Risiko- og sårbarhetsanalyse

Fitjar brannvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Oppdragsnr.: 5163315 Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J04 2016-11-25

Oppdragsgiver: Fitjar brannvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Tore Nesbø Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Tore Andre Hermansen Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Anine Jensen J04 2016-11-25 Korrigert tabell 5 ToAHe AnJen ToAHe J03 2016-09-30 For bruk ToAHe AnJen ToAHe B02 2016-09-11 For kommentar hos oppdragsgiver ToAHe AnJen ToAHe A01 2016-09-05 For intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2016-11-25 Side 2 av 28

2016-11-25 Side 3 av 28

Sammendrag Denne ROS-analysen er gjennomført for Fitjar brannvesen. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak, og som et utgangspunkt for å fremme forslag til fremtidig organisering av brannvesenet. ROS-analysen er gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra nøkkelpersoner i brannvesenet, innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr, mv samt generell informasjon om brannvernet i regionen. Risikobildet som fremkommer av ROS-analysen viser ikke et spesielt høyt risikonivå for de hendelser som faller inn under brannvesenets ansvarsområde og de oppgaver som er analysert. Risikonivået fremstår som forventet ut i fra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur. Totalt antall utrykninger i perioden 2011-2015 er 160. Medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin representerer det største antallet utrykninger i perioden. Disse er dermed spesielt ressurskrevende for brannvesenet. Store branner og uønskede hendelser knyttet til industri, skipsfart, sykehjem/institusjon, overnattingssteder og boliger (med beboere med spesielle utfordringer) er identifisert å ha høy risiko for tap av liv og helse. Brann på Fitjarøyene inngår også her. Flere av disse representerer også høy risiko for skade på ytre miljø og tap av materielle verdier. Uønskede hendelser knyttet til samferdsel - herunder store vegtrafikkulykker samt transport av farlig gods på vei og sjø, er også identifisert med forhøyet risiko. Flere av disse hendelsene er typiske store ulykkeshendelser med lav sannsynlighet, men med potensial for høy konsekvens. Hendelser forårsaket av ekstremvær/naturrisiko, ulykker med redningsbehov, drukningsulykker, PLIVO-hendelser og helseoppdrag er også vurdert til å ha høy risiko for tap av liv og helse. Når det gjelder forhold som påvirker sårbarhet - evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser - er det spesielt områder uten kommunal vannforsyning som gir brannvesenet utfordringer knyttet til tilgjengelig og tilstrekkelige mengder slokkevann. Anskaffelse av egen tankbil er derfor fremmet som tiltak, i tillegg til kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat og er derfor sårbar for et langvarig strømbrudd med følgeeffekter som f.eks. tap av ekom-tjenester. Det fremkommer også av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Totalt antall mannskaper er for tiden 13. 2016-11-25 Side 4 av 28

Innhold Introduksjon 7 Bakgrunn og mål 7 Forutsetninger 7 Krav til brannvesenets beredskap og innsats 7 Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 8 Styrende dokumenter og begreper 8 Arbeidsprosessen 10 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats 11 Krav til innsatstid 11 Dimensjonering og lokalisering 11 Vaktlag og støttestyrke 12 Vaktberedskap 12 Overordnet vakt 13 Beskrivelse av analyseobjektet 14 Geografisk avgrensning og beskrivelse 14 Beskrivelse av Fitjar brannvesen 15 Organisering og kompetanse 15 Utstyr 15 Hendelsesstatistikk 15 Samarbeidsavtaler 16 Særskilte brannobjekter og objekter med spesielle krav til innsatstid 16 Metode 18 Innledning 18 Fareidentifikasjon 18 Risikoanalyse 18 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 18 Vurdering av risiko 19 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 20 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 21 Uønskede hendelser 21 Sårbarhetsvurdering 22 2016-11-25 Side 5 av 28

Konklusjon 24 Risikobilde 24 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå 25 Kategori Liv og helse 25 Kategori Ytre miljø 25 Kategori Materielle verdier 25 Oppsummering av risikobildet 26 Risikoreduserende tiltak 26 Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak 26 Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) 26 Konklusjon 27 Vedlegg 28 2016-11-25 Side 6 av 28

Introduksjon Bakgrunn og mål Fitjar brannvesen har utarbeidet denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). ROS-analysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø, materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak, dvs. forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og beredskap (konsekvensreduserende tiltak). Revidering av ROS-analysen skal gjøres hvert fjerde år, eller i forbindelse med utbyggingsplaner og større risikoendringer i kommunen. Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Analysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter kommunen Fitjar, slik den fremstår per medio 2016 med befolkning, næring, infrastruktur, institusjoner, industri, samt forebyggende tiltak og beredskap. Analysen omfatter ikke vurdering av sammenfallende (samtidige og uavhengige) hendelser. Slike hendelser kan oppstå, men alle kombinasjoner av de ulike hendelsene kan ikke analyseres og det er urimelig å legge slike scenario til grunn når beredskapen vurderes. Krav til brannvesenets beredskap og innsats Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 sier at brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. 2016-11-25 Side 7 av 28

I 15 heter det i første ledd at: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskriften stiller blant annet krav til bemanning, vaktordninger og innsatstid. Bemanningen skal ivareta forebyggende arbeid og forskriftens krav til innsatsstyrke og vaktordninger. Størrelsen på tettsteder i kommunene, funn fra risiko- og sårbarhetsanalyser, samt eventuelle tilleggsoppgaver kommunen pålegger brannvesenet er bestemmende for dimensjoneringen av innsatsstyrken. Styrende dokumenter og begreper Tabell 1 - Styrende dokumenter og veiledninger Ref. nr: Beskrivelse Dato Utgitt av 1.4.1 Risiko- og sårbarheitsanalyse (Helhetlig ROSanalyse for Stord og Fitjar kommuner) 2014 Stord kommune og Fitjar kommune 1.4.2 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.3 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 1.4.4 Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.5 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.6 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.7 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR-2010-03-26-489 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 1.4.8 Tunnelsikkerhetsforskriften 2007 Samferdselsdepartementet 1.4.9 Brannstudien 2013 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.10 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser 1994 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.11 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016-11-25 Side 8 av 28

Tabell 2 - Begreper Begrep ROS-analyse Fare Uønsket hendelse Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Samfunnsfunksjon Samfunnsverdi Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak (beredskapstiltak) Risikoreduserende tiltak Beredskap Brannsjef Brannvernregion/ brannregion Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse. Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av hendelser, og til å gjenopprette normaltilstand etter hendelser. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Uttrykkes som hendelsesfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en hendelse vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av for å fungere. Materielle og immaterielle verdier som er til nytte for fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Tiltak som reduserer omfanget av en hendelse når den har inntruffet. Dette kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet iht. brann- og eksplosjonsvernloven. To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Innsatsstyrke Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke. Innsatstid Kasernert vakt Dreiende vakt Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjonen. Roterende vaktordning for ikke kasernerte mannskaper. 2016-11-25 Side 9 av 28

Overordnet vakt Utrykningsleder Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Leder av førsteinnsatslaget som leder brannvesenets innsats inntil brannsjef eller overordnet vakt overtar ledelsen. Røyk-/kjemikaliedykker Personell som har gjennomgått en kvalifiserende utdanning etter læreplaner fastsatt av departement/direktorat. Utdanningen må gi personell minst de samme kvalifikasjoner som ordinær grunnutdanning ved Norges Brannskole. Kompetansen må vedlikeholdes gjennom årlige øvelser. Særskilt brannobjekt Alle typer brannobjekt som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Arbeidsprosessen ROS-analysen ble gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra nøkkelpersoner i Fitjar brannvesen, samt innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr mv og generell informasjon om brannvernet i regionen. Norconsult har hatt ansvaret for å lede og gjennomføre ROS-analysen, herunder sammenstille informasjon og vurderinger. Norconsult har innhentet nødvendig tilleggsinformasjon og utarbeidet denne ROS-analysen. Rapporten har gjennomgått en tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. Norconsults kontaktperson i Fitjar brannvesen har vært brannsjef Tore Nesbø. Det ble gjennomført følgende arbeidsmøter i prosessen med å utarbeide ROS-analysen: 1. Oppstarts- og faridentifikasjonsmøte Dato: 24. mai 2016 Tilstede: Andreas Moe Larsen, assisterende rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombud Johan Nilsen, utrykningsleder/plasstillitsvalgt fagforbundet Anine Jensen, Norconsult Tore Andre Hermansen, Norconsult 2. Vurdering av risiko fastsettelse av sannsynligheter, konsekvenser og tiltak Dato: 21. juni 2016 Tilstede: Andreas Moe Larsen, assisterende rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombud Johan Nilsen, utrykningsleder/plasstillitsvalgt fagforbundet Tore Andre Hermansen, Norconsult 2016-11-25 Side 10 av 28

Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats Krav til innsatstid Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden som er en del av innsatstiden. Den beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner. Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse: 1) Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for: Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6). Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder skal ikke overstige 30 minutter Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Innsatstiden for ankomst med redningsutstyr for trafikkuhell bør ikke overstige 30 minutter. På steder med svært lav risiko for trafikkuhell, kan lengre innsatstid aksepteres. Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Av brannvesenets minstestyrke på 16 personer skal minst 4 mannskaper og evt. støttestyrke være i innsats innenfor kravene til innsatstider. Innen 10-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på 12-14 mannskaper være i samlet innsats. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider. Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Minstekravene til beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået som følger av PBL med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker regnes da å være redusert til det som «normalt» blir akseptert. Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en «liten» brann, eksempelvis frittliggende bolig eller «liten» branncelle. Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst 12-14 personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig, må kompenserende tiltak iverksettes (f.eks. sprinkling). 2016-11-25 Side 11 av 28

Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største brannene eller ulykkene. Innsatsen må da baseres på bistand, dvs. rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal i henhold til 5-2 minst bestå av: - En utrykningsleder - Tre brannkonstabler/røykdykkere - Støttestyrke (fører for tankbil, fører for snorkel-/stigebil) Laget skal være minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner, ulykker (trafikk/arbeid), akutt forurensning osv. Røyk og kjemikaliedykkere: Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha røykdykkere. Kommunen må etter en samlet vurdering av bygningsmasse og risikoobjekter vurdere om røykdykkerinnsats er nødvendig og kostnadseffektivt tiltak, eller om behovene kan løses på annen måte. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha kjemikaliedykkere. Behovet må eventuelt fremkomme av risiko- og sårbarhetsanalysen. Vaktberedskap Forskriftens 5-3 og 5-4 omtaler kravene til vaktberedskap og antall vaktlag. I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3000 innbyggere, kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3 000-8 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8 000 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell kasernert innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen være organisert i lag med deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. I tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger. 2016-11-25 Side 12 av 28

Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2000 innbyggere, skal det være dreiende overordnet vakt, j.f 5.6. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig. I forskriften legges det vekt på at kvalifisert utrykningsleder skal være leder på hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå. Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal rykkes ut. I veiledningens omtale av 4-10 uttrykkes det imidlertid at overordnet vakt primært bør være på skadestedet, men kan vurdere behovet for dette. 2016-11-25 Side 13 av 28

Beskrivelse av analyseobjektet Geografisk avgrensning og beskrivelse Figur 1 Analyseobjektets geografiske avgrensning Størstedelen av Fitjar kommune ligger på øya Stord, der kommunen Stord ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot Selbjørnsfjorden en del av øykommunen Fitjar. Fitjar kommune har et landareal på ca. 145 km². Av dette utgjør Fitjarøyene (ca. 380 øyer) ca. 30 km². Landarealet er fordelt slik: 7% jordbruksareal, 87% skog og utmark, 5% ferskvann, og 1% tettsteder. Hovedsysselsetningen i Fitjar kommune er konsulentvirksomhet, havbruk, trevareproduksjon og byggog anleggsvirksomhet, i tillegg til offentlige tjenester. 2016-11-25 Side 14 av 28

Tabell 3 Oversikt over antall innbyggere og piper i kommunen (kilde SSB) Kommune Antall piper (2015) Antall innbyggere (2016) Fitjar Ca. 1000 3168 Beskrivelse av Fitjar brannvesen Organisering og kompetanse Brannvesenet har for tiden totalt 13 deltidsmannskaper hvor 4 av disse har kompetanse som utrykningsledere (beredskapsutdanning trinn 1). 7 mannskaper er godkjente som røykdykkere, og 10 har førerkort klasse C, og godkjent til utrykningskjøring (kode 160). 5 mannskaper har nylig gjennomført ELS kurs, og PLIVO kurs. Utrykningslederne har dreiende vakt, og ett mannskap har i tillegg vakt i helgene. Ved alarmering blir alle disponible mannskaper utkalt. Utstyr Fitjar brannvesen disponerer følgende utstyr. Det er i denne oversikten bare tatt med kjøretøyer og båt med utstyr. Tabell 4 Utstyr disponert av Fitjar brannvesen Kjøretøy/transportmateriell Mannskapsbil - Mercedes Benz Atego 1328 AF, årsmodell 2005, 2800l, lysmast, strømaggregat Vaktbil/røykdykkerbil - Mercedes Benz GLK 250, årsmodell 2014 Redningsbil - Mercedes sprinter 312D, årsmodell 1997, m/gen. 220V/3500W, lysmast Skogbrannhenger felles med Stord Båt i beredskap i samarbeid med friluftsrådet "Kari II" Arronet 23.5 cc m/mannskapskabin for 5 personer (23,5 fot) 200 hk, kartplotter, radar, WHF, tetraradio, toppfart ca. 36 knop og marsfart ca. 26 knop. Båt i sekundær beredskap etter avtale med Fitjar kraftlag - "Ragnarok" ca. 35-40 fot, 2x350 hk, ca. 24 knop, Plassering Aarskog brannstasjon Aarskog brannstasjon Aarskog brannstasjon Leirvik brannstasjon Vabakken Kalveid båthavn Kalveid båthavn Hendelsesstatistikk Utrykningsstatistikk mottatt fra Fitjar brannvesen viser at det i perioden 2011 2015 ble foretatt 160 utrykninger. Fordelingen av antall utrykninger pr. år og samlet for perioden 2011-2015 er gjengitt i tabellen nedenfor. 2016-11-25 Side 15 av 28

Det bemerkes at hendelsene medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin utgjør det største antallet utrykninger i perioden. Tabell 5 Hendelsesstatistikk og utrykninger i perioden 2011-2015 Hendelse 2011 2012 2013 2014 2015 Sum Trafikkulykke 1 6 6 3 2 18 Båtulykke 1 1 Medisinsk assistanse 3 8 13 17 12 53 Drukning 2 2 Unødige alarmer 3 9 5 6 11 34 Annen assistanse 8 8 Gras/kratt/skogbrann 4 3 1 8 Vannskade 1 1 Pipebrann 5 1 4 1 1 12 Bygningsbrann 3 2 1 1 7 Bilbrann 1 1 Brann i skip 1 1 Annen brann 6 2 8 Akutt forurensning 1 1 2 4 Klimaskapt hendelse 1 1 Restverdiredning 1 1 Totalt 23 30 35 34 38 160 Samarbeidsavtaler Fitjar brannvesen har følgende skriftlige samarbeidsavtaler om bistand ved hendelser: Gjensidig bistands- og samarbeidsavtale mellom kommunene tilknyttet Haugaland og Sunnhordland 110-sentral Avtale om bistand fra stiftelsen Norsk Luftambulanse Gjensidig samarbeidsavtale mellom Stord og Fitjar kommune om feiing og tilsyn i Fitjar kommune Særskilte brannobjekter og objekter med spesielle krav til innsatstid Brann- og eksplosjonsvernloven 13 setter krav om utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer med hensyn til hvilke objekter det skal føres tilsyn med og hvor ofte de skal følges opp. Forskriften deler inn særskilte brannobjekter i følgende kategorier: a) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv 2016-11-25 Side 16 av 28

b) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. I tillegg til særskilte brannobjekter som krever tilsyn er det også en del av disse som har krav til innsatstider. Gjennom forskrift stilles følgende krav: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Fitjar brannvesen har 11 særskilte brannobjekter se vedlegg 2. Det er 2 objekter med spesielle krav til innsatstid: Tabell 6 Objekter med krav til 10-minutters innsatstid: Navn Fitjar bu- og behandlingssenter 10 Fitjar fjordhotell 10 Tid (minutter) 2016-11-25 Side 17 av 28

Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.5). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Det er gjennomført en innledende farekartlegging som er konkretisert gjennom en detaljert vurdering av risiko, jf. vedlegg 1. På basis av fareidentifikasjonen og risikoanalysen fremmer vi tiltak som foreslås implementert. Disse tiltakene oppsummeres i vedlegg 1. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser - f.eks. ekstremvær. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en felles kilde til hendelser med likhetstrekk. I kapittel 54 er resultatet av fareidentifikasjonsprosessen fra møte nr. 1 gjengitt og gjennomgått systematisk for analyseobjektet. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. For eksempel innebærer én hendelse hvert 50 år at det er 2% årlig sannsynlighet for at den inntreffer. Konsekvensene er vurdert med hensyn til verdiene Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier/økonomi. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Tabell 7 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år 2016-11-25 Side 18 av 28

Tabell 8 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier Vurdering av risiko De uønskede hendelsene er vurdert i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak er deretter vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 9 - Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 2016-11-25 Side 19 av 28

Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi forebyggende (sannsynlighetsreduserende) eller beredskap (konsekvensreduserende tiltak) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at hendelsens plassering i risikomatrisen forskyves. Hendelser i matrisens røde områder forbyggende tiltak/beredskap er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Hendelser i matrisens gule områder forbyggende tiltak/beredskap bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forebygges helt, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak i utgangspunktet ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. 2016-11-25 Side 20 av 28

Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Følgende farer er identifisert og vurdert med hensyn på risiko, jf. vedlegg 1: Vurdering av risiko. Uønskede hendelser 1 Industribrann 2 Brann i farlig stoff/avfall 3 Stor brann i sykehjem/ institusjon 4 Brann i hotell/overnattingsted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 6 Brann i lokale med store menneskeansamlinger 7 Brann i båthotell 8 Brann i gjestehavn/marina 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 10 Brann i landbrukseiendom 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) 12 Brann i kraft-/trafostasjon 13 Brann i vannverk 14 Skog-/lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke 22 Luftfartsulykke 23 Ekstremvær/naturrisiko 24 Ulykker med redningsbehov 25 Drukningsulykker 26 PLIVO-hendelser tilsiktet handling 27 Helseoppdrag 2016-11-25 Side 21 av 28

Sårbarhetsvurdering Sårbarhet omtales som det motsatte av robusthet. Sårbarhetsbegrepet fokuserer på konsekvensene - evnen til å motstå virkninger av hendelser og til å gjenoppta normalsituasjonen etter hendelser. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. Strømbrudd Brann, eksplosjon eller sabotasje kan medføre havari av en hel transformatorstasjon mellom regionalnettet og fordelingsnettet. Dette er en hendelse som kan medføre inntil 4 døgns strømbrudd i regionen. Strømbrudd vil ved langvarige utfall medføre utfordringer for brannvesenet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat. Utstyr med batteribackup kan ikke forsyne mange timer før det blir utladet. Langvarig strømbrudd gir først og fremst store konsekvenser vinterstid og vil påvirke kommunikasjonen (ekom). Bortfall av ekomtjenester (herunder Nødnett) Utfall av ekomtjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. Publikum kan risikere å ikke oppnå kontakt med nødetatene. Mange benytter nå kun mobiltelefoni etter å ha sagt opp sine fasttelefoni-abonnement. Brannvesenet kan også ha behov for å benytte mobiltelefoni som reservevarsling av mannskaper. I Telenors nett vil det for fasttelefoni (PSTN/ISDN) være driftstid etter strømbrudd i om lag 8 timer, med unntak for anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner for mobiltelefoni kan være uten batteribackup, men de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid. Noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier for å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men for disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 230V til sitt terminalutstyr. Slik Nødnett er bygget, vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer mens resterende vil ha reservestrøm for 48 timer (prioriterte basestasjoner). Reservestrøm til 48 timers-basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister forbindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innenfor dekningsområdet. Brukere av Nødnettradioterminaler som befinner seg innenfor dekningsområdet vil ha fungerende samband seg imellom, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene. Bortfall av brannvannforsyning Lokal vannforsyning på brannstedet er i mange tilfeller avgjørende, og utfall av vannforsyning vil gi store utfordringer. TEK 10 15-9 angir at vannforsyningsanlegg med ledningsnett skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og trykk til å dekke vannbehovet, inklusive slokkevann. Ytelseskrav til vannforsyning iht. veiledning til TEK 10, 11-17 angir ytelseskrav for vannforsyning utendørs og innendørs. Fitjar brannvesen har ikke egen tankbil. Det er stor sårbarhet når det gjelder kommunalt slokkevann fra kommunegrensa i sørøst og fram til Landa, på øyene og området i Øvrebygda. 2016-11-25 Side 22 av 28

Stengte veger Veger kan bli stengte i forbindelse med naturbaserte hendelser og alvorlige trafikkulykker. E39 (3000 ÅDT) har konsentrert trafikk pga. fergeavgangene og vil gi stor belastning på fv. 545 dersom europaveien er ufremkommelig. Fv. 545 vel så utfordrende pga. dårlig standard og vanskelige møtesituasjoner. Havari av brannbil Kjøretøy kan havarere som følge av kollisjon, utforkjøring eller annen feil og skade. Dette medfører ofte at kjøretøyet er utilgjengelig i flere dager. Fitjar brannvesen har én mannskapsbil, én vaktbil/røykdykkerbil og én redningsbil. Anskaffelse av tankbil, jf. foreslått tiltak i kap. 6.3.2 vil også gjøre brannvesenet mindre sårbart på dette området. Bemanning - sykdom og ferieavvikling Det fremkommer av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Epidemier kan medføre at en stor del av befolkningen og brannmannskaper blir indisponert. Brannmannskaper bør prioriteres ved vaksinering. Det bør også gis overlappende kompetanse hos de ansatte slik at sårbarheten reduseres ved sykmeldinger og når noen slutter. Ferieperioder kan gi sårbarhet og det må vurderes behov for å heve beredskapen i slike perioder. 2016-11-25 Side 23 av 28

Konklusjon Risikobilde Hendelsene i kapittel 5 og som er nærmere vurdert i vedlegg 1, er lagt inn i risikomatrisene nedenfor. De enkelte risikomatrisene gjengir de ulike konsekvenskategoriene liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/samfunnsverdier. Hendelsene er gjengitt med det nummeret som de fikk i kapittel 5. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisene nedenfor. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Tabell 10 Risikomatrise kategori liv og helse SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 15 9,27 4. Meget sannsynlig 1,10,14 19 5,11,16,24, 21 25 3. Sannsynlig 13,20 2,12,17 7,8 4,6,23 3,18,26 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 Tabell 11 Risikomatrise kategori ytre miljø SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 9,27 15 4. Meget sannsynlig 5,10,11,14,21, 16,19 1 24,25 3. Sannsynlig 3,4,6,8,13,26 7,12,23 2 17,18,20 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 Tabell 12 Risikomatrise kategori materielle verdier/samfunnsverdier SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 27 9 15 4. Meget sannsynlig 24,25 11,16,19,21 5,10,14 1 3. Sannsynlig 26 6,13,23 2,3,4,7,8,17, 12,20 18 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 2016-11-25 Side 24 av 28

Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå Kategori Liv og helse Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien liv og helse (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 3 Stor brann i sykehjem/institusjon 4 Brann i hotell/overnattingssted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 6 Brann i lokale med store menneskesamlinger 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 21 Stor vegtrafikkulykke 23 Ekstremvær/naturrisiko 24 Ulykker med redningsbehov 25 Drukningsulykker 26 PLIVO-hendelser tilsiktet handling 27 Helseoppdrag Kategori Ytre miljø Følgende hendelser er vurdert å ha et høyt risikonivå for kategorien ytre miljø (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 20 Akutt forurensning sjø Kategori Materielle verdier Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien materielle verdier/samfunnsverdier (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann 2 Brann i farlig stoff/avfall 3 Brann i sykehjem/institusjon 4 Brann i hotell/overnattingssted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 7 Brann i båthotell 8 Brann i gjestehavn/marina 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 10 Brann i landbrukseiendom 2016-11-25 Side 25 av 28

11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann 12 Brann i kraft-/trafostasjon 14 Skog-/lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke Oppsummering av risikobildet Analysen viser at det generelt sett er mange hendelser med uakseptabelt høyt risikonivå i kategorien liv og helse og materielle verdier/samfunnsfunksjon. En del av disse kan betegnes som alvorlige hendelser (storulykke). Storulykkehendelser kjennetegnes ofte av relativt lav sannsynlighet og svært høy konsekvens for tap knyttet til mennesker, miljø og samfunn. Det er ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i brannvesen opp mot slike store hendelser - en regional beredskapsdimensjonering bør legges til grunn for disse, der også ressurser fra andre regioner/fylker bidrar i håndteringen. Reelle hendelser som er håndtert av brannvesenet de siste årene, viser en overvekt av bygningsbranner/andre branner og trafikkulykker, jf. kapittel 3.2.3. Dette er hendelser som er tatt med i risikoanalysen, og kan betegnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å håndtere og dimensjonere beredskapen for å kunne håndtere alene. Risikoreduserende tiltak Med utgangspunkt i avdekt uakseptabel risiko, jf. vedlegg 1, er det foreslått risikoreduserende tiltak. Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak foretrekkes når risikoreduksjon er nødvendig, spesielt når risiko gjennom slike tiltak kan reduseres ned i akseptabel (grønn sone). Handlingsrommet for sannsynlighetsreduserende tiltak ligger hovedsakelig hos objekteiere. Brannvesenet kan likevel bistå gjennom rådgivning, kompetanseheving, objektsyn, tilsynsaktiviteter og utarbeidelse av brannsikringsplaner. ROS-analysen bør derfor brukes aktivt til planlegging og gjennomføring av tilsynsaktiviteter. Det er stor variasjon på organiseringen av brannvesenet i mindre kommuner. Brannsjefen kan ha full stilling eller ha en kombinert stilling innenfor tekniske tjenester i kommunen. Det er ikke alltid en brannforebyggende avdeling med fast ansatte, slik at brannsjefen også må utføre det brannforebyggende arbeidet. En slik kombinert stilling, med mange funksjoner, kan føre til at det brannforebyggende arbeidet blir nedprioritert. Med bakgrunn i dette må det sikres tilstrekkelige ressurser til forebyggende oppgaver og det må fastslås at kombinasjonsstillinger er uheldig. Det vises til vedlegg 1 for identifiserte tiltak. Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) På samme måte som for forebyggende tiltak, vises det til vedlegg 1 for identifiserte konsekvensreduserende tiltak. 2016-11-25 Side 26 av 28

Et sentralt konsekvensreduserende tiltak, er å anskaffe egen tankbil. Et ytterligere tiltak knyttet til slokkevann er å utføre kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Andre sentrale konsekvensreduserende tiltak er samøvelser med virksomheter som har høyt risikopotensial og kompetansehevingstiltak for mannskapene. Investering i oppdatert utstyr samt vedlikehold og øvelse av eksisterende utstyr er også viktige konsekvensreduserende tiltak. Konklusjon Denne ROS-analysen har ikke avdekket et spesielt høyt risikonivå for de hendelser som faller inn under brannvesenets ansvarsområde og de oppgaver som er analysert. Risikonivået fremstår som forventet ut i fra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur. Totalt antall utrykninger i perioden 2011-2015 er 160. Medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin representerer det største antallet utrykninger i perioden. Disse er dermed spesielt ressurskrevende for brannvesenet. Store branner og uønskede hendelser knyttet til industri, skipsfart, sykehjem/institusjon, overnattingssteder og boliger (med beboere med spesielle utfordringer) er identifisert å ha høy risiko for tap av liv og helse. Brann på Fitjarøyene inngår også her. Flere av disse representerer også høy risiko for skade på ytre miljø og tap av materielle verdier. Uønskede hendelser knyttet til samferdsel - herunder store vegtrafikkulykker samt transport av farlig gods på vei og sjø, er også identifisert med forhøyet risiko. Flere av disse hendelsene er typiske store ulykkeshendelser med lav sannsynlighet, men med potensial for høy konsekvens. Hendelser forårsaket av ekstremvær/naturrisiko, ulykker med redningsbehov, drukningsulykker, PLIVO-hendelser og helseoppdrag er også vurdert til å ha høy risiko for tap av liv og helse. Når det gjelder forhold som påvirker sårbarhet - evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser - er det spesielt områder uten kommunal vannforsyning som gir brannvesenet utfordringer knyttet til tilgjengelig og tilstrekkelige mengder slokkevann. Anskaffelse av egen tankbil er derfor fremmet som tiltak, i tillegg til kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat og er derfor sårbar for et langvarig strømbrudd med følgeeffekter som f.eks. tap av ekom-tjenester. Det fremkommer også av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Totalt antall mannskaper er for tiden 13. 2016-11-25 Side 27 av 28

Vedlegg 2016-11-25 Side 28 av 28

Vedlegg 1 - Vurdering av risiko Nr. Uønsket hendelse Utsatt sted/ sårbart område 1 Industribrann -Trevarefabrikken, vindusprodusent - støv og spon Kommentarer til Sannsynlighet (årsaker) og konsekvens S Vurdering av risiko K Liv og helse Ytre miljø Samfunnsverdier R Annet/ tiltak Sannsynlighet 4 2 Tiltak: Anskaffe egen tankbil (brann). -Fitjar mekaniske verksted - oppdrettsbåter -Settefiskanlegg - Sjøtroll (Lerøy) og Vest aquabase biomasse, Konsekvens Bygningsmasse som representerer store materielle verdier 3 Vurdere om Engevik og Tislevoll skal registreres som særskilte brannobjekter. Gjennomføre øvelser med de enkelte virksomhetene. -Engevik og Tislevoll - trevarelager 5 Gjennomføre befaring på virksomhetene og utarbeide objektplaner for disse bygningene. 2 Brann i farlig stoff/avfall -Sunnhordaland interkommunale miljøverk (SIM) I perioder midlertidig lagring av følgende stoffer i pallekontainere på Meieri-kaia: Hydrogenperoksid til oppdrettsanlegg, og kunstgjødsel og ensileringsmiddel til landbruket. Sannsynlighet 3 2 Tiltak: Konsekvens Utslipp til luft og giftig røyk. Forurenset slukkevann. 3 4 Anskaffe egen tankbil (uttynning av kjemikalier). Forebyggende- og informasjonsarbeid. Øvelser.

3 Stor brann i sykehjem/ institusjon 4 Brann i hotell/ overnattingsted -Fitjar bu- og behandlingssenter -Havnahuset omsorgssenter -Havn borettslag (omsorgsboliger) Disse tre og Fitjar vgs. ligger så tett at det kan bli brannsmitte. -LAR senteret rus -Nye omsorgsboliger på gartneritunet -Fitjar fjordhotell -Fitjar Sportell ved siden av kulturhuset i forbindelse med større arrangementer. -Brakkerigg ved Fitjar mek. Sannsynlighet 3 5 Tiltak: Konsekvens Alle er innenfor 10 min. innsatstid Evakuering kan være utfordrende. 1 4 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Sprinkling av Havn borettslag (omsorgsboliger) Sannsynlighet 3 4 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. 4 Vurdere å registrere brakkerigg som særskilt brannobjekt. Forebyggende- og informasjons arbeid. Etablere objektplaner. 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov -Varehuset Larsen ligger tett på marinaen en brann kan spre seg fra den ene til den andre -Bygård med butikker og leiligheter øverst. -Rema 1000 med leiligheter øverst. Verksted og bensinstasjon (selvbetjent) tett på. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. 4 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Hele Rema 1000-bygget er ikke sprinklet vurdere behov for ytterligere sprinkling.

6 Brann i lokale med store menneskeansamlinger -Fitjar kultur og idrettsbygg -Engesund visningssenter (oppdrettsanlegg med selskapslokale (100 personer)) Sannsynlighet 3 4 Tiltak: Konsekvens 1 Anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og 3 informasjonsarbeid. Registrere Fitjar kultur og idrettsbygg som særskilt brannobjekt. Vurdere nærmere rømning fra Engesund visningssenter og vurdere om dette bør være særskilt brannobjekt. 7 Brann i båthotell -Fitjar sjø og fritid (verksted, båtforhandler, og båtopplag). Barnehage og museum tett på. Det er to haller med båtopplag og ansatte i båthotellet jobber på båtene mens de ligger inne i opplag. Sannsynlighet 3 3 Tiltak: Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og stort behov for slokkevann). Konsekvens Giftig røyk mot barnehage, museum og sentrumsområdet. Slokkevann kan medføre miljøfare i enkelte tilfeller vil det være spørsmål om det vil være mulig å slokke. 2 4 Vurdere om dette skal registreres som særskilt brannobjekt. Forebyggende- og informasjonsarbeid. Store verdier lagret.

8 Brann i gjestehavn/ marina Sjøsio Sannsynlighet 3 3 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og 4 anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og stort behov for slokkevann). 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) Det blir flere og flere kommunale boliger. Brannvesenet vet ikke hva som skjer i alle disse og får heller ikke kontrollert alle. Det er mange gjestearbeidere og flyktninger i kommunen (ikke asylmottak). Havn borettslag er ikke sprinklet. Sannsynlighet 5 4 Tiltak: Konsekvens 1 3 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Kommunen må ha jevnlig tilsyn med disse boligene. Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. Sprinkling av Havn borettslag. Forebyggende/oppsøkende virksomhet, samarbeid med kommunenes hjemmetjeneste, andre nødetater mv. 10 Brann i landbrukseiendom Grisehus og hønseri (støvproblematikk) sentralfyring med ved ikke slukkevann tilgjengelig. Sannsynlighet 4 2 Tiltak: Konsekvens Ressurskrevende 1 Anskaffe egen tankbil. branner. 4 Utfordringer med Merknad: Det er ikke vurdert tap slokkevann tankbilberedskap. av dyreliv, men det kan være en stor konsekvens ved brann i landbrukseiendom.

11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) Krevende med brann- og redningsarbeid på øyene. Har kapasitet og utstyr som er nødvendig for å håndtere førsteinnsats brann og gå i innsats. Vil ofte bli spredningsbegrensning og etterslokking. Spesielt utfordrende om sommeren med mange ferierende og stor båttrafikk. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Forebyggende- og Konsekvens 1 informasjonsarbeid. 3 Samarbeid med redningsskøyta og bruk av vannkanon på denne. Vil kunne bistå men har lang innsatstid (ca. 45-50 min). 12 Brann i kraft- /trafostasjon -Trafostasjon i Midtfjellet som kobler vindmøllene til nettet. -Kraft-/trafostasjon Årskog stort anlegg (servicebygg, verksted, mv.). Sannsynlighet 3 2 Tiltak: Konsekvens 2 5 Etablere dialog og samarbeid med Midtfjell vindkraft AS knyttet til kompetanseheving, beredskapsplanlegging og redningsoppdrag. Anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og behov for mye slokkevann). Forebyggende- og informasjonsarbeid. Øvelser. Kompetanseheving.

13 Brann i vannverk Rimbareid vasshandsamingsanlegg har ikke redundans og vil midlertidig ramme vannforsyningen og slokkevannskapasitet. 14 Stor skog- /lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannskapasitet Sannsynlighet 3 1 Tiltak: Konsekvens 1 Anskaffe egen tankbil. Øvelser. 3 Store områder utsatt. Sannsynlighet Stort befolkningsgrunnlag som bruker skogen. Har ikke egen tankbil. Stor sårbarhet fra kommunegrensa i sørøst og fram til Landa, øyene og områder i Øvrebygda. Førsteinnsats på øyene skjer med 5-mannslag og utstyr til førsteinnsats. Muntlig avtale med kraftlaget om større bistand med båt. Konsekvens Laget felles b-plan med Stord brann, kjøpt skogbrannhenger, bistandsavtale med andre kommuner, bøndene bistår (har oversikt over deres ressurser). Flyplassen bistår og har bistått i tidligere hendelser, men har ikke døgnberedskap og kan ikke avgi ressurser i perioder med tett flyaktivitet. 4 2 Tiltak: Anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og informasjonsarbeid, herunder gi 1 bålforbud i tørre perioder. Vurdere lokal forskrift knyttet til 4 bålbrenning. Øvelser. Kompetanseheving. Sannsynlighet 5 3 Tiltak: Konsekvens 2 Anskaffe egen tankbil. I større grad gi brannfaglige råd i 4 tilknytning til utbyggingstillatelser.

16 Brann i hyttefelt/ campingplass -Naustrekker (ikke overnatting) -Leiligheter i sjøkanten ved Kråko -Fitjar sjø og camping -Kråko hyttefelt 17 Skipshavari En del yrkestrafikk, mange halvstore båter ifm. aktiviteter ved oppdrettsanlegg. Lystbåt på 30-40 fot vil kunne kreve bistand da brannvesenet er nærmest. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Konsekvens Forskriftskravet er 3 meter avstand mellom campingvogner. Sannsynlighet Konsekvens Fitjarøyene har mange grunner. Har båt som kan yte bistand. Store miljøskader gitt lekkasje av bunkers. 2 3 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og informasjonsarbeid. Gjennomføre regelmessig tilsyn på Fitjar sjø og camping knyttet til bla. avstander mellom campingvognene. 3 2 Er en typisk RITS-oppgave, men vil kunne bistå. 4 4 Tiltak: Øvelser. Kompetanseheving. 18 Skipsbrann Store sjøområder i kommunen. Sannsynlighet 3 5 Er en typisk RITS-oppgave, men Konsekvens Lokalt brannvesen vil 4 vil kunne bistå. har større ansvar ved 4 brann i lystbåter og Tiltak: mindre båter. Øvelser. Kompetanseheving. 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) E39 og på ferge. Rv. 545 blir brukt som alternativ vei. E39 (ca. 3000 ÅDT) med mye farlig gods og konsentrert trafikk pga. fergeavgangene. Det er ikke observert skip med farlig gods innaskjærs ifølge observasjon på AIS. Sannsynlighet 4 3 Tiltak: Konsekvens Har ikke kjemikaliedykkere, men kan ta 80% av de fleste stoffer. Haugesund er vertsbrannvesen. 2 3 Øvelser. Kompetanseheving.

20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke Større skip går utaskjærs og vil ved havari i første omgang ha konsekvens for Fitjarøyene. Større utslipp til sjø innaskjærs er lite sannsynlig, men vil uansett gi store konsekvenser for Fitjarøyene rullesteinstrand er krevende å rense. Dette er rekreasjonsområde for folk fra området mellom Stavanger og Bergen. Se også hendelse Transport av farlig gods. E39 (ca. 3000 ÅDT) med mye farlig gods og konsentrert trafikk pga. fergeavgangene. Fv. 545 vel så utfordrende pga. dårlig standard, ikke to felt alle steder, og vanskelige møtesituasjoner. Krevende med bussulykke på fv. 545 pga. trange forhold og stor busstrafikk. Sannsynlighet 3 1 Tiltak: Konsekvens Opprydding vil være kostnadskrevende og gå over flere år. 4 5 Vil typisk være en oppgave for IUA. Øvelser. Kompetanseheving. Sannsynlighet 4 5 Tiltak: Konsekvens 1 Øvelser. Kompetanseheving. 3 Trafikksikkerhetstiltak. 22 Luftfartsulykke Innflygning og mye flytrafikk over Fitjar fra og til Stord og Bergen. Lokalt brannvesen vil ved et tilfelle sannsynligvis bli en sekundær/tertiær bistand ved brann i fly. Sannsynlighet 1 5 Tiltak: Konsekvens 3 Øvelser. Kompetanseheving. 5

23 Ekstremvær/ naturrisiko Skred -ras fra skjæringer som er laget ifm. utbygging. Sannsynlighet Klimaendringer medfører økt sannsynlighet. 3 4 Tiltak: Forberedelse og øvelser (NINAstormen ga god læring). Flom (stormflo og bølger) -stormflo i sentrumsområdet -sett økende tilfeller av ekstremnedbør korte og hyppige -løpene til elver og bekker kan bli et problem oversvømme og grave ut vei hindre fremkommelighet. Konsekvens Kan medføre bygningskollaps. Isolering av innbyggere. Ny båt mer værsterk. 2 3 Brannvesenet deltar i forberedende møter med kommunen og sikre bemanning/ressurser. Kompetanseheving. Lynnedslag -flere og hyppigere tilfeller med lynnedslag. Vind -hyppigere, korte og kraftige vindepisoder. -milde vintre uten frost gir mer vindfall. -ekstremvær kan medføre adskillelse fra fastlandet og utfordringer ved behov for ØH på øyene. 24 Ulykker med redningsbehov Høyderedning -vindmøllene -silobygg/driftsbygg i landbruket -Rv 545 og E39 kan kreve høyderedning ved utforkjøring. Sannsynlighet Konsekvens Vedlikeholdsarbeid av vindmøllene drives kontinuerlig hele året. Vindmøllene er krevende ressursmessig for et lite brannvesen når det gjelder redning - 4 4 Tiltak: Øvelser. Kompetanseheving og ressurser knyttet til tauredning. 1 1 Etablere dialog og samarbeid med Midtfjell vindkraft AS knyttet til kompetanseheving, beredskapsplanlegging og redningsoppdrag.

25 Drukningsulykker 26 PLIVO 1 - hendelser tilsiktet handling Store sjøområder med mange fritidsaktiviteter i sjø sommerstid. Hele kommunen. Økende fare for slike hendelser generelt. krever spesiell kompetanse. Bruk av helikopter ikke aktuelt pga. krevende forhold/omgivelser. Sannsynlighet Store sjøområder. 4 4 Tiltak: Øvelser. Konsekvens Sannsynlighet Ber om bistand fra Haugesund og Bergen forbereder for disse før de ankommer har grunnleggende trening på overflateredning. Kan også gjelde hendelser med psykisk syke personer. 1 1 Kompetanseheving. 3 5 Tiltak: Ressurser Kompetanse Øvelser Konsekvens Det er forventninger og føringer som er gitt brannvesenet som kan gi alvorlige konsekvenser pga. manglende trening, kompetanse, og ressurser. Politiet er ca. 30-60 min eller mer unna, så relevant tema for Fitjar brannvesen. 1 2 1 PLIVO - Pågående livstruende vold

27 Helseoppdrag Gjelder i hele kommunen. En tilleggsytelse som lokalt brannvesen yter inntil helse er på plass. Faller inn under den ordinære beredskapen og skal ikke være dimensjonerende. Sannsynlighet Ca. halvparten av utrykningene er helsebistand det er ikke ambulanse i kommunen. Det går 20-30 min. før ambulanse kommer og 15-20 min. før luftambulansen kommer. 5 4 Tiltak: Vedlikeholde kompetanse. Øvelser Konsekvens Brannvesenet har hjertestarter og alle mannskapene har kurset «mens du venter på ambulansen». Utstyret er også en ressurs for eget brannmannskap i gitte situasjoner. 1 1

Vedlegg 2 Særskilte brannobjekter

Objekttype Grunnflate Antal etasjar Antal senger i a.1 og a. 2 objekt Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Siste brannsyn, utført år Postboks 2014 NO-3103 TØNSBERG Telefon: 33 41 25 00 Telefaks: 33 31 06 60 Organisasjonsnr.: 974 760 983 Forteikning over særskilte brannobjekter Brann- og eksplosjonsvernloven 13 1. Oppdatert pr. 22. juni 2016 2. Kommune nr. og namn 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Namn: Fitjar Nr. 1222 Objekt namn Adresse/brannvernleiar G.nr. B.nr Fitjar fjordhotell Fitjar bu og behandlingsenter Havnahuset Rimbareid barne og ungdomsskule Rimbareid skule, Gymmsal Øvrebygda skule, Gamleskulen Øvrebygda skule Fitjar kyrkje 5419 Fitjar (tlf. 53457700) Ronald Hareide, tlf. 41641090/53457700 e-post: post@fitjar-fjordhotell.no Gamlehavnavegen 4, 5419 Fitjar Karl Magne Engesund, tlf. 90856847 e-post: kaen@fitjar.kommune.no Gamlehavnavegen 21, 5419 Fitjar Gisle Vik, tlf. 41509306. e-post: givi@fitjar.kommune.no Pb. 113, 5418 Fitjar Bjørn Haaland, tlf. 53458570 e-post: e-post: bjha@fitjar.kommune.no Pb. 113, 5418 Fitjar Bjørn Haaland, tlf. 53458570 e-post: e-post: bjha@fitjar.kommune.no Tislevoll, 5419 Fitjar Runar Øvrebø, tlf. 92202765 e-post: ruov@fitjar.kommune.no Tislevoll, 5419 Fitjar Runar Øvrebø, tlf. 92202765 e-post: ruov@fitjar.kommune.no Kyrkjekontoret, 5419 Fitjar Harald Rydland, tlf. 53458524/91347802 e-post: hasa@fitjar.kommune.no 65 274 A1 670 2 30 950 2015 67 63 A1 2830 1 40 3800 3800 2015 67 4 A1 1296 3 31 3217 3217 2015 62 6 A4 4251 3 5371 5371 2015 62 6 A3 793 1 793 2015 50 11 A4 2 2015 50 11 A3 1269 1 1481 2015 65 340 A3 350 485 2015 Sum m 2 Sum m 2 H-117 revidert 12/11

Fitjar vidaregåande skule Fitjar vidaregåande skule, nybygg Larsen eigedom A/S Havnavegen 2, pb. 44, 5419 Fitjar Piotr Przygocki, tlf. 46249624 e-post: piotr.przygocki@hfk.no Havnavegen 2, pb. 44, 5419 Fitjar Piotr Przygocki, tlf. 46249624 e-post: piotr.przygocki@hfk.no Pb. 63, 5418 Fitjar Odd Sverre Larsen, tlf 53457500, 99583265 e-post: odd-sverre@oddlarsen.no 65 2 A4 805 4 1840 2015 65 2 A4 633 2 1096 2015 65 28 A6 2750 3? 6450 2015