Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Like dokumenter
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Innledning og problemstilling

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Fôrsøl ved bruk av rundballehekker

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Luserne kan gje god avling

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Hva viser dataene oss?

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Høsting av gras og ensilering.

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

-Setter du pris på graset ditt?

Foto: Frida Meyer.

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Norsk kjøtt på norske ressurser. Bente Aspeholen Åby og Laila Aass

Surfôrkvalitet til søyer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kløver i fôrproduksjonen

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen HHO2001 Stalldrift. Programområde: Heste- og hovslagerfag. Nynorsk/bokmål

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Anders Mona. 26. oktober 2010

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Fôring med lite grovfôr

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Utvikling i dyretall

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Transkript:

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein H. Garmo, IHA 2 1

Rapporter om grashøstinga 2005-2007 3 Rapporter om grashøstinga Opplysninger om enga (areal, alder, gjødsling) Høstearbeid (dato, utstyr, konservering) Værtilhøva (vår-forsommer) Botanisk sammensetning Avling Plantehøgde Utviklingssteg Kjemisk innhold i gras og surfôr 4 Rapportene er tilgjengelig for dem som har interesse av det! 2

Grashøsting tre år til ende! Førsteslåtten ved UMB 2005, 2006 og 2007 2 høstetider i 2005, og 3 høstetider i 2006 og 2007 Blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver Stor variasjon, men fordeling omtrent 60 % timotei, 30 % engsvingel og 10 % rødkløver Høstet areal tilpasset dyreforsøkene (daa/år) 5 Høstetid 1 Høstetid 2 Høstetid 3 2005 180 112 2006 298 180 121 2007 224 192 38 Høstetid vurdert ut fra utviklingen av timotei 6 Sortering av timoteiskott i ulike kategoriar m.o.t. morfologisk utviking 3

KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 7 Høstetid 1, 29 mai 2006, MSW 2,44 KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 8 Høstetid 2 (6. juni 2006), MSW 2,73. 4

KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 9 Høstetid 3 (15.juni 2006), MSW 3,30 KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 10 Graset ble slått med Kühn FC302G slåmaskin med 3 m bredde 5

KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 11.. og tørka i streng mellom 2 og 22 timer KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 12 Graset ble presset med (2 stk) Orkel GP 1260 rundballepresse med 20 kuttekniver 6

KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 13. og tilsatt GrasAAT Lacto. KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 14 Ballene ble transportert upakket til veiestasjonen. 7

KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 15... hvor de ble veid og en grasprøve ble boret ut. KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 16 Ballene ble pakket inn i 6 lag 0,025 mm hvit Rani plast. 8

KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER 17 Og det ble mange baller! Mer enn 1000 på ett år! Høstedata og verdi surfôr 2005 Høstetid H1 1.-3. juni H2 16.-18. juni Avling (kg TS/daa) 270 485 MSW 2,44 3,00 Tørrstoff (g/kg) 200 203 Protein (g/kg TS) 175 130 NDF (g/kg) TS 480 580 FE m (/kg TS) 1,00 0,88 18 9

Høstedata og verdi surfôr 2006 Høstetid H1 H2 H3 30.mai-1.juni 7.-9. juni 14.-16.juni Avling (kg TS/daa) 358 513 608 MSW 2,36 2,66 3,12 Tørrstoff (g/kg) 283 259 300 Protein (g/kg TS) 163 139 107 NDF (g/kg) TS 477 541 596 FE m (/kg TS) 0,98 0,91 0,80 19 Høstedata og verdi surfôr 2007 Høstetid H1 H2 H3 22.-24. mai 4.-6. juni 13.juni Avling (kg TS/daa) 335 521 625 MSW 2,30 2,94 3,23 Tørrstoff (g/kg) 253 242 246 Protein (g/kg TS) 179 135 102 NDF (g/kg) TS 399 524 594 FE m (/kg TS) 1,04 0,90 0,76 20 10

Surfôr fordøyelsesforsøk sau 2005-2007 Forsøksopplegg: Latinsk kvadrat 3 sauer pr surfôr Vedlikehaldsnivå 21 Surfôr fordøyelsesforsøk sau 2005-2007 22 11

Surfôr fordøyelsesforsøk sau 2005-2007 23 Oppsummering og konklusjon Surfôret hadde ønsket kvalitet og spenn i kjemisk innhold og fôrverdi mellom høstetider Relativt liten forskjell i kvalitet mellom år Med unntak av et par regnbyger gikk høstingen helt etter planen Gjæringskvaliteten av surfôret var også god alle år 24 Kvaliteten av surfôret var godt egnet til å studere de planlagte målene i prosjektet 12

Til slutt en stor takk til Senter for husdyrforsøk for all hjelp med grashøstingen i årene 2005 til 2007 25 13