KLONING AV POTET Fagtekst Nikolai Nyenget Sille Stene Anne Marte Tyldum Leonore Wünsche Olav Duun vgs. Februar/mars 2012
Innhold 1.0 Innledning... 2 1.1 Problemstilling... 2 1.2 Oppgavens formål... 2 1.3 Ordforklaringer... 3 2.0 Teoridel... 4 2.1 Kloning av potet... 4 2.2 Meristem... 5 2.3 Fasene i potetproduksjonen... 6 2.4 Effektiviserte avlen av potet... 8 2.5 Miljøendringer... 8 2.7 Overhalla Klonavlsenteret... 10 3.0 Drøfting... 11 3.1 Etiske sider... 11 3.2 Den effektiviserte avlen... 12 4.0 Konklusjon... 13 5.0 Kilder... 14 Side 1 av 15
1.0 Innledning I løpet av den siste to måneder, besøkte vi tre forskjellige bedrifter. Til felles hadde de at de brukte bioteknologi for å klare arbeidet sitt. Ved hjelp av bioteknologien har forskere funnet løsninger på problemer, og mange mener at bioteknologien kommer til å dominere våre liv enda mer i framtida. I mange land er det blitt et stort satsningsområde, inkludert Norge. Her kan man dele bioteknologien inn i fire mindre deler, blant disse er «Landbruksbasert mat- og biomasseproduksjon». Her finner vi også det Overhalla Klonavlsenter AS holder på med: kloning av poteter. Da vi begynte trodde vi at dette ville være et enkelt tema, men det er det ikke. Prosessen, fra meristemplanten blir skjært til en «Asterix»-potet ligger på middagsbordet, er ganske kompleks. Og det krever mye tid, jobb og kunnskap. Vi ville lære mer om dette temaet og hvordan bioteknologi brukes til hverdagslige ting. I denne oppgaven kommer vi til å referere mye til Overhalla Klonavlsenter AS, som er «ansvarlig for det offisielle avlsystemet for kontrollerte settepoteter i Norge» (http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/feb-12/norsk-genbank-forgamle-potetsorter.html?id=673305). Dette er fordi vi var på besøk der og de er de eneste i Norge som driver med dette. Klonavlsenteret er også vår hovedkilde til fakta i denne fagteksten, siden prosessen der man kloner potet er så spesielt og det er nesten bare de som jobber der som har kunnskap om dette emnet. 1.1 Problemstilling Hvordan oppformeres potet til bruk i Norge og hvilke etiske sider har den effektiviserte avlen? 1.2 Oppgavens formål Få mer kunnskap om hvordan poteter blir dyrket i Norge, og hvordan bioteknologi kan lage produkter vi har bruk for. Side 2 av 15
1.3 Ordforklaringer Miniknoll Meristemstiklinger som plantes ut i torv i veksthus eller netthus og etter 2-3 mnd. høstes de som miniknoller. Settepotet - Mange praktiserer å ta ut settepotetene på opptakeren. Vær obs på at ved denne metoden får en med seg en større andel av alle sjuke planter, fordi knollene på sjuke planter er i settepotet fraksjonen. Dermed vil en få en rask oppformering av syke settepoteter. Kloning er genetisk kopiering. Det dannes et datterindivid som er genetisk identisk med morindividet. Potetparti - er en større mengde av samme klon. Denne mengdeenheten brukes når en potetbonde skal kjøpe nye settepoteter fra en settepotetprodusent. Hvilken klasse denne potetene i et bestemt parti er i, bestemmes av alder og kvalitet. En monokultur er når samme planteart blir dyrket på det samme jordstykket/åkeren år etter år, uten at det skiftes ute med andre plantearter. Siden det kun dyrkes samme planteart, er en monokultur ikke resistent mot sykdommer og skadegjørere. Prebasissenter - Prebasis betyr at det er første generasjon potet. (pre = før( = før basis)) Så når vi snakker om P1 (miniknoller), P2 osv. står P en for prebasis. B en i B1, B2 osv. står for basis. C = sertifisert. At Overhalla Klonavlsenter AS er godkjent som Prebasissenter betyr at landbruksmyndighetene har sjekket rutinene deres, lokalene og godkjent de for å gjøre den produksjonen de gjør (de 2 første generasjonene i den offentlige avlen). Kravene Klonavlsenteret må oppfylle står i lovene og forskriftene for sertifisert setteproduksjon. Effektivisert avl en måte å drive jordbruk på for å få ut mest mulig utbytte, med så lite ressursbruk (f.eks. areal) som mulig. Dette inkluderer bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Pollinering - er overføring av pollenkorn mellom blomster eller inne en blomst for at det skal kunne foregå en befruktning og frø dannes. Dette kalles også bestøvning. In vitro ordet kommer fra «lat i glass», og er et uttrykk som brukes blant annet i biologien når man snakker om noe som foregår i et prøveglass Klonfelt er en åker med den samme klonen. Side 3 av 15
2.0 Teoridel 2.1 Kloning av potet Poteter har to måter å formere seg på: - Vegetativ formering (ukjønnet formering) - Kjønnet formering Ved vegetativ formering danner «morpoteten» flere stengelutløpere under jorden, hvor det så vokser små miniknoller som blir poteter. Disse har samme arvemateriale som «morpoteten». Forbindelsen til «morpoteten» brytes når de nye plantene har etablert seg. Kjønnet formering hos poteter foregår gjennom at plantens blomster blir pollinert. Dette garanterer at avkommet (miniknollene) har en genetisk variasjon og litt forskjellige egenskaper enn «morpoteten». Alle poteter til matproduksjon i Norge blir formert vegetativt. Dette skjer ved kloning. Dermed vil ikke sorten forandre seg, med mindre arvematerialet blir forandret gjennom mutasjoner eller sykdommer. Alle poteter som tilhører samme sort, har helt like gener, og den er dermed også en klon. Hensikten med dette er å produsere sykdomsfrie poteter og ivareta rene sorter. Gjennom kloning får alle poteter av en sort de samme egenskapene og smaker også nøyaktig like. Klonfelt er monokulturer, siden det kun dyrkes samme potetsort på et stort areal. Der det dyrkes monokulturer, vil selve jorda bli veldig fort utarmet av det ensidige jordbruket. Det vil si at den mister næringsstoffer og mineraler. Derfor er en bonde som har et klonfelt helt avhengig av kunstgjødsel og også av sprøytemidler. Hvis det nemlig kommer en sykdom til en åker som består av planter som har litt forskjellig arvemateriale, vil den rammet mange av plantene. Hvis derimot samme situasjon skulle inntre hos en monokultur, ville sykdommen ødelegge alle plantene. Ingen ville klart seg, siden alle har identisk arvemateriale - ingen biologisk mangfold. Side 4 av 15
2.2 Meristem Når man skal klone en potet, blir dette gjort med en metode som bruker meristemet til «morpoteten». Meristem er en samling av celler i noen deler av planter, hvor det forgår aktiv celledeling. Når en stilk tas fra planten, må det være med et meristem slik at veksten skal fortsette. Dette er fordi meristem er celler som ennå ikke har differensiert, dvs. begynt å spesialisere seg for ulike formål. Meristemplantene skjæres på Bioforsk Plantehelse på Ås og går deretter gjennom et testprogram for å sjekke at meristemplantene er sykdomsfrie, før de blir sendt til Overhalla klonavlsenter. Overhalla klonavlsenter har sin egen lille potetbank - et kjølerom med 150 ulike sorter meristemplanter. En del av sortene finnes kun i denne potetbanken. Av disse blir 35-40 sorter produsert per år. Hvilke sorter som produseres, er avhengig hva de som videreforedler poteten til bl.a. potetgull vil ha. Dette er en vanskelig avgjørelse, siden disse potetene først kan brukes om 5-8 år og det er vanskelig å forutsi hvordan etterspørselen kommer til å være da. Når man skal oppformere meristemplantene til første generasjon knoller, skjæres disse i et sterilt rom på en benk hvor luft blir blåst mot den som sitter mot benken. Dermed unngår man at bakterier fra rommet eller uren luft kommer inn, og infiserer mediet eller småplanten. For å holde utstyret så sterilt og bakteriefritt som mulig, vaskes det mellom hvert meristem med sprit og/eller blir holdt under en flamme. Plantene blir så satt til oppformering i driv- eller netthus. Når plantene vokser «in vitro» står de i et næringsmedium som består av næringsstoffer, sukker og hormoner. Side 5 av 15
Ved utplantingstidspunkt blir glassene med meristemplantene tatt med ned til veksthuset, og overført til et pluggbrett hvor de skal vokse i 1-2 uker. Etter det blir de flyttet til større potter hvor 75 planter vokser i hver ramme med dryppvanning. 2.3 Fasene i potetproduksjonen Etter 2-3 måneder i torv er knollene som blir P1 (første generasjon miniknoller) klar til å bli høstet. Hvert år blir det høstet omkring 150 000-200 000 miniknoller fordelt på 3 utplantinger. Miniknollene blir da satt på lageret i Overhalla. Neste år skal miniknollene bli satt ut i et klonfelt og blir da kalt P2. Navnet endrer seg for hver klasse/hvert år som går. Plantene blir flere ganger kontrollert at det ikke er avvikende planter som enten er syke eller er av annen sort. Dette kalles visuell kontroll, og skjer ved at produsentene går i åkeren og kikker på hver plante og ser etter avvik fra resten. Det kan være planter som er ekstra små i forhold til resten, eller planter som har gulflekket blad. Dette er tegn på at planten er syk av ulike virus. Kontrolleringen kan også skje ved å plukke blad fra plantene, hvor de blir tatt med på laboratoriet i Barlia. Der blir de sjekket for virus med en testmetode som kalles ELISA. Denne metoden kommer vi tilbake til senere. Neste år (P3) blir settepotetene solgt til basis/sertifiserte dyrkere. I løpet av dette året går det fra å være 7 dekar poteter til 50 dekar. Side 6 av 15
År Klasse Generasjon Produksjon sted 1 Prebasis P1 Miniknoller i veksthus 2 Prebasis P2 Klonfelt 3 Prebasis P3 Godkjent prebasisdyrker 4 Prebasis P4 Godkjent prebasisdyrker 5 Basis B1 Basis/sertifisert dyrker 6 Basis B2 Basis/sertifisert dyrker 7 Basis B3 Basis/sertifisert dyrker 8 Sertifisert C Basis/sertifisert dyrker Etter det tredje året (P3) hender det at P4, B2 og B3 blir hoppet over. Det vil si at et parti går fra Miniknoll > P1 > P2 > P3 > B1 > C (som selges). Hvis kvaliteten er bra kan bonden velge å sette dem i jorda et år til før han selger dem videre. Han får da flere kg poteter å selge og da blir det han høster neste år klasse P4. Da vet bonden som skal kjøpe disse potetene at de er ett år eldre enn det som heter klasse P3. Dette gjelder også for B2 og B3. Settepotetbonden kan velge å selge dem etter 1 år (som B1) eller sette dem selv i ett eller to år(som B2 eller B3). Betalingen han får er lavere jo eldre potetpartiet er, noen ganger er det etterspørsel etter den sorten bonden har som avgjør hva som lønner seg, og andre ganger er det kvaliteten som gjør at han kan velge å dyrke dem ett eller to år til. Fasene blir derfor en sesong; fra potetene settes i jorda om våren (i Namdalen ca. mai måned) til de høstes i september og lagres igjen til neste vår. Da er de ett år eldre og får en lavere klasse (eks fra B1 til B2) Alle poteter som inngår dette systemet, blir automatisk nedklassifisert. Det betyr at et potetparti går ned en klasse hvert år, helt uavhengig om kvaliteten er god nok. Man kan for eksempel ha et veldig bra B1-parti, som ville klassifisert kvalitetsmessig enda et år til B1. Likevel vil det bli B2 (eller C) til neste år, fordi det ikke går an at et potetparti er i samme klasse i mer enn et år. Dette betyr altså at årene bestemmer klassen foran kvalitetskravene. Kvalitetskravene blir bestemt av forskrifter fra staten. Side 7 av 15
2.4 Effektiviserte avlen av potet I vanlig produksjon av potet, blir åkrene sprøytet mot ugress og sykdommer. Uten dette ville arbeidet hatt mer utfordringer og ville ikke vært like effektiv, siden bonden da hadde måtte renset vekk alt ugresset på en mer krevende måte. I tillegg ville sykdommer kunnet angrepet plantene raskere, og veldig raskt ødelagt en hel åker. Både tørråte og andre sykdommer førte til store hungersnød da de kom til Norge, fordi hele avlingen ble ødelagt. I dag finnes det sprøytemidler mot det. Sprøyting er i dag ekstremt viktig i potetdyrkingen, fordi potetplanten er sterkt utsatt for sykdomsangrep. Mange bønder ville ikke ha overlevd uten, da de ikke kunne ha klart å produsere like mye poteter som hvis de hadde brukt sprøytemidler på avlen. Likevel er det ikke umulig å være en potetbonde uten sprøytemidler. Dette beviser den økologiske potetproduksjonen. Denne bygger på at det er skadelig for naturen og menneskene, når man ikke dyrker på den gamle måten. De bruker hverken sprøytemidler eller kunstgjødsel, og klarer likevel å overleve. I Norge i dag finnes det svært få bønder som driver med økologisk potetproduksjon. Noen grunner til detter er: det er mer arbeidskrevende økologiske potetdyrkere må drive litt unna andre potetdyrkere, for å unngå sykdomssmitte fra åker til åker. det er dyrere, både å produsere og å kjøpe økologiske poteter det er vanskeligere å få samme kvalitet, men spesielt størrelse og utseende som poteter produsert ved hjelp av sprøytemidler. 2.5 Miljøendringer Klonede organismer er generelt dårligere til å overleve plutselige forandringer i miljøet rundt dem. I og med at det biologiske mangfoldet har forsvunnet, er sannsynligheten stor at miljøforandringene kan skade alle plantene. For å unngå dette, jobbes det hele tiden med å lage nye, mer tilpassede sorter. Hos disse potetene er faktoren med hvor de skal dyrkes og hva de skal brukes til, som er mest avgjørende. Det jobbes for eksempel med å lage nye potetsorter som skal tåle mer kulde eller noen som skal tåle mer saltholdig vann, i tilfelle det blir for lite ferskvann i framtida. Side 8 av 15
Potet er i dag den mest voksende avlingen i verden, spesielt hvis man ser på Kina og Asia, hvor ris tidligere dominerte som hovedproduksjon. Potetproduksjon er ei bærekraftig næring fordi potetproduksjon er viktig for oss. Det er viktig for Norge at vi klarer å forsyne oss selv med potet og ikke trenger å importere mye fra utlandet. Det er også ei bærekraftig utvikling fordi bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler er relativt lavt. Naturen blir ikke så sterkt forurenset, noe som er svært positivt. 2.6 Sykdommer Potet er svært utsatt for virus. Poteten er mottakelig for flere typer virus enn de fleste andre planter. De fleste plantevirus sprer seg ut til alle deler unntatt ekte frø av de plantene de infiserer. Sykdommen føres derfor videre fra generasjon til generasjon gjennom vegetative formeringsorganer som f.eks. settepoteter. Plantene har heller ingen immunapparat som gjenkjenner og kan overvinne viruset slik vi kjenner hos mennesker og dyr. Den eneste muligheten for å slippe virus er å sette inn mottiltak. Dersom vi ikke gjør det fører det til at årlige nyinfeksjoner oppmagasineres i et potetparti. På den måten blir en stor del av plantene infisert med ett eller flere virus. Virus i potetplantene kan føre til 25 prosent avlingsreduksjon uten at godt synlige symptomer er til stede. Jordboende virus kan vi se ved at knollene får rustflekker. Bladlusvirus ser vi ved synlig reduksjon på veksten på potetriset, og vil etterhvert gi reduksjon på selve potetavlingen etter hvor sterkt angrepet er. Statskontrollerte settepoteter er det viktigste tiltaket som kan gjøres for å forsøke å unngå virus. Bakterier og sopp er levende organismer som også skadegjører potetplantene. Skadene bakterier og sopp gjør fører til at knoller og overjordiske plantedeler råtner. Potetknollene er også sterkt utsatt for ulike typer skurv. Skurv er en sykdom som gir et annerledes utseende på poteten, og kan redusere settepotetens evne til å spire og ansette nye knoller. Potettørråte er den vanligste soppsykdommen i potetproduksjonen. Selv med den beste strategi for å bekjempe sykdommen, kan vi aldri beskytte poteten helt for denne typen soppsykdom. For å unngå spredning av sykdommer er renslighet viktig. De som jobber må være nøye med kontrollering og å skille mellom sorter når de jobber i lab, drivhus og åker. Jorda må være adskilt fra andre åkre, og de driver et 7 år vekselskifte som betyr at de har ett år potet på jorda og seks år korn. Utstyret må også rengjøres grundig Side 9 av 15
mellom hver potetsort som tas opp. For å være sikker på at eventuelle sykdommer på en potetsort ikke skal smitte en annen potetsort tar de opp annenhver rød og hvit potetsort. Visuell kontroll flere ganger hver sommer er også viktig. Her går de gjennom åkeren og ser etter sykdomsspor. En ELISA-test er en test der de plukker med seg blad fra hver klon og tester den med ELISA. Dette er en metode som bruker antistoff for å påvise eventuelle virus. De tester for 5 ulike potet virus. Potetål er noe som kan ødelegge stor for de som dyrker potet. Potetålen er ikke bokstavelig en ål i en potet, men en sykdom som rammer potetene og ødelegger cellene og åkeren i rundt poteten. Tydelige tegn på at en åker har potetål er når det kommer en slags ring i åkeren rundt det rammede området. Hvis dette skulle ramme noen med potetåker kan det får store konsekvenser fordi da er ikke jorden dyrkbar før om 30 år. Det er en veldig stor penge- og ressurstap for bøndene. 2.7 Overhalla Klonavlsenteret Overhalla Klonavlsenter AS er et godkjent prebasissenter i den sertifiserte settepotetavlen, som ble opprettet i 1991. Hvert år er det en pålagt kontroll som staten har bestemt. Klonavlsenteret som for øvrig er det eneste i Norge, holder sted i Barlia i Overhalla, Nord- Trøndelag. Der ligger alt av kontorer, drivhus, laboratorier, veksthus og netthus. Lager/sorteringsrom for prebasis P2 ligger også her. Gartnerhallen eier ca. 42 %, resten eies lokalt. I produksjonen lages det 150-200 tusen miniknoller per år, 50-60 tonn prebasis P2 per år, og 300 dekar korn. Egen settepotetforetning (virksomhet som har tillatelse til blant annet å produsere settepoteter.)med salg av prebasis har Overhalla Klonavlsenter også. Forrige sesong ble det produsert ca. 1500 tonn settepoteter, herav 200 tonn prebasis P3 til andre settepotetdyrkere. 13 dyrkere inkludert 1 samdrift er med i denne settepotetdyrkingen. Omsetningen ligger på rundt 7-8 millioner kroner, men de er ikke en overskuddsbedrift. Side 10 av 15
3.0 Drøfting 3.1 Etiske sider Som nevnt er Klonavlsenteret det eneste i Norge, og de jobber etter oppdrag fra staten. Sårbarheten er høy ettersom alt av utstyr, kloner og diverse er samlet på ett sted. Barlia er et sted med høy rasfare noe som kan være svært sårbart for Klonavlsenteret og resten av Norge, da alt fra potetbanken og potetlageret er samlet på et sted. Mister de alt dette, hvordan vil da potetproduksjonen i Norge de neste 5 årene gå? Det genetiske mangfoldet er svært lite. All potetproduksjon stammer derfor fra svært få planter. Kanskje kun 1 eller 4 planter. Om det er et dårlig år, med sykdom på poteten, er sannsynligheten for at all poteten dette året har den samme sykdommen. Dette fordi at alle potetplantene har samme gener. Så om genet er mottakelig for sykdom, har alle potetene dette. Ettersom Overhalla klonavlsenteret er det eneste, finnes det derfor ingen reserveløsning som har poteter som stammer fra helt andre planter. Eller om vi mister alt i potetbanken og potetlageret, har vi plutselig ingen grunnlag for den videre produksjonen. Kunnskapen ligger kun hos få personer. De i Ås som lager meristemplantene, landbruksdepartementet og de som jobber på Overhalla klonavlsenter er de eneste personene som har kunnskap om potetkloning. Dette gjør også at denne bransjen er sårbar. Hva hvis kunnskapen plutselig blir borte? Vi har fortsatt informasjonen, men det er manglende erfaring om teknikkene og prosedyrene som vil gjøre det vanskelig å fortsette potetkloningen som vanlig. Derfor kan vi si at potetkloningsbransjen er svært sårbart. En av grunnene til at det kun finnes et klonavlsenter i Norge kan være på grunn av kostnader og sparing. Det blir spart mye penger på å ha kun ett klonavlsenter. Men det gjør det uten tvil mer sårbart det også. Hvis man setter jobben som Klonavlsenteret gjør, i perspektiv for Norge, spiller den en ganske stor rolle. Dette er fordi deres jobb danner grunnlaget for all potetproduksjon om ca. 5 år. Hvis noe ville skjedd med miniknollene, f.eks. ødelagt av mugg i lagerrommet eller at en sykdom kom til åkeren, kunne det i praksis oppstå et «hull» i potetproduksjonen. Norge ville slik sett ikke vært selvforsynt med potet, og måttet importere fra andre land. Likevel er sannsynligheten for at det skulle oppstå et slikt «hull» veldig liten. Hvis et P3-åker fikk sterk smitte med virus eller tørråte, så er det fortsatt andre settpotetprodusenter andre Side 11 av 15
plasser i landet. I tillegg finnes alle sorter i flere kasser hvert år, slik at det alltid er noe som overlever. Dette var nok tanken til Landbruksmyndighetene med å lage en offentlig settepotetproduksjon: man sikrer at det alltid er friske settepoteter sånn at vi kan lage vår egen potet i landet. Det betyr også at den mest kritiske fasen er på selve Klonavlsenteret. Der er det fortsatt veldig få planter og sårbarheten er høy. Derfor er det så viktig med hygiene på Klonavlsenteret og prosessen blir flere ganger kontrollert av myndighetene. Det har blitt flere og flere mennesker på jorda, og behovet for mat i verden har også økt. Bioteknologi til matproduksjonen har åpnet mange dører. Gjennom kloning av potet, klarer man å unngå eventuelle sykdommer fra morplanten. Og når mindre poteter blir ødelagt av sykdommer, får vi mer mat. 3.2 Den effektiviserte avlen Ved hjelp av den effektiviserte avlen har man klart å redusere avlingstapet og, som navnet sier, produsere større mengder mer effektivt. Selv om det miljømessig er bedre med økologisk enn produksjon med kunstgjødsel og sprøytemidler, ville det ikke vært mulig i Norge. Å drive jordbruk her er allerede dyrt og veldig begrenset på grunn av lite dyrkbar areal. Økologisk drift er for kostbar. Hva som produseres er hovedsakelig avhengig av forbrukerne. Det er enkelt å klage over den effektiviserte avlen og at den er dårlig for miljøet. Men ville vi som forbrukere kjøpt poteter som var dyrere, styggere og av dårligere kvalitet, bare fordi de var økologiske? I tillegg må man huske at mengden sprøytemidler og kunstgjødsel brukt til potetproduksjon er ganske lav. Norge kan ikke plutselig legge helt om til kun økologisk drift, siden vi da vil miste en stor grad av æ være selvforsynt innen potetproduksjon. Man må finne en balanse, der man dyrker så mye som mulig økologisk, men uten at det går utover mengden poteter som blir produsert. Side 12 av 15
4.0 Konklusjon I dette prosjektet har vi lært at bioteknologi spiller en viktig rolle i samfunnet vårt. Hvor ville vi vært i dag, hvis det ikke hadde vært for den? Vi ville i hvert fall ikke hatt vaksiner, medisiner, sykdomsfrie poteter og mange andre ting i samfunnet som vi tar for gitt. Når vi går på butikken og kjøper poteter, har vi faktisk forventninger til dette produktet. Den samme sorten skal smake som den alltid gjør. Dette er umulig uten kloning, fordi da vil den kjønnede formeringen gjøre at planten blir litt forandret. Ved hjelp av kloning har vi alltid tilgang til sykdomsfrie poteter, som tilfredsstiller våre forventninger og behov. Denne næringen og bioteknologien generelt er fortsatt i vekst og utvikling. I framtida vil det komme ny og bedre kunnskap, som gjør prosessen enklere og kanskje av bedre kvalitet. Det er fortsatt mye vi ikke vet. Før vi begynte med «Lektor-2»-prosjektet visste vi nesten ingenting om Overhalla klonavlsenter og potetkloning. I løpet av denne perioden har vi også funnet ut at det er veldig lite å finne om dette i media og liknende. Poteter er noe som finnes i alle norske hjem, men nesten ingen vet hvor de kommer fra eller hvor mye jobb som ligger bak. Dette synes vi er synd, fordi jobben de gjør på Overhalla klonavlsenter er ikke til å undervurdere. Side 13 av 15
5.0 Kilder Anita Barlien, Overhalla Klonavlsenter as http://www.overhallaklon.no/ http://snl.no/potet http://settepotet.no/contentform2.aspx?cid=36 http://no.wikipedia.org/wiki/formering http://snl.no/monokultur/landbruk Side 14 av 15