REHABILITERING Involvering og engasjement

Like dokumenter
Kvardagsrehabilitering - ein bit i puslespelet

Interkommunalt samhandlingsprosjekt

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

Samhandlingsprosjekt. Askvoll Balestrand Bremanger Flora Fjaler Førde. Gaular Hyllestad Høyanger Jølster Naustdal Solund

Kvardagsrehabilitering. Turnusseminar Kristine Mardal Fysioterapeut Sogndal kommune

Prosjekt - Rehabilitering først Plan for rehabilitering

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte Det er med bakgrunn i

Kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune «Aktiv i eige liv»

Koordinerande einingar ( KE ), individuell plan ( IP ) og koordinator i Møre og Romsdal

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Vedlegg 1. Rapport om Delprosjekt rehabilitering - rehabilitering, lokalmedisinske tenester og læring- og meistringsfunksjonar i kommunane.

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma

Å utvikle og drifte spennende og fremtidsrettede helsetjenester er en kontinuerlig prosess

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Pasientens helseteneste. Utviklingsarbeid for å lage framtidas spesialisthelsetenester i Helse Førde

Samhandlingsreforma Fylkesmannen sin rolle

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Ei god rehabiliteringsteneste med framtidsretta løysingar

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

I nterkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og ytre Sogn

Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane eit fellesprosjekt til hjelp for kommunar/kommunesamarbeid og helseforetak Vidar Roseth, leiar

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Desse sakene vil me arbeide med frå :

Erfaringskonferanse Kommunale Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud

Kommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis

Finnøy framleis aleine?

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen Eldre og bolig 2013

Leiing- Nøkkelen til betre helse- og omsorgstenester Flora som døme. Jan Helge Dale Kommuneoverlege

«Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss.

GODE PASIENTFORLØP. Presentasjon av internkontrollrutiner og heimemapper

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Kva veit vi no, vel eit år etter? Ei slags oppsummering

Samhandlingsreforma i Sogn

Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

Samhandlingsreforma - framdrift og organisering 2010 og 2011

Oversikt over dagen Lunsj Velferdsteknologi Kommunikasjon Pause Case, gruppe, avslutning

Offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger, Synne Aafedt Liljedahl, helserådgjevar.

Regional plan habilitering og rehabilitering. Hilde Rudlang, seniorrådgiver Helse Vest RHF. oktober 2015

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Kommunedelplan for oppvekst

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø,

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde

Pasientens helseteneste Helse Førde Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane

Samhandlingsreformen

Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida?

Resept for eit sunnare FørdeF

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland

Interkommunalt samhandlingsprosjekt i Sunnfjord og ytre Sogn

Legevaktpilot Sogn og Fjordane

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Saksframlegg. Sakshandsamar: Helga Bakken Arkivsaksnr.: 12/ Sogn Lokalmedisinske senter (Sogn LMS)

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

«Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss.

S T R A T E G I D O K U M E N T

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Strategiplan for Apoteka Vest HF

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Velferdsteknologi Næringsreisa 2016 Stryn 28. sept.

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Resultat frå avdelingsleiarmøtet knytt til kommuneplanrevisjonen

Etablering av interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving.

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Avtale mellom. XX kommune og Helse Førde HF. Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Kvardagsrehabilitering i Flora Lengst mogeleg i eige liv i eigen heim Jan Helge Dale Kommuneoverlege Medlem i styringsgruppa

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: Rådhuset Møtedato: Kl: 12.30

Koordinerande Eining i Flora kommune

Fleire eldre- langsiktig planlegging

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Handlingsprogram 2015

DATO: SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2


Ungdomstrinnsatsinga

Selje kommune Helse og omsorg

«Samhandling under same tak» Tverrfagleg rehabilitering korleis får vi det til? Oppfølgingsteam og primærhelseteam.

Utval Møtedato Utvalssak Helse- og omsorgsutvalet /2012 Formannskapet /2012 Kommunestyret

Evaluering av dei ti interkommunale plassane ved intermediæravdelinga (IMA) ved Hallingdal sjukestugu (HSS)

om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF med mål om læring og forbetring

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass?

Erfaringskonferanse koordinerte tjenester

Folkehelsedagane

-Fantastiske muligheter for næringsutvikling. -Har god vekst. -God omstillingsevne, kommune har god vekst. -Har eigne ressursar vi kan byggje på.

Sogn lokalmedisinske senter

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø,

Transkript:

REHABILITERING Involvering og engasjement KOMMUNEPERSPEKTIVET Fylkesmannen i Hordaland si leiarsamling 10.12.13 Magni Håvardstun Prosjektleiar Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og ytre Sogn

Samarbeid i Sunnfjord og Ytre Sogn Agenda Samhandlingsreforma som retningsreform Interkommunalt samhandlingsprosjekt i Sunnfjord og ytre Sogn Rehabilitering som eitt av delprosjekta Effekt av økonomiske verkemiddel Utfordringsbildet i kommunane Moglegheiter innan rehabiliteringsområdet Statlege føringar og lovfesta krav Krav til nye/endra tilnærmingsmåtar Kommunal rehabilitering eit breidt spekter Status i prosjektet Vegen vidare

Samarbeid i Sunnfjord og Ytre Sogn Samhandlingsreforma ei retningsreform Den demografiske utviklinga truar samfunnet si økonomiske bereevne Større del av helsetenestene skal bli ytt i kommunane Ivareta heile spennet frå førebygging til oppbygging av døgnplassar for å unngå sjukehusinnleggelsar Krav til systematisk arbeid med helsefremjande og førebyggjande tiltak i og utanfor helsetenesta Likestilling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta Behov for betre koordinerte tenester Utviklingsperspektiv

Interkommunalt samhandlingsprosjekt mellom 12 kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn, samt Helse Førde Prosjektorganisering Styringsgruppe, Prosjektgruppe,Arbeidsgrupper Oppstart 2009 planlegging og etableringsfase Prosjektleiarar/medarbeidarar tilsette våren 2011 Anna informasjon Befolkningsgrunnlag pr 01.07.13: 50 672 Køyretid mellom dei mest perifere kommunane: frå 3 5 timar Køyretid til mest sentrale kommune frå dei mest perifere kommunane: frå 0,4 3,15 t

Oppdeling i delprosjekt Delprosjekt koordinering Delprosjekt førebygging Oppstart av interkommunal avdeling for miljøretta helsevern, smittevern og samfunnsmedisinsk rådgjeving pr 01.01.13 Delprosjekt rehabilitering (denne presentasjonen) o Utvida rehabiliteringsperspektiv, inkl økonomiske insentiv. o Målgruppe: Vaksne og eldre o Vidare oppdeling 2012/2013 Kommunalt plikt for ØH-døgn frå 01.01.16 Rehabilitering og utviklingsperspektivet

Samarbeid Sunnfjord og Ytre Sogn Delprosjekt «rehabilitering» - hovudoppgåver Kartlegge kommunane sin status kytt til endringane i samhandlingsreforma Motivere, støtte og bevisstgjere kommunane til å ta fatt på utfordringar knytt til reforma lokalt Avklare moglege interkommunale samhandlingsområde og tiltak, inkl avklaring med Helse Førde Kompetanseheving gjennom deling og fornying av eksisterande kunnskap Samhandlings- og avtalestruktur

Metodeval og forankring Kartlegging Kommunesamlingar Alle 12, oppdelt i geografiske kommunegrupper, individuelt Leiarforankring Lokale arbeidsgrupper Ny kunnskap Deling av kunnskap Prosjektrapportar Kommunal evaluering av prosjekta Politisk og administrativ forankring

Prosjektrapport med det kommunale utfordringsbildet knytt til insentiva i Samhandlingsreforma, våren 2012 Usikkerheit i høve effekten på tenestetilbodet lokalt Stor vilje til å ville løyse oppgavene sjølve, men usikre på eiga evna og smertegrense Vi gjorde ting ulikt - behov for deling av kunnskap og erfaring lokalt og interkommunalt Usikkerheit i høve behov for å etablere interkommunale strukturar som t.d. interkommunale rehabiliteringssengar Mangel på kunnskap om og prioritering av rehabiliteringsområdet, både kompetanse og kapasitet

Behov for betre og meir målretta interndialog og tverrfagleg tilnærming knytt til førebyggande tiltak og rehabilitering interndialog, samhandling, involvering og koordinering mellom omsorg, rehabilitering og fastlegane dialog med Helse Førde i rett tid plan og prioritering knytt kompetanseheving tverrsektorielt planarbeid Behov for rell prioritering av målretta kommunal rehab. utviding og differensiering av rehab.begrepet på kommunenivå

Verkemiddel i Samhandlingsreforma; Status Utskrivingsklare pasientar 2013 Kommunane klarer i all hovudsak å ta imot frå 1. dag Uønskt effekt (?) Det meste av fokus og ressursbruk i kommunane har gått/går med til dette! Akuttpleieperspektiv marginalt rehabiliteringsperspektiv

Verkemiddel i Samhandlingsreforma; Status Medfinansiering 2013 Over/underskot varierer; frå månad til månad frå år til år Innlegging/tilvising i sjukhus er legestyrt avgrensa kommunale styringsmoglegheiter Gevinst/effekt av endring har eit lengre perspektiv, og ein må sjå fleire styringsdata opp mot kvarandre Målretta rehabilitering gjev effekt, men først på sikt!

Samarbeid Sunnfjord og Ytre Sogn MEN: Utfordringane som Samhandlingreforma byggjer på handlar om så mykje meir enn Utskrivingsklare pasientar og Medfinansiering Tiltak som heng saman, og er tilpassa brukar sine behov og totalsituasjon Førebyggande fokus Ei meir berekraftig samfunnsutvikling

Utfordring hos oss i forhold til rehab.området Event. etablering av interkommunale rehabiliteringssengar vil kunne gje fleire uheldige konsekvensar Geografi og demografi i regionen vår er ei utfordringar knytt til prinsippet om nærleik Får ikkje ta ut motivasjons- og forbetringspotensialet som ligg i å vere i heimemiljøet Kostnadsbildet (kost/nytte) Uklart omfang og kven målgruppa er Fare for for spesialisert rehabilitering? Kan stå i fare for å miste lokal kompetanse? Feil fokus i forhold til ei berekraftig utvikling lokalt

Slik stoda er no, så synest kommunane å få størst effekt/gevinst av Auke fokuset og ressursbruk på førebyggjande og rehabiliterande tilnærming lokalt Tverrfagleg involvering og vedtaksprosessar Styrkje leiinga, både kapasitet og kompetanse Motivasjonsarbeid knytt til endring av etablerte handlingsmønster Betre tverrfagleg samhandling internt og i høve Helse Førde, inkl meir ambulante tenester PRIORITERE REHAB.KOMPETANSE OG KAPASITET FOKUS PÅ ENDRINGS- OG UTVIKLINGSARBEID

Statlege føringar og økonomiske insentiv i høve kommunal rehabilitering Lovfesta krav om oppretting av koordinerande eining Rapport IS 1947 - ansvarsavklaringsrapporten Ingen nye midlar Prosjektmidlar knytt til Kvardagsrehabilitering

Nærare om krav om oppretting av Koordinerande eining (KE) Erfaring frå kommunane: Har fokus på struktur - seier ikkje noko om krav til tilnærmingsmetodikk Tar opp i seg berre delar av det som er utfordringa innan rehabiliteringsområdet Har mest fokus på dei kompliserte og yngre brukarane Tilvising frå Helse Førde skjer på avdelingsnivå I helseforetaket er KE sin funksjon uklar, og ein stiller spørsmål ved om den for langt vekke frå avdelingsnivået der brukarane vert behandla

Nærare om Ansvarsavklaringsrapporten (IS 1947) utfrå ein kommuneståstad Ein god start, men bør utviklast vidare for å ta inn over seg at kommunal rehabilitering femnar eit vidt spekter kunne ta inn over seg meir berekraftige tilnærmingsmåtar innan rehabilitering i kommunane òg: auka fokus på ressurs- og meistringstenking og tidleg intervensjon bli eit forankra, forpliktande og levande dokument! (særtrekket ved rehabiliteringsområdet er at det ikkje er statisk ) sikre kommunal likeverd med foretaka gjennom gjensidig respekt, involvering og fellesforståing kunne bli tilpassa lokale forhold

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Utviklinga rehabiliteringsområdet framover - nokre tankekors.. Ansvarsavklaringsrapporten er lagt som føring i Oppdragsdok./ Bestillerdokumentet til regionsføretaka Korleis kan vi sikre ein likeverd i denne prosessen i høve kommunane? Kva er event KS si rolle? Dei økonomiske insitament i Samhandlingsreforma viser seg ikkje å fungere ikkje i høve rehabiliteringsfeltet det må komme eigne insitament tilpassa tilnærmingsmåtane og verkemidla i rehabiliteringsforløpet, både økonomiske og faglege Rehab.kapasiten i kommunane må aukast, jf Sverige og Danmark

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Auka innsikt gjennom prosjektfasen: Kommunal rehabilitering i forhold til målgruppa i prosjektet Ulike tilnærmingsnivå Kan vere flytande overgangar til spesialisert rehabilitering Klare tangeringspunkt med LMS og førebygging Er tett vevd inn i tilboda i omsorgstenestene Krev tett involvering av fastlegar og sjukeheimslegar

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn «Omsorgskrisen blir ikke skapt av eldrebølgen. Den blir skapt av at vi ikke ser for oss at omsorg kan gjøres annerledes enn i dag» Kåre Hagen

Krev nytt tankesett og ny arbeidsform Tidleg rehab./kvardagsrehabilitering fokus på det som er viktig for brukar fokus på brukar sine ressursar og meistringsevne systematisk og målretta oppfølging og evaluering prioritering inklusjons- og eksklusjonskriterer

Tidleg rehab./kvardagsrehabilitering Frå pleie og omsorg til rehabilitering med brei involvering Paradigmeskifte Frå Lengst mogleg i EIGEN HEIM Til Lengst mogleg AKTIV I EIGE LIV Fokus Forskyve og forkorte behovet for hjelp Utsetje og forkorte behovet for hjelp

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Prosjektrapport om kvardagsrehabilitering «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» FRÅ Sein innsats Pleie Informasjon Passivisering Heimehjelp TIL Tidleg innsats Førebygging Motivasjon og brukarstyring Aktivisering Heimetrening

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Trening i daglege aktivitetar, og tilrettelegging for mest mogleg deltaking og meistring i dagleglivet Stor grad av brukarmedverknad og fokus på ressursar og meistringsevne. Aktulle brukarar (inklusjonskriterier) Må vere motiverte Funksjonsfall: Søkjer om hjelp for første gong eller søkjer om meir hjelp God nok kognitiv funksjon (må sjåast opp mot motivasjon) Utskriven frå kommunal institusjon/rehab.plass Utskriven frå sjukehus med nye eller auka tenestebehov Kartlegging med standardiserte testar og intervju (COPM, SPPB, andre)

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Viktige moment i «Kvardagsrehabilitering» Frå langvarig og permanent hjelp til kvardagsrehabilitering. Auka innsats i tidleg fase for å bli sjølvhjelpte. Tidsavgrensa Samfunnsperspektivet: Tilrettelegge samfunnet slik at vi er i stand til å ta ansvar for eigne liv lengre. Tverretatleg samhandling og planarbeid Leiing sentralt. Styring av ressursar dit behovet er. Krev fleksibilitet og endringsvilje. Informasjon og involvering av politikarar og innbyggjarar

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn MEN rehabilitering i kommunen er også Heimerehabilitering Rehabilitering/opptrening hos privatpraktiserande fysioterapeut Rehabilitering i kommunal institusjon Anna?

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn Kva viser bildet i dei 12 kommunane no? Stor kompleksitet Stort driftstrykk Manglande kapasitet Kommunane har komme mykje lenger i dette endringsog utviklingsarbeidet enn om dei hadde skulle gjort denne jobben åleine Svært utfordrande for kommunane å dreie fokuset over mot meir førebyggjande og rehabilterande tilnærming krev prioritering og at det vert sett av tid! Kommunane manglar rehabiliterings kompetanse og kapasitet økonomi/prioritering

Samarbei i Sunnfjord og ytre Sogn For å gjere god, målretta og differensiert rehabilitering vil det krevje at kommunen utviklar og byggjer opp kapasitet, kompetanse, system og kultur for: Målretta tverrfagleg vurdering og tiltak Målretta involvering Målretta kompetanse og kapasitet Målretta prioritering Leiarforankring og leiarutøving

Avslutningsfase i prosjektet hausten 2013 Forslag frå prosjektgruppa Oppretting av interkommunal støtte- og utviklingskoordinator i dei 12 kommunane Fokus på: rehabilitering, LMS og førebygging utviklings- og innovasjonsarbeid (tidleg rehabilitering/ kvardagsrehabilitering m.m.) erfaringsdeling og nettverksbygging fagleg samhandlings- og utviklingsarbeid med Helse Førde

Utfordring Kommunane i regionen vår erkjenner utviklingsbehovet, men slit med å prioritere dette utviklings- og endringsarbeidet vidare grunna stram driftssituasjon Ikkje eit statleg krav Mangel på kortsiktig økonomisk gevinst dette tar tid både med omsyn til endringsarbeidet og oppnåing av effekt Plikt om etablering av kommunalt ØH-døgntilbod samt nye krav til Legevaktsentral tar no det meste av fokus og ressursar! Blir det endring i kommunestrukturen? Samhandlinsreforma synest å ha hatt hovudfokus på kommunal overtaking av spesialisthelsetenester eit stort tankekors!

Påstand: For utviklinga innan rehabiliteringsområdet i kommunane, så er det uheldig at det vert krav om etablering av kommunalt ØH-tilbod innan 01.01.16! Akuttfokus og rehabilitering er heilt ulike i høve tidshorisont i høve effekt av tiltak tilnærmingsmetode krav til tverrfaglegheit, samhandling og koordinering moglegheiter for brukarinnvolvering samfunnsperspektivet Når akuttfokuset konkurrerer med rehabiliteringsfokuset, så vil akuttfokuset alltid vinne!

Uansett: Vi har mange utfordringar framfor oss, men vi er på rett veg! Engasjement og involvering i forhold til rehabiliteringsfeltet hjelp, men ikkje åleine!

Men: Det er ein god start å «snakke om det» i fellesfora, for vi «eig» utfordringane i lag! Kun eitt reelt val: Denne vegen kan vi berre gå vidare i lag!

Takk for at de har lytta Lykke til!