Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2012-2016 For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen, vere profesjonelle i alt vi gjer. Vi skal også vere fagretta, utviklingsorienterte og med tydeleg respekt for samfunnsoppdraget vi er gitt. Kvalitetsplan 2012-2016 Utfordringar for alle, gode læringsmiljø, betre gjennomføring og tettare oppfølging i vidaregåande opplæring er fanesaker i utviklingen av kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 70% til 79% ved utgangen av planperioden. Kvalitetsplanen er delt inn i 4 styringsområde ut frå dei sju grunnleggjande prinsippa i generell del av læreplan. Kvalitetsplanen skal følgjast opp gjennom årlege tiltaksplanar både på skole- og skoleeigarnivå. 1
Styringsområde 1: Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring I den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal er det rom for alle og blikk for den einskilde 1.1 Vurdering for læring Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten under opplæringa og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Skolen har eit system som sikrar at elevane opplever at tilbakemeldingane frå lærarane er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at læringsmiljøet er prega av motivasjon og elevdeltaking. Lærarane og elevane har ei felles forståing av kva kompetanse dei ulike karakterane uttrykker når det gjeld måloppnåing. Nivå 3 Elevane og lærarane har felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Lærerane engasjerer elevane i vurderinga av eige arbeid. Sluttvurdering vert sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Skolen har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingene til elevane er ofte generelle og eigenvurdering er ikkje sett i system. Sluttvurdering vert berre i nokon grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Nivå 1 Lærarane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Sluttvurdering vert i liten grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Bedriften har eit system som sikrar at lærlingane/lærekandidatane opplever at tilbakemeldingane frå instukrtørane/rettleiaren er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at opplæringa er prega av motivasjon og deltaking. Instruktørane og lærlingane/lærekandidatane har ei felles forståing av kva kompetanse som krevst for å nå måla i opplæringa. Nivå 3 Lærlingane/lærekandidatane og instruktørane har ei felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Instruktørane engasjerer lærlingane/lærekandidatane i vurderinga av eige arbeid. Bedrifta har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingane til lærlingane/lærekandidatane er ofte for generelle til at dei opplever at vurderingane er til hjelp for dei i opplæringa og utvikling av feridgheitane. Nivå 1 Instruktørane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Sluttvurdering vert i liten grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Indikatorar: data frå lærlingundersøkelsen 2
1.2 Kartlegging av elevene sin basiskompetanse som grunnlag for meistring i fag Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Formålet med kartleggingsprøver er å undersøkje om det er enkeltelevar som treng ekstra oppfølging i ferdigheiter og fag. Kartleggingsprøver er ein del av underveisvurderinga Kvalitetskjenneteikn på skolenivå Elevane sine ferdigheiter i lesing og rekning vert kartlagt ved starten av skoleåret. Resultata frå kartleggingane vert brukt for å tilpasse opplæringa på ein måte som kjem den enkelte elev til gode. Skolen har eigne rutinar for korleis ein følgjer opp elevar som treng tett oppfølging og desse rutinane blir følgt. Elevane sine ferdigheiter blir kartlagt, men det er opp til den enkelte lærar korleis resultata eventuelt skal brukast. Ein har ikkje eit system for å bruke resultata på ein konstruktiv måte for den enkelte elev. Det finst rutinar for korleis ein skal følgje opp elevar som trenger tett oppfølging, men det er vanskeleg å følgje disse opp i skolekvardagen. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa 1.3 Bruk læremiddel og metodar Det å kunne uttrykke seg munnleg og skriftleg, det å kunne lese, rekne og å kunne bruke digitale verkty er viktige og vesentlege ferdigheiter å inneha. Val av kompetansemål, operasjonalisering av kompetansemåla til læringsmål og val av arbeidsmåtar, innhald og læremiddel i kvart undervisningsopplegg vil vere avgjerande for utvikling og kvalitetssikring av desse i grunnleggjade ferdigheitene. Nivå 3 Nivå 1 Lærarane varierer undervisninga med aktiv bruk av ulike læremiddel og aktivitetar som t.d. elevpresentasjonar, rollespel, gruppearbeid, prosjekt, ekskursjonar, eksperiment m.m. Lærarane varierer undervisningsmetodane i dei ulike faga og tilpassar dei til elevane sine føresetnader. Elevane opplever at dei har ein spanade og variert skolekvardag, med bruk av ulike læremiddel og arbeidsmåtar, noko som motiverar dei til å arbeide med faget.. Elevene bruker ulike læremiddel i opplæringa og opplever at lærerane prøver å variere undervisninga. Lærarane varierer skolearbeidet med å veksle mellom ulike arbeidsformer, t.d. prosjekt-, case- og gruppearbeid. Lærarane har utarbeidd ein plan for å variere bruken av læremiddel og metodar. Denne er iverksatt. Elevane bruker stort sett ein type læremiddel, digitale verkty vert brukt i liten grad, og berre ved å skrive og lage presentasjonar. Læraren har ein fast undervisningsmetode og varierer lite på arbeidsmåtene i faget. Indikatorar; data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa 3
1.4 Klasseromsleiing Klasseleiing handlar om lærarane sin evne til å skape eit positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være eit asymmetrisk forhold mellom lærar og elev og sidan leiing i stor grad handlar om samarbeid, blir læraren sin relasjonelle kompetanse avgjerande. Å styrke klasseleiinga i skolen er vanskeleg utan samtidig å forbetre lærarane sin relasjonelle kompetanse. Nivå 3 Lærarane motiverer elevane og gir dei tru på eigne moglegheiter til fagleg og sosial utvikling, og får elevane til å ta ansvar i læringsarbeidet. Elevane forholder seg til felles reglar, det er arbeidsro og fokus på læring. Elevane veit kva de skal lære og får god fagleg støtte. Elevane opplever at læraren har eit høgt fagleg engasjement og greier å tilpasse opplæringa. Elevane er motiverte. Lærarane arbeider målretta for å skape trygghet, struktur og gode relasjonar i møte med elevgruppene. Men det tek likevel tid til å skape arbeidsro og godt læringsmiljø i klassen. Nivå 1 Lærarane tek ikkje kontroll i læringsarbeidet til elevane. Skoledagen vert prega av at elevane sjølv held på med den aktiviteten dei sjølv finn for godt. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa 1.5 Karakterutvikling Saman med dei andre kjenneteikna vil karakterutviklinga frå eit trinn til neste trinn seie noko om korleis ein lukkast med å utvikle kompetansen til elevane Elevane har ein positiv karakterutvikling frå eit trinn til neste trinn. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og 4 Elevane har ein negativ karakterutvikling på 0,5 karakterpoeng Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2 Indikatorar: data frå VIGO 1.6 Skoleeigar sine prioriteringar: Ny GIV-satsingane og tiltak som gjeld tettare oppfølging skal samordnast for å sikre at elevane og lærlingane/lærekandidatane blir best mogleg i stand til å gjennomføre vidaregåande opplæring på normert tid Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidleg innsats i den vidaregåande skolen Bruken av digitale verkty og læremiddel skal utviklast slik at alle elevar aktivt kan ta del i opplæringa. Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. Arbeide for at høgskole og universitet (høgskolen i Volda og NTNU) gjennom partnarskapsavtale legg til rette for at elevar i vidaregåande opplæring kan ta høgskoleog universitetsfag 4
Styringsområde 2: Inkludering og medverknad I den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal opplever elevane tryggheit og trivsel, i eit engasjerande og inkluderande skole- og læringsmiljø og læringane og lærekandidatane opplever at dei blir godt følgt opp av bedrifta 2.1 Det psykososiale læringsmiljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Kvalitetskjenneteikn skole- og fylkesnivå Elevane føler seg trygge og trivst på skolen. Elevar og tilsette opplever ei felles haldning til oppfølging av reglement. Det er nulltoleranse hos alle når det gjeld vold og trakassering. Skolen følgjer godt opp elevane slik at ikkje nokon fell ut frå fellesskapen. Skolen har rutinar for varsling og oppfølging av brot på elevane sitt arbeidsmiljø. Elevenes rettigheter i 9a er kjent blant elevene. Sjølv om dei fleste elevane føler seg trygge og trivst på skolen, finst det elevar som ikkje gjer det. Det førekjem mobbing og skolen sine tiltak og prosedyrar knytt til rus- og voldsproblematikk vert ikkje alltid følgt opp. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga Kvalitetskjenneteikn fylkesnivå Lærlingane og lærekandidatane trivst i bedrifta og følgjer godt slik at dei blir inkludert i fellesskapen. Sjølv om dei fleste lærlingane og lærekandidatane føler seg trygge og trivst i bedriften, finst det dei som ikkje gjer det. Det førekjem mobbing på arbeidsplassen som ikkje alltid vert følgt opp. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå lærlingundersøkelsen 5
2.2 Elev, lærling og lærekandidatane sin medverknad i planlegging, vurdering og gjennomføring Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Dei skal delta aktivt i vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og eigen fagleg utvikling. Medverknad betyr ikkje at dei skal bestemme alt sjølv. Føremålet er å motivere dei for å gjere dei meir bevisst på og engasjert i læringsprosessen slik at dei kan få ei betre forståing av faga. Elevene deltek i planlegging og vurdering av eige arbeid på ein måte som fremmer den faglege læringa. Skolen har eigne rutinar for oppfølging av resultata frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjelder kvaliteten på opplæringa. Det synst som om verken lærarane eller elevane ser føremålet i at elevane deltek i planlegging og vurdering av eige arbeid. Skolen har ikkje eit system som sikrar elevne brei drøfting av resultata av elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Lærlingane og lærekandidatane deltek i planlegging og vurdering av eige arbeid på ein måte som fremmer den faglege læringa. Opplæringsbok vert brukt aktivt av lærling, lærekandidat og instruktør. Lærlingane og lærekandidatane deltek berre i liten grad i planlegging og vurdering av eige arbeid. Opplæringsbok vert ikkje brukt aktivt av lærling, lærekandidat og instruktør. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå lærlingundersøkinga 6
2.3 Elevdemokrati Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd. Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Det betyr at skolen aktivt skal bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert behandla i elevrådet. Skolen har et aktivt elevråd og skolemiljøutval som samarbeider tett med leiinga ved skolen. Det er utarbeidd rutinar for dette samarbeidet. Skolen har eigne rutinar for oppfølging av resultat frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjeld opplæringa og skolemiljøet. Elevrådsstyret og skolemiljøutvalet er lite aktivt. Skolen har ikkje eit system som sikrar elevane ei brei drøfting av resultata av elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga 2.4 Skoleeigar sine prioriteringar: Elevundersøkinga skal gjennomførast for alle nivå Vg1,Vg2 og Vg3. Det skal gjennomførast undervisningsevaluering Stimulere dei vidaregåande skolane i fylkeskommunen til å arbeide med å utvikle læringsmiljøet med utgangspunkt i det nasjonale prosjektet Betre læringsmiljø. Skolane skal ha fokus på og arbeide systematisk med dei fem hovudområda som forskinga viser er føresetnader for å utvikle og oppretthalde eit godt læringsmiljø: - God leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen - Læraren si evne til å leie klasser og undervisningsforløp - Positive relasjonar melom elev og lærar - Godt samarbeid mellom skole og heim 7
Styringsområde 3: Gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal samhandle aktivt med lokalsamfunn og føresette, og leggje vekt på heilskap og samanheng i elevane si opplæring. 3.1 Gjennomføring Eit uttrykk for om pedagogiske og organisatoriske tiltak i opplæringa gjer at fleire elevar gjennomfører vidaregåande opplæring er gjennomføringsresultat for kvart trinn. Kvalitetskjenneteikn på overgangar mellom trinn, ordinær progresjon - fylkesnivå 86 % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten 2013. 84 % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring i vg3 eller i bedrift hausten 2013. Nivå 3 Nivå 3 er mellom nivå 2 og nivå 4. 82 % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten 2013. 80 % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring i vg3 eller i bedrift hausten 2013. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO Kvalitetskjenneteikn på gjennomføring skole- og fylkesnivå 89% av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 89% av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 78 % av dei som går ut av vg3/lærefag skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Nivå 3 Nivå er mellom nivå 2 og nivå 4. 84% av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 84% av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 73 % av dei som går ut av vg3/lærefag våren 2013, skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO 8
3.2 Læreplassar til Vg2-elevar Talet på elevar som vert formidla til læreplass frå eit Vg2 yrkesfag er eit utrykk for om ein har ein god strukturell kvalitet. I tillegg har skolen eit ansvar gjennom sine tilbod og prosjekt til fordjuping å bidra til at elevane kan få ein opplæring i bedrift etter Vg2. For kvart utdanningsprogram skal minst 75% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag ha søkt læreplass. Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. For kvart utdanningsprogram skal minst 60% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag søkt læreplass. Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå For kvart utdanningsprogram skal minst 90% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag blitt formidla til læreplass innan 1.10. Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. For kvart utdanningsprogram skal minst 75% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag blitt formidla til læreplass innan 1.10. Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO 3.3 Ungdom, som står i fare for å slutte i opplæringa Skolane skal ha rutinar som gjer at dei tidleg kan fange opp elevar som står i fare for å avslutte opplæringa. Saman med oppfølgingstenesta skal skolane ha eit system kor dei har avklåringsmøte med eleven som står i fare for å slutte. Det skal avklårast kva tiltak skolen skal sette i verk for at eleven skal fortsette med opplæringa, eller tiltak som oppfølgingstenesta set i verk dersom eleven sluttar. Tiltaka skal dokumenterast i ein oppfølgingsavtale. Skolen har gode system for å følgje opp tidleg dei elevane som er i faresonen for å slutte i skolen. Det vert gjennomført avklåringsmøte med elevar som står i fare for å slutte. Elevane vert følgt opp med ein oppfølgingsavtale slik at det vert sett i verk tiltak enten i skolen eller at oppfølgingstenesta formidlar dei til tiltak dersom eleven vel å slutte. Sjølv om vi ofte snakker med elevar som ein opplever er i faresonen for å slutte, hender det ofte at vi ikkje set i verk målretta tiltak som hjelper desse elevane til å bli motivert for å fortsette på skolen eller i tiltak dersom dei sluttar. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO, OTTO 9
3.4 Skoleeigar sine prioriteringar Skape et bærekraftig, strukturert og målretta system for samarbeid mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring. Det skal utviklast ein modell for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidleg innsats i den vidaregåande skolen Følgje opp skolane for å leggje til rette for tidleg formidling ved å ha løpande kontakt med bedrifter og opplæringskontor Sørgje for at skolane løpande får rapport om fomidlingsstatus til sine Vg2- elevar på yrkesfag Saman med NAV, kommunane og næringsliv arbeid for å gi tilbod til dei rettsungdomane som ikkje er i opplæring og ikkje er sysselsett i nokon aktivitet Utvikle rådgivingstenesta og karriererettleiingssystemet Etablere karrieresenter saman med eksterne aktørar Arbeide saman med opplæringskontor og arbeidsliv for at fagopplæringa kan ta aktivt del i internasjonaliseringa i den vidaregåande opplæringa 10
Styringsområde 4: Leiing og kompetanseutvikling I den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal møter elevane trygge og motiverte lærar med høg fagleg og pedagogisk kompetanse, og som framstår som tydelege leiarar. 4.1 Kompetansebehov og rekruttering Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Gjennom årleg kompetansekartlegging og systematisk kompetanseplanlegging som samsvarar med dei strategiske føringane og skolane sine behov, kan ein sikre kompetanseutvikling i verksemda. Skolen har gode rutinar for å kartleggje kompetansen til dei tilsette. På grunnlag av kartlegginga legg skolen planar for kompetanseutvikling av personalet og bruker og verktyet til å planleggje rekruttering framover. Leiinga og personalet er samde om kva kompetanse skolen treng for å møte dei behova som skolen har. Det vert opplevd som om det er tilfeldig kva tiltak som vert prioritert. Det er ofte den enkelte som sjølv melder sitt eige behov til leiinga ut frå tilbod som finst i marknaden. Ein har ikkje god nok oversikt over kva for kompetanse skolen treng dei næraste åra. Nivå 1 Kompetansebehovet på skolen vert styrt av den enkelte tilsette sitt behov. Det finst ikkje ein samordna plan for prioritering av kompetansebehovet. Indikatorar: data frå personalundersøkinga 4.2 Kompetanseutvikling Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Skolen legg godt til rette for kompetanseutvikling, både ved at ein har etablert arenaer for kompetansespreiing og utvikling på skolen. Skolen legg godt til rette for at personalet kan delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak. Skolen bruker og kollegarettleiing og rettleiing av nytilsette i kompetanseutvikling. Personalet har eit stimulerande arbeidsfellesskap, kor læring på tvers av avdelingar og faggrenser skjer ofte. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og 4. Skolen sin kompetanseutviklingsstrategi er utydeleg. Det er meir tilfeldig og opp til lærarane sjølv å finne arenaer for kompetansespreiing og utvikling. Kven som får delta på delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak vert opplevd tilfeldig. Det er vanskeleg for skolen å leggje til rette for at lærarane kan gjere bruk av etter- og vidareutdanningstiltak som vert prioritert av skoleeigar. Nivå 1 Nivå under nivå 2 Indikatorar: data frå personalundersøkinga 11
4.3 Personalleiing Personalleiing kjenneteiknast ved ei utøving av utfordrande leiarskap for å få fram det beste i kompetente medarbeidarar og gjere dette på ein slik måte at det blir skapt utvikling både hjå den enkelte, i kollegiet og organisasjonen samla. Leiar skal kunne utfordre, stille krav til, støtte og oppmuntre medarbeidarane. Delegasjon av oppgåver og mynde er ein av føresetnadane, men leiaren må også fremme myndiggjering. Personalet opplevar at skolen har ein tydeleg leiingsstruktur og medarbeidaroppfølging. Det vert opplevd som om leiinga er tett på og fremmer ein god og open skolekultur. Skolekvardagen vert organisert slik at ein har gode moglegheiter til å arbeide saman i team og det vert lagt godt til rette for utvikling av den enkelte medarbeidar. Leiinga har eit system som sikrar medarbeidarutvikling, t.d. ved skolevandring. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og 4 Personalet opplevar ikkje at skolen har ein tydeleg leiingsstruktur og medarbeidaroppfølging. Både oppfølging og støtte i skolekvardagen opplevast som tilfeldig. Skolekulturen er i noko grad kjenneteikna ved at medarbeidaroppfølginga er oftast kopla til vanskelege hendingar mellom tilsette eller mellom lærar og elev. Det blir difor opplevd at skolen har mange kulturar fordi tilsette grupperer seg med medarbeidarar som ofte er lik dei sjølv. Nivå 1 Nivå under nivå 2 Indikatorar: data frå personalundersøkinga 4.4 Skoleeigar sine prioriteringar; leggje til rette for fagleg og fagdidaktisk etterutdanning gjennom fagnettverka leggje til rette for vidareutdanning med ei stipendordning leggje til rette for eit desentralisert system for praktisk-pedagogisk utdanning av nytilsette lærarar leggje til rette for kompetanseutvikling av drifts- og merkantilt personale ved skolane utvikle den pedagogiske og administrative leiinga i skolen leggje til rette for å utvikle kompetansen til instruktørar og prøvenemnder gjennomføre personalundersøkingar inngå partnerskapsavtalar med høgskolar- og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for utvikling av den vidaregåande opplæringa i fylket gjennomføre fylkeskonferansar på overgripende tema innafor skole- og læringsmiljø, psyko-sosialt arbeid, rådgiving, karriererettleiing, tettare oppfølging m.m. 12