TALEGJENKJENNING Hva er det og hvordan kan vi høste it-gevinster? Klinikksjef Per Urdahl Sykehuset Telemark HF
PAPIRJOURNALEN Imx DIPS Doculive PACS TQM Flexilab Sympathy Datavarehus ASLgrouper Diabase Nephrobase Scanning Elektronisk henvisning ELEKTRONISK JOURNAL
Hvor står vi i dag? De aller fleste sykehus i Norge bruker fortsatt papirversjonen av pasientjournalen og kommer til å fortsette med det i årene som kommer Moderne og kostbare it-investeringer har hatt liten effekt på gamle rutiner og holdninger og verken logistiske eller økonomiske gevinster er høstet
Analog diktering og papirjournal Forutsetninger Diktering ved hjelp av bånd Retting og godkjenning foretas på papir Journal skrives elektronisk, men lege og arkiv forholder seg til papirdokumenter Journal arkiveres på papir Konsekvenser Betydelig mengde arbeidstid går med til fysisk transport og organisering av papirer og dikteringsbånd Mye arbeid relatert til dokumentasjon Båndproblematikk Dobbel dokumentasjon
Digital diktering og papirjournal Forutsetninger Journal skrives elektronisk, men lege og arkiv forholder seg til papirdokumenter Digital diktering innført Retting og godkjenning foretas på papir Konsekvenser Fremdeles betydelig arbeidsmengde knyttet til retting, godkjenning og dokumentasjon Båndproblematikken eliminert Dobbel dokumentasjon
Digital diktering og elektronisk journal Forutsetninger Digital diktering innført Elektronisk journal innført Lege godkjenner dokumenter på skjerm Ikke elektroniske dokumenter lagres på papir Konsekvenser Ressurser knyttet til papirdokumentasjon kan brukes til andre formål (for eksempel skriving) Raskere godkjenning av legedokumentasjon Lettere tilgjengelig dokumentasjon Bedre kvalitet på dokumentasjon
Fra diktering til talegjenkjenning Diktering: Online talegjenkjenning: Legen må samle det som tidligere ble utført i flere separate arbeidssteg til en arbeidsprosess
Talegjenkjenning og elektronisk journal Godkjent tekstfil Ikke-elektroniske dok. transporteres Legen dikterer, retter og godkjenner Sekretær sender ut dokument Ikke-elektroniske dok.arkiveres Forutsetninger Talegjenkjenning innført Lege dikterer, retter og godkjenner dokumentet i en operasjon Ikke elektroniske dokumenter lagres i papirjournal Konsekvenser Legen har samlet dokumentproduksjon og godkjenning til en operasjon, i stedet for to Godkjent journaltekst tilgjengelig mye tidligere Behovet for skrivefunksjonen sterkt redusert
Talegjenkjenning Demonstrasjon fra Max Manus Peter Erik Pettersen
Talegjenkjenning ved STHF Pilotprosjekt ved røntgenavdelingen 2003: Erfaringer: Ha pilot i organisasjon med bred entusiasme Ha en grundig prosjektorganisering Sett av tid til legenes opplæring Hands on hele tiden Rett feil med lyd
Talegjenkjenning i somatikken Prosjektstart i 2005 Organisert i linjeledelse Tre prosjektgrupper: Implementeringsgruppe - Beskrive pilot og innføringsplan Gevinstuttaksgruppe - Beregne gevinstuttak av personell Overtallighetsgruppe - Innplassere de overtallige etter nedbemanning
Gevinstuttak Ca 500.000 diktater til skrivning/år 35 årsverk knyttet til reint skrivearbeid 11 årsverk må beholdes til organisering av elektronisk- og papirflyt Gevinstuttak 24 årsverk - 7.6 mill Investeringskostnad ingen Driftskostnad ( ca 150 lisenser) 2.4 mill
Resultater fra egen klinikk Pilotering høst -06 Full utrulling vinter -07 Andel epikriser sendt ut innen 7 dager - Medisinsk klinikk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 30.4.06 31.5.06 30.6.06 31.7. 06 31.8.06 30.9.06 31.10.06 30.11.06 31.12.06 31.1.07 28.2.07 31.3.07 30.4.07 31.5.07 30.6.07
30.6.07 31.5.07 Utrullert vinter/vår-07 Hele sykehuset Andel epikriser sendt ut innen 7 dager 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 30.4.06 31.5.06 30.6.06 31.7.06 31.8.06 30.9.06 31.10.06 30.11.06 31.12.06 31.1.07 28.2.07 31.3.07 30.4.07 Medisinsk klinikk STHF
Nedbemanningen Alle klinikker kartlagt i 2005 Nedbemanningsplan klar mai 2006 24 årsverk til nedbemanning Egen klinikk: 9/9 årsverk løst innen juni 2007 Hele sykehuset 4 årsverk uløst innen aug 2007 Alt løst innen årets slutt uten oppsigelser
Læring Helt sikre gevinster kan oppnås Bruk masse tid på organisatoriske forberedelser Samspill fra første stund med tillitsvalgte og verneombud Følg nøye kjøreregler for nedbemanningsprosesser Kontinuerlig informasjon til de det gjelder
Læring Sett av mye tid til legene som skal lære dette Spesifikk en til en opplæring av skeptikerne Boikott medfører krav om at de må skrive selv Rett feil med lyd Innfør maler samtidig Svensk må korrigeres til norsk