Sweden and Germany rank as the countries Norwegian researchers collaborate most frequently with, measured through co-authorship. Per 1 000 organisations there are most trademarks registered in Oslo county, while Rogaland county ranks highest for number of patent applications.

Other data sources Statistics on R&D personnel in the higher education and institute sectors are based on NIFU s Register of Research personnel. The register is updated annually. International R&D statistics are extracted from the OECD s Main Science and Technology Indicators and the OECD online database. Information about doctoral students and awarded doctoral degrees in the Nordic and Baltic countries is from NORBAL, a database operated by NIFU. The doctoral degree statistics are based on NIFU s Norwegian Doctoral degree register, which is updated biannually. Bibliometric data are extracted from the database Web of Science prepared by the Thomson Reuters in the U.S. This database contains worldwide publication and citation statistics. Patent data are from the Norwegian Industrial Property Office.

Basic definitions of research and experimental development (R&D) Research and experimental development (R&D) comprise creative work undertaken on a systematic basis in order to increase the stock of knowledge, including knowledge of man, culture and society, and the use of this stock of knowledge to devise new applications. Three types of R&D may be distinguished: Basic research is experimental or theoretical work undertaken primarily to acquire new knowledge of the underlying foundation of phenomena and observable facts, without any particular application or use in view. Applied research is also original investigation undertaken in order to acquire new knowledge. It is, however, directed primarily towards a specific practical aim or objective. Experimental development is systematic work, drawing on existing knowledge gained from research and/or practical exper-ience, which is directed to producing new materials, products or devices, to installing new processes, systems and services, or to improving substantially those already produced or installed. Sector classification Norwegian R&D statistics are generally presented divided into three sectors: Industrial sector, institute sector and higher education sector. The higher education sector, university hospitals included, corresponds to the OECD higher education sector. For international comparisons business enterprise sector includes the industrial sector as well as non-profit research institutes serving enterprises. In national statistics, these business-oriented research institutes are included in the institute sector, which also covers the government sector and private non-profit sector (PNP). The PNP sector is relatively small in Norway, and is therefore merged into the government sector in international statistics presentations. In this publication, health trusts are sometimes presented apart.

The survey on R&D activity in the industrial sector covers all companies with 50 or more employees. In addition, the survey includes a sample of companies with a minimum of 10 employees. Prior to 1995, the survey only included companies with 50 or more employees. Statistics on the Industrial sector from 1995 onwards are therefore not comparable with previous years. In the higher education sector each individual department or corresponding equivalent unit is surveyed. Supplementary sources of information include surveys on staff time distribution, information on personnel and expenditure from the institutions central administration, information from the Research Council of Norway, and from medical foundations. The institute sector is also fully covered by exhaustive surveys. Questionnaires are sent to research institutes and other institutions that are expected to perform R&D activities. R&D performed at museums is estimated. Statistics on R&D resources in health trusts (university hospitals and other hospitals), are collected through a separate, national reporting system. Since the 2007 edition, the reporting system for health trusts has been integrated with that for national R&D statistics. In international R&D statistics, university hospitals are included in the higher education sector, while other hospitals are included in the government sector/institute sector.

Introduction This booklet, containing tables and figures on R&D statistics and science and technology indicators, has been published annually since 1997. The web-edition can be found at www.nifu.no/en/ statistics/. A broader coverage of S&T input and output data is also published annually in the Report on Science and Tech nology Indicators for Norway by The Research Council of Norway. The 2015 -edition will be published in September. The 2015-edition will also include an abridged english version published in December 2015. The internet version of the report is regularly updated. You may also find information at www.foustatistikkbanken.no. All expenditures are given in current prices, unless otherwise indicated. In 2013 1.00 PPP US$ = 9.2 NOK (Main Science and Technology Indicators 2014-2, OECD). By May 2015 1 Euro = 8.4 NOK. Who prepares the R&D statistics? NIFU and Statistics Norway carry out the statistical surveys on resources devoted to R&D in Norway. NIFU is responsible for collecting, processing and disseminating statistics and indicators regarding the institute sector (see classification on page four) and the higher education sector, while Statistics Norway is responsible for the industrial sector. NIFU is also responsible for compiling the information into national totals for Norway. In the industrial and institute sectors, and the health trusts, annual statistical surveys are carried out. In the higher education sector the survey is carried out every second year. For all sectors main figures are presented annually. Further information may be found at: w ww.nifu.no/en/statistics/. How are R&D statistics compiled? Norwegian R&D statistics are compiled in accordance with the international guidelines proposed by the OECD in the Frascati Manual (The Measurement of Scientific and Technological activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development Frascati Manual 2002, OECD 2002). A new and revised edition will be published in October 2015. R&D statistics for Norway are based on administrative registers and questionnaires sent to the R&D performing units in each sector.

Science and Technology Indicators R&D statistics 2015

Published by Address NIFU Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education PB 5183, Majorstuen NO-0302, NORWAY Visiting address: Wergelandsveien 7 NIFU will relocate with effect from 21.09.2015 to PB 2815 Tøyen, NO-0608 Oslo, NORWAY Visiting address: Økernveien 9, 0653 Oslo ISBN ISSN 978-82-327-0100-1 0805-8393 www.nifu.no

2015 Science and Technology Indicators R&D statistics