KLÆBU KOMMUNE Dokument 1: ÅRSBERETNING 2010 Dokument 2: ÅRSREGNSKAP 2010
FORORD Rådmannen legger med dette fram årsberetning og årsregnskap for 2010. Årsberetningen og årsregnskapet er utarbeidet etter føringer gitt i kommuneloven 48, samt regnskapsforskriften 10. Årsberetning og årsregnskap er å betrakte som to forskjellige dokumenter. Rådmannen velger allikevel å presentere disse to dokumentene i ett felles dokument. Året 2011ble begivenhetsrikt for Klæbu kommune. Ved årets begynnelse ble administrasjonen ledet av kommunalsjef Johnny Nilssen, som fungerte som rådmann frem til Olaf Løberg ble ansatt og tiltrådte 1.6.2011. Fra samme dato overtok Adecco Helse As driften av Klæbu sykehjem, etter at sykehjemsdriften var vedtatt konkurranseutsatt og anbud var innhentet. Det var knyttet stor spenning til om konkurranseutsettingen ville gi de kvalitetsmessige og økonomiske gevinster som var forventet. I dag vet vi at det ikke gikk slik. Adeccos drift av Klæbu sykehjem kom tvert i mot i et negativt fokus, etter sterkt kritiske tilsynsrapporter fra både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Også Klæbu kommune fikk kritikk fra Helsetilsynet, fordi kommunen ikke hadde påsett at internkontrollen ved sykehjemmet fungerte godt nok. Men mye positivt har også skjedd i Klæbu siste år. Sikringen av skoleområdet ved Sørborgen mot kvikkleireskred er kommet godt i gang, og grunnundersøkelser som er gjennomført i sentrum konkluderer med at sentrum kan videreutvikles når konkrete sikringstiltak er gjennomført. Kommuneplan 2010 2021ble sendt på høring ved utgangen av året, og det har vært et stort folkelig engasjement i den forbindelse. Over 40 høringsinnspill og godt besøkt folkemøte viser at lokaldemokratiet lever i beste velgående. I året som gikk har også Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget penger til forprosjekt for omlegging av fylkesveg 704. Dette er en viktig brikke i videre utvikling i kommunen, også i forhold til utviklingen av Vassfjellet Næringspark på Tullianområdet der utbyggingsavtale nå er vedtatt i kommunestyret. Etter god dokumentasjon fra administrasjonen og godt politisk arbeid ble det klart at endringer i inntekstoverføringene fra Staten gir Klæbu en mer rettferdig uttelling. De bemanningstilpassinger som er gjort resulterte i reduserte kostnader, noe som ga et positivt økonomisk resultat i året som gikk. Økte inntekter gjør at en bør kunne forvente en sunnere økonomi også i kommende år. Klæbu kommune, den 29. mars 2011 Olaf Løberg rådmann - 2 -
DOKUMENT 1: Årsberetning 2010 1. DRIFTSREGNSKAPET Størrelsen på netto driftsresultat sier noe om resultatet av kommunens ordinære drift. Dette er summen av kommunens tjenesteyting, samt betjening av lån. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har sagt at netto driftsresultat bør utgjøre minst 3 % av totale driftsinntekter for å kunne karaktisere kommunens økonomi som sunn. Regnskapet for 2010 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 9,6 mill. kr. Dette er 7,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Sammenlignet med 2009 er dette en resultatforbedring på 5,6 mill. kr. Årets netto driftsresultat utgjør 2,8 % av kommunens totale driftsinntekter, noe som er nært det anbefalte nivået på 3 %. Revidert Regnskap budsjett Regnskap 2010 2010 2009 Sum driftsinntekter 348 198 319 723 331 507 Sum driftsutgifter 331 512 310 640 320 720 Netto eksterne finanstransaksjoner 7 042 7 044 6 747 Netto driftsresultat 9 644 2 039 4 040 Disponert slik: Bruk av tidligere avsetninger 1 480 777 12 221 Avsetninger 4 502 2 816 16 261 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 6 622 0 0 Alle tall i 1000 kr. Det regnskapsmessige mindreforbruket framkommer etter at de budsjetterte avsetninger til fonds, samt bruken av tidligere avsetninger, er gjennomført. For 2010 er regnskapet gjort opp med et overskudd på 6,6 mill. kr etter at de budsjetterte og pålagte avsetninger er gjennomført. Grafen på neste side viser utviklingen i netto driftsresultat (i % av totale driftsinntekter) for Klæbu kommune i perioden 1997 2010: - 3 -
6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Netto driftsresultat Anbefalt nivå 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Som grafen viser er resultat i 2010 det beste i hele perioden, med unntak av 2004 (2004- resultatet skyldes en korrigering av forhold som gjelder årene 2002, 2003 og 2004 - dette betyr at årsresultatet for 2004 skulle vært lavere, mens resultat for 2002 og 2003 skulle vært høyere enn det grafen viser). Tabellen under viser i grove trekk hovedårsaken til det gode resultatet i 2010: Positivt avvik Pensjonsregnskapet 2 500 Skatt, rammetilskudd og øvrige statstilskudd 2 800 Lønnsoppgjøret 3 300 8 600 Negativt avvik Konsesjonskraft 500 Overskudd VA regnskapet (avsatt til fond) 600 Merforbruk tjenesteproduksjon (drift) 900 2 000 Årets "overskudd" 6 600 Driftsregnskapet er delt i to hoveddeler; fellesinntekter/-utgifter og tjenesteproduksjonen. Tabellen på neste side viser hvordan resultatet innenfor området fellesinntekter/-utgifter ble i 2010: - 4 -
Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2010 2010 Avvik 2010 Skatt/eiendomsskatt 121 830 120 087 1 743 116 087 Rammetilskudd 69 611 68 011 1 600 68 211 Andre statlige overføringer 32 281 32 595 314 31 420 Finans 19 054 19 112 58 19 112 Premieavvik pensjon 3 003 534 2 469 534 Interne finansieringstransaksjoner 3 103 2 559 544 1 559 Andre saker 3 913 1 354 2 559 2 300 Sum 208 481 200 910 7 571 193 281 Fordelt til drift/tjenesteproduksjon 201 859 200 910 949 193 281 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 6 622 0 6 622 0 Tall med (minustegn) foran i kolonnen Avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. Summen av innkommet skatt og rammetilskudd er høyere enn budsjettert. Skatteinngangen på landsbasis har vært bedre enn forutsatt i statsbudsjett. Dette kommer alle kommuner, som ligger under landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger, til gode. I 2010 hadde Klæbu kommune en skatteinntekt per innbygger som var på 83,3 % av landsgjennomsnittet. I desember bevilget Stortinget en ekstra milliard til kommunesektoren. Denne ekstramilliarden ble overført til kommunene via det ordinære rammetilskuddet. Klæbu fikk i overkant av 1 mill. kr av dette. Premieavviket pensjon (differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) ble 3,0 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette er en inntekt i 2010 som, sammen med akkumulert premieavvik fra tidligere år, vil bli belastet driftsregnskapet de neste 15 årene. Avviket på posten interne finansieringstransaksjoner skyldes overskudd på selvkostregnskapet innenfor vann og avløp. Et overskudd innenfor disse områdene avsettes til fond for senere utjevning av avgiftsnivået eller for å dekke økte driftskostnader innenfor områdene kommende år. Note 12 til regnskapet viser mer detaljert hvordan dette overskuddet har oppstått. Lønnsoppgjøret i 2010 ble billigere enn forventet i budsjettet. Mye av årsaken til dette var at vi allerede i utgangspunktet hadde dekket inn store deler av overheng og lønnsglidning fra året før. Videre har det sammenheng med virkningstidspunktet for de ulike delene av oppgjøret i 2010. I utgangspunktet var det avsatt 7,0 mill. kr til dekning av lønnsoppgjøret, mens de reelle merkostnadene i 2010 ble på 3,7 mill. kr. Tabellen under viser det regnskapsmessige resultatet for tjenesteproduksjonen presentert på tjenestenivå: - 5 -
Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2010 2010 Avvik 2010 Rådmannen med fellesutgifter 35 036 35 555 519 35 667 Barnehage 4 604 4 104 500 3 509 Skole 60 920 60 354 566 58 317 Helse 11 072 11 163 91 11 045 Pleie og omsorg 60 045 61 702 1 657 58 421 Barne og familietjenesten 11 570 11 373 197 11 068 Kjøkken og kantine 812 1 524 712 300 Kultur 5 874 6 064 190 6 162 Næring og utbyggingstjenesten 2 795 2 764 31 2 706 Drift og vedlikehold 9 132 6 307 2 825 6 086 Sum drift/tjenesteproduksjon 201 859 200 910 949 193 281 Tall med (minustegn) foran i kolonnen Avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. Totalt sett har vi brukt i underkant av 1 mill. kr mer enn budsjettert til den samlede tjenesteproduksjon i 2010. Det største overforbruket har vi innenfor området drift og vedlikehold. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er ekstraordinære utgifter til lukking av branntekniske avvik på en god del av våre bygg, samt høye kostnader til strøm i 2010 sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnittsprisen for kjøp av strøm i 2010 var på 49,19 øre per kwh (2009: 32,6). Høy pris kombinert med sterk kulde i perioder (og derav høyt forbruk) gjorde sitt til at resultatet innenfor området ikke ble bedre. Overforbruket på skolene og barnehagene skyldes hovedsaklig ekstra kostnader knyttet til enkeltvedtak og tilrettelagte tilbud etter vedtak i tjenesteteamet. Dette er kostnader som er vanskelig å forutse, samtidig som vedtakene er gjort relativt sent på året, slik at det har vært vanskelig å finne inndekking innenfor egne budsjetter. Pleie og omsorgsområdet har totalt sett brukt mindre penger enn budsjettert (overskudd). Det er spesielt hjemmetjenesten som har bidratt til dette. Dette skyldes blant annet effekten av tidligere års innsparinger, samt at vi har unngått de helt store negative overraskelsene i 2010. Driften av sykehjemmet blir behandlet i kapittel 5. Kjøkkenet går tilsynelatende med et stort pluss sammenlignet med budsjett. Dette må imidlertid ses i sammenheng med en tilleggsbevilgning som ble gjort i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr 2/2010 (0,5 mill. kr). Det reelle mindreforbruket er dermed mindre enn det framgår av tabellen over. Utgifter til økonomisk stønad og kvalifiseringsprogrammet har vært høyere enn budsjettert. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom lavere utgifter enn forventet innen barnevernet. På neste side ser vi den samme tabellen presentert på ansvarsnivå: - 6 -
Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2010 2010 Avvik 2010 110 140 RÅDMANNEN 35 035 35 555 520 35 667 210 SLETTEN BARNEHAGE 1 724 1 695 29 1 378 212 SENTRUM BARNEHAGE 1 568 1 235 333 795 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 1 312 1 174 138 1 336 220 SØRBORGEN SKOLE 25 660 25 433 227 24 933 221 TANEM OPPVEKSTSENTER 13 376 13 051 325 12 230 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 21 884 21 870 14 21 154 310 314 HELSELEDER 11 072 11 163 91 11 045 320 HJEMMETJENESTEN 35 733 36 837 1 104 36 501 327 KLÆBU SYKEHJEM 24 312 24 865 553 21 920 330 BARNE OG FAMILIETJENESTEN 8 649 8 948 299 8 653 340 NAV 2 921 2 425 496 2 415 400 KJØKKEN OG KANTINE 812 1 524 712 300 410 KULTUR 5 874 6 064 190 6 162 420 NÆRINGS OG UTBYGGINGSTJENESTEN 2 795 2 764 31 2 706 460 475 DoV Bygg og eiendom 9 132 6 307 2 825 6 086 Sum 201 859 200 910 949 193 281 Tall med (minustegn) foran i kolonnen avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. 2. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det er avsatt 3 258 174 kroner til ubundet investeringsfond som et resultat av salg av kommunale eiendommer og oppgjør for brannbilen som ble overført til Trondheim brann- og redningstjeneste. Dette er 258 174 kroner mer enn budsjettert. Rådmannen har valgt å sette av dette beløpet til investeringsfondet i forbindelse med regnskapsavslutningen, selv om dette formelt skulle ha framkommet som et regnskapsmessig overskudd på investeringsregnskapet. Det er kommunestyret, i forbindelse med behandlingen av regnskapet, som formelt sett skal bestemme disponeringen av dette. Ferdigstillelsen av kommunens forpliktelser på Sagmyra boligfelt finansieres gjennom salgsinntekter i samme område. Dette prosjektet har pågått over flere år. Overskudd tidligere år har vært satt av til et eget tomtefond for området. Det har vært forutsetningen at dette fondet skal brukes i år der kostnadene overstiger salgsinntektene. I 2010 er det brukt i overkant av 800 000 kroner for å finansiere kommunens utgifter til opparbeidelse av diverse infrastruktur i området. Ved utgangen av 2010 står det igjen 347 878 kroner på fondet. I tillegg kommer eventuelle inntekter fra tomtesalg i 2011. I tråd med gjeldende praksis overføres ubrukte midler til ikke fullførte prosjekter til neste års budsjett. Dette gjøres såfremt forutsetningene for prosjektene ikke er endret. For 2010 gjelder dette følgende prosjekter: - 7 -
Prosjekt Ubrukte lånemidler Ubrukte fondsmidler Vedtatt Kvikkleire/rassikring 2 677 000 2008 2010 Avløp Tulluan Tanem 1 000 000 2009 Avløp sentrum Ostangen 1 697 000 2009 IKT/EDB 60 000 2010 Avløp 795 000 2010 Vann 890 000 2010 Utlån startlån 2 950 000 2010 Klæbu servicesenter 150 000 2010 Sørborgen skole tak paviljon 48 000 2010 Gjellan Trøåsen 15 000 2010 Sagmyra 348 000 2007 2010 Hallsetområdet tiltak 67 000 2010 Utvidelse kirkegård 271 000 2010 3. BALANSEREGNSKAP Tabellen under viser status på enkelte sentrale poster i balanseregnskapet: Regnskap Regnskap Regnskap 2010 2009 2008 Disposisjonsfond 5 222 4 433 3 848 Øremerkede driftsfond 5 375 4 332 5 680 Frie investeringsfond 6 586 1 316 0 Frie tomtefond 1 757 2 572 2 227 Øremerkede investeringsfond 6 511 3 386 4 265 Ikke inndekket underskudd drift 0 0 4 803 Udekket finansiering investering 0 0 6 279 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 622 0 0 Lånegjeld 261 264 260 725 237 697 herav lån til videreutlån 44 569 34 584 34 154 Ubrukte lånemidler 2010 7 094 0 0 Eldre ubrukte lånemidler 3 374 18 162 24 322 Akkumulert premieavvik pensjon 2004 2010 41 324 34 711 25 672 Alle tall i 1000 kr. Vi ser at de frie fondene (disposisjonsfond og frie investeringsfond) har økt med til sammen over 6,0 mill. kr i 2010. Dette er midler som kommunestyret kan disponere fritt til henholdsvis drifts- og investeringsformål. I tillegg kommer årets regnskapsmessige mindreforbruk på 6,6 mill. kr som kommunestyret bestemmer disponeringen av i forbindelse med behandlingen av regnskapet. Fremdeles er størrelsen på disposisjonsfondet lite tatt i betraktning kommunens totale driftsbudsjett på nesten 350 mill. kr. Forutsatt at kommunestyret avsetter hele overskuddet på 6,6 mill. kr til disposisjonsfondet, vil dette være et langt skritt i riktig retning. - 8 -
Total lånegjeld er omtrent på samme nivå som i 2009. Dette har sammenheng med lavt investeringsnivå, samtidig som det ikke er tatt opp nye lån i 2010 (unntatt 10 mill. kr i startlån fra Husbanken til videre utlån). Tabellen under viser utviklingen i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter: Sør Trøndelag Norge (unntatt Oslo) Klæbu 2010 2009 2008 2007 2010 2010 61,2 63,1 60,8 63,0 84,1 64,8 Kilde: SSB/Kostra Klæbu kommune har i dag en lånegjeld som er relativt moderat sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet av kommunene i Sør-Trøndelag. I forbindelse med behandlingen av 2009-regnskapet i kommunestyret ble det ryddet opp i posten Eldre ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler ved utgangen av 2010 er knyttet opp i mot prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt. En post i balanseregnskapet som det vil være viktig å følge med framover er Akkumulert premieavvik pensjon. Denne posten har økt kraftig fra 2008 til 2010. Posten framkommer ved at årlige positive premieavvik på pensjonsregnskapet i driftsregnskapet bygger seg opp over tid. Posten oppstod i sin tid ved en endring av regnskapsforskriften i 2002. I stedet for at all betalt pensjonspremie belastes regnskapet det året regningen ble betalt, ble det innført regler som gjorde at betalt pensjonspremie avregnes mot en langsiktig beregnet pensjonskostnad. Når betalt pensjonspremie er høyere enn beregnet pensjonskostnad framstår differansen som et positivt resultat i driftsregnskapet. Denne positive differansen avsettes på en egen balansekonto, og utgiftsføres over de neste 15 årene. Et akkumulert premieavvik på over 41 mill. kr tilsier derfor at vi de neste 15 årene må dekke inn 2,7 mill. kr hvert år i driftsregnskapet. Hvis regelendringen ikke hadde kommet i 2002 ville vi i dag hatt et akkumulert regnskapsresultat som hadde vært tilsvarende beløp lavere. Dette er ikke en situasjon som er unik for Klæbu kommune, men som gjelder nesten samtlige av landets kommuner. 4. LIKVIDITET Tabellen på neste side viser utviklingen i kommunens likviditet (pengebeholdning) gjennom 2009 og 2010: - 9 -
Likviditetsutvikling 2009 og 2010 60 000 000 Likviditet 2010 Likviditet 2009 Gjennomsnitt 2010 Gjennomsnitt 2009 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 04.01. 13.1. 22.1. 2.2. 11.2. 22.2. 3.3. 12.3. 23.3. 6.4. 15.4. 26.4. 5.5. 18.5. 28.5. 8.6. 17.6. 28.6. 7.7. 16.7. 27.7. 5.8. 16.8. 25.8. 3.9. 14.9. 23.9. 4.10. 13.10. 22.10. 2.11. 11.11. 22.11. 1.12. 10.12. 21.12. Likviditetsbeholdning 31.12. -10 000 000-20 000 000 Dato Som det framgår av tabellen svinger likviditeten voldsomt i ulike deler av året. Dette er helt normale svingninger, blant annet påvirket av tidspunktet for når vi får overført rammetilskudd fra staten, innbetalinger av skatt, låneopptak, samt lønnsutbetalinger. Likviditeten må fremdeles betraktes som anstrengt i perioder, selv om situasjonen har vært bedre i 2010 enn i 2009. Spesielt er likviditeten lav i årets første kvartal. 5. SPESIELLE SAKER Robek Klæbu kommune ble høsten 2009 innmeldt i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Dette er et register som Kommunal- og regionaldepartementet forvalter over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. Grunnen til at Klæbu ble innmeldt var at underskuddet fra 2007 ikke ble dekket inn som forutsatt i budsjettet for 2008. Dette ble først gjort i regnskapet for 2009. I august 2010 ble Klæbu kommune derfor meldt ut av registeret, og formelt økonomisk friskmeldt ut fra registerets forutsetninger. Avsetning uavklart sak Oslo kommune har sendt et krav til Klæbu om overføring av deler av integreringstilskuddet for en flyktningefamilie som har flyttet fra Klæbu til Oslo. Kravet er ikke ferdig behandlet, men et beløp tilsvarende kravet fra Oslo er utgiftsført i regnskapet for 2010 og avsatt for eventuell utbetaling i 2011. Beløpet utgjør kr 334 000 kroner. Klæbu sykehjem Driften av sykehjemmet ble tatt over av Adecco Helse AS i juni 2010. Det har vært rådmannens intensjon å gjennomføre en evaluering av de økonomiske sidene ved saken etter at privat driver hadde driftet sykehjemmet et helt regnskapsår; dvs etter 2011. På grunn av kjente omstendigheter velger rådmannen å foreta en presentasjon av regnskapstallene for drift - 10 -
av sykehjemmet i perioden 2006-2010 i denne årsberetningen. Tabellen under viser regnskapet slik det foreligger i denne perioden: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2010 2009 2008 2007 2006 Lønn + drift periode 1 5 9 344 10 498 8 512 9 164 8 997 Lønn + drift periode 6 12 13 207 13 491 14 925 15 536 13 139 Total lønn + drift 22 551 23 989 23 437 24 700 22 136 Inntekter periode 1 5 1 283 1 418 1 417 1 225 1 202 Inntekter periode 6 12 2 517 2 893 2 830 2 810 2 336 Totale inntekter 3 800 4 311 4 247 4 035 3 538 Totalregnskap periode 1 5 8 061 9 080 7 095 7 939 7 795 Totalregnskap periode 6 12 10 690 10 598 12 095 12 726 10 803 Totalregnskap 18 751 19 678 19 190 20 665 18 598 For sammenligningens del er tabellen delt inn i tre bolker; driftsutgifter (lønn + drift), inntekter og totalregnskap. Hver bolk er igjen delt inn i to perioder; periode januar mai (1-5) og periode juni desember (6-12). Dette for å vise utviklingen i 2010, sammenlignet med tidligere år, i den perioden som kommunens selv stod som driver og den perioden som sykehjemmet ble drevet i privat regi. Tabellen gir ikke noe entydig svar på hvilken driftsform (offentlig eller privat) som er best, verken kvalitetsmessig eller økonomisk. I tillegg kommer usikkerheten rundt eventuelle etterslep av utgifter mellom måneder, antall beboere i de ulike perioder og ikke minst hvorvidt det i enkelte måneder har bodd spesielt ressurskrevende beboere ved sykehjemmet. Sykefravær For 2010 har kommunestyret vedtatt, i handlingsprogrammet, at det er et overordnet mål å redusere sykefraværet i Klæbu kommune med 30 % gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljø og ledelse. Klæbu kommune har som en inkluderende arbeidslivsbedrift, og i samsvar med IA-avtalen, forpliktet seg til å kartlegge, systematisere og analysere sykefraværet. Sykefraværet i kommunen som helhet var i 2010 på 9,1 %. Dette er en nedgang på 18 % sammenlignet med 2009 hvor det totale sykefraværet var på 11,0 %. Gjennomsnittlig fravær for kommunesektoren samlet var i 2010 på 8,7 % (2009: 9,3 %). Grafen på neste side viser utviklingen i kommunens samlede sykefravær: - 11 -
12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Totalt sykefravær 2,0 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sykefraværet varierer med alder, kjønn og arbeidsplass. Det høyeste sykefraværet i 2010 finner vi innefor barnehagene, hjemmetjenesten og drift- og vedlikehold. Det laveste sykefraværet er innenfor helse, nærings- og utbyggingstjenesten og barne- og familietjenesten. Kvinner har høyere sykefravær enn menn; respektive 10,8 % og 4,2 %. Det høyeste sykefraværet for begge kjønn er i aldersgruppen 30-39 år med henholdsvis 12,5 % for kvinner og 5,4 % for menn. Kvinner i alle aldersgrupper har høyere sykefravær enn 10-årsintervallet blant menn med høyest fravær (menn 30-39 år). 6. SENTRALE UTFORDRINGER På overordnet nivå er Klæbu kommunes utfordringer knyttet til befolkningsutvikling og statlige økonomiske rammebetingelser. Det har vært gjennomført en økonomisk analyse av ulike elementer i inntektssystemet og hvilken effekt disse får for Klæbu kommune. Gjennom dette arbeidet mener vi å kunne dokumentere at det finnes mer eller mindre systematiske komponenter i inntektssystemet som konsekvent gir negative utslag for oss. Hovedårsaken til disse utslagene er først og fremst Klæbu som vekstkommune og kommunens befolkningssammensetning. Grafene under viser utviklingen i folketall i perioden 1999-2009, samt alderssammensetningen i befolkningen: - 12 -
100 % 6000 90 % 5800 80 % 5600 70 % 60 % 80+ 5400 50 % 67-79 år 16-66 år 5200 Folketall Lineær (Folketall) 40 % 0-15 år 5000 30 % 20 % 4800 10 % 4600 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 4400 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Som grafen over viser, har Klæbu kommune hatt en sterk og jevn befolkningsvekst. Etter noen år med litt lavere vekst, ser vi at befolkningsveksten har vært høyere enn gjennomsnittet i 2009 og 2010. Det ser vi ved at den blå søylen ligger over den svarte trendlinja, som viser Klæbus normalvekst i perioden. Klæbu kommune er en av de kommunene i landet med relativt flest unge innbyggere, samtidig som vi er en av kommunene med relativt færrest eldre innbyggere. Dette gir oss store utfordringer når det gjelder dimensjonering av tjenestetilbudet, samtidig som det til og med 2010 har gitt store utslag ved beregningen av statlige rammeoverføringer. Grafen under viser utviklingen i kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i perioden 2004-2010 (2011): 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Nominell vekst Deflator Snitt Sør-Trøndelag 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Med unntak av 2004 og 2009 har vi hvert år hatt en reell nedgang i våre frie inntekter. Hvis overføringene fra staten og skatteinngangen hadde holdt følge med den generelle pris- og lønnsveksten i kommunesektoren (deflatoren) ville vi hatt 13,1 mill. kr mer å rutte med i 2010 enn i dag. Klæbu kommune kommer også dårligere ut enn gjennomsnittet av kommunene i Sør-Trøndelag. Til tross for den lave inntektsveksten i perioden, er regnskapsresultatet for 2010 det beste siden 2004. Dette skyldes hovedsakelig effekten av de innsparingsrundene som har vært gjennomført de siste årene. - 13 -
Av grafen ser vi videre at tendensen snur i 2011; da er veksten i Klæbu langt høyere enn både deflatoren og gjennomsnittet i fylket. Dette skyldes endringer i inntektssystemet som blir gjennomført fra og med 2011. 7. LIKESTILLINGSARBEID I KOMMUNEN Tabellen under viser fordelingen av antall ansatte menn og kvinner i perioden 2002-2010 fordelt på antall personer og antall årsverk: Antall/andel ansatte Årsverk Årstall 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt 511 511 494 496 511 526 521 478 440 395 384 362 365 373 397 388 368 340 Kvinner 75 % 75 % 71 % 77 % 78 % 79 % 79 % 77 % 77 % 73 % 75 % 75 % 76 % 76 % 77 % 76 % 76 % 75 % Menn 25 % 25 % 29 % 23 % 22 % 21 % 21 % 23 % 23 % 27 % 25 % 25 % 24 % 24 % 23 % 24 % 24 % 25 % Antall årsverk og antall ansatte er redusert fra 2007 til 2010. Nedgangen må ses i sammenheng med de innsparingstiltak som er gjennomført i perioden. Antallet påvirkes også av endringer i brukergruppen, nye enheter (Hesteskoen barnehage) og frafall av enheter (Klæbu sykehjem fra juni 2010). Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare fra år til år. Den reelle reduksjonen i antall årsverk fra 2007 til 2010 er 52. Det har vært gjort et arbeid med sikte på å øke stillingsandelen til deltidsansatte. Gjennomsnittlig stillingsandel er i 2010 på 78 % (2009: 77 % - 2008: 74,5 %). Gjennomsnittlig stillingsandel hos kvinnelige ansatte er i 2010 på 75,1 % (2009: 75,3%), mens tilsvarende hos mannlige ansatte er 84,4 % (2009: 82,6 %). Andelen kvinner som er ansatt i Klæbu kommune har gått ned med vel 2 prosentpoeng fra 2008 til 2010. Grafen under viser status på arbeidsstokken i 2010 fordelt på alder og kjønn: 120 100 80 Antall 60 40 Menn Kvinner 20 0-20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 Aldersgruppe Kommunens ansatte har en gjennomsnittsalder på 40,19 år (2009: 44,68-2008: 45,07 år). Dette er lavere enn kommunesektoren totalt sett. Antall ansatte kvinner har blitt redusert langt mer enn antall menn (32 kvinner kontra 6 menn). Reduksjonen har vært sterkest innenfor aldersgruppen 30-39 år, mens gruppene 40-49 og 50-59 har hatt en mindre reduksjon. - 14 -
Av tiltak innenfor likestillingsområdet kan nevnes: Kommunen har eget likestillingsutvalg, men utvalget har ikke avholdt møter i 2010 Innenfor enkelte sektorer oppfordres menn spesielt til å søke Gjennomsnittlig stillingsandel er økt de seneste årene Likestillings- og diskrimineringsombudet har i 2010 hatt en klage, som berører Klæbu kommune, til behandling. Ombudet konkluderer med at Klæbu kommune, i denne saken, har handlet i strid med likestillingsloven 3. 8. DISKRIMINERING Klæbu kommune er en aktiv IA-bedrift. Gjennom blant annet egne tilretteleggingstilskudd får enkelte arbeidstakere spesialtilpasset arbeidsverktøy og tilrettelagte arbeidsplasser, for å kunne fungere optimalt i det daglige arbeidet. Gjennom kommunens heleide aksjeselskap, Klæbu industrier AS, får funksjonshemmede tilbud om arbeidstrening/aktivitet. Klæbu industrier AS er en vekstbedrift. Kommunen kjøper enkelte tjenester av Klæbu industrier. Disse tjenestene er nærmere definert i egen driftsavtale inngått mellom partene. Klæbu kommune søker å oppfylle lovens krav om universell utforming ved større anskaffelser og investeringer. Det er ikke registrert brudd på verken diskrimineringsloven eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2010. 9. ETIKK Kommunestyret har vedtatt egne etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Klæbu kommune. Hovedmålsetningen med retningslinjene er å unngå situasjoner der det kan reises tvil om den enkeltes upartiskhet, habilitet eller objektivitet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det særskilt strenge krav til den enkelte ansattes og folkevalgtes etiske holdninger. Arbeidsmiljøutvalget har i 2010 vedtatt egne rutiner for håndtering av konflikter og trakassering/mobbing. Formålet med rutinebeskrivelsen er at arbeidstakere som opplever/melder om mobbing, trakassering eller annen utilbørlig opptreden skal bli tatt på alvor. Påstandene skal bli undersøkt på en ryddig og forsvarlig måte. Det er utarbeidet en egen informasjonssikkerhetsinstruks for ansatte som blant annet trekker opp en del sentrale kjøreregler for ansattes bruk av kommunens datasystemer, internett med mer. Programmet Etikk og lojalitet ble avsluttet i mai 2010. Programmet har vært tilpasset hver enkelt av kommunens enheter, slik at enhetene fikk jobbe med de aspekter av yrkesetikken som var mest relevant for den enkelte. Alle enheter har gjennom programmet laget egne handlingsplaner der leder og den enkelte ansatte har forpliktelser. - 15 -
DOKUMENT 2: Årsregnskap 2010 Revidert Opprinnelig Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Skatt på inntekt og formue 115 105 606,33 113 487 000 109 487 000 105 115 534,52 Ordinært rammetilskudd 69 611 011,00 68 011 000 68 211 000 67 234 952,00 Skatt på eiendom 6 724 450,00 6 600 000 6 600 000 6 708 670,50 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0 0 0,00 Konsesjonskraftinntekter 4 248 300,00 4 700 000 4 700 000 1 249 219,00 Andre generelle statstilskudd 32 280 763,00 32 595 000 31 420 000 35 763 643,63 Sum frie disponible inntekter 227 970 130,33 225 393 000 220 418 000 216 072 019,65 Renteinntekter og utbytte 2 140 778,65 2 802 000 2 802 000 1 941 008,07 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 13 471 608,92 14 109 000 14 109 000 13 378 442,35 Avdrag på lån 7 723 370,00 7 805 000 7 805 000 6 802 115,00 Netto finansinnt./utg. -19 054 200,27-19 112 000-19 112 000-18 239 549,28 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0 0 4 802 984,31 Til ubundne avsetninger 1 269 000,00 1 269 000 1 269 000 9 274 563,82 Til bundne avsetninger 643 878,83 100 000 100 000 83 089,56 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0 0 0,00 Bruk av ubundne avsetninger 0,00 0 0 7 902 000,00 Bruk av bundne avsetninger 0,00 0 0 2 260 000,00 Netto avsetninger -1 912 878,83-1 369 000-1 369 000-3 998 637,69 Overført til investeringsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 0,00 Til fordeling drift 205 813 051,23 203 722 000 199 747 000 193 833 832,68 Avsatt lønnsoppgjør 0,00-3 346 000 7 000 000 0,00 Premieavvik pensjon 3 003 164,00 534 000 534 000 9 038 952,00 Overføring til andre kommuner (avsatt) -334 562,50 0 0 0,00 Vedlikehold bygg (regjeringens krisepakke) 0,00 0 0-3 742 303,12 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 201 859 186,13 200 910 000 193 281 000 199 130 481,56 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 622 466,60 0,00 0 0,00 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift 2010 2010 2010 2009 Rådmannen med fellesutgifter 35 035 526,48 35 555 000 35 667 000 31 926 809,52 Barnehage 4 604 385,10 4 104 000 3 509 000 5 005 296,36 Skole 60 920 483,16 60 354 000 58 317 000 56 469 428,85 Helse 11 071 985,02 11 163 000 11 045 000 10 554 686,01 Pleie og omsorg 60 044 886,05 61 702 000 58 421 000 66 075 471,50 Barne- og familietjenesten 11 569 864,30 11 373 000 11 068 000 10 767 699,72 Kjøkken og kantine 811 558,97 1 524 000 300 000 1 219 608,51 Kultur 5 873 682,08 6 064 000 6 162 000 6 884 650,78 Næring- og utbyggingstjenesten 2 795 266,33 2 764 000 2 706 000 2 697 960,63 Drift og vedlikehold 9 131 548,64 6 307 000 6 086 000 7 528 869,68 Sum fordelt 201 859 186,13 200 910 000 193 281 000 199 130 481,56-16 -
Regnskapsskjem a 2A - investering Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Investeringer i anleggsmidler 10 118 864,81 22 787 000 14 775 000 22 765 275,98 Utlån og forskutteringer 9 366 818,00 12 340 000 10 060 000 13 932 563,36 Avdrag på lån 1 737 242,32 1 723 000-4 570 000,00 Avsetninger 8 776 472,89 4 378 000 4 378 000 12 120 659,73 Årets finansieringsbehov 29 999 398,02 41 228 000 29 213 000 53 388 499,07 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 17 693 274,88 27 165 000 16 650 000 40 560 073,86 Inntekter fra salg av anleggsmidler 3 829 618,00 3 125 000 3 125 000 3 599 074,00 Tilskudd til investeringer 177 075,00 - - - Mottatte avdrag på lån og refusjoner 5 914 104,89 9 188 000 9 188 000 4 168 204,35 Andre inntekter - - - - Sum ekstern finansiering 27 614 072,77 39 478 000 28 963 000 48 327 352,21 Overført fra driftsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 - Bruk av avsetninger 1 195 325,25 560 000 60 000 5 061 146,86 Sum finansiering 29 999 398,02 41 228 000 29 213 000 53 388 499,07 Udekket/udisponert 0,00 0 0 0,00 Regnskapsskjema 2 B - investering Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER 37 818,00 60 000 60 000 5 107 653,36 3930 KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER 29 383,75 300 000 300 000-8700 RENTER/UTBYTTE OG LÅN 7 065 541,21 2 911 000 1 188 000 5 854 029,78 8800 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 190 000,00 190 000 190 000 10 278 914,28 9500 STARTLÅN 9 329 000,00 12 280 000 10 000 000 8 894 910,00 9501 IKT/EDB 1 155 375,85 1 038 000 1 000 000 2 494 773,09 9803 HALLSETOMRÅDET 479 340,07 550 000 250 000 862 788,01 9804 SAGMYRA 1 174 327,00 125 000 125 000 487 715,67 9806 KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING 499 965,50 500 000 500 000 309 260,50 9809 VANN 160 420,78 1 050 000 1 600 000 42 477,20 9810 AVLØP 204 955,20 1 000 000 1 000 000 401 440,88 9823 KLÆBU SERVICESENTER 342 806,25 500 000 - - 9825 EIENDOMSOMSETNING 3 469 992,00 3 000 000 3 000 000 160 091,25 9831 SØRBORGEN SKOLE 452 305,00 500 000 - - 9840 KVIKKLEIRE/RASSIKRING 1 062 168,24 10 736 000 10 000 000 987 155,98 9849 GJELLAN TRØÅSEN 605 844,00 50 000-143 717,50 9852 AVLØP SENTRUM - OSTANGEN 1 558 863,40 3 256 000-3 644 680,96 9853 AVLØP TULLUAN - TANEM 2 181 291,77 3 182 000-4 218 401,91 9861 HESTESKOEN BARNEHAGE - - - 9 500 488,70 T O T A L T 29 999 398,02 41 228 000 29 213 000 53 388 499,07-17 -
Balanseregnskapet Regnskap 2010 Regnskap 2009 EIENDELER Anleggsmidler 713 592 781,90 680 965 043,27 Herav: Faste eiendommer og anlegg 296 056 530,47 299 961 990,47 Utstyr, maskiner og transportmidler 6 884 053,22 7 229 979,22 Utlån 37 639 805,85 33 477 297,22 Aksjer og andeler 5 306 966,36 5 297 066,36 Pensjonsmidler 367 705 426,00 334 998 710,00 Omløpsmidler 81 980 581,27 71 587 676,14 Herav: Kortsiktige fordringer 21 535 018,19 20 355 903,98 Premieavvik 41 323 838,00 34 711 080,00 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 19 121 725,08 16 520 692,16 SUM EIENDELER 795 573 363,17 752 552 719,41 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 70 090 375,98 56 758 264,30 Herav: Disposisjonsfond 5 222 164,17 4 433 614,31 Bundne driftsfond 5 375 299,79 4 332 058,28 Ubundne investeringsfond 8 343 473,40 3 888 137,01 Bundne investeringsfond 6 511 359,40 3 385 548,15 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift - - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk 6 622 466,60 - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve -4 883 901,57-4 883 901,57 Kapitalkonto 42 899 514,19 45 602 808,12 Langsiktig gjeld 681 138 715,68 653 500 958,00 Herav: Pensjonsforpliktelser 419 874 538,00 392 776 168,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån 261 264 177,68 260 724 790,00 Kortsiktig gjeld 44 344 271,51 42 293 497,11 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 44 344 271,51 42 293 497,11 Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD 795 573 363,17 752 552 719,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto 10 858 476,56 20 968 983,20 Herav: Ubrukte lånemidler 10 468 568,97 18 161 843,85 Andre memoriakonti 389 907,59 2 807 139,35 Motkonto til memoriakontiene -10 858 476,56-20 968 983,20-18 -
Økonomisk oversikt driftsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Driftsinntekter Brukerbetalinger 16 998 971,17 16 467 000 16 367 000 16 563 546,23 Andre salgs- og leieinntekter 28 324 357,26 25 130 000 25 130 000 25 870 806,92 Overføringer med krav til motytelse 58 927 909,40 40 744 000 37 274 000 65 653 400,52 Rammetilskudd 69 611 011,00 68 011 000 68 211 000 67 234 952,00 Andre statlige overføringer 44 911 865,00 44 295 000 45 020 000 42 763 185,00 Andre overføringer 7 345 574,40 4 762 000 4 762 000 1 348 789,00 Skatt på inntekt og formue 115 105 606,33 113 487 000 109 487 000 105 115 534,52 Eiendomsskatt 6 724 450,00 6 600 000 6 600 000 6 708 670,50 Andre direkte og indirekte skatter 247 949,00 227 000 227 000 247 947,00 Sum driftsinntekter 348 197 693,56 319 723 000 313 078 000 331 506 831,69 Driftsutgifter Lønnsutgifter 167 148 783,40 154 382 000 154 912 000 172 746 701,09 Sosiale utgifter 45 827 043,00 46 779 000 48 582 000 44 606 593,52 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 43 614 949,39 38 331 000 36 886 000 41 081 650,60 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 38 352 651,38 34 768 000 22 958 000 28 123 066,26 Overføringer 26 057 868,37 24 312 000 28 944 000 22 874 050,11 Avskrivninger 12 069 136,00 12 068 000 11 466 000 11 465 192,00 Fordelte utgifter -1 558 888,69 - - -177 000,00 Sum driftsutgifter 331 511 542,85 310 640 000 303 748 000 320 720 253,58 Brutto driftsresultat 16 686 150,71 9 083 000 9 330 000 10 786 578,11 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 2 192 953,59 2 802 000 2 802 000 1 988 637,88 Mottatte avdrag på utlån 13 075,00 - - 14 220,00 Sum eksterne finansinntekter 2 206 028,59 2 802 000 2 802 000 2 002 857,88 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 13 476 520,81 14 109 000 14 109 000 13 392 628,48 Avdragsutgifter 7 723 370,00 7 805 000 7 805 000 6 802 115,00 Utlån 117 166,52 - - 19 997,05 Sum eksterne finansutgifter 21 317 057,33 21 914 000 21 914 000 20 214 740,53 Resultat eksterne finanstransaksjoner -19 111 028,74-19 112 000-19 112 000-18 211 882,65 Motpost avskrivninger 12 069 136,00 12 068 000 11 466 000 11 465 192,00 Netto driftsresultat 9 644 257,97 2 039 000 1 684 000 4 039 887,46 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - - Bruk av disposisjonsfond 504 570,14 525 000 55 000 8 689 486,00 Bruk av bundne fond 975 695,97 252 000 77 000 3 531 270,74 Bruk av likviditetsreserve - - - - Sum bruk av avsetninger 1 480 266,11 777 000 132 000 12 220 756,74 Overført til investeringsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - 4 802 984,31 Avsetninger til disposisjonsfond 1 293 120,00 1 269 000 1 269 000 9 274 563,82 Avsetninger til bundne fond 2 018 937,48 357 000 357 000 2 183 096,07 Avsetninger til likviditetsreserven - - - - Sum avsetninger 4 502 057,48 2 816 000 1 816 000 16 260 644,20 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 6 622 466,60 0 0 0,00-19 -
Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap 2010 2010 2010 2009 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 3 829 618,00 3 125 000 3 125 000 3 529 074,00 Andre salgsinntekter 0,00 0 0 0,00 Overføringer med krav til motytelse 570 675,00 8 000 000 8 000 000 0,00 Statlige overføringer 0,00 0 0 0,00 Andre overføringer 177 075,00 0 0 0,00 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,00 0 0 0,00 Sum inntekter 4 577 368,00 11 125 000 11 125 000 3 529 074,00 Utgifter Lønnsutgifter 3 657,60 0 0 232 312,68 Sosiale utgifter 0,00 0 0 78 380,69 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 8 917 768,36 22 787 000 14 775 000 19 720 085,92 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 116 601,20 0 0 4 275,20 Overføringer 723 804,65 0 0 2 598 431,71 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 357 033,00 0 0 131 789,78 Fordelte utgifter 0,00 0 0 0,00 Sum utgifter 10 118 864,81 22 787 000 14 775 000 22 765 275,98 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 1 737 242,32 1 723 000 0 4 570 000,00 Utlån 9 329 000,00 12 280 000 10 000 000 8 894 910,00 Kjøp av aksjer og andeler 37 818,00 60 000 60 000 5 037 653,36 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0 0 6 278 914,28 Avsetninger til ubundne investeringsfond 5 307 855,39 4 378 000 4 378 000 5 841 745,45 Avsetninger til bundne fond 3 468 617,50 0 0 0,00 Avsetninger til likviditetsreserve 0,00 0 0 0,00 Sum finansieringstransaksjoner 19 880 533,21 18 441 000 14 438 000 30 623 223,09 Finansieringsbehov 25 422 030,02 30 103 000 18 088 000 49 859 425,07 Dekket slik: Bruk av lån 17 693 274,88 27 165 000 16 650 000 40 560 073,86 Mottatte avdrag på utlån 5 343 429,89 1 188 000 1 188 000 4 168 204,35 Salg av aksjer og andeler 0,00 0 0 70 000,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0 0 0,00 Overføringer fra driftsregnskapet 1 190 000,00 1 190 000 190 000 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0 0 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 852 519,00 60 000 60 000 4 181 370,86 Bruk av bundne fond 342 806,25 500 000 0 879 776,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0 0 0,00 Sum finansiering 25 422 030,02 30 103 000 18 088 000 49 859 425,07 Udekket/udisponert 0,00 0 0 0,00 Klæbu kommune, den 31. desember 2010 den 14. februar 2011 Olaf Løberg rådmann Oddvar Berg regnskapsleder - 20 -
NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2010 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. - 21 -
Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Endringer i regnskapsprinsipp Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Videre skal likviditetsreserven avvikles. Note 2: Endring i arbeidskapital Fra balanseregnskapet: Regnskap 2010 Regnskap 2009 Endring Omløpsmidler 81 980 581,27 71 587 676,14 10 392 905,13 Kortsiktig gjeld -44 344 271,51-42 293 497,11-2 050 774,40 Endring arbeidskapital 8 342 130,73 Fra drift- og kapitalregnskapet: Anskaffelse av midler: Drift Investering Sum Inntekter 348 197 693,56 4 577 368,00 352 775 061,56 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 25 242 733,36 25 242 733,36 Sum anskaffelse av midler 373 440 426,92 4 577 368,00 378 017 794,92 Anvendelse av midler: Utgifter 319 442 406,85 9 761 831,81 329 204 238,66 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 32 778 150,65 32 778 150,65 Sum anvendelse av midler 352 220 557,50 9 761 831,81 361 982 389,31 Anskaffelse - anvendelse av midler 21 219 869,42-5 184 463,81 16 035 405,61 Endring ubrukte midler av lån -7 693 274,88 Endring arbeidskapital 8 342 130,73 Differans e i AK 0,00-22 -
Note 3: Pensjonsforpliktelser Innbetalt til forsikringsselskap/pensjonskasse Dekket Pensjonsordning Pensjonsforpliktelser pr 31.12.10 3) Terminpremie AFP 62-64 år AFP 65-67 år Adm inistrasjon Lønn-/Gregulering av premiefond Pensjonsordning for lærere (SPK) 1) 96 236 399 4 542 767 912 244 135 759 Pensjonsordning for sykepleiere (KLP) 2) 19 144 853 406 243 27 100 32 074 381 547 3 658 Pensjonsordning felles (Storebrand) 298 046 446 18 104 359 1 346 281 1 150 570 1 949 129 3 006 580-3 012 604 Pensjonsordning for folkevalgte (Storebrand) - 215 110 28 385 83 303 - Sum 413 427 698 23 268 479 1 346 281 2 089 914 2 145 347 3 471 430-3 008 946 1) SPK = Statens pensjonskasse 2) KLP = Kommunal Landspensjonskasse 3) Pensjonsforpliktelser per 31.12 er estimerte tall (tall fra Storebrand inkluderer både fellesordningen og folkevalgteordningen) Klæbu kommunes andel i egenkapitalinnskuddet i KLP utgjør: 31.12.2010 31.12.2009 Pensjonsordningen for sykepleiere 514 819 477 001 Note 4: Kommunens garantiansvar Kre ditor Garantiansvar pr 31.12.10 Garantiansvar utløper Form ål Kommunalbanken kr 0 år 2040 Kommunestyret vedtok i sak 43/09 å stille garanti for lån, stort 8,0 mill. kr, som Klæbu industrier AS skal ta opp i Kommunalbanken. Lånet er per dato ikke tatt opp, slik at garantiansvaret ennå ikke er effektivt. Note 5: Oversikt over aksjer og andeler pr 31.12.10 Pålydende Korrigert Lignings- Antall Eier- Mottatt verdi inng.verdi verdi aksjer andel utbytte 2.2170.001 ALLSKOG BA 16 500 16 500 - - - 825 2.2170.102 NORDALSTUNET BORETTSLAG 200 200-2 - - 2.2170.401 KLÆBU NÆRINGSHAGE AS 50 000 50 000 131 194,30 10 22,7 % - 2.2170.402 KOMMUNEKRAFT AS 1 000 1 000 2 185,83 1 0,3 % - 2.2170.403 AS BØNDERNES HUS 50 50 11 638,19 1 0,02 % 200 2.2170.405 TRØNDELAG REISELIV AS 6 000 6 000 3 833,82 6 0,4 % - 2.2170.406 BIBLIOTEKSENTRALEN AL 300 300-1 - - 2.2170.408 TRØNDERENERGI AS 4 999 916 4 999 916-10 402 0,10 % 165 020 2.2170.410 SØRBORGEN KUNSTGRESSBANE 33 000 33 000-33 33,0 % - 2.2170.411 KLÆBU INDUSTRIER AS 200 000 200 000-200 100,0 % - 2.2341.001 EGENKAPITALINNSKUDD KLP 514 819 514 819 - - - - 2.2341.002 EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON MIDT-NORGE 71 000 71 000 - - 4,8 % - 2.2341.003 EGENKAPITALINNSKUDD KU MIDT-NORGE IKS 24 000 24 000 - - 4,8 % - 2.2341.004 TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 1 - - 3,3 % - 2.2341.005 ENVINA IKS 1 1 - - 33,3 % - 2.2341.006 INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS 1 1 - - 1,87 % - 5 916 788 5 916 788 148 852 10 656 166 045 1) Det er i 2010 solgt en leilighet i Nordalstunet, slik at kommunen per 31.12.2010 har to andeler i borettslaget. 2) Aksjeposten i Trønderenergi består i sin helhet av B-aksjer. 3) Klæbu industrier AS og Eintrøa næringsbygg AS er fusjonert i 2009. Det "nye" selskapet har en aksjekapital på 200 000 kroner. 4) Det er innbetalt kr 37 818 som egenkapitalinnskudd i KLP i 2010. 5) Oppgitte verdier i kolonnen ligningsverdi er sist kjente verdier opplyst i oppgave over aksjer for 2009 fra skattedirektoratet. - 23 -
Note 6: Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i 2010 Avsetninger og bruk av avsetninger Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Sum Avsetninger 9 934 524,08 8 776 472,89 18 710 996,97 Bruk av avsetninger 1 480 266,11 1 195 325,25 2 675 591,36 Netto avsetninger 8 454 257,97 7 581 147,64 16 035 405,61 IB per 1.1.2010 Avsatt fra drift Avsatt fra investering Brukt til drift Brukt til investering UB per 31.12.2010 Disposisjonsfond 4 433 614,31 1 293 120,00-504 570,14-5 222 164,17 Bundne driftsfond 4 332 058,28 2 018 937,48-975 695,97-5 375 299,79 Ubundne investeringsfond 3 888 137,01-5 307 855,39-852 519,00 8 343 473,40 Bundne investeringsfond 3 385 548,15-3 468 617,50-342 806,25 6 511 359,40 Regnskapsmessig mindreforbruk - 6 622 466,60 6 622 466,60 16 039 357,75 9 934 524,08 8 776 472,89 1 480 266,11 1 195 325,25 25 452 296,76 Note 7: Kapitalkonto pr 31.12.2010 Debe t 2.5990.001 Kre dit 1.1.2010 Balanse kr 45 602 808,12 Debetposter i året: Kreditposter i året: Av- og nedskrivning av fast Aktivering av fast eiendom eiendom og anlegg kr 10 568 210,00 og anlegg kr 7 368 000,00 Av- og nedskrivning av utstyr, Aktivering av utstyr, maskiner maskiner og transportmidler kr 1 500 926,00 og transportmidler kr 1 155 000,00 Salg av aksjer og andeler kr 100,00 Kjøp og oppskriving av aksjer 47 818,00 Salg av anleggsmidler kr 705 250,00 og andeler kr Endring pensjonsforpliktelse kr 27 098 370,00 Endring pensjonsmidler kr 32 706 716,00 Avdrag på sosiale lån kr 8 995,00 Utlån, sosiale lån kr 117 166,52 Avdrag på startlån kr 5 343 429,89 Utlån, startlån kr 9 329 000,00 Avdrag på lån til næringsformål kr 4 080,00 Av-/nedskrivning av startlån kr - Differanse/oppskriving startlån kr 35 029,00 Bruk av midler fra eksterne lån kr 17 693 274,88 Avdrag på eksterne lån kr 9 460 612,32 31.12.2010 Balanse kr 42 899 514,19 SUM DEBET kr 105 822 149,96 SUM KREDIT kr 105 822 149,96-24 -