Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Like dokumenter
Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Økologisk klassifisering av kystvann

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

RAPPORT L.NR Uttesting av indekser på marin bløtbunnsfauna

Planteplankton og støtteparametere

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Sak: Marine undersøkelser for Vannområde Glomma Sør i 2018

Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

International Research Institute of Stavanger AS

Bunndyrsundersøkelse NS-EN ISO 16665:2014. Ofotfjorden

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

Overvåking av vann og vassdrag

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

Miljøtilstand i kystvann

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977

Klassifisering av planteplankton,

Bløtbunnsfauna som indikator for miljøtilstand i kystvann Ekspertvurderinger og forslag til nye klassegrenser og metodikk

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av bløtbunnsfauna. Sammendrag

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014.

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Undersøkelse av bløtbunnsfauna

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune

ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056

Susanne Schneider, NIVA

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Tiltaksrettet overvåking

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

C-undersøkelse i Renga, Rødøy kommune

RAPPORT L.NR Marin overvåking Nordland 2013 Undersøkelser av hydrografi, bløtbunnsfauna og hardbunnsorganismer i 6 fjorder i Nordland

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

Overvåkingsveileder for vann

Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya,

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Forundersøkelse tillegg jf. NS 9410 ny standard Lokalitet Måvær, Lurøy kommune, Nordland. 12.november Rapport nr:

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Utvidet miljøundersøkelse type B Martnesvik, oktober Revidert utgave.

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

C-undersøkelse. Innerværet

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

ØKOKYST delprogram Finnmark Årsrapport 2016

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

Historiebok på fjordbunnen

C-undersøkelse med sammenligning. Furneset

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna

Beregnet til Statens vegvesen. Dokument type Miljøteknisk rapport. Dato FR3 RV 555 MARINT NATURMANGFOLD OG FORURENSEDE SEDIMENTER

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

ExxonMobil Refining & Supply

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Overvåkingsveileder for vann

Grieg Seafood Finnmark AS

C-undersøkelse NS9410:2007. Dato for felt: ST-Stamfisk AS. Anapagurus laevis

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

ASC-undersøkelse ved Sundsøy i Dønna kommune, september 2018

Transkript:

Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1

Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse. Habitat er overflatesedimenter av leire, mudder eller sand. Dominerende dyregrupper hos makroevertebrater Flerbørstemark (Polychaeta) Mollusker (muslinger og snegler) Krepsdyr (Crustacea) Pigghuder (Echinidermata) Varia Antall individer er vanligvis mellom 1000 og 3000 ind*m -2 Antall arter på en stasjon er ofte mellom 50 og 150. Ved forurensningspåvirkning kan mange av artene forsvinne, slik at artsmangfoldet blir lavere. 2

Makroevertebrater respons Redusert Oksidert Pearson & Rosenberg 1978 Bad Svært dårlig 0-0.2 Poor Dårlig 0.2-0.4 Moderate Moderat 0.4-0.6 Good God 0.6-0.8 High Svært god 0.8-1.0 Directive 2000/60/EC - Vanndirektivet 3

Respons AMBI NSI Oslofjorden 0 30 1 R 2 = 0.551 25 2 R 2 = 0.291 20 3 15 4 10 5 AMBI NSI Linear (AMBI) Linear (NSI) 5 6 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Km STØRRE > Påvirkning > MINDRE 0 4

Klassifisering Vanndirektivet (VD) Tabell 3. Klassifisering av økologisk tilstand for makroevertebrater i kystvann (Vanndirektivet). Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Vurdering (Vannforskriften) Mangfold og mengder for virvelløse taksa er innenfor det område som normalt forbindes med uberørte forhold. Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede. Mangfold og mengder for virvelløse taksa er like utenfor det område som normalt forbindes med typespesifikke forhold. De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede. Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det område som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende. Omfattende endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer Alvorlige endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer. Karl Norling 02.04.2014

Støttevariabel Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann SFT Veiledning 97:03 (TA 1467 / 1997) Normalisert TOC 63 = målt TOC bulk +18*(1-Finstoff) TOC-verdien må være mg/g for at beregning skal bli riktig p. 113 i veileder 02:2013 6

NIVA data NIVA databasen > 3000 prøver habitat type: sediment prøvetaking: van Veen 0.1m 2 sikt: 1mm hull målt parameter: abundanse indeks beregnet per grabb og normalisert til norm EQR diversitet sensitivitet Klassifisering av gjennomsnittlig verdi for +5 forskjellige indekser: H Shannon-Wiener diversity Index ES 100 Hurlberts diversity Index ISI 2012 Indicator Species Index NSI Norwegian Sensitivity Index DI Density Index NQI1 Norwegian Quality Index 7

Innsamling-Sortering-Artslista Innsamling, opparbeidelse av prover, artsbestemmelser og databehandling følger internasjonal standard ISO 16665. (valg av stasjoner representative for vannforekomsten) Prøver med en area 0.1 m 2 grabb (A). Innholdet i grabbene spyles med sjøvann gjennom sikt med 1 mm hull for a fjerne finmateriale, mens dyr og annet materiale større enn 1 mm blir konservert med formalin. Dyrene sorteres (A) ut og legges på sprit (<3 mån), artsbestemmes (A) og antall individer telles. Artsmangfold og ømfintlighetsindeks beregnes. Indeksverdiene regnes ut for hver grabb, og gjennomsnittet brukes til a klassifisere stasjonen Middelverdi mellom indeks og representative stasjoner. Faglig tolkning og vurdering (A) A = akkreditert metode ISO 16665-godkjent beskrivelse, utstyr & personal 8

Antall prøver og frekvens ISO 16665 anbefaler minst tre prøver per stasjon Vanndirektivet anbefaler at flere representative stasjoner skall prøvetaks i var vannforekomst (VF). Indekser kan beregnes for en 0.1m 2 grabb så man kan spre prøver utover vannforekomsten for at få mer representativ data, e.g. gradientdesign. WFD mener at det er nok med at vise at det er GES en gang per syklus (6 år) Ny veileder 02:2013 anbefaler innsamling XX SESONG XX FREKVENS og må følgjes i vannforekomstene 9

Indekser Gammel veileder 2009:1 Artsmangfold ved indeksene H og ES 100. Ømfintlighet ved indeks ISI 2012 NQI1 (og NQI2 som er tatt ut) er sammensatte indekser inneholder både artsmangfold og ømfintlighet) erstattes/kompletteres i ny veiledere Ny veileder 02:2013 Norsk Sensitivitets Indeks NSI Densitets Indeks DI Samtlige indeks beregnes til normalisert EQR 10

Endringer i veileder SN (artsmangfoldindeksen) er tatt ut ur klassifiseringssystemet NQI2 er tatt ut ur klassifiseringssystemet ISI 2012 oppdatert sensitivitetsindeks (591 arter) NSI nyutviklet norsk sensitivitetsindeks (591 arter) DI nyutviklet norsk indeks for individtetthet Øvre grense for klasse "Svært god" erstattet Referanseverdi Praktisere normalisert EQR for enkeltindeksene Nye enkeltindeksene har fått harmoniserte grenseverdier 11

Ny klassifiseringveileder Grenseverdiene for de to nye indeksene (NSI og DI) må alternativt justeres. De riktige grenseverdiene må etableres ved interkalibrering med de eksisterende indeksene. I stedet for referanseverdi settes det en øvre verdi for klasse Meget god. Denne verdien settes så høyt at den i praksis aldri overskrides Referanseverdi erstattes altså med Beste oppnåelige verdi. Observert indeksverdi kan omregnes direkte til normalisert EQR, som ikke vil bli høyere enn 1. Nytt klassifiseringssystem for bløtbunnsfauna veileder 2013:02 Indikativ parameter Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indikativ parameter Svært God God Moderat Dårlig Svert Dårlig NQI 0.9-0.82 0.82-0.63 0.63-0.49 0.49-0.31 0.31-0 H Diversity 5.7-4.8 4.8-3.0 3.0-1.9 1.9-0.9 0.9-0 ES 100 Diversity 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 Sensitivity 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.1 6.1-4.5 4.5-0 NSI Sensitivity 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Density 0-0.30 0.30-0.44 0.44-0.60 0.60-0.85 0.85-2.05 Karl Norling 02.04.2014

Beregning av NQI indeks NQI1 = 0.5 1 AMBI 7 + 0.5 ln S ln(ln N ) 2.7 N N + 5 hvor N er antall individer og S er antall arter) p. 237+238 i veileder 02:2013 Karl Norling 02.04.2014 13

Klassifisering av arter i AMBI Teoretisk model, modifisert fra Hily (1984) Hily et al. (1986) Majeed (1987) AMBI = 0*EGI+1.5*EGII+3*EGIII+4.5*EGIV+6*EGV hvor EGI er andelen av individer som tilhører gruppe I, etc. 14

Beskrivelse Økologisk gruppe (EG) Toleranseverdi Sensitive arter I 0 Indifferente arter II 1.5 Tolerante arter III 3 Opportunistiske arter IV 4.5 Forurensningsindikerende arter V 6 Stigende verdi av AMBI viser synkende (dårligere) tilstand. Klassifiseringen av arter i AMBI-systemet er gjort ved ekspertskjønn, og kan i praksis ikke oppdateres ved hjelp av objektive statistiske metoder. NSI er objektiv og kan objektivt oppdateres hvis man får mer data, OLF, MOM-C, etc.

NQI1 = 0.5 1 AMBI 7 + 0.5 ln S ln(ln N ) 2.7 N N + 5 hvor N er antall individer og S er antall arter) Karl Norling 02.04.2014

Artenes ømfintlighetsverdier (ES100avg) i indeksen NSI En stasjons eller prøves ømfintlighetsindeks (NSI) beregnes ved å summere alle individenes ES100avg-verdier (av alle de klassifiserte artene), og dividere på totalsummen av individtallene av de samme artene. Prøvens NSI er altså gjennomsnittlig ømfintlighetsverdi av alle individene av alle artene i prøven NSI er objektiv og kan objektivt oppdateres hvis man får mer data, OLF, MOM-C, etc. 17

Beregning av indekser ISI (2012) og NSI (2012) ømfintlighetsverdier beregnes for her art ved å summere ES 100 -verdiene av alle individene av arten gjennom alle prøver i NIVAs database Densitets indeks DI beregnes til normalisert EQR direkte. DI=(ind/0.1m 2 )/(ind/0.1m 2 +24) p. 237+238 i veileder 02:2013 18

Beregning av Shannon H Karl Norling 02.04.2014

Beregning av Hulbert ES 100 Karl Norling 02.04.2014

Beregning av ISI 2012 Karl Norling 02.04.2014

Beregning av NSI 2012 Karl Norling 02.04.2014

Beregning av DI Karl Norling 02.04.2014

Klassifisering av bunndyr Klassifisering av tilstand ved bruk av makroinvertebrater (bløtbunnsfauna) i henhold til VD (Veileder 02:2013) Tabell 1. Klassifiseringssystem for bløtbunnsfauna (marine makroinvertebrater). Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). Indikativ parameter Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indikativ parameter Svært God God Moderat Dårlig Svert Dårlig NQI 0.9-0.82 0.82-0.63 0.63-0.49 0.49-0.31 0.31-0 H Diversity 5.7-4.8 4.8-3.0 3.0-1.9 1.9-0.9 0.9-0 ES 100 Diversity 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 Sensitivity 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.1 6.1-4.5 4.5-0 NSI Sensitivity 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Density 0-0.30 0.30-0.44 0.44-0.60 0.60-0.85 0.85-2.05 Karl Norling 02.04.2014

Tallverdiene er foreløpig de samme for alle regioner og vanntyper (ikke ferskvannspåvirket og oksygenfattig fjord). Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for a innføre differensierte klassegrenser for regioner og vann typer. Karl Norling 02.04.2014

Egentlig er det overflødig å gå omveien om utransformert EQR. Normalisert EQR kan beregnes direkte fra absoluttverdien: Karl Norling 02.04.2014

Bestemmelse av referansetilstand Bestemme referansetilstand ved hjelp av fossil mikrofauna (foraminiferer) Bestemme referansetilstand ved hjelp av modeller basert på fysiske prediktor variabler Karl Norling 02.04.2014

Tromøya - Arendal 28

Tromøya - Arendal Ny data tabell # AD5 # 200_ 29

Arendal LOKALITET ARENDAL STAS AD3 AD4 DATE 940527 940527 AREA 0,4 0,4 S 53 104 IND 1421 817 IND/01m2 355 204 SN 2,00 2,44 AMBI 3,04 2,49 AMBI_normEQR 0,57 0,74 ISI 6,80 8,78 ISI_normEQR 0,50 0,82 NQI1 0,65 0,77 NQI2 0,55 0,76 NSI 20,36 24,24 NSI_normEQR 0,63 0,82 ES100 18,25 40,41 ES100_normEQR 0,63 0,92 H 3,21 5,31 H_normEQR 0,65 0,94 DI 0,94 0,89 DI_normEQR 0,94 0,89 Norm EQR middelverdi 0,67 0,88 30

Glomfjord 31

Glomfjord Ny data tabell GLOM1 # 32

Glomfjord LOKALITET GLOMFJORD STAS GL3 GL4 DATE 810515 810515 AREA (m2) 0,4 0,4 S (sp.*m-2) 51 35 IND 1113 203 IND/01m2 278 51 SN 2,02 2,13 AMBI 2,68 2,19 AMBI_normEQR 0,67 0,81 ISI 9,51 10,20 ISI_normEQR 0,87 0,90 NQI1 0,68 0,73 NQI2 0,54 0,63 NSI 20,18 21,73 NSI_normEQR 0,61 0,71 ES100 16,99 24,91 ES100_normEQR 0,60 0,80 H 2,81 3,49 H_normEQR 0,57 0,72 DI 0,92 0,68 DI_normEQR 0,92 0,68 Norm EQR middelverdi 0,71 0,76 33

V8.4.6 Eksempel på bruk 34