Planprogram - Reguleringsplan Aunet skytebane

Det gode vertskap Planprogram - Reguleringsplan Aunet skytebane Fastsatt?.?.2016

2 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig status... 3 1.4 Oppgaver og hensyn i planleggingen... 3 2 Status... 3 2.2 Undersøkte lokaliteter... 5 3 Beskrivelse av skytebaneanlegget... 7 3.1 Dimensjonering... 7 3.2 Anlegget... 7 4 Nasjonale rammebetingelser... 9 5 Planprosess og organisering... 9 6 Medvirkning og informasjon... 9 6.1 Politisk... 9 6.2 Faglag... 10 6.4 Innbyggere, organisasjoner og grunneiere m.fl.... 10 6.5 Statlige og regionale myndigheter... 10 7 Hvilke temaer skal behandles/tas opp i reguleringsplanen... 10 7.1 Sentrale temaer og utredningsbehov... 11 8 Konsekvensutredning... 11 9 Framdriftsplan... 12

3 1 Innledning 1.1 Formål Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av en ny skytebane i Lierne som erstatning for eksisterende baner (Kvelia, Mebygda og Skjelbred). Lierne Skytterlag ble opprettet i 2011 som et resultat av sammenslåingen av Kvelia-, Sørli- og Nordli Skytterlag. Eksisterende skytebaner begynner å bli noen år gamle og er modnede for oppgradering. I den forbindelse er det gjort noen vurderinger av egnethet. I tillegg er det gjort vurderinger av 2 alternative områder mellom Løvsjølia og Aspneset. Aunet er et av disse områdene. 1.2 Hva skal et planprogram inneholde? Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2. Planprogrammet bør også redegjøre for hvilke alternativer som skal inngå i planarbeidet. Sektorene må gis anledning til å komme med innspill til planprogrammet, slik at viktige planoppgaver og aktuelle planbehov kan fanges opp og bli vurdert tidlig i planprosessen. Dette vil bidra til tidligere avklaring av planoppgaver, mindre risiko for å bruke planressurser til planer som ikke lar seg gjennomføre, og mer forpliktende deltagelse fra statlige og regionale myndigheter i planprosessene. 1.3 Rettslig status Planprogrammet er ikke formelt bindende. Det er kun plankartet med bestemmelser som er juridisk bindende. 1.4 Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (PBL) Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område sesi sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmenheten. 2 Status 2.1 Eksisterende skytebaner Pr. dato er det 3 skytebaner i Lierne. Kvelia Skytebanen i Kvelia er pr. dato ikke godkjent og er planlagt sanert. Avtale med grunneier er gått ut.

4 Figur 1. Viser Kvelia skytebane som ligger ved samfunnshuset i Kvelia. Banen er ikke godkjent for skyting, og er planlagt sanert. Skjelbred Skytebanen på Skjelbred ligger nært både boligbebyggelse og hyttebebyggelse. Videreføring av vil kreve relativt omfattende tiltak, som ikke vil eliminere støyproblematikken. Avtale med grunneier er gått ut. Det er tidligere gjort støyberegninger og skytebanen ligger tett innpå bebyggelsen og det vil være svært vanskelig å forsvare økt aktivitet som en følge av sammenslåing av skytelagene. Selv med omfattende støydempingstiltak (Miljøpakkestandplass etc.) vil det være støyfølsom bebyggelse i rød støysone. (Kilde: Dag Rieber, mail 4.1.2014) Figur 2. Viser Skjelbred skytebane som ligger kun ca. 100 meter fra nærmeste bolighus.

5 Sørli Skytebanen i Sørli ligger også relativt nært boligbebyggelse, og en videreføring vil kreve relativt omfattende tiltak som ikke vil eliminere støyproblematikken. Avtale med grunneier er gått ut. Her er det boliger helt på grensen til rød støysone og selv når man regner med den støydempingen som skogen gir. Hvis skogen hugges vil støyen øke med inntil 5 db for de mest utsatte boligene. Ved en sammenslåing av skytterlagene (er gjennomført i 2011) skjerpes støygrensene og det må bygges støydempet standplass (Miljøpakkestandplass) og eventuelt verne skogen. Dette kan forsvares men er ikke en optimal løsning. (Kilde: Dag Rieber, mail 4.1.2014) Figur 3. Viser plasseringen til Sørli skytebane, som ligger kun ca. 200 m fra nærmeste bebyggelse og ca. 800 m fra boligfeltet i Mebygda. 2.2 Undersøkte lokaliteter Det er gjennomført enkle undersøkelser og vurderinger av 2 lokaliteter på strekningen mellom Løvsjølia og Aspneset.

6 Fagervollsætran Denne lokaliseringen er vanskelig med tanke på å greie både støy og sikkerhet samtidig. Etablering av såkalt kunstig bakgrunn (ekstra kulefang) er neppe mulig siden det er mye myr som vanskeliggjør fundamentering av vollene. Dermed må man ha skyte retning mot bebyggelsen i sør som gir støy over støygrensene. (Kilde: Dag Rieber, mail 4.1.2014) Figur 4. Viser området Fagvollsetran som er et av de vurderte områdene.

7 Aunet Denne lokaliseringen ser ut til å fungere både sikkerhetsmessig og støymessig. (Kilde: Dag Rieber, mail 4.1.2014) Figur 5. Viser området Aunet, som er vurdert som den mest hensiktsmessige lokaliseringen av en framtidsrettet skytebane i Lierne. 3 Beskrivelse av skytebaneanlegget 3.1 Dimensjonering Kommunen ønsker gjennom reguleringsplanen å legge til rette for bygging av en moderne skytebane som dekker flere skyteaktiviteter, og samtidig gir et vist rom for utvikling/vekst. Planen vil derfor legge til rette for et litt større anlegg enn det som planlegges som et minimums anlegg. Anlegget vil erstatte tre eksisterende riflebaner og en leirduebane (jegertrap). 3.2 Anlegget Denne beskrivelsen må sees på som en tidlig arbeidsskisse. 100 m bane for rifleskyting Banen vil bli benyttet til DFS-skyting og jaktskyting (trening og skyteprøven). Anlegget vil bygges med elektroniske skiver, og dermed uten anvisergrav. Standplass kan bygges inn og støydempes gjennom ulike tiltak.

8 100 m bane for løpende elg Skytebane for løpende elg benyttes til jakttrening og konkurranse. Det er planlagt å benytte samme standplass som for 100 m bane for rifleskyting. Bane for pistolskyting Det er planlagt å benytte samme skiveanlegg (bytte ut rifleskivene med pistolskiver) som på 100 m bane for rifleskyting. Dette medfører at det ikke vil være mulig å bygge inn standplass. Det kan imidlertid være aktuelt å se på andre løsninger for en pistolbane i planarbeidet. Leirduebane (jegertrap) På leirduebanen skytes det på leirduer (leirskiver/-skåler) med hagle som kastes ut i en vinkel på inntil 45 grader. Skytterne skyter fra 5 ulike standplasser som ligger i en bue 15 m bak der leirduene kastes fra (utkasterhus). Standplass kan bygges inn og støydempes på lik linje som riflebanen. Bebyggelse Utover bebyggelse som knytter seg til det konkret tekniske baneanlegget vil det bli regulert inn areal for klubbhus/skytterhus. Infrastruktur Planen vil inneholde avkjørsel fra FV 765, vei og parkering. Figur 6. Er en helt enkel skisse som viser planlagt plassering av standplass, skyteretning og skiveanlegg for riflebanen.

9 4 Nasjonale rammebetingelser De nasjonale rammebetingelsene vil være viktige premisser i arbeidet med å få regulert et egnet område for etablering av et moderne baneanlegg for skyting, som ivaretar dagens og morgendagens behov og krav (tekniske- og miljøhensyn). Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om vern mot forurensning og om avfall Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Lista er ikke uttømmende. I tillegg er temaet tatt inn kommuneplanens arealdel 2010-2013 under spesialplaner områder for sport og idrett (SP1) 5 Planprosess og organisering Planarbeidet legges opp med 2 faser, hvor fase 1 omfatter planprogrammet og fase 2 selve planarbeidet med arealdelen. Det er formannskapet som er kommunens faste planutvalg, og som vil fremme forslag til vedtak i kommunestyret. 6 Medvirkning og informasjon PBL setter krav om at det skal legges til rette for medvirkning, og kommunen skal påse at dette blir oppfylt i planprosessen, jf. 5-1. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Kommunen vil i tillegg til tradisjonell møtevirksomhet benytte internett og sosiale medier for å sikre en best mulig informasjonsflyt og mulighet for innbyggerne til å delta aktivt i planprosessen. 6.1 Politisk Relevante politiske råd og utvalg vil holdes orientert og inviteres til å ta del i planprosessen: ungdomsrådet eldrerådet råd for likestilling av funksjonshemmede viltnemda

10 barn- og unges representant Lista er ikke uttømmende. 6.2 Faglag Interne fagmiljøer involveres direkte i planarbeidet. I tillegg vil det være naturlig å involvere eksterne lokale fagmiljøer: skytterlaget skogeierlaget bondelaget reinbeiteområdene elgvaldet Lista er ikke uttømmende. 6.4 Innbyggere, organisasjoner og grunneiere m.fl. For å forankre planarbeidet og planen i lokalsamfunnet vil det være viktig med god informasjon. Derfor vil ulike typer treffpunkt være viktig for å sikre et bredt engasjement i planarbeidet: åpne møter med grunneiere og befolkningen Lista er ikke uttømmende. 6.5 Statlige og regionale myndigheter I tillegg til at alle berørte sektormyndigheter selvsagt vil få tilsendt alle aktuelle dokumenter som legges ut til offentlig ettersyn så vil kommunen melde planarbeidet inn til regionalt planforum. Kommunen er av en oppfatning av at det er viktig å involvere sektormyndighetene i planarbeidet på et tidlig tidspunkt, for å få avklart ulike problemstillinger som eventuelt må utredes nærmere, gjennomføringer av justeringer i tiltaket/planer, legge bort urealistiske tiltak/planer, mv. På lik linje med private aktører vil det kunne være aktuelt med ulike møtepunkt med enkelt eller flere sektormyndigheter underveis i planarbeidet. deltakelse i regional planforum Lista er ikke uttømmende. 7 Hvilke temaer skal behandles/tas opp i reguleringsplanen 12-1. Reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.

11 Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Følgende arealformål vil være sentrale i planen: Areal til de tekniske baneløsningene med tilhørende sikkerhetssoner, areal til byggformål og infrastruktur (vei- og parkeringsareal). 7.1 Sentrale temaer og utredningsbehov Tema Støy Forurensning Risiko- og sårbarhetsanalyse Samferdsel Landbruks-, natur-, friluftsog reindriftsområder (LNFR) Kulturminner Tilpasning til nytt klima Lista er ikke uttømmende. Problemstillinger Utredningsbehov/tiltak Det skal utarbeides støykart som viser rød og gul støysone i samsvar med retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging. Utarbeiding av støysone kart vil bli foretatt av eksternt faglig kompetanseforetak. Vurdere/undersøke faren/risikoen for forurensning og eventuelle tiltak for å redusere/utelukke faren/risikoen, og da spesielt med tanke på tungmetall. Utarbeide ROS-analyse. Vurdere/utrede trafikksikkerheten i samband med avkjørsel fra FV 765, og eventuelt vurdering av avbøtende tiltak. Kartlegging av eventuelle negative konsekvenser for landbruk, naturmiljø, friluftsliv og reindrift. Innhenting av data fra eksisterende databaser, og eventuell feltundersøkelse hvis kulturminnemyndighetene mener det er nødvendig. Vurdere/utrede om det er en potensiell flom- og rasfare i området. 8 Konsekvensutredning 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn

12 Eksempler på relevante konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn som skal legges til grunn for konsekvensutredning i kommuneplanens arealdel: barn og unges oppvekstmiljø energiforbruk og -løsninger estetisk utforming flom- og rasfare forurensning (utslipp til luft, støy, forurensning av jord og vann) friluftsliv kulturminner landskap naturmangfold sikring av jordressurser (jordvern) trafikksikkerhet universell utforming 9 Framdriftsplan Framdriftsplanen er veiledende da det i en planprosess ikke vil være usannsynlig at det oppstår forsinkelser p.g.a. uforutsette problemstillinger og at prosesser og utredninger tar lenger tid enn planlagt/forutsatt. Annonsering oppstart Planprogram til offentlig ettersyn Møte i regionalt planforum Planprogram vedtas Utarbeiding av planbeskrivelse og konsekvensutredninger 1. gangs behandling i formannskapet Plan til offentlig ettersyn 2. gangs behandling i formannskapet Endelig vedtak i kommunestyret 2016 M J J A S/O/N D