Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen

Like dokumenter
Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen

Fagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann

Bærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017

DA-samling 17 januar 2017 Bærerkraftstrategi og avløpsslam - v/arne Haarr Norsk Vann

Årsmøte i Norsk Vann BA. Tirsdag 5. september 2017 SAKSDOKUMENTER

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Protokoll fra Norsk Vanns årsmøte 2017

Bærekraft: Fra nasjonal strategi til lokale mål. Tromsø Jørgen Fidjeland

EKSEMPLER PÅ IMPLEMENTERING AV BÆREKRAFT I VANNBRANSJEN

Norsk Vann fagtreff 9 februar BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

Utfordringer for VAsektoren

Innledning: Hvorfor bør kommunene samarbeide mer? Toril Hofshagen, Norsk Vann

Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Medlemsskap i Norsk Vann

Norsk Vann Fagtreff 7. og 8. februar 2017

Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva er riktig fornyelsestakt for ledningsnettet og hvordan kan vi oppnå en effektiv fornyelse? Bjørn Zimmer Jacobsen

Norsk Vann og vannforskriften Evaluering av vanndirektivet Innspillkonferansen 16 januar Arne Haarr

Nytt fra Norsk Vann. NoDig konferansen 2018 Lillestrøm 3.mai. Arnhild Krogh

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Norsk Vann arbeider med å forbedre rammebetingelsene

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

Overholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Utfordringsbildet noen tanker.. Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Status og utfordringer i vannbransjen. Elin Riise

Nytt fra Norsk Vann. Fagtreff 24.oktober Arnhild Krogh

Benchmarking i Norge med

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Program Bedre Vann

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse

Høringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Akkreditert prøvetaking alternativ ordning? Vannforeningens fagtreff 12 mars 2018 Arne Haarr

PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Kommunedelplan vann. Planperiode

ENERGIEFFEKTIVISERING

PROGRAM BEDRE VANN

Program for bedre vann. Trude Haug

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Kompetanseutvikling i vannbransjen - Hva er behovene, og hva kan Norsk Vann tilby? Yngve Wold, ass. dir. Norsk Vann

-Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:

Siste nytt om regelverksutviklingen i vannbransjen. Elin Riise, Norsk Vann

Finansieringsbehov i vannbransjen

bedrevann Resultater 2018 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

14/ Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Videre utvikling av Hias IKS. Regionrådets samrådsmøte

Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling

Kjetil Tveitan. Underdirektør, Folkehelseavdelingen. Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand 1. september 2015

VA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Forslag til planprogram

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Nytt fra Norsk Vann. RIN Årsmøte med temadager 24.august Arnhild Krogh, Norsk Vann

Teknologiutviklingsnettverket Status, planer og strategi fremover

Hva gjør regjeringen for å hindre at vi blir syke av drikkevannet?

Transkript:

Forslag til: Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen (sist revidert 30.01.2017 skal behandles på årsmøtet 2017) Vannbransjens rolle i bærekraftarbeidet I henhold til «Strategiplan for Norsk Vann 2015-18» forventer samfunnet at norsk vannbransje har en bærekraftig forvaltning og produksjon av vann- og avløpstjenestene. Norsk Vann skal i løpet av strategiplanperioden utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen, samt legge til rette for at medlemmene kan synliggjøre sine bidrag til en mer bærekraftig utvikling. Vannbransjen sørger for de viktige vann- og avløpstjenestene til befolkning og næringsliv og forvalter dermed en av våre aller viktigste ressurser i et bærekraftperspektiv rent vann. Vann- og avløpstjenestene innebærer å forsyne alle med nok og rent vann, levere renset vann tilbake til vannkretsløpet og sørge for at ressursene i avløpsvannet utnyttes på en god måte. Vannbransjen spiller også en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet og med å omstille samfunnet til å tåle mer ekstreme nedbørepisoder. Vi skylder kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok, og at arbeidet gjøres på en bærekraftig måte. Samfunnsansvaret som dette innebærer er på samme tid en forpliktelse og en mulighet til å skape gode vilkår for levedyktige samfunn og næringsliv, samt vekst og utvikling for landet. Vannbransjen kan spille en sentral rolle i det grønne skiftet og i arbeidet med å omstille Norge til et konkurransedyktig lavutslippssamfunn. Årlig omsettes det for omlag 18 mrd. kr i arbeidet med å produsere vann- og avløpstjenestene, og investeringsbehovet fram mot 2040 er beregnet til xxx mrd. kr (kommentar: nye tall kommer mars 2017). De store investeringene i vann- og avløpsinfrastruktur og klimatilpasningstiltak fremover gir muligheter for innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger, som har et marked både nasjonalt og globalt. Vannbransjens arbeid med bærekraft har forankring i FNs bærekraftmål frem mot 2030, der mål 6 er av særlig betydning: «Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle». Regjeringen skal rapportere på nasjonal måloppnåelse av FNs bærekraftmål i de årlige statsbudsjettene og i en rekke andre sammenhenger på bærekraft- og klimaområdet, herunder årlige klimagassutslipp fra bl.a. avløpsanleggene. Vannbransjens arbeid med bærekraft vil gi grunnlag for en mer korrekt nasjonal rapportering enn slik rapporteringen skjer i dag. Bærekraftsatsingen i vannbransjen må både se til forpliktelser og målsettinger i storsamfunnet og vannbransjens rolle i denne sammenheng, men i minst like stor grad ivareta behovet for en bærekraftsatsing ut fra egne bransjespesifikke forhold og ut fra den enkelte virksomhets potensiale. Oppfyllelse av lover, forskrifter og utslippstillatelser er en selvsagt del av oppdraget. Side 1 av 6

Men «virksomhet» menes i dette dokumentet «kommuner, kommunalt eide selskaper/foretak og/eller samvirkevannverk som leverer vann- og/eller avløpstjenester». Et godt fundament for bærekraftsatsingen Utgangspunktet for å etablere en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen var et ønske om å få en hel bransje, bestående av mange små, mellomstore og store virksomheter, til å gå sammen for å skape en mer bærekraftig utvikling av vann- og avløpstjenestene. Det utføres allerede mye godt bærekraftarbeid i bransjen, og noen har allerede etablert sine egne bærekraftmål og dokumenterer og kommuniserer disse, mens andre har et godt stykke igjen å gå. Begrepet bærekraft ble definert for vannbransjen i Norsk Vann rapport 205/2014 «En bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene», med de tre dimensjonene økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Denne definisjonen er lagt til grunn i det videre arbeidet: Miljømessig bærekraft forvaltning og utvikling innenfor naturens tålegrenser VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene. Økonomisk bærekraft bærekraftig ressursbruk, herunder kostnadseffektive løsninger Vannbransjen står overfor store utfordringer når eksisterende systemer må fornyes, samtidig som utfordringer knyttet til f.eks. klima og sikkerhet resulterer i store investeringer i nye VA-anlegg. En bærekraftig ressursbruk forutsetter i den forbindelse gode systemer for å få mest mulig VA ut av tilgjengelige ressurser. Sosial bærekraft - bærekraftige VA-tjenester for brukerne Det sosiale perspektivet i definisjonen av bærekraft er i denne sammenhengen rettet mot anleggseiernes ytelse overfor brukerne av VA-systemene og kundenes opplevelse av denne. Faktorer knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø hører også inn under den sosiale dimensjonen. Det er videre utviklet en egen bærekraftveiledning; Norsk Vann rapport 219/2016 «Eksempler på implementering av bærekraft i vannbransjen». Dette er en eksempelsamling med tiltak som er gjennomført i virksomheter på ulike nivå og områder innen forvaltningen av vann- og avløpstjenestene. Eksempelsamlingen skal være til inspirasjon i bærekraftarbeidet og videreutvikles i takt med at nye, gode eksempler kommer til. For å stimulere bransjen til å dele gode bærekrafteksempler med andre, til inspirasjon og kompetanseheving for hele bransjen, ble det i 2016 etablert en egen bærekraftpris som skal deles ut årlig på Norsk Vanns Årskonferanse. For 2017 er det bevilget midler gjennom Norsk Vanns prosjektsystem til å utvikle aktuelle bærekraftindikatorer i bedrevann, utvikle veiledning for klimaregnskap, samt fremskaffe ytterligere eksempler på energitiltak. Dette viser at vannbransjen vil få et stadig bedre grunnlag og verktøykasse for sitt arbeid med bærekraft fremover. Mål for bærekraftarbeidet Bærekraftbegrepet oppleves av mange som diffust og krevende. For å oppnå en forståelse av hva bærekraftsatsingen i vannbransjen innebærer og kunne evaluere hvordan vi lykkes i arbeidet, må det Side 2 av 6

etableres mål og indikatorer som oppleves som relevante så vel på nasjonalt nivå som for den enkelte virksomhet i vannbransjen. Målene og indikatorene må utvikles i årene fremover i takt med at ny kunnskap og endrede rammebetingelser kan påvirke så vel perspektiv som ambisjonsnivå. Den nasjonale bærekraftstrategien for vannbransjen inneholder et overordnet mål samt flere delmål, som er blitt til gjennom en omfattende prosess i bransjen. De nasjonale målene skal tjene som inspirasjon for den enkelte virksomhet, som selv bør fastsette sine konkrete bærekraftmål basert på lokale forhold og forutsetninger. Nedenfor følger overordnete mål med delmål samt en kort begrunnelse. Det presiseres at konkrete måltall i delmålene ikke er «hugget i stein», men vil måtte revideres i takt med forbedret kunnskapsgrunnlag om hva vil være bærekraftig praksis samt hva som er realistisk for bransjen å oppnå på nasjonalt nivå innen aktuell tidsramme. Overordnet mål Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål. Norges konkrete bærekraftmål er knyttet til FNs bærekraftmål, der særlig mål 6 er sentralt for vannbransjen: Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle. Bærekraftig utvikling er også hensyntatt i ulike regelverk og rammebetingelser nasjonalt, eksempelvis formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, som er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Delmål Målområde klimagass Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet klimaregnskap for sin virksomhet. Basert på dette skal det utarbeides en plan for reduksjon av bransjens samlede utslipp innen år 2030. Norsk Vann skal i 2017-2018 utarbeide metodikken for dette i samarbeid med nasjonale myndigheter. Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 40% innen 2030, og det foreslås at også vannbransjen tar ansvar ved å bidra til å oppfylle en slik målsetting. Her er det likevel behov for mer kunnskapsinnhenting om vannbransjens bidrag før konkrete mål kan etableres. Dette delmålet handler særlig om den miljømessige bærekraftdimensjonen. Målområde energi Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt netto energiforbruk basert på 2017-nivået. Vann- og avløpstjenestene står for 11 % av det kommunale energiforbruket (2014), og vannbransjen har potensiale til å bli energinøytral ved å gjennomføre tiltak innen energieffektivisering og energiproduksjon. Dette delmålet handler særlig om den miljømessige og økonomiske bærekraftdimensjonen. Side 3 av 6

Målområde knyttet til utslipp til vannforekomster Virksomheter skal overholde de til enhver tid gjeldende utslippskravene og slik sett bidra til å oppfylle vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Oppfyllelse av myndighetskrav er en selvfølge, men dette er fortsatt en stor utfordring, da en betydelig andel av avløpsrenseanleggene ikke oppfyller utslippskravene. Dette delmålet handler særlig om den miljømessige bærekraftdimensjonen. Målområde knyttet til ledningsnettets funksjonalitet Lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon skal være mindre enn 20 % innen 2030 for bransjen som helhet, og flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel. Dette er nasjonale tall for lekkasjeprosent, der hver virksomhet må sette mål ut fra sin egen situasjon. I ny drikkevannsforskrift er det presisert at distribusjonssystemet skal være i tilfredsstillende stand og bidra til bærekraftig bruk av grunnvann og overflatevann. Norsk Vann skal utarbeide metodikk for hvordan hver enkelt virksomhet kan beregne hva som er bærekraftig lekkasjenivå gjennom et prosjekt i 2017-2018. Dette delmålet handler om alle tre dimensjoner av bærekraft; miljømessig, økonomisk og sosial. Andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene skal reduseres med 30 % innen 2030. Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen 2020. Nye utslippstillatelser vektlegger hele avløpssystemets funksjon og pålegger flere tiltak for å få bedre kontroll med både tilførslene til avløpssystemet og utslippene. Dette vil kunne gi redusert energi- og kjemikalieforbruk, i tillegg til å redusere utslippene til vann og risikoen for kjelleroversvømmelser. Dette delmålet handler om alle tre dimensjoner av bærekraft; miljømessig, økonomisk og sosial. Målområde ledningsnettfornyelse Vannledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til 2040. Avløpsledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,0 % frem til 2040. Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan innen 2020 for fornyelse basert på tilstanden og lokale forhold. Anbefalt fornyelsestakt for henholdsvis vannlednings- og avløpsledningsnettet er foreslått av vannbransjen etter omfattende analyser i tidligere prosjekter som et nivå på en bærekraftig fornyelse for å opprettholde en akseptabel funksjonalitet og for å ikke overlate ledningsnettet i dårligere stand til fremtidige generasjoner. Det foreslås derfor at disse fornyelsesmålene videreføres på nasjonalt nivå. Det konkrete fornyelsesbehovet vil variere mye fra virksomhet til virksomhet og må derfor defineres nærmere lokalt. Dette delmålet handler særlig om den økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraft. Målområde knyttet til robusthet Side 4 av 6

Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen skal i gjennomsnitt ikke skje hyppigere enn én gang per 10 år og per abonnent. Delmålet er både relatert til brukernes opplevelse av en akseptabel regularitet i vannleveransen og til den hygieniske sikkerheten i vannleveransen. Delmålet omfatter tiltak for å heve forsyningssikkerheten, slik som å etablere tosidig forsyning, bygge ut bassengvolum og å etablere en god og dekkende reservevannforsyning. Dette delmålet handler særlig om den sosiale dimensjonen av bærekraft. Bærekraftarbeidet i den enkelte virksomhet Alle virksomheter anbefales å starte arbeidet med bærekraft ut fra sitt eget ståsted og ut fra lokale forhold, da ulike topografiske, geografiske, klimatiske og demografiske forhold gir svært ulike forutsetninger. Første skritt er å identifisere eget bærekraftpotensiale, som et utgangspunkt for å sette seg lokale mål. Til hjelp i dette arbeidet anbefales det å skjele til de nasjonale målene samt anbefalingene i Norsk Vann rapportene 205 og 219. Indikatorer for bærekraftarbeidet For å kunne måle graden av oppnåelsen av de enkelte mål og delmål som virksomhetene selv setter, skal det utvikles et sett med bærekraftindikatorer i bedrevann. Mye av den informasjonen som allerede rapporteres inn til nasjonale systemer som bedrevann og KOSTRA er relevant i arbeidet med å definere et sett av aktuelle bærekraftindikatorer for vannbransjen. Dette må utvikles videre til en meny av aktuelle indikatorer for bærekraft, og der det er sammenheng mellom aktuelle delmål og aktuelle indikatorer. Dokumentasjon av effekten av gjennomførte tiltak gjennom bedrevann vil igjen gi grunnlag for prioritering av videre arbeid med utvikling av mer bærekraftige vann- og avløpstjenester. Målet på sikt er å ha en godt forankret, overgripende «vannbransjens bærekraftindeks» gjennom bedrevann, men arbeidet vil måtte pågå i takt med implementering og utvikling av bærekraftmålene nasjonalt og lokalt. Det vises til vedlagte dokument «bedrevann som måleverktøy for utvikling av en bærekraftig vannbransje», som viser noen aktuelle indikatorer for de ulike delmålene, og der svært mye av grunnlagsdataene allerede rapporteres inn (NB! vedlegget vil bli utformet når delmålene har vært på høring). Arbeidet med utvikling av bærekraftindikatorer vil pågå i regi av bedrevannsamarbeidet, med et eget delprosjekt for testing av aktuelle bærekraftindikatorer i 2017-18. Kommunikasjon Arbeidet med bærekraft må kommuniseres på flere nivåer, for å få den ønskede effekt: Internt i virksomheten Mot eierne av virksomheten (administrasjon og politikere) Eksternt lokalt i regi av den enkelte virksomhet nasjonalt i regi av Norsk Vann Kommunikasjons- og informasjonsverktøyet i bedrevann skal utvikles videre i tråd med behovene som er nevnt ovenfor og i takt med at bærekraftindikatorene utvikles. Side 5 av 6

Vegen videre i bærekraftarbeidet Utviklingen av bærekraftige vann- og avløpstjenester vil pågå over mange år; i takt med endringer i eksterne rammebetingelser og i takt med utviklingen av bransjespesifikke ambisjoner, kunnskap, metoder og verktøy på området. Utviklingstiltakene på nasjonalt nivå skal være forankret i årlige handlingsplaner for Norsk Vann, gjennom årlige prioriteringer i Norsk Vanns prosjektsystem og i utviklingsplanene for bedrevann. Lokalt vil utviklingen skje basert på evt. nasjonale krav samt lokalt fastsatte mål og ambisjoner for den enkelte virksomhet. Norsk Vann vil arbeide med videre utvikling av bærekraftsatsingen i vannbransjen, gjennom å: Sørge for revisjon av bærekraftstrategien, herunder konkrete delmål, når ny kunnskap tilsier det og med god medvirkning i prosessen fra Norsk Vanns medlemmer og styrende organer Bidra til implementering og videreutvikling av relevante bærekraftmål for vannbransjen, som kan tjene som en rettesnor og inspirasjon for arbeidet lokalt i den enkelte virksomhet Påvirke til hensiktsmessige rammebetingelser på området gjennom etablert system for interessepolitisk arbeid nasjonalt og europeisk Påvirke til at nasjonale rapporteringssystemer på bærekraft- og klimaområdet blir mest mulig relevante og bygger på datagrunnlag som vannbransjen mener er relevant å rapportere Videreutvikle verktøykassen med veiledninger og gode eksempler som styrker kunnskaps- og metodegrunnlaget samt stimulerer til bærekraftige tiltak og løsninger lokalt Utvikle bedrevann til å omfatte en meny med aktuelle bærekraftindikatorer som speiler de aktuelle delmålene Utvikle bedrevann som et kommunikasjons- og informasjonsverktøy for bærekraftsatsingen nasjonalt og lokalt Ha bærekraft som et prioritert tema i relevante faglige møteplasser og informasjonskanaler, slik som fagtreff, Norsk Vanns Årskonferanse, Vannspeilet m.m. ------------------------------ Vedlegg: Dokumentet «bedrevann som måleverktøy for utvikling av en bærekraftig vannbransje» (vil bli utarbeidet i april/mai 2017 når delmålene har vært på høring) Side 6 av 6