Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 4 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Ada Sofie Austegard: Mange jurister må lære seg empati og folkeskikk Rumensk justisminister ble avsatt: Jeg nektet å skrive under på korrupte lover Kari Østerud: Ett år i Juristforbundets sjefsstol MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND
DN gratis i 4 uker! Dagens Næringsliv følger pengene og makten i norsk nærings- og samfunnsliv. Vi graver frem de viktige sakene, forteller deg om bakgrunnen og hvorfor det skjer og hvordan dette påvirker nettopp deg. Dagens Næringsliv ble nylig kåret til opplagsvinner for annet år på rad. Vi ønsker at flest mulig skal bli kjent med avisen og vil derfor feire opplagsveksten med å tilby deg et 4 ukers gratis prøveabonnement. Bestill på www.dnavis.no/gavekort/jurist eller send inn kupongen Jeg ønsker å prøve avisen gratis i 4 uker AVISEN LEVERES TIL NAVN ADRESSE POSTNR/STED OPPGANG ETG Dagens Næringsliv Svarsending 0032 0090 Oslo TELEFON E-POST Tilbudet er gyldig til 1. juli 2007
Innhold 5 6 12 Leder Monica Macovei Siden sist 6 Korrupsjonsjeger Romanias justisminister ble avsatt i påsken. Vi møtte Monica Macovei i Bucuresti. 16 20 24 29 Kari Østerud Ada Sofie Austegard Smugling Kvinnenettverk i Førde 16 Ett år som fagforeningsleder Kari Østerud oppsummerer det første året som leder av Juristforbundet. 30 Storberget besøkte Gatejuristen 31 33 34 Utdanningssystem i endring Ny studentundersøkelse Bernt om rettsvitenskapen 20 Ofrenes stemme Ada Sofie Austegard snakker ofrenes sak og kritiserer juristene. 36 Norske dommere i Egypt 38 39 40 Fagartikkel arbeidsliv Juristkontakt scorer høyt Månedens tegning 24 Smugling Juristkontakt ble med tollerne på jobb. 41 Stein Morten Lier innspill 42 Erik Graff mener 43 Meninger Ståle Eskeland Jan Gregersen 31 Når er du jurist? Framtidens utdanningssystem utfordrer tradisjonell tankegang. 45 Stilling ledig 56 Nytt om navn Torvald I perioden 1875 1948 gjorde etter hvert syv norske dommere tjeneste i Egypt C. Løchen, på side 36 Juristkontakt 4 2007 3
UNIVERSITETSFORLAGET Helge Jakob Kolrud, Kristin Bjella, Giuditta Cordero Moss og Anders Ryssdal Voldgiftsloven Kommentarutgave Oppdatert, grundig og systematisk gjennomgang av reglene i voldgiftsloven av 14. mai 2004. Et praktisk og nyttig hjelpemiddel for advokater og andre som er involvert i saker om voldgift. Kr 599, Nils Nygaard Skade og ansvar, 6. utgave Systematisk fremstilling av de alminnelige erstatningsregler. Oppdatert og ajourført med det som har skjedd på feltet siden forrige utgave til tilgrensende rettsområder som forsikring, trygd, straff og kontrakt. Kr 599, Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger Tingsrett, 6. utgave Ny utgave av klassikeren. Blant annet behandles rett til naturressurser, rettigheter i strandsonen, grensetvister, sameie, tomtefeste, naborett, allemannsrett og tredjemannskonflikter. Kr 749, Peter E. Hambro Arveloven Kommentarutgave, 4. utgave Inneholder grundige henvisninger til alle relevante rettskilder for hver enkelt paragraf i arveloven. All rettspraksis av interesse er tatt med. Kr 599, Amund Bjøranger Tørum Direktekrav Boken tar opp en rekke sentrale og praktisk viktige formuerettslige spørsmål. Hovedemnet er adgangen til å fremme såkalte direktekrav, særlig ved kjøp, tilvirkning og entreprise. Kr 799, Heidi Mork Lomell Selektive overblikk En studie av videoovervåkingspraksis Boken gir et unikt innblikk i hvordan videoovervåking utføres i praksis. Forfatteren har observert ulike overvåkingssentraler. Kr 369, Bestilling: Tlf: 24 14 76 55 Fax: 24 14 76 56 E-post: bestilling@ universitetsforlaget.no JA! Jeg/vi bestiller:... eks. Voldgiftsloven, kommentarutgave à kr 599,... eks. Skade og ansvar à kr 599,... eks. Tingsrett àkr749,... eks. Arveloven, kommentarutgave à kr 599, NAVN FIRMA ADRESSE POSTNR./STED E-POST... eks. Direktekrav à kr 799,... eks. Selektive overblikk à kr 369, VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER! Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. Bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. kampanjenr: 2304200701 Universitetsforlaget AS Svarsending 7496 0096 OSLO
Austegard og Rettssikkerhetsprisen Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 25. mai. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 30. april 2007 Forsidefoto: Vera Graasten Holt Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 Ada Sofie Austegard leder Stine Sofies Stiftelse, en forening som arbeider for barns rettssikkerhet. I dette nummeret av Juristkontakt går Austegard ut med sterk kritikk av årets utdeling av Juristforbundets Rettssikkerhetspris. Lagmann Trygve Lange-Nielsen fikk prisen for gjenopptakelse av en rekke incestsaker som har endt i frifinnelser. Juryen tar feil når den sier at Trygve Lange-Nielsens arbeid for rettssikkerhet har skjedd uten at det har gått på bekostning av ofrenes rettssikkerhet, mener hun. Austegard mener at de sakene som ble tatt opp igjen før Gjenopptakelseskommisjonen kom, ble tatt opp på feil måte. Iden prosessen som ble satt i gang i disse sakene, ble ikke offeret hørt i det hele tatt. De var ikke noe vitne i gjenopptakelsessakene, sier hun til Juristkontakt. Nå gjøres det på en mer betryggende måte mener hun, og gir dermed honnør til det arbeidet Gjenopptakelseskommisjonen gjør. Iet intervju i forrige Juristkontakt sier Trygve Lange-Nielsen at det har blitt vanskeligere å få tatt opp igjen slike saker etter at vi fikk Gjenopptakelseskommisjonen. Han har tre saker inne for kommisjonen, i desember i fjor ble en av dem avslått. Lange-Nielsen har bedt om at saken vurderes på nytt. Til Juristkontakt sier han at: «Hvis argumentasjonen til flertallet i kommisjonen blir stående, innebærer det at ingen av de 12 sakene som har endt med frikjennelse på grunn av tidligere uriktig legeerklæring, ville blitt gjenopptatt.» Arbeidet som gjøres i Gjenopptakelseskommisjonen har ført til et kraftig engasjement blant mange jurister. Ikke minst her i Juristkontakt. Det argumenteres både for og imot det arbeidet kommisjonen gjør og hvordan systemet for gjenopptakelse fungerer. Som ofte i juridiske debatter er det nettopp juristene som diskuterer. Ada Sofie Austegard representerer en annen stemme. Hun ble engasjert i dette arbeidet etter at datteren, åtte år gamle Stine Sofie, var ett av de to ofrene i den såkalte Baneheiasaken i Kristiansand. Austegards engasjement for barns rettssikkerhet slutter ikke etter kontortiden. Jeg har blitt spurt om jeg tenker på dette hele tiden. Og det gjør jeg, sier hun til Juristkontakt. Austegards møte med det juridiske miljøet har ikke bare vært positivt. Mange av dem trenger å lære seg både empati og folkeskikk, sier hun. Hun kritiserer også juristene for å tenke for likt, og sier «det er en gruppe som har regjert alene på dette feltet i alle år.» Det er flott at det kommer flere stemmer med i den viktige debatten om rettssikkerhet. En debatt som selvfølgelig må favne bredt. Austegard har ikke vært redd for å gå inn på en arena som tradisjonelt har vært dominert av jurister. Og hun utfordrer juristene. Det skal juristene være glad for. Og Juristforbundet og dens jury for Rettssikkerhetsprisen skal være glad for at «plagsomme» stemmer hever seg. Det skjerper alle. Forskjellige synspunkter synliggjøres, juristene må kommunisere på en forståelig måte og argumentasjonen skjerpes. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt 4 2007 5
6 Juristkontakt 4 2007
Reformene taper i EUs mest korrupte land Korrupsjonsjegere støtes ut i kulda I påsken kastet regjeringen i Romania justisministeren som stod bak landets anti-korrupsjonsreformer, Monica Macovei (bildet). Tre uker senere suspenderte parlamentet presidenten som forsvarte reformene. Bare uker etter at Romania er blitt med i EU, er reformene i EUs mest korrupte land i full revers. Juristkontakt har intervjuet den avsatte justisministeren. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Juristkontakt 4 2007 7
Jeg pleide å si at reformarbeidet var irreversibelt. Det tar jeg tilbake (Bucuresti, Romania) Fra kampens hete til den politiske kulda. Det er klart det måtte gå slik, sukker Monica Macovei. Midt i påskeuken ble hun tvunget til å gå av som justisminister i Romania. Macovei utfordret korrupsjonskulturen i parlamentet, ja selv langt inn i sin egen regjering. Hennes eneste støttespiller i kampen mot den inngrodde rumenske korrupsjonen på politisk toppnivå var til slutt bare president Traian Basescu. Han ble valgt i 2004, på en bølge av protest mot korrupsjon blant samfunnstopper. 20. april ble også Basescu avsatt av parlamentet, som nå skal holde en folkeavstemning om presidenten skal stilles for riksrett eller ikke. Politisk storm Basescu vant valget i 2004 med et valgskred for «sannhetsalliansen», og feiet dermed det gamle kommunistpartiet fra makten. Valget kalles ofte Romanias «oransje revolusjon». Den gamle makteliten fra kommunisttiden måtte for første gang forlate regjeringen. Til å lede oppryddingen i den utstrakte rumeneske korrupsjonen kommunismen har etterlatt seg, hyret Bascescu inn juristen Monica Macovei. Macovei var den eneste ministeren i regjeringen som ikke tilhørte noe parti. I årene før hun ble justisminister, stiftet hun Transparency International i Romania og ledet den rumenske Helsingforskomitéen. Hun ble valgt inn for å rydde opp i toppkorrupsjonen i landet, det største hinderet landet hadde for å komme inn i EU. Men så snart medlemskapet var et faktum startet stormen mot henne. Med henne måtte seks ministere gå av i det politiske spillet om anti-korrupsjonsreformer. Reformene var så altomfattende at selv statsråder risikerte granskning. Heltinnen utenfra Macovei er antikorrupsjonsaktivisten som ble justisminister, uten å ha bedt om det. Som justisminister i EUs mest korrupte land har hun kjempet gjennom tøffe reformer som før hennes tid ble regnet som «politisk umulige». Kanskje er det nettopp Monica Macovei Romania kan takke for at landet overhodet ble med i EU i år. Hennes reformer bidro sterkt til å forberede Romania på EU. Romanias største hinder for å bli med i EU har helt til siste stund vært den utstrakte korrupsjonen, og rettsvesenets manglende evne til å stanse den. EUs Justiskommisjonær Franco Frattini sa i fjor rett ut at Macoveis justisreformer var en svært viktig årsak til at Romania kunne opptas i EU i 2007. I Brüssel har hun en høy stjerne og blant folk flest i Romania er hun enormt populær fordi hun er modig. Hennes radikale antikorrupsjonsprogram møter nemlig sterke motkrefter. Særlig i parlamentet, som ikke ønsker at rettsvesenet skal ha lov å granske parlamentsmedlemmenes formuer. Macoveis bitreste fiende er oligarken Dan Voiculescu, parlamentsmedlem og sjef for Romanias konservative parti (PC). Voiculescu er en rumensk mediemogul som eier selskapet GRIVESCU med tre tv-stasjoner, to ukeblader og en finansavis. Ifølge sitt eget nettsted har det han kaller Grivscu-imperiet en anslått formue på over 400 millioner dollar, «alt 8 Juristkontakt 4 2007
tjent på et gjennomsiktig vis, med behørig skatter betalt til staten». I september i fjor gikk Voiculescu til pressen med et dokument som skulle diskreditere justisministeren. Det var en «blankofullmakt på husransakelse» som Macovei skal ha skrevet under da hun jobbet for påtalemyndigheten i 1984. Slike blanko arrestordrer er hatet i Romania, fordi de satte Ceausescus hemmelige politi i stand til å ransake hvem de ville. Macovei forsvarte seg med at antydningen om en blankofullmakt var feil, all den tid dokumentet verken var registrert eller gitt en dato. Reformene kan reverseres Straks Romania trådde inn i EUs rekker 1. januar var Macoveis politiske dager talte. Det første mistillitsforslaget ble fremmet 3. januar 2007. Hva kan jeg si? Det kom ikke tidligere, for 1. og 2. januar var fridager, sier Macovei. Hun er overrasket over hvor fort, hardt og utilslørt «tilbakeslaget» mot reformer dukket opp. Macovei har allerede forsøkt å advare om hvordan den politiske viljen og dynamikken som eksisterte frem til 1. januar, plutselig forsvant som dugg for solen. Jeg pleide å si at reformarbeidet var irreversibelt. Det tar jeg tilbake. Jeg antok ikke at så mye spill for galleriet var mulig, sier en skuffet Macovei. Hun er sliten. De siste ukene har hun opplevd et råkjør uten like. Ikke minst fra sin egen statsminister, Popescu Tariceneau. Han måtte endre halve regjeringen og bytte ut sin nærmeste partner med erkefienden PSD (Sosialdemokratene, det tidligere kommunistpartiet) for å bli kvitt den brysomme og folkekjære justisministeren. Nå vil hun forlate politikken. Før ministerstillingen har hun aldri vært politiker, og ikke vil hun bli det igjen heller. Blant de mest korrupte Hun kom til vervet som justisminister fra jobben som sjef for den rumenske Helsingfors-komiteen. De siste ti årene har Macovei beveget seg innen menneskerettighetsfeltet, med arbeid for Europarådet, Transparency og Helsingforskomitéen. Mavcovei fikk sin opprinnelige juristutdanning under kommunistregimet i Romania. Hun jobbet senere under Ceausescu i påtalemyndigheten. Etter fløyelsrevolusjonene i 1989 har hun studert menneskerettighetsjuss ved vestlige universiteter. Blant Macoveis juridiske hjertesaker, foruten kamp mot korrupsjon, er vold mot kvinner, politivold og minoritetsrettigheter. Alina Mungiu Pippidi Juristkontakt 4 2007 9
Parlamentsmedlem Dan Voiculescu leder kommisjonen i parlamentet som suspenderte presidenten. Mediemogulen har vært en sterk motstander av avgått justisminister Monica Macovei. (Foto: Bogdan Cristel/Scanpix) Som justisminister er det dette menneskerettighetsprogrammet hun har stått for. Og som har vært hatet av mange politikere, ikke minst sosialdemokratene (PSD). PSD bidro sterkt til at Romania i dag er EUs mest korrupte land, ifølge Transparency Internationals indeks. Romania rangerer på Transparencys antikorrupsjonsindeks på linje med land som Sri Lanka, Serbia, Bosnia og Syria. Brudd med kommunismen Macovei går inn i Romanias historie som den justisministeren som raskest og mest radikalt har tatt et oppgjør med kommunisttiden. En av hennes viktigste tiltak var å innføre klare skiller mellom domstolen og de politiske maktinstitusjonene, særlig på Høyesterettsnivå. Macovei innførte tilfeldig fordeling av saker blant dommerne, og høynet dommerlønnen for å minske handlingsrommet for smøring av dommere. Hun oppløste også justisdepartementets etterretningstjeneste, «Direktoratet for beskyttelse og anti-korrupsjon». Byrået var en arv fra kommunisttiden og en institusjon som blant annet overvåket dommere, litt uklart i hvilken hensikt. I stedet innførte hun objektive ansettelseskriterier for dommere, for å hindre politiske utnevnelser eller «plassering» av tidligere etterretningsoffiserer som dommere. Macovei utnevnte Laura Kövesi (33) som ny sjef for påtalemyndighetene. Kövesi ble den første kvinne i en slik stilling og den første med en juristutdanning som ikke var kommunistisk. Mogulers skrekk Macoveis aggressive fornyelse av hele det rumenske rettsvesenet har truet immuniteten til Romanias såkalte oligarker eller moguler rike forretningsmenn med bedriftsimperier, som også sitter i politiske posisjoner. Mogulene har regnet med at en parlamentsplass skulle sikre dem mot korrupsjonsanklager og ubehagelige rettssaker om hvordan de skaffet seg sine rikdommer på 1990-tallet. Rumenske politikere har siden demokratiet kom til landet aldri måttet stå til rette for sin korrupsjon. Det er første gang i historien de har blitt gransket, sier Macovei. Reformtiltaket som mer enn noe annet fikk mogulene til å se rødt, var det nasjonale antikorrupsjonsdirektoratet (DNA). Direktoratet ble etablert i 2006 for å granske korrupsjon på høyt nivå. 27 politikere er nå under granskning, selv folk fra Macoveis eget støtteparti. Syv saker er åpnet mot parlamentsmedlemmer, blant annet tidligere statsminister Adrian Nastase. Korrupsjon som institusjon Nastase var en gang den mektige lederen for PSD. Da han ble statsminister i 2000 var hans kone under gransking av hvitevaskingsdirektoratet for å ha satt inn 400 000 dollar i en lokal bank. Nastase stoppet ikke saken. I stedet byttet han ut sjefen for hvitvaskingsdirektoratet. Og konas saksmappe forsvant på uforklarlig vis. Hadde Nastase blitt valgt til president ville han vært immun mot rettsforfølgelse. I stedet både tapte han valget og måtte trekke seg som PSD-formann. Saken mot ham gjelder for det meste misbruk av embetet for å fremme egne og venners forretningsinteresser. Det er det som kalles institusjonalisert korrupsjon, sier Macovei. Dette gjennomsyrer Romanias styresett, og hun har opplevd det selv, blant de andre ministerne i sin egen «antikorrupsjons» regjering. Nesten alle lovforslag må nemlig gjennom justisministeren for signering. Mange lovforslag har hun nektet å undertegne. La oss si oss at du er helseministeren. Du kommer til meg med en lov som opplagt er laget med henblikk på ett selskap, og ikke hele landet. Eller du vil innføre loven, og unnta noen selskaper. Da nekter jeg å skrive under den loven. Loven er lik for alle, sier Macovei. Knipetang Eks-aktivisten, og nå eks-ministeren, har ikke vært kjent for å gå med på kompromisser. I stedet har hun havnet i konflikt med nesten alle i rumensk politikk og bare hatt støtte i igjen i EU-kommisjonen, hos presidenten og de juridiske organisasjonene. Og blant folk flest. Det er en enorm støtte å få overalt. Folk har vært overstrømmende positive de siste dagene og i det hele tatt de siste to årene. «Ikke gi opp» har folk kommet til meg på gata og sagt. Enda jeg aldri offentlig har sagt at ting er vanskelig eller at jeg har tenkt å gi opp. Det har de bare antatt, forteller hun. Med EU-kommisjonens makt til å si ja eller nei til EU-medlemskap har Brüssel mistet sitt viktigste støttemiddel til 10 Juristkontakt 4 2007
Presidentpalasset huser i dag den rumenske regjeringen. hennes sak. Og nå er hun avsatt, og presidenten suspendert. Vi er ved en korsvei, sier Alina Mungiu Pippidi, president i antikorrupsjonsorganisasjonen Romanian Academic Society. Hun har arbeidet med anti-korrupsjon i tjue år, og mener EU-kommisjonen og den folkelige antipati mot toppkorrupsjonen har holdt Romanias politikere i en slags knipetang. Nå er den ene delen av knipetangen vekk. Det til tross for at noen sikkerhetsventiler fortsatt er åpne: Romania må faktisk som eneste medlemsland fortsette å levere tilstandsrapporter om landets korrupsjon til Brüssel. Og EU kan hindre rumenske dommer i å bli rettskraftige ellers i unionen. Men det tror ikke Pippidi skremmer mogulene. Langsiktig ryddighet Var det da for tidlig å slippe Romania inn? Nei, det tror jeg ikke. Reaksjonen måtte komme. Det er som om alle i esta- blishment har holdt pusten og holdt ut reformer for at Romania skulle slippe inn i EU, sier Pippidi. De hun frykter får svi mest etter regjeringsskiftet er modige jurister i rettsvesenet som har turt å åpne granskninger av store moguler. Rettssaker kan de ikke stoppe, men utnevnelser kan de endre. Og det vil de bruke til å si klart fra: «Ikke gjør dette igjen», sukker Pippidi. Men hun er ikke pessimist på lengre sikt. Vi har uansett fått utrettet langt mer enn noen kunne håpet på. Herfra og ut er det ikke opp til Brüssel men opp til vår egen styrke å bekjempe korrupsjon. EU-medlemskapet legger en stabil ramme. Vi vil dessverre oppleve en del korrupsjon de første årene, ikke minst i EU-fondene, akkurat som Hellas i 1986. Men så vil den voksende middelklassen se seg lei på å være representert av parlamentarikere som stjeler fra dem, sier Pippidi, full av kamphumør. Tiden er på vår side. Monica Macovei Født: 1959 Stilling: Justisminister i Romania 2004 til april 2007 Macovei har vært rådgiver for Europarådet i Sarajevo og for FNs utviklingsprogram, The Open Society Institue, og den internasjonale Helsingfors-komité. Hun var med å stifte Transparency International i Romania og arbeidet før sin ministertid som formann for den rumenske Helsingforskomité. Ferdig jurist fra Bucuresti universitet i 1982. Jobbet i påtalemyndigheten under Ceausescu. Master i jus ved New York State University i 1994. (Kilde: Ministry of Justice, Romania) Romania Innbyggertall: 24 millioner Hovedstad: Bucuresti Regjert av kommunisten Ceausescu 1965-1989. NATO-medlem 2004, EUmedlem fra 1. januar 2007 Nummer 85 (av 153) på Transparency Internationals Corruption Perception Index Politikere på svarteliste I et felles løft for å få slutt på den storstilte toppkorrupsjonen i Romania, ble frivillige organisasjoner og alle politiske partier foran presidentvalget i 2004 enige om hva som er kriterier for å være korrupsjonsmistenkt. Dette dannet grunnlaget for en såkalt «svarteliste» over korrupte politikere. Blant de viktigste kriteriene for å svartelistes er at man har vært undersøkt av myndighetene gjentatte ganger for fundamenterte korrupsjonspåstander og at det er høy «bukk og havresekk» faktor over vervet en politiker innehar og hans eierinteresser. Som for eksempel en mediemogul som er presseminister. Av 500 kandidater til valget i 2004 ble 100 kastet av sine egne partier etter å ha havnet på denne svartelisten. Likevel er det ifølge den rumenske antikorrupsjonsorganisasjonen SAR rundt 200 svartelistede politikere i parlamentet i dag. Ingen av dem satt i regjering med Macovei, men det endret seg med den nye regjeringen fra 3. april, der alle de syv nye ministrene er svartelistet. Det dreier seg om ministere med nære forbindelser til Romanias oljeselskap Rompetrol, påstander om bestikkelser, innsidehandel og skatteunndragelser. Juristkontakt 4 2007 11
Siden sist Jurister foran kameraet: Lager streikefilm Jurister har ikke mye streikeerfaring, men i fjor streiket Akademikerne og dermed mange jurister. Det var mange politiadvokater som ble tatt ut i streik og mange erfaringer ble gjort. Et nytt lønnsoppgjør er i gang og nå har Juristforbundet laget en «slik gjør du det» film om streik. Politiadvokat ved Oslo politidistrikt Trude Sparre (bildet) er en av flere som stiller foran kameraet for å fortelle om erfaringer andre kan ha nytte av ved en streik. Hva slags informasjon får jeg? Hva slags arbeidsoppgaver kan jeg gjøre under en streik? Skal jeg snakke med media? Taper jeg penger? Spørsmålene som tas opp i opplæringsfilmen er mange. Trude Sparre svarer på temaer streikende lurer på. Hun er en av politijuristene som streiket i fjor. Vi merker fremdeles ettervirkninger av den streiken. Restansene har vokst, sier politiadvokaten ved Oslo politidistrikt til Juristkontakt. Leder i justiskomiteen ønsker strengere straffer Leder i justiskomiteen på Stortinget, Anne Marit Bjørnflaten (Ap), ønsker strengere straffer. Vi ønsker strengere straffer for grove voldtekter, drap, grov vold og grove sedelighetsforbrytelser. Vi har signalisert en gjennomgang av straffeloven neste år, og da kommer vi til å se på blant annet dette, sier Bjørnflaten til dagbladet.no. Jeg kan ennå ikke si nøyaktig hvordan vi kommer til å gjøre det. Vi må vurdere om vi ønsker å heve minstestraffen eller øke strafferammen generelt, sier Bjørnflaten. Fafo-forsker: Forsøkene med sekstimersdag negative Resultatene fra forsøkene med sekstimersdag er i all hovedsak negative, mener Fafo-forsker Dag Olberg ved Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Resultatene fra forsøkene er i hovedsak negative når det gjelder de positive effektene man forventer å finne, bortsett fra at ansatte er fornøyd med kortere arbeidstid og høyere lønn. Men arbeidsgiver hadde andre forventninger til resultatene, sier Olberg til Teknisk Ukeblad. Norge holdt utenfor møte om Svalbard. Alarmen skal ha gått da norske diplomater i november i fjor snappet opp at Storbritannia i all stillhet hadde invitert en lang rekke land til et møte for å drøfte noen av de mest følsomme spørsmål som er knyttet til håndhevelsen av norsk suverenitet over Svalbard. Konferansen var allerede over da Oslo ble kjent med den, skriver Aftenposten. Blant spørsmålene som ble diskutert, var Norges adgang til å opprette en økonomisk sone rundt øygruppen og andre lands rett til likebehandling når det gjelder utnyttelse av eventuelle olje- og gassforekomster. Vi syntes det var unaturlig at det ble holdt et møte som dreide seg om norske interesser uten at Norge var med. Vi reagerte på det, sier UDs kommunikasjonssjef Anne Lene Dale Sandsten til Aftenposten. 50 prosent av advokater stemmer Høyre Annenhver advokat stemmer Høyre, viser en partipolitisk undersøkelse utført blant medlemmene av Advokatforeningen. Meningsmålingene, som er utarbeidet av Norsk Respons, viser at 50 prosent stemmer Høyre, 18 prosent Venstre, to prosent Kristelig Folkeparti og seks prosent Fremskrittspartiet. Kun 23 prosent ville ha stemt på ett av regjeringspartiene, skriver VG. Kari Breirem med bok: Mediene er blitt kneblet Tønne-saken førte til at medienes ytringsfrihet ble innskrenket. Det skriver Kari Breirem, tidligere BA-HR-direktør og varsleren i Tønnesaken, i boka «På BAHR bakke en varslers historie» som kommer til høsten. Breirem var direktør i advokatfirmaet BA-HR da hun stilte spørsmål ved en faktura, noe som ble opptakten til den såkalte Tønne-saken. Dagbladet og presse-norge var ikke alene om å ha regien i Tønne-saken. Det var en sak med veldig mange enkeltpersoner og sterke meninger. Det bidro til å øke temperaturen, sier Breirem. Hun vil vise hvordan ulike samfunnsaktører, blant annet flere politikere, taklet Tønne-saken. Det er svært tette bånd mellom norske politikere og næringslivsledere. Et helt kapittel er viet det jeg kaller «kapitaldemokratene», sier Breirem til dagbladet.no Ap-ordførere fikk flest nye NAV kontorer Ap-styrte kommuner vant kampen om å få tildelt de 42 spesialenhetene til den nye velferds- og trygdeetaten (NAV). Partiets ordførere fikk 24 av kontorene, 40 prosent flere kontorer enn det en jevn fordeling skulle tilsi, skriver Dagsavisen. De nye spesialenhetene skal være på plass i løpet av 2008. På sikt vil de få hele 1.400 ansatte. Notodden-ordfører Bjarne Bakken styrer en av de utvalgte kommunene. Notodden vil få 15 nye statlige arbeidsplasser i og med opprettelsen av NAVenheten. Hanssen personlig ringte meg og fortalte at vi skulle få et nytt avdelingskontor. Dette er kjærkomne arbeidsplasser for oss, sier Bakken. Ap-ordfører Arne Bergland i Lenvik kommune får også et nytt NAV-kontor. Ja, disse arbeidsplassene kan nok få betydning for kommunevalget, mener Bergland. 12 Juristkontakt 4 2007
Juristkontakt for bare noen tiår siden... Sivilombudsmannen: Kommunale ledere gir ansatte munnkurv I sivilombudsmannens årsmelding til Stortinget blir kommunene kritisert for å gi ansatte munnkurv og hindre ytringsfrihet og varsling. Flere offentlige arbeidsgivere har et foreldet syn på ansattes ytringsfrihet og rett til varsling, mener sivilombudsmannen. Ombudsmannen sier at han heretter vil gå nøye igjennom interne kommunale reglement, der ansattes ytringsfrihet er omhandlet. Han etterlyser en holdningsendring blant offentlige ledere og tror kommunene i del tilfeller frykter for mye støy, hvis det blir offentlig debatt om en sak. Kommunene kan av og til virke engstelige for den frie og åpne debatt. Det kan bunne i engstelse for å bryte taushetsplikten, men kan også være fordi man vil ha litt ro om sakene. Det gagner lokaldemokratiet og gir folk bedre informasjon om lokal forvaltning, når ansatte i kommunene ytrer seg, sier sivilombudsmann Arne Fliflet til Kommunal Rapport. 40 år siden «I praksis vil man ofte stå overfor interessestrid mellom skatteyteren på den ene side og ligningsmyndighetene på den andre både hva klarlegging av faktum og lovanvendelsen angår. Dette gjelder særlig i de tilfelle hvor skatteyteren søker å oppnå skattemessige fordeler ved forskjellige former for arrangement og ordninger.» (Ligningssjef Knut Hesselberg peker på en interessestrid) Advokatforeningen med juridisk hjelp i utlendingssak Advokatforeningens prosedyregruppe for utlendingssaker har valgt ut den første saken den skal jobbe med. Det gjelder albanske Ilia Fetollari som får dialysebehandling i Norge, skriver Aftenposten. Han har vært i Norge i to år. Norske utlendingsmyndigheter har to ganger avslått Fetollaris søknad om opphold på humanitært grunnlag. Utlendingsnemnda (UNE) hevder at det er tilstrekkelig med dialysemaskiner i Albania til at Fetollari er sikret behandling. Der tar de helt feil, sier seksjonsoverlege Dagfinn Dyrbekk. UNE har besluttet å vurdere Ilia Fetollaris sak på nytt, etter at det er søkt om en omgjøringsbegjæring. Dersom UNE ikke etterkommer begjæringen, vil en av prosedyregruppens advokater bringe saken inn for domstolen. Fetollari er å anse som helseflyktning, og saken reiser av den grunn viktige prinsipielle spørsmål, sier advokat Jonas Myhre. Jurist: Islamsk råd representerer ikke muslimene i Norge Flere norske muslimer mener Islamsk råd er udemokratisk og sneversynt, blant dem jurist og muslim Mohammad Hussein som mener Islamsk råd Norge kan sammenliknes med en mafiavirksomhet. Hussein sier til VG at de fleste muslimer i Norge ikke går til moskeene på grunn av imamenes oppførsel. De stoler ikke på imamene her. Imamene bare utnytter stillingen for å få penger og makt. Ingen får kritisere dem. Her trenger man bare langt skjegg og noen medlemmer for å kunne starte en moske og deretter samle inn masse penger, hevder Hussein. Hussein oppfordrer myndighetene til å se nærmere på hva pengene som samles inn i moskene går til. Ingen som sitter i Islamsk råd er demokratisk valgt. Alle er radikale muslimer fra Hamas eller radikale grupper i Pakistan. De representerer ikke muslimene i Norge, mener juristen overfor VG. 30 år siden «Finansminister Per Kleppe trodde ikke det ville være særlig hjelp i å oppnevne et «forenklingsutvalg» på skatterettens område. Det er folk utenfor skatteekspertenes rekker som kompliserer systemet, mente Kleppe, som sterkt beklaget at Stortinget hadde latt seg lede til å innvilge særfradrag og spesialregler for forskjellige grupper.» (Fra debatten «Kan skattemoralen bedres?» arrangert av Skattevesenets Juristforening) 20 år siden «Som ved mange andre ligningskontorer har utstyrssituasjonen ved Bærum ligningskontor i mange år vært temmelig håpløs. Staten har ikke vist noen vilje til å gjøre noe med problemet. Bærum kommune har lenge vært oppmerksom på forholdene, og til stor overraskelse og glede for ligningsfunksjonærene bevilget kommunestyret 1 200 000,- til nytt kontorutstyr.» (Bærum kommune gir 1,2 millioner til statlig kontor) André Dahl (H): Svært viktig at Gena og andre aktører gis mulighet til å bidra André Dahl (H) i justiskomiteen på Stortinget har merket seg saken om DNA laboratoriet Gena i forrige Juristkontakt. Han har fremmet forslag i Stortinget på vegne av Høyre om bruk av private laboratorier, og ønsker at forslaget parallellbehandles sammen med lovforslaget om utvidelsen av DNA-registeret. Det er svært viktig at Gena og andre aktører gis mulighet til å bidra all den tid dagens lange saksbehandlingstid definitivt ikke vil bli mindre når man skal utvide registeret. Til nå har våre forslag om å legge til rette for dette blitt nedstemt under budsjettbehandling, sier Dahl. 10 år siden «Jeg fikk det for meg at jeg heller skulle tjene mye penger, jeg ville bli skattejurist og fikk jobb på likningskontoret. Men det var på ingen måte noe morsomt. Og da var det at hun bestemte seg for å gjøre noe hun lenge hadde hatt lyst til: Søke jobb i politiet.» (Portrett av Ellen Holager Andenæs) Juristkontakt 4 2007 13
Siden sist Forsøker å bestikke UDI-ansatte To ansatte ved Utlendingsdirektoratet (UDI) Tynnslitt tillit til direktorat Tilliten til Direktoratet for naturforvaltning er tynnslitt blant ordførere i rovdyrkommuner. Lierne kommune boikotter like godt direktoratet, skriver Nationen. I en årrekke har vi opplevd en arroganse fra DN, som ikke forholder seg til forvaltningsloven og Stortingets klare signaler. Vi vil møte statsråden for å diskutere vår mistillit. Inntil da forholder vi oss ikke til DN, sier ordfører Arnodd Lillemark (Sp). Meløyordfører Arild Kjerpeseth (Ap) mener Direktoratet for naturforvaltning bør fratas noe av den makten de har i dag. Stortingspolitikerne visste ikke hvor mye makt de gav fra seg ved siste omorganisering. Skal det finnes beitedyr igjen i Norge, må rovdyrforvaltningen endres vesentlig, sier Kjerpeseth. er forsøkt bestukket den siste tiden. Ved ett tilfelle ble en ansatt tilbudt over 10.000 for å skaffe en utenlandsk statsborger oppholdstillatelse. Dette er oppfordring til korrupsjon og det er straffbart, sier UDI direktør Ida Børresen til NRK. Politi og brannvesen angripes under utrykning i Malmø Nylig ble svenske politi- og brannfolk under utrykning i bydelen Rosengård i Malmø, angrepet av gjenger som kastet stein, egg og flasker. Gjenger i bydelen hadde gjennom en hel helg anlagt flere branner, skriver avisen Sydsvenskan. Brannvesenet nektet å kjøre inn i området uten politieskorte. Det er ikke første gang politi eller brannvesen angripes når de er i bydelen. Det er dessverre ikke helt uvanlig. Det starter ofte som en hevnreaksjon, når de mener at noen har blitt tatt urettvist av politiet, sier Per Roberts i Malmøpolitiet. Mange av dem som deltok i de siste urolighetene var barn helt ned i niårsalderen. De siste årene har det gjennom et prosjekt kalt Brobyggere, blitt jobbet for å forhindre slike angrep. Det har blant annet gått ut på at man har hatt såkalte brobyggere med seg på utrykninger. Brobyggerne er innvandrerungdom som er kurset av redningstjenesten og som er en link til de rammede, sier Linus Eriksson i den svenske redningstjenesten. Penger til prosjektet har tatt slutt og nå diskuteres nye tiltak. 20 prosent av dokumentene holdes hemmelige Statistikk viser at 20 prosent av dokumentene i departementene holdes hemmelig. Av 44.040 forespørsler om innsyn, ble 8579 dokumenter unntatt offentlighet. Dette fremkommer av statistikk fra departementene, melder ABC Nyheter. En interessant statistikk som bekrefter at det er av stor betydning fortsatt å ha en uavhengig instans til å holde et aktivt og våkent blikk med innsynsnektelsene og forvaltningens praktisering av offentlighetsloven, sier Sivilombudsmann Arne Fliflet. Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund mener at departementenes hemmelighold er en trussel mot demokratiet. Advokatene har tillitt til dommere, leger, politi og andre advokater ikke til mediene Av yrkesgruppen advokatene har stor tiltro til, troner dommerne øverst på listen. 85 prosent av advokatene har tiltro dem. På andre plass følger leger med 72 prosent, så politifolk med 70 prosent. 68 prosent av advokatene har tiltro til egen yrkesgruppe. Men advokatene har verken respekt eller tillit til norske journalister. Bare15 prosent av advokatene har tiltro til journalister. Men de vil svært gjerne bruke dem. Dette er en av konklusjonene i en meningsmåling Norsk Respons har utført på vegne av Nordiske Mediedager. Mens en firedel av advokatene sier at de har liten eller ingen tiltro til journalister, og at 59 prosent av dem har fått en svekket tillit til mediene gjennom de siste ti årene er det likevel 65 prosent av advokatene som vil kontakte en journalist hvis de skal få oppmerksomhet om en sak. Politiet: Kadra stiller seg selv i front Vaktleder ved politiet i Oslo kom med følgende uttalelse i forbindelse med at Kadra Yusuf ble overfalt etter å ha ytret seg om religion. Hun åpner hele tiden en debatt, og på den måten stiller Kadra seg selv i front, mente vaktleder Gunnar Walle ved Sentrum politistasjon i Oslo til NTB. Men, det er jo ytringsfrihet, så derfor setter vi inn ekstra ressurser til å beskytte henne, sa Walle. Lederen i Stortingets justiskomité Anne Marit Bjørnflaten (Ap) er kritisk til politiets uttalelser. Det må ikke bli slik at enkeltpersoner ikke skal kunne trekke opp en debatt, sier hun. Smører med verdiløse sedler På «hemmelig» korrupsjonsspråk i India, hender det at en offentlig tjenestemann ber om et smil fra Mahatma Gandi. Det betyr at man skal smøre personen med en rupiseddel de er nemlig prydet med Gandis portrett. Men nå har en antikorrupsjonsgruppe i landet fått trykket opp identiske kopier av 50-rupisedler, men den forskjellen at påstemplet verdi er null. «0-rupisedlene» kan dermed brukes til å markere et standpunkt til korrupsjon uten å gå inn i direkte konfrontasjon, skriver britiske The Times. Seddelen inneholder også et budskap om at man tar avstand fra korrupsjon. 14 Juristkontakt 4 2007
Navngir politimann som drapsmann Politiets Fellesforbund har protestert etter at tekstinnholdet i låten «Stopp Volden» fra musikerkollektivet Samvirkelaget ble kjent. Teksten er injurierende og i tillegg grovt forhåndsdømmende, sier leder for politiets fellesforbund i Sør-Trøndelag, Bjørn Enge, til NRK. Teksten tar for seg omstendighetene rundt norsknigerianeren Eugene Obioras dødsfall. Obiora døde under pågripelsen av politiet. I teksten navngis en av politimennene som drapsmann. Musiker Don Martin hevder at teksten ikke handler om denne ene politimannen. Den handler om politivold generelt. Det kan ikke være slik at politiet er den eneste gruppen i samfunnet som har lov til å bruke vold, da må det i så fall underlegges en langt strengere kontroll, mener han. Juristdag også i Stjørdal, Haugesund og Tønsberg Juristforbundet arrangerer også i år Juristdagen, dagen da jurister stiller på stand rundt omkring i hele landet og svarer på spørsmål. Dagen arrangeres 1. september og tre nye byer er påmeldt dette året. Det er Stjørdal, Haugesund og Tønsberg. I tillegg er byene som arrangerte en slik dag i fjor med: Tromsø, Bodø, Trondheim, Molde, Bergen, Stavanger. Kristiansand, Porsgrunn, Oslo, Hamar og Moss. I alt 14 byer. Vi er fortsatt interessert i innspill fra jurister i andre byer, selv om det begynner å bli noe sent for i år. Men vi ønsker at Juristdagen skal vokse utover til enda flere deler av landet, sier informasjonskonsulent Knut Natvig i Juristforbundet. Økokrim: Lege og psykolog bak trygdesvindel for 150 millioner Økokrim har tatt ut tiltale mot en tidligere lege og en psykolog for medvirkning til grovt trygdebedrageri og dokumentfalsk for til sammen 150 millioner kroner. Ifølge Økokrim er dette den mest omfattende trygdesvindelsaken i Norge noensinne. 50 personer, de fleste norsk-marokkanere, skal ha fått falske erklæringer og dermed trygd, skriver Dagsavisen. Både legen og psykologen skal ha tatt betalt for å skrive de falske erklæringene som førte til at pasientene fikk attføringsstønad og uførepensjon. Legen skal ifølge tiltalen ha begynt å skrive ut de falske legeerklæringene på midten av 1980-tallet. Psykologen skal ha diktet og overdrevet sykdomstilstandene, og skal blant annet ha kopiert direkte sitater fra en lærebok i psykologi. Psykologen skal også ha gitt legen A4-ark som bare var påført profesjonsstempelet hennes, ifølge Dagsavisen. Innsideskandale: Fant en halv million i barnesete Svenske Eniros oppkjøp av det norske telefonkatalogselskapet Findexa skal ha satt svenske Finansinspektionen på sporet av det som kan være den største innsideskandalen hittil i Sverige. De ulovlige innsidehandlene skal ha foregått i en rekke land og i flere selskaper. De to som anses som hovedmenn er ansatt i Nordea Liv og i det svenske forvaltningsselskapet Cevian Capital. Flere millioner svenske kroner er beslaglagt i razziaer, blant annet var nærmere en halv million kroner stappet ned i et barnebilsete i kjelleren hos en av hovedpersonene, skriver Dagens Næringsliv. Eniros ti milliarder kroner store oppkjøp av Findexa er også i sentrum i en norsk innsidesak. Norske Økokrim vil ikke kommentere om etaten har bistått svenske myndigheter i saken. Oppfordrer til stans av rykteflom i Fredrikstad Mannen som har tilstått at han tok livet av Inger Johanne Apenes i 1978, ønsker fremdeles å være anonym. Klienten min har ingen tanker om å stå fram, sier hans advokat Harald Otterstad til NRK. En rykteflom kom etter at 42-åringen tilsto drapet, og navngitte personer er blitt pekt ut osv. Saken er foreldet og drapsmannen var under den kriminelle lavalder i 1978. Politimester Otto Stærk har oppfordret folk til å avstå fra ryktespredning. Politimann siktet for innsidehandel En politiførstebetjent er siktet for innsidehandel i, skriver Dagens Næringsliv. Han har hatt permisjon fra stillingen siden i fjor høst. Etter hva Dagens Næringsliv erfarer, har politimannen hatt permisjon for å drive investeringsvirksomhet. Ifølge ligningstallene hadde han en inntekt på 23,8 millioner kroner i 2005, mot 309.000 året før. Økokrim mistenker at politimannen og hans bror har fått informasjon fra KLPs forvalter om at det var et bud på gang i oljeutvinningsselskapet Petrojarl i august i fjor. Ledelsen vil at vi prioriterer trafikksaker på bekostning av volds- og sedelighetssaker Politiadvokater i Oslo hevder de er beordret til å føre mindre alvorlige trafikksaker i retten, istedenfor å lede etterforskningen i draps- og voldtektssaker. Det var rundt påsketider at ledelsen vedtok at politiadvokater fra volds- og sedelighetsseksjonen skal avlaste trafikkavdelingen. Det er helt ubegripelig. Ledelsen krever at våre medlemmer skal prioritere saker hvor bilister har kjørt på rødt lys, sier Sjak R. Haaheim, nestleder i Oslo politiembetsmannsforening, til VG. Beordringen kommer samtidig som det ble kjent at den totale påtalekapasiteten i Oslo-politiet er redusert med om lag ti prosent. Nedskjæringene er et resultat av innsparinger og budsjettkutt, og blant 110 politiadvokater, er 13 årsverk kuttet. Den lokale påtalemyndigheten er sulteforet, og det vil merkes på årets kriminalstatistikk for Oslo politidistrikt, sier Haaheim. Juristkontakt 4 2007 15
Kari Østerud har ledet Juristforbundet i ett år Det første året som sjef for juristene 16 Juristkontakt 4 2007
Hun avviser at Norges Juristforbund er en selskapsklubb, men bekrefter at samværet jurister imellom er en viktig del av medlemskapet. Hun erkjenner at Juristforbundet kan bli mer synlig i samfunnsdebatten, og at organisasjonen for å bøte på dette, har satt i verk tiltak for å styrke utredningsarbeidet og det politiske engasjementet. Ett år etter at hun overtok lederskapet, gir Kari Østerud uttrykk for at hun er godt fornøyd med aktiviteten i forbundet. Men kaffe byr hun ikke på. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Vera Graasten Holt Kari Østerud er direktør i Storebrand Livsforsikring og tar i mot i selskapets hovedkontor på Aker Brygge for mange den optimale adressen for vellykkede jurister, enten de inngår i konsernledelse eller som partnere i tunge advokatbedrifter. Intervjuet foregår i kantina. Den er passe upersonlig, likevel åpen og lys med store vinduer ut mot Filipstad Brygge, men uten servering ved bordene. Østerud er effektiv og fokusert, og ser ingen grunn til å kaste bort tiden med å slurpe kaffe. Burde strengt tatt ikke en valgt leder for 16.500 medlemmer vært frikjøpt på fulltid, og ønsket velkommen i Juristenes Hus? Spørsmålet har vært diskutert, men vi mente ordningen med en bedriftsmodell, der en administrerende direktør leder sekretariatet og der et valgt styre gir instrukser til direktøren, var det beste for Juristforbundet. Dette begrenser vel like fullt dine muligheter til å profilere forbundet? Det mener jeg det ikke gjør. Derimot ville en ordning med styreleder på heltid begrenset rekrutteringsgrunnlaget. Jeg ville i hvert fall ikke påtatt meg en slik oppgave hvis det innebar at jeg måtte slutte i Storebrand, slår Østerud fast. Jurister og legestreiken På spørsmål om hva Juristforbundet har oppnådd på det året hun har ledet organisasjonen, trekker Østerud først fram medlemsrekrutteringen. Vi har hatt en formidabel medlemstilvekst, så det er tydelig at landets jurister synes det er viktig å være medlem av Juristforbundet. Vi har arrangert konferanser med faglige foredrag og debatter, noe som åpenbart har truffet blink i forhold til medlemmenes interesser, ettersom vi har hatt 200-400 deltakere på disse arrangementene. Nytt i fjor var en egen juristdag der våre tillitsvalgte og medlemmer i elleve forskjellige byer var ute på gater og torg for å fortelle publikum hva jurister kan bidra med. Juristdagen var en så stor suksess at arrangementet vil bli gjentatt i år. Videre gjennomførte vi to streiker i offentlig sektor som en del av Akademikerne. Det siste var det vel ikke så mange andre enn juristene som deltok, som fikk med seg at også Juristforbundet var en av partene? I den ene streiken, som omfattet jurister i offentlig sektor, bl.a. politiadvokatene og andre jurister i påtalemyndigheten, mener jeg vi var godt synlige. Men streiken i helsesektoren ved årsskiftet ble nok av mange bare omtalt som legestreiken, selv om altså jurister ansatt i helsevesenet også deltok. Det er imidlertid viktig at vi viser vi er villig til å gå i streik når det er nødvendig. Hva oppgir medlemmene selv som grunn for medlemskapet? At de har et faglig fellesskap der de kan møte andre jurister, at forbundet er viktig ved lønnsforhandlinger og at de kan få individuell og gratis bistand ved konflikter med arbeidsgiver. Så her står Juristforbundet som rådgiver overfor en av partene når to medlemmer braker sammen? Det er ikke typisk at to jurister står mot hverandre. Jeg kan i farten faktisk ikke huske at det har skjedd, svarer Østerud. Mer til utredning og politikk Hun innrømer at forbundets profil kanskje ikke oppfattes som tydelig nok, men at dette er noe man nå ønsker å ta fatt i. Jeg har stor respekt for medlemmenes behov, og hva de forventer seg av medlemskapet i Juristforbundet. Derfor kommer vi til å gjennomføre flere medlemsundersøkelser. Vi skal altså bli flinkere til å spørre medlemmene selv om hvilke behov de har. Dessuten har styret klare ambisjoner om å gjøre forbundet mer tydelig og målrettet. Skal vi få til det, må vi imidlertid vite hvor målet er, slår Østerud fast. Hun kan fortelle at styret nylig har styrket sekretariatet med hensyn til å hente inn nye medarbeidere med kompetanse på henholdsvis utredning og politikk, og at organisasjonen følgelig har tatt de nødvendige grep for å oppfylle ambisjonene. Som utenforstående er det ikke først og fremst Juristforbundet jeg tenker på hvis jeg skal navngi organisasjoner som har markert seg i samfunnsdebatten? Nei, vi kan sikkert bli mer synlig som organisasjon, og det skal vi ta inn over oss. Men vi er både en fagforening og en interesseorganisasjon, og mye av den individuelle bistanden vi yter medlemmene, er selvfølgelig ikke synlig for publikum. Karrierestopp i kommunene Lederen av Juristforbundet viser til at forbundet dessuten er en paraplyorganisasjon for ulike grupper av jurister, og at underorganisasjonene ofte er de som fronter juristene overfor myndighetene og media. Men også Norges Juristforbund svarer på offentlige høringer og deltar i den offentlige debatt, i følge Østerud. Du har flere ganger uttalt i media at det offentlige lønner jurister så dårlig at dette vil få konsekvenser for rekrutteringen til offentlig sektor. Kan du vise til undersøkelser eller fakta som underbygger en slik påstand? Jeg har sagt at det bekymrer meg at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig virksomhet er så stor, og at lønnsutviklingen i det offentlige og da særlig i kommunene er så dårlig at dette vil gå ut over offentlig tjenesteyting og saksbehandling. At lønn og kompetanse henger sammen, er noe alle forstår. Men jeg innrømmer at det er kvalifisert synsing, og at vi som forbund må dokumentere dette på en bedre måte. Tilbakemeldingene fra medlemmene våre er like fullt at lønns- Juristkontakt 4 2007 17
Lønnsutviklingen i det offentlige er så dårlig at dette vil gå ut over offentlig tjenesteyting og saksbehandling Arbeidsgivere må legge til rette Og hva tror du det skyldes? En del av problemet kommer nok av ubevisste arbeidsgivere og ledere, men noe skyldes nok også kvinnene selv. Mange kvinner må bli flinkere til å dele oppgavene hjemme med samboer eller ektefelle. Mannlige ledere påstår ofte selv de arbeider 12, 14 eller 16 timer i døgnet. Det krever de betalt for, men samtidig gir det ikke mye rom for husarbeide eller bringing og henting i barnehage. Har kvinner et urealistisk bilde av hva som kreves for å oppnå lønnsmessig likestilling? Nå snakker du om administrerende direktører i store selskaper. Det er ikke disse som gir skjevhetene i lønnsstatistikken. Men la gå, jeg innrømmer at enkelte kvinner kan ha litt urealistiske oppfatninger av hva som kreves for å oppnå likelønn. Så hva må til for at kvinnelige mellomledere skal ta igjen mannlige mellomledere når det gjelder lønn? At arbeidsgiverne legger til rette for en rimelig fordeling mellom jobb og fritid. Hvorfor skal arbeidsgivere gjøre det når de kan presse mer ut av mennene ved å la være? Fordi arbeidsgiver da går glipp av mye nyttig kompetanse. Per i dag har mange arbeidsgivere et mye snevrere utvalg å velge i når de skal ansette kompetente medarbeidere med juridisk kompetanse enn de kunne hatt hvis de tenkte litt mindre tradisjonelt. og karriereutviklingen i kommunene får en bråstopp på et visst nivå, sier Østerud. Og er det ikke en liten anelse av skadefryd i tonefallet når hun legger til: Jeg er overbevist om at det offentlige vil få merke at det nå er gode tider for jurister. Du har flere ganger påpekt offentlig at kvinnelige jurister tjener mye dårligere enn sine mannlige kollegaer, men avlønning som 1. konsulent, rådgiver eller rådmann for den saks skyld, er da vitterlig den samme enten det er en kvinne eller mann som blir ansatt i stillingen? Noe av lønnsforskjellene kan skyldes at kvinner delvis gjør andre karrierevalg, men vi ser også til dels betydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor samme sektor. Justisias døtre Professor Frank Aarebrot uttalte nylig at kvinner forventer topplønninger, men uten å ville ta møkka-jobbene. Dette i motsetning til menn som ofte starter på golvet og jobber seg oppover. Har han ikke litt rett i det? Det er typisk at menn forteller oss kvinner hva vi skal, og ikke skal gjøre. Jeg forbeholder meg retten til å mene hva jeg vil uten å spørre Frank Aarebrot, sukker Østerud oppgitt. Hva kan Juristforbundet gjøre for å minske lønnsforskjellene mellom kjønnene? Vi har satt i gang flere tiltak for kvinnelige jurister, blant annet Justisias døtre. Dette er et nettverk med faglig tilsnitt, og som skal hjelpe og støtte kvinnelige jurister i arbeidslivet. Tidligere het det «kvinnekamp er klassekamp». Nå er parolen «Kvinnekamp er lønnskamp». Er det gitt at en kvinnelig toppjurist og en kvinnelig vaskehjelp slåss for de samme interessene? Nei, det er det ikke. Burde ikke Juristforbundet slå seg sammen med Undervisningsforbundet og Sykepleierforbundet i utspill om likelønn for å få større gjennomslagskraft? For oss er det mer naturlig å drive dette arbeidet gjennom Akademikerne, som vi også har sammenfallende interesser med på andre områder. som for eksempel? Pensjon er ett område. I det nye forslaget til pensjonsreform er studier den eneste ikke-inntektsbringende aktiviteten 18 Juristkontakt 4 2007
som ikke gir pensjonspoeng. Dette er helt meningsløst, og her står alle organisasjonene i Akademikerne på en felles plattform, sier Østerud. Bredere spekter enn lærere og leger Kari Østerud er altså tilfreds med det hun og styret har oppnådd det siste året, men innrømmer at det har vært vanskeligere enn hun var forberedt på, å tilkjempe seg den plassen Juristforbundet fortjener i samfunnsdebatten. Vi representerer en viktig profesjon innen rettspleie og forvaltning, og dette ville vært glemt hvis vi ikke hadde hatt et talerør for juristene. Dette har også med rettssikkerhet å gjøre, det at folk er sikret en riktig og rettferdig behandling i offentlig forvaltning. Når man for eksempel har levert en byggesøknad, er det viktig for tilliten til hele kommunen at folk kan stole på at saksbehandlingen går rett og riktig og rettferdig for seg. Så inn med jurister og ut med arkitekter og ingeniører? Slett ikke. Tverrfaglighet er stikkordet. La arkitekter og ingeniører gjøre det de er best på, så kan juristene gjøre det de kan, nemlig kontrollere at lover og forskrifter blir fulgt. Skulle du gjerne hatt noen pasienter eller elever å skyve foran deg i utspill som strengt tatt har med egne medlemmers arbeidsforhold og avlønning å gjøre? Jeg mener vi spiller på et bredere spekter enn både lærere og leger gjør. Uten Juristforbundet ville et viktig talerør for borgernes rettssikkerhet vært borte. Vi ønsker å bidra til å lage verdens beste offentlige sektor. Dessuten er det viktig for rettspleien og rettssikkerheten at publikum har tilgang til juridisk bistand, svarer Østerud, som nå virkelig har fått opp dampen. Det er typisk at menn forteller oss kvinner hva vi skal gjøre Utdanning i støpeskjeen Det nye gradssystemet i høyskoler og universitet åpner opp for mindre ensartet utdanning enn før. For eksempel kan man tenke seg en jurist light der vedkommende har en Bachelor i juss. Vil han eller hun bli ønsket velkommen i Juristforbundet? Hvis vedkommende bare har en Bachelor i juss, er svaret nei. Har hun Bachelor i juss og Master i et annet fag, er jeg åpen for å vurdere medlemskap. Vi må være villig til å tenke nytt i forhold til nye utdanningsmønstre, men vi må samtidig innse at det ikke kommer til å gå rasende fort. Og jeg ser for meg mange livlige diskusjoner. Uansett er det viktig å holde øye med det som foregår innenfor juridisk utdanning, og forbundet er da også i faste møter med universitetet, sier Østerud. Juristkontakt 4 2007 19
20 Juristkontakt 4 2007