Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Møtetid: 25.02.2015 kl. 18:30 Møtested: Moer sykehjem Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og www.as.kommune.no. NB: Møtet starter med omvisning og orientering v/enhetsleder Bente Sperlin på lokalt hjelpemiddellager. Frammøte på Moer sykehjem 1.etasje kl.18.30. Saksliste Side Orienteringer Referatsaker Delegerte vedtak Saker til behandling 3/15 Hverdagsrehabilitering i Ås kommune 4 4/15 Søknad om utvidede skjenketider for Piemonte bar & Restaurant 9 5/15 Høringsuttalelse fra Ås kommune-forslag til endringer i alkoholloven 6/15 Samarbeid mellom Follokommunene - oppfølging av kommunestyrevedtak 94/14. 12 15 Ås, 17.02.2015 Anne Odenmarck leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf. 64 96 20 07 eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00127
Orienteringer Orienteringer v/helse og sosialsjef Forvaltningsrevisjonsrapport om samhandlingsreformen i Ås kommune. Kontrollutvalgets behandling og innstilling til kommunestyret. Dokumentene ligger på nettbrett under HHS-møte 25.02.2015. Lenker: Kontrollutvalgs-sak 2/15 av 03.02.2015 Ås samhandlingsreformen-rapport 26.01.2015 Dokumentene kan fås på papir ved henvendelse til sekretariatet. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 2 av 24
Referatsaker Vedtak FH, 20012015, Sak 1/15, Årsmelding 2014 - Kommunalt råd for funksjonshemmede 15/00109-2 Delegerte vedtak 18/15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Sigri Rosø - NMBU TF 102-3, 06.02.15 15/00002-4 19/15 Melding om delegert vedtak- skjenkebevilling - ambulerende 15/00002-12 20/15 Melding om delegert vedtak - skjenkebevilling - Universitetstunet NMBU - Katrine Urrang 15/00002-13 21/15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Studentsamskipnaden i Ås - Studentsamfunnet, 25.02.2015 15/00002-30 22/15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Dag Kristoffersen - Kantina IMT - NMBU, 27.02.2015 15/00002-33 23/15 Melding om delegert vedtak - skjenkebevilling - Kroer Samfunnshus, 7, 14. og 21.03.15 15/00002-35 24/15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling Mechotopia, TFkvartalet - NMBU, 27.02.2015 15/00002-20 25/15 Melding om delegert vedtak - Utvidet skjenketid - Vitenparken Campus Ås, 15.08.2015 15/00002-16 26/15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Tusenfryd AS, 06.05.15 15/00002-41 Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 3 av 24
Saker til behandling HHS-3/15 Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 3/15 25.02.2015 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten: Modeller for hverdagsrehabilitering, Ås kommune tas til orientering. 2. Ås kommune innfører hverdagsrehabilitering som en ny kommunal tjeneste. Ås, 13.02.2015 Trine Christensen Rådmann Marit R. Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk/ Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg) Prosjektrapport - Modeller for hverdagsrehabilitering Øvrige dokumenter som ligger i saken: KS FOU: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» Vedtak i saken sendes til: Enhetsleder hjemmebaserte tjenester, Ås kommune Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 4 av 24
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Demografiske utfordringer i Norge, Samhandlingsreform og nye lovverk medfører behov for endringer i organiseringen av pleie og omsorgstilbudene og krav til økt grad av tverrfaglighet. Økte behov for helsetjenester skal i størst mulig grad løses på kommunalt nivå. I Ås kommunens handlingsprogram påpekes behov for endringer. Forebyggende tiltak i hjemmet er et viktig tema i denne handlingsplanen. Brukervekst vil kreve at tjenestene fokuserer på å bygge opp under brukernes egenomsorgsevne og mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Det hjemmebaserte tilbudet bør styrkes og utvides, mens institusjonene i større grad tilpasses og spesialiseres. Det er også behov for økt samarbeid med frivillige organisasjoner og bedre samhandling med fastlegene og spesialisthelsetjenesten. (Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018 Ås kommune, s.55) Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsform, og innebærer en innovasjon og endring i det tradisjonelle tilbudet innen pleie og omsorg. Hverdagsrehabilitering må derfor være støttet av den politiske og administrative ledelsen. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset rehabilitering i dagliglivets gjøremål. Hverdagsrehabilitering kan ikke erstatte spesifikk rehabilitering. Det skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at tilbudet pasient får, først fastsettes etter at pasientene har fått vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Den enkeltes mestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. (KS rapport 2014) Helsedirektoratet har igangsatt et nasjonalt prosjekt hvor målet er å se på ulike hverdagsrehabiliteringsmodeller i Norge. Ås kommune deltar i prosjektet som kontrollgruppe. Det nasjonale prosjektet forventes å være ferdig i 2016. Målet med vårt prosjekt er å finne en modell for hverdagsrehabilitering i Ås kommune ut fra dagens organisering. Prosjektet i Ås har utarbeidet en modell med utgangspunkt i dagens organisering. Man har blant annet sett på andre kommuners erfaringer og gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i aktuelle deler av helse- og sosialeten i Ås kommune. I modellen er innsatsteamet en «motor» for hverdagsrehabilitering. Teamet har ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen. Arbeidet med pasienten utføres av ansatte i den ordinære kommunale hjemmetjenesten under veiledning av innsatsteamet. Arbeidsgruppen anbefaler et tidsbegrenset vedtak på 4 uker som kan endres underveis dersom forutsetningene forandres under forløpet. Videre innføring, utvikling og etablering av hverdagsrehabilitering vil kreve en investering i økt bemanning og kompetanseutvikling i både hjemmetjenesten, innsatsteam, fysioterapi - og ergoterapitjenesten. Etter prosjektet foreslås det på sikt å øke dagens stilling for fysioterapeut i innsatsteamet fra 30 % til 100 % stilling. Det foreslås også å styrke hjemmetjenesten med 50 % stiling i hvert distrikt, totalt 100 % stilling. Erfaringer fra andre kommuner bekrefter hvor viktig det er at arbeidet er godt organisert med tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse for å kunne oppnå potensialet som ligger i arbeidsmetoden. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 5 av 24
Prosjektet ser behov for samarbeidsforbedring med frivillige organisasjoner for å effektivisere hverdagsrehabilitering. Resultater av spørreundersøkelsen blant ansatte gir grunnlag for innføring av hverdagsrehabilitering. Spørreundersøkelse er en del av forankring hos ansatte, ledere og fagkoordinatorer. Gjennom spørreundersøkelsen ble det ble kartlagt et behov for opplæring/kompetanseheving på de enkelte avdeling. Prosjektet anbefaler innføring av hverdagsrehabilitering i Ås kommune etter en opplæringsperiode for ansatte. Fakta i saken: I Ås kommune kom initiativet til å sette i gang prosjektet om hverdagsrehabilitering fra enhetslederne for Forvaltningstjenester og Hjemmetjenesten. Det ble sendt en søknad til Helsedirektoratet om prosjektmidler i våren 2013. Kommunen fikk søknaden innvilget med et tilskudd på 600 000 kr og startet med dette prosjektet. Prosjektet startet opp med en «kick-off» hvor politikere, ledelsen og ulike faggrupper i kommunen var invitert, og fikk en innføring i prosjektet og fagområdet hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å jobbe med forebygging og rehabilitering på, og visjonen over tid er at prosjektet skal bidra til bedre og mer effektive hjemmetjenester. Erfaringer fra andre kommuner viser at dette er et arbeid som tar tid. I forbindelse med prosjektet har kommunen deltatt som kontrollgruppe i en nasjonal følgeevaluering av hverdagsrehabilitering i regi av Helsedirektoratet med en varighet på to år. Følgeevalueringen gjennomføres i regi av Senter for omsorgsforskning Vest, i samarbeid med Forskningssenter for habilitering- og rehabiliteringstjenester (CHARM). Satsingen følgeevalueres for å dokumentere effekter for brukerne og økonomiske gevinster for kommunene. Vurdering: Ås kommune opprettet i 2012 et innsatsteam med ergoterapeut (100 %) og sykepleier (100 %) som et tiltak i forbindelse med samhandlingsreformen. Teamet ble tilført 30 % stilling som fysioterapeut i 2013. Innsatsteamet jobber med hverdagsmestring som metode og tilbyr hjemmerehabilitering og trening i aktiviteter i dagliglivet (ADL) til personer som har hatt et akutt funksjonsfall. Innsatsen skal være tidsavgrenset. Denne måten å jobbe på baserer seg på de samme prinsippene som ligger til grunn for hverdagsrehabilitering. En stor andel av innsatsteamets pasienter vil også kunne være aktuelle kandidater til hverdagsrehabilitering. Målet med prosjektet var å finne en modell for hverdagsrehabilitering i Ås kommune ut fra dagens organisering. Prosjektet har utarbeidet en integrert modell hvor alle medarbeidere i hjemmetjenesten skal delta i hverdagsrehabilitering og innsatsteam er en «motor» i dette arbeidet. Arbeidsgruppens anbefaling er basert på Ås kommune sine fremtidige utfordringer og erfaringer fra andre kommuner som Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 6 av 24
arbeider med hverdagsrehabilitering. For å sikre et vellykket resultat er et grundig forarbeid essensielt, noe som vil gi gode forutsetninger for oppstart. Målet er på sikt å implementere hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som tankegang i hele kommunen. Bygge ny kultur - felles tankesett og arbeidsform. For Ås kommune er hverdagsrehabilitering en ny arbeidsmetode som vil kreve nytt tankesett og bevisstgjøring hos den enkelte. Å skape holdningsendringer i en innarbeidet arbeidskultur vil kreve målrettet arbeid over tid. For å lykkes med holdningsskapende arbeid mener arbeidsgruppen at det er nødvendig med åpenhet, informasjon samt opplæring for å skape innsikt og forståelse for satsningen. Målet er å skape en felles forståelse for hva hverdagsrehabilitering er. Det er viktig at det blir satt av tid til den form for arbeid før implementering av modellen iverksettes. Informasjon og opplæring må tilpasses ulike målgrupper og gjentas over tid. Endringsarbeidet vil foregå på flere plan og vil omfatte pasienter, ansatte, politikere, innbyggere i Ås kommune og andre samarbeidspartnere og pårørende, og det blir viktig å skape en arena med mulighet for dialog og refleksjon. Nettverksbygging mot fagmiljøer og spesialisthelsetjenesten er hensiktsmessig med tanke på samhandling, faglig utveksling og forskning på hverdagsrehabilitering. For å lykkes med innføring av hverdagsrehabilitering anbefales at politikere og administrativ ledelse har eierskap til de nødvendige endringene og være aktive pådrivere (Helsedirektoratet (2012)). Det må avsettes nødvendige midler både økonomisk, ledelses- og personalmessig for å gjennomføre innføring av hverdagsrehabilitering. Økonomiske konsekvenser: Brukervekst vil kreve at tjenestene fokuserer på å bygge opp under brukernes egenomsorgsevne og mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Det hjemmebaserte tilbudet bør styrkes og utvides, mens institusjonene i større grad tilpasses og spesialiseres. I tillegg har kommunen et kapasitetsproblem. Kommunen har mottatt prosjektmidler, 600.000,- for å utrede en modell for hverdagsrehabilitering i Ås kommune, og gjennomført dette som prosjekt. Videre har kommunen søkt nye prosjektmidler for å implementere / spre kunnskap om hverdagsrehabilitering som metode i helsetjenesten, med ressurser i begge hjemmetjenestedistrikt. Denne søknaden har kommunen ikke mottatt svar på enda. Videre innføring, utvikling og etablering av hverdagsrehabilitering vil kreve en investering i økt bemanning og kompetanseutvikling i både hjemmetjenesten, innsatsteam, fysioterapi - og ergoterapitjenesten. Rådmannen foreslår at man på sikt øker dagens stilling for fysioterapeut i innsatsteamet fra 30 % til 100 % stilling, og styrker hjemmetjenesten med 50 % stiling i hvert distrikt, totalt 100 % stilling. Kommunen har en stram økonomi, den demografiske utviklingen er en utfordring og det er avgjørende at man makter å dreie tjenestetilbudet på en måte som gir bærekraft. Rådmannen anbefaler derfor at kommunen jobber videre med Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 7 av 24
hverdagsrehabilitering som metode og søker å prioritere noe av den økonomiske innsatsen på dette området. Alternativer: Ikke innføre hverdagsrehabilitering som modell og tjeneste i Ås kommune. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 8 av 24
HHS-4/15 Søknad om utvidede skjenketider for Piemonte bar & Restaurant Saksbehandler: Jan Einbu Saksnr.: 13/04039-9 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 4/15 25.02.2015 Rådmannens innstilling: Piemonte bar & restaurant, org.nr. 911 817 802, v/styrer Anders Helseth Eriksen innvilges utvidede skjenketider, jf. alkoholloven 1-7: 1. Godkjente skjenketider innendørs for alkohol, gruppe 1-2: fredag og lørdag kl.11.00-02.00 (påfølgende døgn). 2. Godkjente skjenketider innendørs for alkohol, gruppe 3: Søndag - torsdag kl.17.00-23.00 Fredag og lørdag kl.17.00-02.00 påfølgende døgn. 3. Skjenkebevilling gitt i HHS-sak 18/13 endres i henhold til punkt 1 og 2. 4. Utvidet skjenkebevilling gjelder til og med 30.06.2016. 5. Serveringsbevillingen av 05.06.2013 (arkivsaknr.13/1202) endres i henhold til punkt 1 og 2. Begrunnelse: Utvidelse av skjenketider etter søknad er i tråd med praksis denne skjenkeperioden (2012-2016). Skjenketider i gruppe 3 begrenses noe i forhold til søknad fordi restauranten ligger i et kjøpesenter samt at driftskonseptet også har familier med barn som aktuell målgruppe. Ås, 16.02.2015 Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for helse og sosial Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Vedlegg: 1 Søknad om utvidede skjenketider for Piemonte bar & restaurant, 03.02.2015 2 Bakgrunn for søknad, 03.02.2015 Øvrige dokumenter som ligger i saken: Alle dokumenter tilhørende skjenkebevillingssaken Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 9 av 24
Vedtak i saken sendes til: Søker Politiet i Follo Securitas AS SAKSUTREDNING: Sammendrag: Piemonte bar & Restaurant med lokaler i Vinterbrosenteret, Sjøskogenveien 7, søker om lengere skjenketider for gruppe 1-3 på fredag- og lørdagskveld samt tidligere oppstartstider for skjenking i gruppe 3. Fakta i saken: Piemonte bar & restaurant fikk innvilget skjenkebevilling i gruppe 1-3 i HHS-sak 18/13 av 13.06.2013. I søknad av 03.02.2015 søkes det om utvidelse av skjenketidene. Skjenketidene innendørs søkes utvidet for grp.1-3 på fredag- og lørdagskveldene til kl.02.00. For gruppe 3 søkes det om skjenking innenfor kommunens makstider. Skjenketider reguleres av alkoholloven 4-4 om tidsinnskrenkninger for skjenking og Ås kommunes lokale forskrift om salgs- og skjenketider for alkohol (FOR-2009-03-04-285) samt alkoholpolitiske retningslinjer. Som begrunnelse (jf. vedlegg) oppgir søker økt konkurranse fra skjenkesteder blant annet i Ski som stenger senere samt etterspørsel fra egne kunder. I dag har Piemonte følgende skjenketider innendørs: 5. Godkjente skjenketider innendørs for alkohol, gruppe 1 og 2: Mandag - torsdag: 11.00-23.00, fredag - lørdag: 11.00-01.00, Søndag: 12.00-23.00 7. Godkjente skjenketider innendørs for alkohol, gruppe 3: Mandag-torsdag: 20.00-23.00, fredag: 20.00-24.00, lørdag: 20.00-24.00, Søndag: 13.00-23.00. Søknaden er oversendt til kommunelegen for uttalelse som ikke har merknader utover at skjenkestart i gruppe 3 ikke bør starte før kl.17.00. Politiet har i brev av 09.02.2015 ingen bemerkninger til søknaden om utvidede skjenketider. Vurdering: Piemonte framstår med et tydelig restaurantpreget konsept med bordservering. Etter driftsstart for restauranten i juni 2013, er det ikke kommet merknader etter skjenkekontroller eller fra politi, og det er heller ikke mottatt klager på stedet. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 10 av 24
Rådmannen vurderer ut fra gjeldende praksis i skjenkesaker fra 2014, at utvidede skjenketider bør gis for Piemonte bar & restaurant på Vinterbro. Rådmannen tilrår at skjenkeslutt for gruppe 1-3 kan utvides til kl.02.00 på fredag- og lørdagskvelder som er i samsvar med maksimumstidene for lokal forskrift, jf. Ås kommunes lokale forskrift om salgs- og skjenketider for alkohol (FOR-2009-03-04-285). Stedets tilknytning til kjøpesenteret, gjør imidlertid at rådmannen tilrår en begrenset utvidelse av skjenkestart for gruppe 3 ut fra søknad. Skjenkestart for gruppe 3 settes til kl.17.00. innendørs. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen tilrår at utvidede skjenketider innvilges i tråd med praksis i skjenkebevillingssaker i inneværende skjenkeperiode. Følgende endringer tilrås: Skjenketider utvides til kl.02.00 på fredag- og lørdagskvelder. Skjenkestart i gruppe 3 settes til kl.17.00. Kan vedtaket påklages? Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i henhold til alkoholloven 1-16. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 11 av 24
HHS-5/15 Høringsuttalelse fra Ås kommune-forslag til endringer i alkoholloven Saksbehandler: Jan Einbu Saksnr.: 15/00558-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 5/15 25.02.2015 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Høringsuttalelse fra Ås kommune: 1. Ås kommune slutter seg til helse- og omsorgsdepartementets forslag 1 b) alternativ 2 i høringsnotat av 11.02.2015: Kommunale salgs- og skjenkebevillinger løper som hovedregel inntil videre (ikke tidsbegrensede), men kommunen får en mulighet til å bestemme at bevillingene skal opphøre og søkes om på nytt etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan bestemme at alle eller enkelte bevillinger skal fornyes eller kun endre vilkårene for bevillingene. 2. Ås kommune slutter seg til departementets forslag til endringer av alkoholloven 1-6 i samsvar med alternativ 2. 3. Forslaget gir bedre forutsigbarhet for næringen, begrenser kommunal behandling, men gir likevel god politisk styring med bevillingene og bevillingspolitikken. Ås, 16.02.2015 Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Vedlegg/lenker: (Nettbrett: se Vedlegg til flere utvalg, eller benytt lenker under) 1. Høringsbrev, helse- og omsorgsdepartementet 2. Høringsnotat - endringer i bestemmelsen om varighet på kommunale salgs- og skjenkebevillinger mv. Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Helse- og omsorgsdepartementet Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 12 av 24
SAKSUTREDNING: Sammendrag/fakta: Helse- og omsorgsdepartementet har 11.02.2015 sendt ut følgende høringsnotat: Forslag til endringer i alkoholloven. Endringer i bestemmelsen om varighet på kommunale salgs- og skjenkebevillinger m.v. Hovedforslaget i høringen innebærer endring av alkoholloven 1-6 slik at salgs- og skjenkebevillinger ikke er tidsbegrenset til 4 år, men likevel kan tas opp til behandling om ønskelig. Det er framsatt to alternative løsninger som høringsinstansene bes tas stilling til. Høringsfrist er satt til 24.april 2015. Vurdering: Kommunen velger å avgrense høringen til å gjelde foreslåtte endringene av alkoholloven 1-6 da dette angår Ås kommune i størst grad. Departementet fremsetter 2 alternative forslag for endring av alkoholloven 1-6 og beskriver skillet av dem som følger: Det som skiller disse to forslagene, er at det første alternativet gir et noe klarere signal om kommunes rett og plikt til å føre en bevisst bevillingspolitikk. Å ta inn et unntak, framstår videre som noe enklere lovteknisk og som å passe noe bedre inn i alkohollovens oppbygging og system. Det andre alternativet kan på sin side framstå som noe mer forutsigbart for næringen fordi kommunen aktivt må ta beslutning om å foreta en fornyelse. Departementet mener følgende argumenter taler for opphevelse av tidsbegrensningen: Tidsubegrensede bevillinger vil gi bedre forutberegnelighet for næringen og trygghet for arbeidstakernes arbeidsplasser. Fornyelsesprosessen er tidkrevende og betyr et betydelig merarbeid for kommunene. Opphevelse av tidsbegrensningen vil innebære økonomiske og administrative besparelser både for kommunene og de næringsdrivende. De frigjorte ressursene vil kommunene kunne bruke til andre oppgaver som bedret kontroll. Kommunene foretar uansett ikke noen fullstendig ny vurdering av alle gitte bevillinger, men konsentrerer seg om dem det er knyttet problemer til. Fornyelsesbehandlingen fører i realiteten sjelden til at bevillinger nektes fornyet. Departementet mener følgende argumenter taler mot å oppheve tidsbegrensningen: Fornyelsesprosessen gir kommunen mulighet til å foreta en total revurdering av alkoholpolitikken i kommunen hvert fjerde år. Fornyelse åpner ikke bare for å endre antall bevillinger, men også for å sette nye vilkår for bevillingene som for eksempel åpningstider og om det skal tillates å skjenke brennevin Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 13 av 24
Begrensningen har en preventiv effekt mot regelbrudd fordi bevillingshaver vet at bevillingen vil bli gjenstand for ny vurdering. Dersom bevillinger skal gis på ubegrenset tid, vil etablering i markedet bli vanskeligere ved tak på antall bevillinger, og konkurransen kan bli redusert. Etter rådmannens vurdering veier departementets argumenter som taler for opphevelse av tidsbegrensning tyngst. Merarbeidet for kommunen er betydelig dersom dagens ordning opprettholdes. Erfaringsmessig gjøres det sjelden endringer av betydning i bevillinger for ny periode. Et argument som departementet nevner mot å oppheve tidsbegrensningen kan være at tidsbegrensning har en preventiv effekt mot regelbrudd. Dette bør kommunen kunne kompensere med bedret kontroll. En total revurdering av alkoholpolitikken i kommunen hvert 4. år synes lite aktuell, da kommunen allerede har en velfungerende alkoholpolitikk som er samkjørt med nabokommuner og politi. Rådmannen har vurdert departementets to alternativer til endring av alkoholloven 1-6. Alternativ 2 som foreslår at kommunale salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel ikke skal være tidsbegrensede, anses å være mest rasjonell med hensyn til kommunal administrasjon i forhold til alternativ 1. Det vurderes at alternativ 2 gir gode muligheter for politisk styring av salgs- og skjenkebevillingene og vurderes å gi best forutsigbarhet for næringen. Rådmannen tilrår at kommunen går inn for alternativ 2. Økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingsressurser i kommune, politi og skatteetat. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen tilrår at Ås kommune går inn for tidsubegrensede salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel, forslag 1 b) alternativ 2: Kommunale salgs- og skjenkebevillinger løper som hovedregel inntil videre (ikke tidsbegrensede), men kommunen får en mulighet til å bestemme at bevillingene skal opphøre og søkes om på nytt etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan bestemme at alle eller enkelte bevillinger skal fornyes eller kun endre vilkårene for bevillingene. Forslaget gir god forutsigbarhet for næringen, begrenser kommunal administrasjon, men gir likevel god politisk styring med bevillingene og bevillingspolitikken. Rådmannen anbefaler at Ås kommune slutter seg til departementets forslag til endringer av alkoholloven 1-6 i samsvar med alternativ 2. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 14 av 24
HHS-6/15 Samarbeid mellom Follokommunene - oppfølging av kommunestyrevedtak 94/14. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 15/00583-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 6/15 25.02.2015 2 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 3 Hovedutvalg for teknikk og miljø 6/15 26.02.2015 4 Formannskapet 16/15 04.03.2015 5 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar oversikten over pågående samarbeid mellom Follokommunene pr. dags dato til orientering. Innsparingskravet knyttet til Follosamarbeid om felles støttetjenester innarbeides i 1. tertialrapportering. Ås, 17.02.2015 Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Rådmannens ledergruppe Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 15 av 24
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder følgende vedtak i K-sak 94/14, kommunestyre 10.12.2014, Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018: Pkt. 5: 1)Kommunestyret ber administrasjonen legge fram en sak der det gis orientering om alt pågående samarbeid mellom Follokommunene 2)Vedtatte endringer i driftsbudsjett 2015-2018 vedlegg 2: Sentraladministrasjonen: Samarbeid med andre Follokommuner om felles støttetjenester med innsparing kr. 746 000 i 2015, 2 487 i 2016, 4 973 i 2017 og 4 973 i 2018. Punktene behandles i felles sak. Fakta i saken: 1)Kommunestyret ber administrasjonen legge fram en sak der det gis orientering om alt pågående samarbeid mellom Follokommunene Oversikten under er det rådmannen har innhentet av aktivitet pr. dags dato. I tillegg er det kollegiale kontakter på tvers av kommunene der en spør hverandre til råds i saker uavhengig av de mer organiserte samarbeidene. Fra handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018, s.138. ORGANISASJONSFORM/ORGANER DELTAKENDE KOMMUNER VERTS- KOMMUNE Regionråd: Follorådet Aksjeselskaper: Follo Futura AS Alarmsentral Brann Øst As Interkommunale selskaper: Follo Barnevernvakt IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Movar, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Follo barne- og ungdomsskole Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski Oppegård, Ski, Vestby, Ås Follo distriktsrevisjon Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Ski Vestby, Ås; Nesodden Follo Legevakt IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski Oppegård, Ski, Ås Follo Ren Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Ski Follo Kvalifiseringssenter IKS Frogn, Ski, Vestby Ski Roterer hvert år. 2015: Nesodden Ås Moss Oppegård Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 16 av 24
ORGANISASJONSFORM/ORGANER DELTAKENDE KOMMUNER VERTS- KOMMUNE Krise- og incestsenteret i Follo IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Ås Oppegård, Ski, Vestby, Ås Nordre Follo Brann- og Feiervesen IKS Oppegård, Ski Oppegård Søndre Follo Brann- og Feiervesen Frogn, Vestby, Ås Frogn Nordre Follo Renseanlegg Oppegård, Ski, Ås Ås Søndre Follo Renseanlegg Vestby, Ås Vestby Kommunelovens 27-organer: Follo Omsorgsboliger Enebakk, Ski, Vestby Ski Follo økonomiske rådgivningstjeneste Oppegård, Ski, Vestby Ski Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Kemneren i Follo Samarbeidsavtale: Follo landbrukskontor Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Nesodden Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ås Oppegård Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Vestby, Ås Felles innkjøpskontor Frogn, Nesodden, Vestby, Ås Vestby Tolketjenesten i Follo (TiF) Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Ski Vestby og Ås Felles opplæringstilbud innen ulike områder (Kompetansehjulet i Follo) Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ås Komtek: Samarbeid om innkjøp og bruk av programmet Komtek som forestår alt grunnlag for kommunal fakturering Vannområdet PURA. Bedre vannmiljø og vannkvalitet i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen Vannområdet MORSA. Bedre vannmiljø og vannkvalitet i Vansjø/Hobøl- og Hølenvassdragene. IKT-Follo Stiftelse: Follo Museum Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden og Vestby Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden Enebakk, Ski, Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde Ski, Ås, Vestby, Frogn, Nesodden og Oppegård. Felles drift av kart tjenester komtek agresso (4 kommuner) Public 360 (4 kommuner) Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ski Ås Våler Ski Frogn Dette er etablerte samarbeid som favner over store og viktige kommunale oppgaver, der det er et organisert samarbeid om oppgavene. Det kan være kvalitetsmessig og/ eller økonomiske motiver for hvorfor samarbeidet er etablert. Disse samarbeidene er, som vist, regulert i ulike typer avtaler. Rådmannen vil henvise til Follorådets handlingsplan for 2015 2018. Her er målsetningene og tiltakene beskrevet for 2015. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 17 av 24
http://www.follo.no/documents/folloraadet/styringsdokumenter/handlingsprogram/h andlingsprogram/handlingsprogram%202015%20-%202018.pdf I handlingsplanperioden er følgende administrative områder prioritert: helse og samhandlingsreformen, kommunereformen areal- og samferdsel bærekraftig utvikling - klima og energi Etablerte arbeidsgrupper /prosjektgrupper med deltakere fra alle kommunene møtes med ca månedlig frekvens. Det er i tillegg et utstrakt faglig samarbeid på tjenestesiden der en har funnet det formålstjenlig fra sak til sak eller for enkelte grupper. SAMARBEID I FOLLO DER HELSE- OG SOSIALETATEN DELTAR Helsegruppen (Follorådets handlingsplan) Helse- og sosialsjefen Helse- og sosialsjefen Helse- og sosialsjefen 1 gang pr måned -små saker til store felles samarbeidsprosjekter. Samhandlingsreformenkostnadsutvikling i kommunene Prosjekteringsgruppen lokalmedisinsk senter Helse- og sosialsjefen Helse- og sosialsjefen Prosjekt Helhetlig pasientforløp i hjemmet, HPH i Follo. Regionens føringer på samhandlingen med Ahus Kommuneoverlegen: Nettverk Jevnlig møter Miljørettet helsevern Samarbeid med Frogn og Nesodden Barnevernet: Barnevernlederforum ca. 3 møter hvert halvår Ulike ansatte Merkantiltjeneste Sporadisk barnevernsamarbeid i Follo erfarings- og kunnskapsdeling, endringer i lovverk og nye rundskriv m.m. samt konkrete samarbeidsprosjekt vurderes. Kompetansebygging ca. 2 ggr. pr. halvår knyttet til rutiner og retningslinjer i tjenestene Det arbeides på tvers av kommunegrensene i enkeltsaker knyttet til lovpålagte oppgaver. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 18 av 24
NAV Ås: 3 nettverk i Follo: 1. NAV ledere 2. Avdelingsledere ved NAV kontorene 3. Økonomiske rådgivere møtes regionvis (Follo) og på fylkesnivå (Akershus). Minimum ett møte i halvåret. Demensomsorgen: Felles for tjenesten Interkommunal samtalegruppe for yngre personer med demens Rus og psykisk helse: Pårørende skole hver høst. Demenskoordinator Nettverksmøter i Follo 3-4 ganger i året Ulike formaliserte møter/ samarbeid om. Styringsgruppe Follo DPS, herunder avrusning (ARA) døgn og poliklinikk og Follo Akutt team)fat sammen med de andre kommunene ACT teamet SAMARBEID I FOLLO DER OPPVEKST- OG KULTURETATEN DELTAR Skole Skoleeiernettverk i Follo Oppvekst- og kultursjef Møtes 5-6 ganger per år. Tar opp aktuelle saker og felles problemstillinger i skole.i tillegg drøftes ev. aktuelle prosjekter på tvers av kommunegrensene. Ledelse går Skoleeierforum i Akershus Nettverk mellom skoleeierne i Follo og videregående skoler Muntlig eksamen på ungdomstrinnet Oppvekst- og kultursjef Oppvekst- og kultursjef Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på ungdomsskolene på omgang. Samarbeid mellom alle kommuner i Akershus, fylkesmannen og fylkeskommune i Akershus. Et utviklingsforum. Møtes et par ganger i året for å arbeide for å hindre frafall i videregående skoler og lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skoler. Samarbeid i Follo i forhold til muntlig eksamen. Det gjelder både i forhold til oppsett av muntlig eksamen(fastsette datoer, fordele sensorer) og i forhold til utarbeiding av retningslinjer for muntlig eksamen. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 19 av 24
Ungdomstrinn i utvikling Nettverk for PALS-skoler Barnehage Barnehageadministrasjonene i Follo Kultur Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på Sjøskogen, Nordby og Nordbytun Barnehagefaglig rådgiver Kulturskolens felles rektorkollegium Felles fagdag kulturskolen Fagprosjekter i kulturskolene på tvers av kommunegrensene Fordypningstilbudene Nettverksgrupper Follo ungdomssymfoni orkester Orkesterskolen Samarbeid med rektorene på ungdomsskolene i Ski som deltar i Ungdomstrinn i utvikling Deltar i nettverk i Follo med andre PALSskoler. De som sitter i nettverket er barnehagesjefer og barnehagefaglige rådgivere/barnehagekonsulenter i kommunen. Kommunene har 1 til 2 representanter i nettverket. Nettverket møtes for å diskutere aktuelle saker, fortelle hvordan sakene løses i den enkelte kommune samt dele prosjekter og nyheter fra kommunen. Nettverket brukes også av fylkesmannen når de har prosjekter som skal gå på tvers av kommunene Kulturskolerektorene møtes ca. en gang pr måned for å planlegge/drifte fellestiltak, og for å inspirere og støtte hverandre i arbeidet I januar hvert år arrangerer Follokulturskolene felles fagdag for alle ansatte. I 2015 samarbeider vi også med helsesektoren i kommunene om temaet Kultur og helse. Innenfor ulike fagområder i kulturskolen, særlig innenfor musikksektoren er det etablert samarbeidstiltak og ensembler der lærere og elever fra kulturskolene samles og gjennomfører seminarer og konserter sammen. Fordypningsgruppene («Talentelever»)i de ulike Follo-kulturskolene har felles prosjekter, samlinger og konserter. I forbindelse med ulike sider av virksomheten er det mange ulike nettverksgrupper for Follo-kulturskolene, f.eks. kontoransatte, fordypning musikk, lærere i de ulike instrumentfagene etc. Prosjektbasert symfoniorkester for ungdom i Follo. Driftes fra Ås. Samarbeid med kulturskolen i Ski om samspill for strykerelevene i de to kulturskolene. 4 orkestre på ulike nivåer Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 20 av 24
Ungdomsklubb lederne Follo-piloten KIF Nasjonalt pilotprosjekt der de 6 Follokommunene samarbeider med Norges musikkhøgskole om utvikling og utprøving av nye modeller og tiltak for en mer helhetlig opplæring og utdanning innenfor musikkområdet. 2014-2018. Ledes og driftes fra Ås. Arbeidet er inndelt i 9 ulike satsningsområder. Ungdomshusene/fritidsklubbene har et felles forum = KIF (klubblederne i Follo). Dette har eksistert i mer enn 30 år. Biblioteksjef Bibliotek er i vesen et nettverk, dette er også regulert i Bibliotekloven. Det er naturlig at de fleste tette nettverksrelasjonene vi har gjelder hele fylket, siden Akershus har tett befolkning, god kommunikasjon og små avstander. I Akershus har vi et samarbeid som er ut over minimum for å sikre brukerne våre best mulig tjenester. I avtaleform dekker dette for tiden tre områder: 1) Avtale om lånetider og felles satser for purregebyr og erstatningskrav. 2) Avtale om transportsamarbeid. 3) Avtale om kjøp av ebøker og drift av felles system for utlån av disse. I tillegg mange andre større og mindre felles prosjekter Biblioteksjef Nettverksmøte 2 ganger per år i Akershus og 2 ganger per år i Follo Barnebibliotekar SAMBA Nettverksmøte i Akershus med alle barnebibliotekarlederne. De møtes også flere ganger årlig til inspirasjon og kunnskapsoppdatering. SAMARBEID I FOLLO OG UTOVER REGIONEN DER TEKNISK ETAT DELTAR Follo samarbeid innen vannforsyning og avløpshåndtering Oslo, Asker, Bærum, Nedre Romerike vannverk, Oppegård, Ski og Oslo, Bærum og NRV er ansvarlige for prosjektet Nødvannforsyning i Osloregionen Ås Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden, Frogn og Vestby Oslo ivaretar det daglige arbeid Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 21 av 24
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Follo byggetilsyn Nettverkssamarbeid kart /geodata. Nettverkssamarbeid byggesak. Nettverkssamarbeid eiendom. Ski, Frogn; Enebakk, Ås, Oppegård og Nesodden 2 grupper; fjord og ledningsnett Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Ski er vertskommune. Etablert i mai 2006, med en forsøksperiode på 3 år. Samarbeidet er videreført ved avtale gjeldende fra 01.01.10. Follo Byggetilsyn utfører tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven. Kontoret har to ansatte Samarbeidet er meget tett og har pågått i mer enn 10 år, spesielt innen områdene kart og kartlegging. Opprettet på midten av 1990-tallet etter initiativ fra byggenæringen i Follo og Follorådet, med mål om en mer enhetlig og forutsigbar saksbehandling i Folloregionen. Samarbeidet har fungert bra i hele perioden, men med noe varierende aktivitetsnivå. For tiden møtes lederne 3-4 ganger i året, mens alle saksbehandlerne møtes to ganger i året Formål: Fremme faglig aktivitet og samarbeid mellom deltakende kommuner med sikte på utvikling av god, profesjonell og effektiv bygge- og eiendomsforvaltning. I tillegg bidra med kunnskap, kompetanse og erfaringsdeling mellom kommunene. Jevnlige møter FOLLOSAMARBEID INNENFOR STAB / STØTTE Nettverk personalsjefene Alle follokommunene Møtes ca 4 ganger i året. Erfaringsutveksling, kompetanseutvikling etc. Samarbeid om arkivtjenester Digitaliseringsstrategi Samarbeid om utvikling av tjenester knyttet til større IKT systemer Arkiv samarbeidsystem og IKT drift av Public 360 Ås, Frogn, Vestby Follokommunene utenom Enebakk Ås-Frogn-Vestby IKT ledere Ås Frogn - Vestby sammen om drift av felles sak og arkivsystem. Tett faglig samarbeid om utarbeidelse av retningslinjer og prosesser. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 22 av 24
Valg 2015 Ås Frogn-Vestby Felles skannersentral i forbindelse med opptelling av valg 2015 Digitalisering av tekniske arkiver Ås-Frogn og Vestby Felles prosjekt og anbud på digitalisering av de tekniske Samarbeid innenfor kommunikasjon arkivene i kommunene Faglig samarbeid innenfor fag området kommunikasjon. Samlinger og utveksling av informasjon og løsninger på tvers av alle Follo kommunene. Agressosamarbeid Økonomisjefer i Ås, Frogn, Vestby og Nesodden Faggruppe-samarbeid Økonomi/Personal Ås, Frogn, Vestby og Nesodden Det er etablert faggrupper innen Regnskap, lønn, fakturering, budsjett og personal. Hver kommune har ansvar for å lede hver sin faggruppe. Faggruppene utarbeider felles rutiner og brukerdokumentasjon for Follo kommunene og kommer med innspill på utvikling av økonomisystemet til styringsgruppen for Agresso. Faggruppene er også viktige arenaer for kompetanseutvikling på respektive fagområder. Nettverksgruppe Plansaker 2-3(4) samlinger per år Klima- og energigruppa ( Follorådets handlingsprogram) Areal- og transportgruppa (Follorådets handlingsprogram) nyoppstartet 1 representant fra hver kommune ca. 1 møte per mnd. 1 representant fra hver kommune ca. 6 møter per år Miljøgruppa i Follo 1 representant fra hver kommune 4-5 møter per år Kommunereform Arbeidsgruppe med 1 representant fra hver Follokommune 2)Vedtatte endringer i driftsbudsjett 2015-2018 vedlegg 2: Sentraladministrasjonen: Samarbeid med andre Follokommuner om felles støttetjenester med innsparing kr. 746 000 i 2015, 2 487 i 2016, 4 973 i 2017 og 4 973 i 2018. Rådmannen har sendt en henvendelse til rådmennene i de seks andre Follokommunene vedrørende samarbeid om felles støttetjenester jfr budsjettvedtaket. Saken har vært drøftet i rådmannskollegiet. Alle er for en utvikling av samarbeid og det var flere forslag til nye områder. Det ble poengtert at tidspunktet var svært uheldig, kommunereformen kan/ vil muligens tvinge det fram, men Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 23 av 24
økonomien i vedtaket er krevende med en gevinst i den vedtatte størrelsen av et nytt samarbeid. Dette uansett om en eller flere skulle dele gevinsten. Enebakk og Frogn har gitt skriftlige tilbakemeldinger. Fra Enebakk sies bl.a.: Samarbeid om støttetjenester er en interessant tanke. Å ta ut en gevinstrealisering i forkant av et eventuelt samarbeid er noe mer spesielt. Å samarbeide om funksjoner som lønn, regnskap, arkiv etc. er alle interessante områder. Det vil imidlertid betinge like datasystemer for å ta ut nødvendige synergier. For oss i Enebakk blir det vanskelig å gå inn på et slikt arbeid nå. Som dere er kjent med så har vi datasystemer felles med Rælingen og Fet, flere av disse er ikke de samme som benyttes i Follo Fra Frogn: For Frogns del er det ikke naturlig å starte et slikt arbeid med sikte på gevinst allerede i 2015. Det er naturlig at samarbeidet om IKT i Follo kommer noe videre før det er naturlig å se på andre støttefunksjoner og innsparingspotensialet. Rådmannen kan vanskelig tvinge fram nye samarbeid, men velger å ha fokus på fortsatt effektivisering av egen organisasjon og de felles samarbeidsområdene Ås kommune deltar i. Økonomiske konsekvenser: I ethvert samarbeid gir og tar en i forhold til innsats og effekt av samarbeid. Men den positive effekten skal være viktigere enn ev. merkostnad i arbeid/tid over tid. Realistisk sett er det umulig å ta inn forventet innsparing på dette feltet nå og rådmannen må komme tilbake til alternativ inndekning i 1. tertial. Konklusjon med begrunnelse: Det foregår et bredt samarbeid mellom Follokommunene. Dette gir på mange felt en felles praksis og det styrker den enkelte i arbeidet som gjøres ut mot bruker. Tid til arbeid på tvers veies opp mot total tidsbruk, men samtidig vil en i samarbeid måtte gi og ta. Ut fra en gjennomgang med rådmennene i nabokommunene, er det ikke rett tidspunkt for å intensivere et samarbeid på nye områder innenfor stab/ støttefunksjoner nå. Rådmannen må derfor komme tilbake til inndekningskravet. Hovedutvalg for helse og sosial 25.02.2015 Side 24 av 24