Utkast til forvaltningsplan 2010-2015 Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet Med spesielt fokus på vannområder i første planperiode Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura) Lysaker-/Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Femund-/Trysilvassdraget m/røgden samarbeid for bedre vannkvalitet
Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord 2010-2015 Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord Fylkesmannen i Østfold Statens Hus, postboks 325 1502 Moss Eller på e-post til: postmottak@fmos.no Vannregionmyndigheten kan også treffes på telefon +47-69247000 For øvrig henvises det til den nasjonale portalen på internett Vannportalen www.vannportalen.no Der finnes det meste av informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå. På nettstedet finnes også en oversikt over spesielle ord og begreper knyttet til vanndirektivet som brukes i denne forvaltningsplanen. 2
FORORD Rammedirektivet for vann og vannforskriften handler om å bevare og forbedre vannmiljøet, og skal være redskap for en bærekraftig vannforvaltning. Dette utkastet til forvaltningsplan er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i våre vann og vassdrag. Den beskriver også miljømål for vannforekomstene og skisserer hvilke tiltak som vil være nødvendige for å nå disse målene. Vi er avhengige av samarbeid og felles innsats for å nå de ambisiøse og svært viktige målsetningene for den helhetlige vannforvaltningen i Norge. Det er en glede for meg å kunne presentere dette første forsøket på å lage en plan som skal legge føringer for hvordan ulike sektorer og myndigheter skal samhandle for å nå miljømålene. Forslaget til forvaltningsplan er utarbeidet av Vannregionmyndigheten for Glomma / indre Oslofjord i samarbeid med Vannregionutvalget. Mye av planen bygger på arbeid utført i de åtte Vannområdene som er med i denne første planfasen. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med innspill og bakgrunnsmateriale til utarbeidelse av denne planen. Det har blitt lagt ned en betydelig innsats av en lang rekke personer både på lokalt og regionalt nivå. Forslaget til forvaltningsplan skal legges ut til bred høring i en 6 måneders periode fra 14.01.2009 til 14.07.2009. Vannregionmyndigheten vil i samråd med Vannregionutvalget behandle høringsuttalelsene fram til første september og deretter oversende det endelige forslaget til forvaltningsplan til de fylkeskommunene som berøres av planen. Forvaltningsplanen skal vedtas i Fylkeskommunen som fylkesdelplan, og oversendes Miljøverndepartementet innen 01.11.2009 for framlegging i Statsråd innen 31.12.2009. Med vennlig hilsen Anne Enger, Fylkesmann i Østfold Leder for vannregionmyndigheten i Glomma/Indre Oslofjord 3
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Sammendrag 1 Innledning...13 2 Informasjon om vannregionmyndigheten og organisering av arbeidet...18 3 Beskrivelse av vannregionen og vannforekomstene...22 4 Beskrivelse av vesentlige belastninger og miljøproblem...32 5 Beskyttede områder...45 6 Overvåking...49 7 Oversikt over fastsatte miljømål...53 8 Oversikt over den økonomiske analysen...68 9 Sammendrag av tiltaksprogrammet...69 9.1 Ulike myndigheters ansvar for gjennomføring av tiltak og behov for nye tiltak...69 9.2 Prioriterte tiltak innen hvert vannområde...74 9.3 Kostnader...103 10 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold...115 11 Kulturminner...120 12 Register over relevante planer...122 13 Oversikt over offentlige informasjons- og høringstiltak og medvirkning.123 14 Oversikt over ansvarlige myndigheter i vannregionen...129 15 Henvisning til bakgrunnsmateriale...131 Vedlegg Vedlegg 1. Kart for hvert vannområde med vurdering av risiko for ikke å nå miljømålene innen 2015 Vedlegg 2. Tabell med vannforekomster (vanntype, risiko, tilstand) Vedlegg 3. Oversikt over beskytta områder Vedlegg 4. Kart med overvåkingsstasjoner i hvert vannområde Vedlegg 5. Tiltaksprogrammet 4
SAMMENDRAG EUs rammedirektiv for vann er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vannforvaltningen skal være helhetlig og kunnskapsbasert, og gå på tvers av geografiske og administrative grenser i nedbørfeltet. Vanndirektivet gjennomføres i norsk rett ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Norge er delt inn i ni vannregioner, og det er utpekt en fylkesmann som vannregionmyndighet i hver region. Fylkesmannen i Østfold er vannregionmyndighet for vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for hver vannregion. Planen skal vedtas som fylkesdelplan av fylkestingene i vannregionen og deretter godkjennes av regjeringen. Planene skal ligge til grunn for tiltak som iverksettes for å nå vannmiljømålene. Det overgripende målet for vannforvaltningen i Norge er at alle vannforekomster skal ha minst god tilstand innen 2021. Et utvalg vannområder skal nå dette målet innen 2015. De første forvaltningsplanene i vannregionene omfatter disse utvalgte vannområdene. I neste planperiode 2016-2021 vil alt vann omfattes av arbeidet. Forvaltningsplanen for vannregion Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannregionen som er med i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god vanntilstand i disse vannforekomstene. Det er også forsøkt å beregne kostnader for disse tiltakene. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord er det åtte vannområder som er utvalgt i første planperiode: Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Femund-/ Trysilvassdraget med Røgden Informasjon og medvirkning er et viktig mål i vannforvaltningsarbeidet. Alle som berøres av vannrelaterte spørsmål skal ha mulighet til å involvere seg i arbeidet. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord er det opprettet et vannregionutvalg som er sammensatt av berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Det er nedsatt et arbeidsutvalg, og alle som ønsker det er invitert til å delta i en referansegruppe. I de åtte vannområdene er det opprettet vannområdeutvalg, som også har egne referansegrupper. Beskrivelse av vannregionen og vannforekomstene Vannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. I tillegg til de områdene som drenerer til Glomma, omfatter regionen grensevassdragene, alle vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord, alle vassdragene øst for Oslofjorden og deler av Hurumlandet i Buskerud fylke. 5
Kystområdene i Indre Oslofjord og langs Østfoldskjærgården inngår også i vannregionen. Vannregionen er inndelt i totalt 14 vannområder. Det enkelte vannområde er delt opp i mange vannforekomster. Miljømål skal defineres for hver vannforekomst. En vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel en sjø, et tjern, et magasin, en elv, en bekk, en kanal, en fjord eller en kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Bekker og elver innenfor et område kan behandles samlet og defineres som en vannforekomst hvis de er av samme vanntype og har de samme påvirkningene. Små dammer og tjern inngår som en del av det bekkesystemet de hører til. Det er gjennomført en karakterisering av alle vannforekomstene som er med i første planperiode. Dette arbeidet har blant annet gått ut på å vurdere vassdragenes tilstand, og å kartlegge utfordringer og påvirkninger. Der det har vært tilgjengelige overvåkingsdata er tilstanden i vannforekomstene klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem (SFT 97:04). Karakteriseringsarbeidet viser at alle vannområdene har store miljøutfordringer. Flere av vannforekomstene i vannområdet oppfyller ikke miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand. Resultatet av dette arbeidet har dannet grunnlaget for å vurdere om den enkelte vannforekomst har risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand i 2015. Vannforekomstene er plassert i en av tre risikoklasser: risiko, mulig risiko eller ingen risiko for ikke å nå miljømålet. Tabell 1: Antall vannforekomster i første planperiode, fordelt på vannkategori og risikoklasse Vannkategori Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Totalt risiko Elv 104 32 20 156 Innsjø 63 34 29 2 128 Kyst 9 1 0 10 Grunnvann 1 32 13 25 71 Totalt 177 99 62 27 365 Alle resultatene fra karakteriseringsarbeidet og klassifiseringen finnes i den nasjonale databasen Vann-nett. Vesentlige belastninger og miljøproblemer Karakteriseringsarbeidet ga kunnskap om de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannområdene. Utfordringene varierer fra område til område. Noen påvirkninger og belastninger går igjen i de fleste vannområdene, mens andre er mer spesifikke for enkeltvassdrag. Enningdalsvassdraget Hovedutfordringen i vannområdet er forsuring. Denne langtransporterte forurensningen skaper problemer og påvirker de naturlige økosystemene negativt. Det er også noe avrenning fra avløpsanlegg. Haldenvassdraget Hovedutfordringen i vannområdet er overgjødsling og påfølgende algeoppblomstringer/ oksygensvinn i vannmassene. Dette gjelder både i vassdraget og i fjordområdene. Også bekkelukkinger, kanalisering, minstevannsføring, flom og erosjon knyttet til reguleringene er 6
et stort problem. Det samme kan sies om krepsepesten og langtransportert forurensning (forsuring). Forurensing fra industri påvirker de nedre delene av vassdraget og fjordområdene og det er flere steder med forurenset grunn eller sedimenter. Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Hovedutfordringen i vannområdet er overgjødsling og påfølgende algeoppblomstringer i vannmassene. Dette gjelder spesielt i innsjøene nederst i vassdraget. Også kanalisering/bekkelukkinger i landbruksområdene, flom og erosjon knyttet til reguleringene er et stort problem. I sidevassdragene er det områder hvor langtransportert forurensning (forsuring) skaper problemer og påvirker de naturlige økosystemene negativt. Forurensing fra industri belaster deler av vassdraget og fjordområdene og det er flere steder med forurenset grunn eller sedimenter. Bunnefjorden m/årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura) Bunnefjorden: Hovedutfordringen i fjorden er overgjødsling og algeoppblomstring og oksygenmangel i dyplagene. I tillegg belastes de indre fjordområdene med giftproduserende blågrønnalger fra Årungen via Årungselva. I bunnsedimentene finnes det ulike typer miljøgifter. Bunnefjorden er spesielt sårbar for klimatiske variasjoner og klimaforandringer utgjør en trussel for oksygenkonsentrasjonene i fjorden. Årungenvassdraget: Hovedutfordringen i vassdraget er overgjødsling og påfølgende algeoppblomstringer i vannmassene. Masseutvikling av giftproduserende blågrønnalger er et årlig fenomen som fører til badeforbud og som også påvirker badevannskvaliteten i Bunnefjorden. Bunnsedimentene i Årungen inneholder store mengder næringsstoffer (fosfor) som fører til intern gjødsling. Gjersjøvassdraget: Hovedutfordringen i vassdraget er overgjødsling og avrenning fra tette flater som veier og bebygde arealer. Det er også avrenning fra naturlige massedeponier av for eksempel alunskifer (radon). Gjersjøen er spesielt sårbar siden den er drikkevannskilde og beredskap mot akuttutslipp må være høy. Kanalisering/bekkelukkinger er utbredt, og kantvegetasjonen redusert. Lysaker- og Sørkedalsvassdraget Trusselfaktorer er ulike inngrep som blant annet utbygging, flomsikring, drikkevannsuttak og forurensningspåvirkning. Det er registrert meget store naturverdier i vassdraget. Elva har blant annet en av de rikeste forekomstene av elvemusling på Østlandet. Det er også store friluftsinteresser knyttet til vassdraget. Leira Trusselfaktorene i vassdraget er hovedsakelig knyttet til overgjødsling, partikkeltransport og vassdragsinngrep. I de øvre deler av vassdraget er vannkvaliteten påvirket av langtransportert forurensning (forsuring), og mange vann kalkes for å opprettholde naturlige dyre- og plantesamfunn. Vassdraget ligger i et område hvor det er stor befolkningsvekst og sterkt utbyggingspress. Norges største grunnvannsforekomst i løsmasser ligger under Oslo lufthavn, Gardermoen og det medfører store utfordringer å unngå forringelse av grunnvannskvaliteten. Hunnselva Hovedutfordringene er knyttet til næringssalt- og bakterieforurensning, vassdraget er resipient for diverse avløp, kraftproduksjon, sig fra forurenset grunn og riksveiutbygging. 7
Femund-/Trysilvassdraget og Røgden I dette vannområdet er det i første rekke langtransportert forurensning og regulering av vassdrag som dominerer belastningsbildet for vannforekomstene. Lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse anses som et lite problem i disse vassdragene i dag. Begge vassdragene er lite påvirket av næringssalter og har gjennomgående god status med hensyn til eutrofiering. En omfattende overvåkningsundersøkelse utført i Femund-/Trysilvassdraget i 2006 viste at hovedvassdraget i dag stort sett har god vanntilstand og at vannkvaliteten har blitt bedre. En omfattende utbygging av hytter og annen turistnæring gjør det til en viktig utfordring å beholde dagens gode vanntilstand, ikke minst med hensyn til bakterier og overgjødsling. Beskytta områder Forvaltningsplanen skal inneholde en oversikt over beskytta områder i vannregionen. Oversikten inneholder alle vannforekomster i første planperiode som har blitt utpekt til å kreve spesiell beskyttelse. Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med. Hvilke typer beskytta områder som skal inkluderes er vist i tabell 2 nedenfor. Tabellen viser også omfanget av de ulike typene i vannregionen i første planperiode. Tabell 2: Oversikt over beskytta områder i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første planperiode. Beskytta områder i henhold til vannforvaltningsforskriften Områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann Områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter Vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål Områder utpekt som sårbare soner i henhold til gjødselvareforskriften 24 (nitratdirektivet) Områder utpekt som følsomme områder i henhold til forurensningsforskriften 11-6 (avløpsdirektivet) Områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet Omfang i vannregionen 70 stk Ingen i første planperiode 89 stk Store deler av vannregionen er utpekt som sårbar sone Hele vannregionen er utpekt som følsomt område 150 stk Overvåking Med vannforvaltningsforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkingen i Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og antall overvåkingsstasjoner. Hovedvekten legges på biologiske parametere, mens fysisk-kjemiske parametere bare er hjelpeparametere. Det er skrevet egne overvåkingsplaner for alle vannområdene med unntak av Enningdalselva. Overvåkingsplanene må sannsynligvis justeres i løpet av planperioden, blant annet fordi de ble skrevet før tiltaksanalysene i vannområdene ble utarbeidet. Tiltaksprogrammet kan gi nye føringer for tiltaksovervåking i de enkelte vannområdene. I tillegg vil statlig medvirkning og økonomiske rammer kunne føre til justeringer av overvåkingsplanene. Det er behov for 8
betydelig økning av overvåkingsmidlene for å kunne innføre en overvåking som dekker overvåkingskravene i vannforvaltningsforskriften. I vedlegg 4 er overvåkingsstasjonene vist på kart for hvert vannområde. De fleste overvåkingsresultatene fra overvåkingsprogrammene ligger lagret i ulike sentrale databaser, hos kommunene eller hos bedrifter. Klassifiseringsresultatene for de vannforekomstene som er omfattet av overvåking, er vist i Vann-Nett. Oversikt over fastsatte miljømål Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015. Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingene i det klassifiseringsarbeidet som er gjort foreløpig, baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFTs gamle klassifiseringssystem (SFT 97:04). Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Miljømålet som følger av vannforskriften om god økologisk tilstand gjelder for alle vannforekomstene i vannregionen, med unntak av 3-4 vannforekomster som i dag har svært god tilstand. For disse vil miljømålet være fortsatt svært god økologisk tilstand. For en del vannforekomster i vannregionen er tilstanden fortsatt udefinert på grunn av manglende kunnskap. Det er derfor usikkert om miljømålet i disse er god eller svært god tilstand. Det samme gjelder for en del grunnvannsforekomster der det mangler kunnskap om tilstanden. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand. Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. Under spesielle forutsetninger kan det også fastsettes mindre strenge miljømål. I de vannområdene som omfattes av første planperiode søkes det om utsatt frist for å nå miljømålet i flere vannforekomster. Årsaken til dette er hovedsakelig forsinket effekt av tiltak, eller mangel på virkemidler. Tabell 3 viser antall vannforekomster i vannområdene hvor det søkes om utsatt frist for å nå miljømålet. 9
Tabell 3: Oversikt over totalt antall vannforekomster i vannområdene, og antall vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet, i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første planperiode. Antall SMVF i parentes. Vannområde Totalt antall VF Antall VF med unntak Årsak / kommentar Enningdalsvassdraget 45 (0) 5 (0) Behov for reduserte grenseoverskridende utslipp Haldenvassdraget 85 (3) 12 (3) Forsinket effekt, mm. Morsa 44 (3) 16 (3) Forsinket effekt, manglende virkemidler, utrede tiltak mm. PURA 20 (0) 17 (0) Forsinket effekt, utrede tiltak mm Lysaker- / Sørkedalsvassdraget 16 (1) Ingen Forbehold om evt. endret klassifisering Leira 35 (0)? Usikkert Hunnselva 69 (10) 36 (9) Forsinket effekt, manglende virkemidler, nye konsesjonsvilkår Femund-/ Trysilvassdraget og Røgden 131 (9) 3 (7) Utrede godt økologisk potensial Sammendrag av tiltaksprogrammet Det er utarbeidet et detaljert tiltaksprogram som oppsummerer arbeidet som er gjort med tiltaksanalyser i de ulike vannområdene. Hele tiltaksprogrammet er vedlagt forvaltningsplanen. Vannforvaltningsforskriften slår fast at et sammendrag av tiltaksanalysen skal inngå i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet inneholder tabeller med aktuelle tiltak for ulike påvirkningstyper. Tiltakene blir beskrevet, og aktuelle virkemidler for hvert enkelt tiltak blir presentert. Mangel på virkemidler for å løse miljøutfordringene blir også presentert. Tre av kapitlene fra tiltaksprogrammet er vist i sin helhet i forvaltningsplanen: - Ulike myndigheters ansvar for gjennomføring av tiltak og behov for nye virkemidler - Prioriterte tiltak i vannområdene - Kostnader I de fleste vannområdene er det utarbeidet egne tiltaksanalyser. Disse viser tilstanden i vannforekomstene, hvilke belastninger og påvirkninger som er de viktigste og hvilke vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene innen utgangen av 2015. For alle påvirkningstypene er det redegjort for mulige og nødvendige tiltak for å nå målene i de aktuelle vannforekomstene. Det er også gjort en vurdering av tiltakenes kostnader og effektivitet. Det er lagt ned mye arbeid i vannområdene, og trukket inn mye ekspertise, for å få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Vannområdene har utformet tiltaksanalysene sine på forskjellige måter, og grunnlaget for tiltaksanalysene varierer også mellom vannområdene. For hvert vannområde er prioriterte tiltak vist i tabeller. Tiltakstyper, forventet effekt og kostnadsanslag er vist for hvert vannområde. 10
Oppsummering for vannforekomstene Tabell 4 viser en statusoversikt for andel vannforekomster i vannregionen i første planperiode med hensyn til tilstand, risiko, påvirkninger, beskytta områder, overvåking og sterkt modifiserte vannforekomster. Tabell 4: Statusoversikt for vannforekomster i vannregionen i første planperiode (resten av tabellen vil fylles ut senere). Elver Innsjøer Kystvann Grunnvann Antall vannforekomster 156 128 10 71 Vannforekomster med god eller svært god tilstand i 2008 (%) Vannforekomster med dårligere enn god tilstand i 2008 (%) Vannforekomster med risiko for dårligere enn god tilstand i 2015 (%) Vannforekomster påvirket av overgjødsling (eutrofiering) (%) Vannforekomster påvirket av forsuring (%) Vannforekomster påvirket av morfologiske endringer (%) Vannforekomster påvirket av fremmede arter (%) Vannforekomster påvirket av miljøgifter (%) Vannforekomster som inngår i beskyttede områder (%) Vannforekomster som omfattes av overvåkingsprogram (%) Vannforekomster foreslått som sterkt modifiserte (%) 67 49 90 1,5 Register over relevante planer Kapittelet med oversikt over relevante planer er under utarbeidelse. Registeret skal inneholde temaplaner, områdevise planer, sektorplaner m.v. som har vannforvaltningsrelevante problemstillinger. Eksempler på slike planer er planer for småkraftverk, planer for vassdragstiltak og handlingsplan for elvemusling. Oversikt over offentlige informasjons- og høringstiltak og medvirkning God informasjon og bred deltagelse er viktige premisser for å nå de ambisiøse miljømålene i vanndirektivet. Vannregionmyndigheten skal legge til rette for at alle interesserte skal kunne delta aktivt i vannforvaltningsarbeidet. Grunninformasjon er gjort tilgjengelig for allmennheten på nettsidene Vannportalen, Vann-Nett, Vannmiljø (under utvikling) og FMs hjemmesider. Informasjon er også gjort tilgjengelig via media, og det er utgitt en rekke rapporter og veiledninger om vannforvaltningsarbeidet. 11
I løpet av forvaltningsplanperioden skal det gjennomføres tre høringsprosesser. Planprogram og oversikt over de vesentligste interessene og utfordringene i vannområdene har vært på høring, og forvaltningsplanen legges ut til høring frem til 30. juni 2009. Medvirkning skjer på flere ulike nivåer: internasjonalt, nasjonalt, innenfor vannregionen, innenfor vannområdet og mer lokalt. Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord har deltatt på flere møter og samlinger internasjonalt og nasjonalt. På mange av disse har vannregionmyndigheten holdt innlegg og foredrag om vannforvaltningsarbeidet. Innenfor vannregionen og vannområdene er det opprettet flere utvalg og grupper der alle berørte og interesserte er invitert til å delta. Det er gjennomført et stort antall møter på alle nivåer i de ulike vannområdene i løpet av planperioden. Henvisning til bakgrunnsmateriale Dette kapittelet er under utarbeidelse. Det skal redegjøres for hvor informasjon kan finnes som har vært avgjørende for vedtak som er fattet. Mye informasjon er gjort tilgjengelig under de enkelte vannområdenes sider på Vannportalen. I tillegg finnes grunnlagsinformasjon om vannforekomstene i Vann-Nett, og overvåkingsresultater vil være tilgjengelig i Vannmiljø når denne databasen er ferdig utviklet i løpet av første halvår 2009. Summary Engelsk oversettelse av sammendraget. 12
1 INNLEDNING Bakgrunn Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidige generasjoner skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre en god tilgang på rent vann. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc.. I Norge ble det vedtatt en egen vannforvaltningsforskrift i 2007. Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Miljøverndepartementet har ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Ni fylkesmenn er utpekt til Vannregionmyndigheter og har ansvaret for arbeidet i hver sin region. Arbeidet innebærer kartlegging av vannmiljøet for å oppnå målet om god vanntilstand senest år 2015 for et utvalg vannområder. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord gjelder dette 8 vannområder som er med i denne første planperioden. I neste planperiode 2016-2021 skal alle vannforekomster innlemmes i arbeidet og få egne miljømål. Arbeidet med vannforvaltningen skal være åpen og skje i dialog med alle berørte parter. Det er viktig å ha så god kunnskap som mulig om tilstanden til vannforekomstene og hvilke tiltak som finnes og gir best resultater. Dette forutsetter nært samarbeid med både forskermiljøer, ulike sektormyndigheter, ulike lag og foreninger og enkeltpersoner. Samtidig skal alle kunne påvirke hvilke vedtak og beslutninger som gjøres ved å delta i arbeidet, uttale seg til høringsforslag og i direkte dialog. Omfang Vannforvaltningsforskriften omfatter alt ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til grunnlinjen. Både små bekker, store elver, dammer og innsjøer skal vurderes og det skal defineres miljømål. Av praktiske årsaker settes en nedre grense for beskrivelse og inndeling av vannforekomster. Det betyr at bekker og elver innenfor et område blir definert som en vannforekomst hvis de er av samme vanntype og har de samme påvirkningene og utfordringene. På samme måte blir ikke små dammer og pytter definert som egne vannforekomster, men inngår som en del av det bekkesystemet de hører til. Grunnvannsforekomstenes utstrekning kan være vanskelig å definere, og inndelingen er i stor grad basert på kvartærgeologiske kart og lokalkunnskap. 13
Mål for forvaltningsplanen Forvaltningsplanen for Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i regionen og en analyse av hva som må gjøres for å nå direktivets mål om god vanntilstand. Prosessen med utarbeidelse av planen, og planen i seg selv, forventes å være det viktigste verktøyet for informasjon og kommunikasjon mellom myndighetene og alle dem som på en eller annen måte berøres av vannrelaterte spørsmål i regionen. Forvaltningsplanen skal revideres hvert sjette år og blir en rullerende rapportering av utviklingen i vanntilstanden i regionen. Planen skal gi en oversikt over hvordan det står til med vannforekomstene våre. Den skal presentere helheten og blant annet redegjøre for vannforekomstenes tilstand og mål, belastning og påvirkning og gjennomførte og planlagte tiltak. Den skal også redegjøre for hvilke sektorer som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og peke på eventuelle manglende virkemidler. Grunnlaget for arbeidet er en tilstandsvurdering av alt vann. Vurderingen skal gjøres med hjelp av et klassifiseringssystem som er under utvikling. Alt overflatevann klassifiseres i forhold til økologisk og kjemisk tilstand som svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig med utgangspunkt i vannets naturtilstand uten menneskelig påvirkning. Grunnvannets tilstand skal vurderes som god eller dårlig i forhold til kjemisk og kvantitativ tilstand. Det overgripende målet for den helhetlige vannforvaltningen i Norge er å nå god tilstand i alle vannforekomster innen 2021. I perioden fram mot 2015 gjelder dette målet for et utvalg vannområder, i vår region er det 8 slike områder som er med i første planperiode. Med bakgrunn i definerte miljømål for vannforekomstene skal man samhandle og gjennomføre tiltak for å oppnå godt vannmiljø der målene ikke er nådd. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man sørge for at tilstanden ikke forverres. Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Miljømål tilfredstilt Tiltak nødvendig God vanntilstand skal avveies mot andre samfunnsinteresser. Dette kan i noen tilfeller føre til at det settes lavere mål for enkelte vannforekomster som tilpasses de rådende forholdene. Dette kan for eksempel gjelde vassdrag som er utnyttet til vannkraftproduksjon eller havneområder og lignede. I andre vannforekomster kan det være behov for strengere miljømål enn det vanndirektivet krever. Dette kan for eksempel gjelde områder med spesielt verdifulle vannmiljø eller arter eller store brukerinteresser. 14
Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer for å nå miljømålet. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak vil påligge den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Vedtak av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen skal vedtas som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven, jf. Plan og bygningsloven 19-4. Vannregionmyndigheten skal oversende utkastet til forvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. Forvaltningsplanen skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Organisasjon Stortinget vedtok i 2006 at Norge skulle deles inn i ni vannregioner med en egen vannregionmyndighet i hver. En fylkesmann i hver vannregion har blitt utpekt til vannregionmyndighet og fått ansvaret for å koordinere arbeidet med å gjennomføre forskriften i sitt område. Figur 1 viser kart over de ni vannregionene i Norge. Organiseringen bestemmes av Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.desember 2006. De vannregionmyndighetene er: Fylkesmannen i Finnmark - Vannregion Finnmark Fylkesmannen i Troms - Vannregion Troms Fylkesmannen i Nordland - Vannregion Nordland Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Vannregion Trøndelag Møre og Romsdal fylke - Vannregion Møre og Romsdal Fylkesmannen i Hordaland - Vannregion Vestlandet Fylkesmannen i Vest-Agder - Vannregion Sør-Vest Fylkesmannen i Buskerud - Vannregion Vest-Viken Fylkesmannen i Østfold - Vannregion Glomma/Indre Oslofjord 15
Figur 1: Kart over de ni vannregionene i Norge Vannregionutvalg I hver vannregion er det etablert et Vannregionutvalg. Dette utvalget ledes av Vannregionmyndigheten og er sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Vannforvaltningsforskriften beskriver hvordan Vannregionmyndigheten skal samarbeide med Vannregionutvalget i forbindelse med arbeidet med å gjennomføre forskriften. 16
Medvirkning Et viktig mål for vannforvaltningen er å involvere organisasjoner og enkeltpersoner som berøres av vannrelaterte spørsmål i forvaltningsplanprosessen. Alle skal kunne uttale seg til de planene og programmene som er utarbeidet gjennom høringsprosesser og kunngjøringer. Vannregionmyndighetene, Vannområdeutvalgene og andre aktører har også utført informasjons- og kontaktarbeid ved å arrangere møter og aktiviteter for å oppnå langsiktig samarbeid mellom ulike parter. Formelle høringsprosesser skjer i tre perioder: Planprogram for forvaltningsplan 2007-2009 : Høringsperiode 1. april-31.sept. 2007 Beskrivelse av vesentlige interesser og utfordringer (Vesentlige spørsmål) : Høringsperiode 1.jan 30. juni 2008 Forslag til Forvaltningsplan for Vannregion 1 : Høringsperiode 1.jan 30. juni 2009 17
2 INFORMASJON OM VANNREGIONMYNDIGHETEN OG ORGANISERING AV ARBEIDET Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord Fylkesmannen i Østfold Statens Hus 1502 Moss Vannregionmyndighetens rolle og funksjon Vannregionmyndighetens rolle og funksjon beskrives i Vannforvaltningsforskriften. Fylkesmennenes oppdrag og ansvar beskrives i embetsoppdrag fra departement og direktorater. Vannregionmyndigheten skal: Koordinere gjennomføringen av forskriften i henhold til tidsfristene Opprette og lede vannregionutvalget Følge opp myndigheter som har oppgaver Dele inn regionen i vannområder der det er hensiktsmessig Utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst Utarbeide et tiltaksprogram for vannregionen Utarbeide utkast til forvaltningsplan for vannregionen Tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta i arbeidet Sørge for at de nødvendige dokumenter sendes på høring Oversende utkast til forvaltningsplan til berørte fylkeskommuner for vedtak i fylkesting Kan beslutte at forskriften bare skal gjelde for et utvalg vannområder i første planperiode Samarbeide med naboland om planer for grensekryssende vassdrag oppgavene skal utføres i nært samarbeid med Vannregionutvalget (se under) Alle fylkesmennene har oppgaver knyttet til gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften. Delta i arbeidet med karakterisering, forvaltningsplaner, tiltaksprogrammer og overvåking Bidra til å sikre bred medvirkning og informasjon om arbeidet med helhetlig vannforvaltning Bidra til best mulig samordning mellom annen miljøforvaltning og arbeid som følger av vannforvaltningsforskriften. Ha en oppdatert oversikt over tilstanden i ferskvann og marint miljø 18
Vannregionutvalg Innen hver vannregion skal det opprettes et vannregionutvalg. Utvalget skal være sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Vannregionutvalget skal samarbeide med Vannregionmyndigheten for å gjennomføre oppgavene som framkommer av vannforvaltningsforskriften. Ha en oppdatert oversikt over tilstanden i ferskvann og marint miljø Dele regionen inn i vannområder Utarbeide miljømål Utarbeide tiltaksprogram for regionen Utarbeide utkast til forvaltningsplan Tilrettelegge for medvirkning Beslutte at forskriften bare skal gjelde for et utvalg vannområder i første planperiode Vannregionutvalgets arbeidsutvalg (AU) Som en følge av Vannregion Glomma/Indre Oslofjord sin store utbredelse er vannregionutvalget en veldig stor forsamling med representanter fra opptil 101 kommuner, 8 fylker og fylkeskommuner og et titalls ulike sektormyndigheter. Dette forumet er vanskelig å samle og lite operativt i forhold til praktisk arbeid. Vannregionutvalget har derfor vedtatt å opprette et eget Arbeidsutvalg. Utvalget har fått mandat til å gjennomføre de forskriftsfestede oppgavene på vegne av vannregionutvalget. I vedtaket ble det slått fast at Utkast til forvaltningsplan skal behandles i VRU Mandat og sammensetning vurderes årlig av VRU AU består av sektormyndigheter, fylkeskommuner, fylkesmenn, kommunale representanter for vannområdeutvalgene AU sammensetning i 2007-2008 Vannregionmyndigheten/Fylkesmannen i Østfold leder Fylkesmannen i Oppland, Hedmark, Oslo/Akershus Fylkeskommunene Oppland, Hedmark, Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud Landbruksmyndighetene (Fylkesmannens landbruksavdeling) NVE region Øst Mattilsynet Fiskeridirektoratet region Sør Kystverket Sørøst Statens Vegvesen region Øst Bergvesenet Vannområdene Morsa, Pura, Lysaker-/Sørkedalsvassdraget, Haldenvassdraget, Leira, Hunnselva og Femund-/Trysilvassdraget m/røgden Vannområdeutvalg Vannforvaltningsforskriften beskriver hvordan Vannregionmyndigheten i samarbeid med Vannregionutvalget kan dele vannregionen inn i mindre enheter Vannområder. En slik inndeling er gjennomført i Vannregion Glomma/indre Oslofjord. Det er definert totalt 14 vannområder, noen store og noen små. Inndelingen har skjedd med utgangspunkt i naturgitte forhold som hele eller deler av vassdrag. I tillegg er det lagt vekt på eksisterende samarbeidsformer, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. 19
I denne første planperioden er arbeidet satt i gang i 8 vannområder. Noen av disse vil i neste planperiode inngå i et større vannområde, mens noen vil forbli uendret. I hvert vannområde er det etablert et vannområdeutvalg. Utvalgets sammensetning og oppbygging varierer, men hovedoppgaven for alle er å gjennomføre vesentlige deler av det praktiske arbeidet på lokalt nivå ved å bidra til Karakteriseringsarbeidet Utarbeidelse av miljømål Tiltaksutredninger og program Kost/nytte verdier Utarbeidelse og gjennomføring av overvåkningsprogram Utarbeide vassdragsplan som innspill til regional plan Legge til rette for medvirkning De fleste vannområdeutvalgene er organisert slik at kommunene har en førende rolle i arbeidet. I selve Vannområdeutvalget representeres ofte kommunene av ordfører, mens kommunens fagpersoner er viktige medlemmer i ulike faggrupper. Vannregionmyndigheten overlater i stor grad den praktiske oppfølgingen av arbeidet i hvert vannområde til de respektive fylkesmennene. På denne måten utnyttes eksisterende samarbeidsformer og lokalkunnskap og lokalt og regionalt samarbeid fremmes. Liste over vannområder i første planperiode: Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura) Lysaker-/Sørkedalvassdraget Leira Hunnselva Femund-/Trysilvassdraget m/røgden Referansegrupper I vannforvaltningsforskriften legges det stor vekt på medvirkning. I 22 slås det fast at representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Medvirkning skal bidra til Utnytte lokal kunnskap Øke motivasjon for å gjennomføre tiltak Ansvarliggjøring Identifisere uønskede effekter av arbeidet Oppnå tillit, eierskap og støtte I den regionale referansegruppa i Vannregion Glomma/Indre Oslofjord er alle som ønsker det invitert til å delta. Deltagerne i referansegruppa får tilsendt alt relevant materiale som skal på høring etc. De har også blitt invitert til å delta på møtene i Vannregionutvalget. 20
Det kanskje viktigste forum for medvirkning er i Vannområdene. Det er på lokalt nivå kunnskap og engasjement kan utnyttes best, og at problemene med dårlig vannkvalitet føles på kroppen. Motivasjon for deltagelse og gjennomføring av tiltak er også størst når man føler at det er egennytte knyttet til det. Alle Vannområdeutvalgene skal jobbe for best mulig medvirkning. Det er valgt ulike modeller for å oppnå dette. Noen steder er det opprettet referansegrupper, mens andre steder er viktige brukerinteresser invitert inn i selve Vannområdeutvalget. 21
3 BESKRIVELSE AV VANNREGIONEN OG VANNFOREKOMSTENE Innledning Vannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. I tillegg til de områdene som drenerer til Glomma, omfatter regionen grensevassdragene, alle vassdrag som drenerer til indre Oslofjord, alle vassdragene øst for Oslofjorden og deler av Hurumlandet i Buskerud fylke. Kystområdene i indre Oslofjord og langs Østfoldskjærgården inngår også i vannregionen. Det største og dominerende vassdraget i vannregionen er selvfølgelig Glomma. Dette vassdraget har sitt utspring i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Herfra til utløpet ved Øra i Fredrikstad har vassdraget en lengde på 605 km (571 km fra Aursunden). Vassdragets nedbørfelt utgjør 13% av hele Norges areal, og omfatter også Norges største innsjø, Mjøsa. Vassdragene som drenerer til indre Oslofjord er blant annet Åroselva, Sandvikselva, Lysaker- /Sørkedalvassdraget, Akerselva, Ljanselva, Gjersjøvassdraget og Årungenvassdraget. Mange av disse renner gjennom urbane områder og har store fysiske inngrep. Påvirkninger og utfordringer for å nå miljømålene er helt forskjellige i byvassdragene fra de vassdragene som drenerer arealene i kulturlandskapet. I Østfold er det to hovedvassdrag utenom Glomma; Vansjø-/Hobølvassdraget som drenerer til Mossesundet ved Moss, og Haldenvassdraget som omfatter grensekommunene og renner ut i Iddefjorden ved Halden. I tillegg til disse vassdragene er også to internasjonale vassdrag innenfor myndighetsområdet til Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord. Hele Femund-/Trysilvassdraget og andre grensevassdrag i Hedmark, Akershus og Østfold hører til et vannsystem som drenerer store deler av sørvest Sverige og renner ut i havet ved Gøteborg som Gøtaelv. Det andre internasjonale vassdraget er Enningdalselva som ligger helt nede i de sørlige delene av Østfold. Vassdraget har sitt utspring i Norge før det renner inn i Sverige for deretter å komme tilbake til Norge og renne ut i havet helt innerst i Iddefjorden i Halden kommune. Vannområdene som er inkludert i første planperiode og som omfattes av denne forvaltningsplanen er vist på kart i figur 2. 22
Figur 2: Kart over vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Vannområder som er inkludert i første planperiode og som omfattes av denne forvaltningsplanen er markert i kartet. 23
Kartlegging av vannforekomstenes lokalisering og avgrensing En vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel en sjø, et tjern, et magasin, en elv, en bekk, en kanal, en fjord eller en kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin ( 3 i forskrift om rammer for vannforvaltningen). En vannforekomst skal tilhøre en av kategoriene i) elv, ii) innsjø, iii) kyst eller iv) grunnvann. Vannforekomstene danner grunnenheten i vanndirektivet som miljømålene settes i forhold til. Den enkelte vannforekomst bør dermed ha likeartede forhold både mht naturgitte karakteristika (type) og belastningsbilde / miljøtilstand. Opplysninger om vannforekomstene lagres i en sentral database Vann-Nett (http://vannnett.nve.no/innsyn/ ). Elver og innsjøer Norge har valgt å benytte vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster. Det betyr som en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km 2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km 2 eller mer defineres som egne vannforekomster. I den nasjonale grovinndelingen av elvevann er arealenhetene i NVEs REGINE inndeling brukt som utgangspunkt, slik at elvestrekninger innenfor en REGINE-enhet eller innenfor et aggregat av REGINE-enheter utgjør vannforekomster. Grensen mellom elvevannforekomster legges til steder der dette faller naturlig ut fra vassdragets struktur, for eksempel ved samløp mellom to sideelver eller ved større innsjøer. På slike knutepunkter vil det også være delelinje mellom tilstøtende REGINE felt. Vannforekomster under størrelsesgrensene blir deler av andre vannforekomster, for eksempel blir en innsjø < 0,5 km 2 som regel en del av vannstrengen som gjennom elvenettverket kan trekkes gjennom innsjøen, og små delnedbørfelt med areal < 10 km 2 blir slått sammen med nabodelfelter til bekkefelt. Denne typen sammenslåinger kan gjøres så lenge elvestrengene innenfor hvert delfelt tilhører samme vanntype, har tilnærmet samme belastning og samme tilstand. Det har også blitt opprettet egne vannforekomster som er mindre enn de nevnte størrelsesgrensene i tilfeller der vannforekomstene har spesielt stor forvaltningsrelevans, for eksempel nedstrøms reguleringsmagasiner, eller små innsjøer med stor naturfaglig verdi eller høy belastning. Kystvann For kystområdene er DNs reviderte Fjordkatalog brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster. Fjordkatalogen deler inn kysten i fjordsegment ut fra terskler, naturlige avgrensninger i fjordene, sund og lengre strekninger langs kysten. Vannforekomstene som fremkommer fra Fjordkatalogens inndelinger danner ofte hensiktsmessig enheter for arbeidet med å følge opp rammedirektivet for vann. Men det kan være situasjoner hvor det er behov for å dele de opp i flere vannforekomster avhengig av ulike faktorer lokalt. Det opereres med en veiledende nedre grense på 0,5 km 2 når det gjelder kystvannsforekomster. Grunnvann Vanndirektivets definisjon av grunnvannsforekomster gir ikke noen eksakt veiledning om hvordan de skal avgrenses. I Norge er det gjennomført en grovinndeling av viktige grunnvannsforekomster med basis i tilgjengelige geologiske kart og REGINE-inndeling som nevnt ovenfor. Det er tatt utgangspunkt i grunnvannsforekomster med betydelig uttakspotensiale eller antatt regional betydning. Dette henger sammen med at det aldri er gjennomført noen landsdekkende kartlegging av grunnvannsressurser i Norge. 24
I de vannområdene som er med i første planperiode er det gjennomført en mer detaljert gjennomgang av potensielle grunnvannsforekomster. Dette arbeidet har basert seg på tilgjengelig materiale fra grunnvannsdatabasen til NGU (Granada), og gjennomgang av kvartærgeologiske kart. Kartlegging av overflatevanntyper og referanseverdier Alle vannforekomster av alle vannkategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Formålet med dette er å kunne fastsette forventet naturtilstand for et begrenset antall vanntyper som alternativ til å fastsette dette for hver enkelt vannforekomst. Hensikten med typifisering er dermed både å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål (under sammenlignbare forhold) på tvers av landegrensene. Arbeidet med typifisering kan deles i tre: 1. utarbeiding av et system for typeinndeling av innsjøer, elver og marine vannforekomster 2. angivelse/konkretisering av naturtilstand (referansetilstand) for den enkelte vanntype 3. identifisering av hvilken vanntype den enkelte vannforekomst tilhører Også standardmålet god økologisk tilstand fastsettes for hver vanntype i det nye økologiske klassifiseringssystemet. Det er ikke innført typifisering av grunnvannsforekomster. Plassering av vannregionen geografisk og klimatisk De geografiske og klimatiske regionene sier noe om hva som er forventet naturtilstand i vannforekomstene, og er utgangspunktet for hvilken vanntype vannforekomstene tilhører. Geografisk region har betydning for hva som er forventet å finne av naturlig økologi, blant annet basert på naturlig innvandring og spredning av arter. Alle ferskvannsforekomstene i vannregion Glomma/Indre Oslofjord ligger i økoregion Østlandet. Klimatisk region er definert av høyde over havet. Det er definert tre klimatiske regioner for ferskvann; lavland, skog og fjell. Vannområdene i Østfold og Akershus har store arealer som ligger i klimaregion lavland, dvs. under 200 m.o.h. Flere av vannforekomstene i denne klimaregionen har naturlig ganske høy avrenning, og jordsmonn som egner seg for jordbruk. Diffus avrenning fra landbruk og spredt bosetning er vanlig. Femund-/ Trysilvassdraget m/røgden er det eneste vannområdet som har arealer i klimaregion fjell, dvs. over tregrensa. Vannkvaliteten er i hovedsak god i disse vannforekomstene. Store vannmagasiner og kraftreguleringer er den vanligste årsaken til at vannforekomster i fjellet ikke har god økologisk tilstand. Andre problemer kan være forsuring og fremmede arter. De resterende arealene ligger i klimaregion skog, dvs. under tregrensa og over 200 m.o.h. Dette er en svært sammensatt gruppe. Noen vannforekomster ligger nær opptil klimaregion lavland, mens andre har mer felles med klimaregion skog. Kystvannforekomstene i vannregion Glomma/Indre Oslofjord ligger i økoregion Skagerrak. 25
Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene i vannregionen I vannområdene som er plukket ut til første planperiode er det gjennomført en karakterisering av vannforekomstene. Dette arbeidet har blant annet gått ut på å vurdere vassdragenes tilstand, og viktige utfordringer og påvirkninger er kartlagt. Der det har vært tilgjengelige overvåkingsdata er tilstanden i vannforekomstene klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem (SFT 97:04). Karakteriseringsarbeidet viser at alle vannområdene har store miljøutfordringer. Flere av vannforekomstene i vannområdet oppfyller ikke miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand. Resultatet av dette arbeidet har dannet grunnlaget for å vurdere om den enkelte vannforekomst har risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand i 2015. Vannforekomstene er plassert i en av tre risikoklasser: risiko, mulig risiko eller ingen risiko for ikke å nå miljømålet. Alle resultatene fra karakteriseringsarbeidet og klassifiseringen finnes i Vann-nett. Vann-nett presenterer resultatene i ulike figurer og tabeller. Tabell 1 viser antall vannforekomster i første planperiode, med fordeling på vannkategori og risikoklasse. Tabell 5: Antall vannforekomster i første planperiode, fordelt på vannkategori og risikoklasse Vannkategori Risiko Mulig Ingen Udefinert Totalt risiko risiko risiko Elv 104 32 20 156 Innsjø 63 34 29 2 128 Kyst 9 1 0 10 Grunnvann 1 32 13 25 71 Totalt 177 99 62 27 365 Figurene nedenfor er hentet fra Vann-nett, og viser risikovurderingen for alle vannforekomstene i første planperiode, fordelt på vannkategoriene innsjø, elv, kyst og grunnvann. Figur 3: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i innsjøvannforekomster 26