E6 ALTA VEST; Storsandnes - Alta Parsell 1 Storsandnes - Langnesbukta Forslag til planprogram Region nord Dato: 12.03.2010
Forord Alta kommune og Statens vegvesen Region nord har startet arbeidet med kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for vegparsellen E6 Storsandnes - Langnesbukt. Parsellen inngår som del av prosjektet E6 Alta vest; Storsandnes Alta. Kommunen er planmyndighet, og Statens vegvesen er tiltakshaver for planen. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til kommunedelplan og konsekvensutredning med anbefaling av trasé for ny E6 Storsandnes Langnesbukt. Forslaget til planprogram vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker, og blir samtidig sendt på høring til berørte myndigheter/høringsinstanser og interesseorganisasjoner. Innkomne uttalelser som har betydning for det videre planarbeid vil bli vurdert og innarbeidet i det endelige planprogram. Endelig planprogram fastsettes av Alta kommune. Kopi av fastsatt planprogram blir sendt til alle som har avgitt uttalelse til forslaget til planprogram. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen Region nord Dreifushammarn 31 8006 Bodø E -post: firmapost-nord@vegvesen.no Statens vegvesen v/ Kåre Furstrand E-post: kare.furstrand@vegvesen.no Tlf: 78 94 16 82 eller mobil 99 21 18 17 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling v/ Reidar Olsen E-post: reidar.olsen@alta.kommune.no Tlf: 78 45 51 50 eller mobil 48 15 06 84 Side 2
Innhold Forord 2 Innhold 3 1 Lovgrunnlag og formål 4 1.1 Lovgrunnlag 4 1.2 Formålet med planprogrammet 4 1.3 Prosjektets formål og mål 4 2 Bakgrunn 5 2.1 Dagens situasjon 5 2.2 Forhold til annen planlegging 8 3 Omfang av planarbeidet 10 3.1 Vegstandard 10 3.2 Trafikkanalyse 10 3.3 Tekniske forhold 11 3.4 Alternative traséer for ny veg 11 4 Konsekvensanalyse 12 4.1 Metodikk 12 4.2 Prissatte konsekvenser 13 4.3 Ikke-prissatte konsekvenser 14 4.4 Lokale virkninger 15 4.5 Sammenstilling og vurdering 15 5 Statens vegvesens anbefaling 15 6 Organisering og planprosess 16 6.1 Organisering og framdriftsplan 16 6.2 Informasjon og medvirkning 16 Vedlegg: 17 Oversiktskart B101 m/ alternative traséer for ny E6 Storsandnes Langnesbukt. 17 Side 3
1 Lovgrunnlag og formål 1.1 Lovgrunnlag Planlegging av ny E6, parsell Storsandnes Langnesbukt i Alta kommune vil skje etter 9.4 i plan- og bygningsloven, dvs. Statens vegvesen utarbeider og fremmer planen i samarbeid med kommunen. Forskrift for konsekvensutredninger av 1. april 2005 krever at kommunedelplanen skal behandles etter forskriften, og at det skal utarbeides et planprogram. Planen kommer inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen skal gjennomføres. 1.2 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å: redegjøre for formål og mål med prosjektet redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet beskrive alternative traséer som skal utredes beskrive problemstillinger som skal utredes beskrive organisering og framdrift i planarbeidet beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3 Prosjektets formål og mål Hele strekningen mellom Troms grense og Alta utgjør i dag ca 80 km. Første del av denne strekningen, fra Troms grense til Storsandnes, ble bygd om til stamvegstandard (vegbredde 8,5 m) fra slutten av åttiårene, og ferdigstilt i 1993. Strekningen er eneste innenlands vegforbindelse mellom Finnmark og landet for øvrig. Strekningen som omtales som E6 Alta vest, og som utgjør de siste 49 km fra Storsandnes til Alta, har overveiende dårlig horisontal og vertikalgeometri og smal vegbredde. Vegen har lav veg- og vedlikeholdsstandard, dårlig geometri, bæreevneproblemer på grunn av varierende grunnforhold, samt fartsbegrensninger som følge av en del randbebyggelse. Alta er den av byene i Finnmark som har opplevd stor vekst de siste 15 20 år, og forventningene om at stamvegen sørfra bygges om helt inn til Alta er et krav fra politisk ledelse i fylket. Planleggingen så langt gir grunnlag for å redusere avstanden mellom Storsandnes og Alta fra dagens 49 km til i underkant av 40 km. Strekningen mellom Storsandnes og Alta skal utbedres til full vegnormalstandard. Det er aktuelt med omlegging og innkorting på flere steder, og her nevnes spesielt ny trasé over Kåfjorden. Side 4
Prosjektmål Det konkrete målet med prosjektet er å få bygd ny veg med høy framkommelighet og sikkerhet, som gir lavere transport- og ulykkeskostnader. Prosjektet skal sikre næringslivet punktlige leveranser og rask fremføring for å skape mer forutsigbare transporter til og fra Finnmark. Alle trafikkantgrupper skal få en trygg og effektiv vegstrekning, og samtidig skal denne skape trygghet for beboere langs strekningen. Tunnelløsningene representerer innkortinger ift. dagens veg, og for disse er det ønskelig å få klarlagt effekten av redusert kjøretid. Prosjektet skal videre bidra til fjerning av flaskehalser, samtidig som en forsøker å minimalisere inngrep i natur og landskap. 2 Bakgrunn 2.1 Dagens situasjon 2.1.1 Prosjektet E6 Alta vest Prosjektet er delt inn i 7 delparseller, og hver enkelt parsell er så langt håndtert som egne prosjekt, hvor det legges opp til etappevis utbygging. Bl. a. ble parsell 2, Langnesbukt Jansnes, startet opp i 2006 og ferdigstilt høsten 2008. Hele prosjektet ligger innenfor Alta kommune Følgende prosjektparseller inngår i prosjekt E6 Alta vest: Nr Strekning / parsell Fra - til (km) Km Plan/anleggsstatus pr. jan. 2010 1 Storsandnes Langnesbukt Hp2 km 0,8 - km 7,9 7,1 Kommunedelplan påbegynt 2009 2 Langnesbukt Jansnes Hp2 km 7,9 - km 15,5 7,6 Ferdigbygd og off. åpnet okt.-08 3 Jansnes Halselv (Talvik) Gml: Hp2 km 15,5-18,8 Ny: Hp2 km 15,5-18,6 3,3 3,1 Kommunedelplan mai 1996. Reg.plan godkjent 24.10.2005 Anleggsstart 2010?. 4 Halselv Sandelv Gml: Hp2 km 18,6 - km 27,5 Ny: km 18,6 - km 25,0 5 Sandelv - Møllnes Gml: Hp2 km 27,5 - km34,0 Ny: km 25,0- km 31,4 6 Møllnes Kvenvik Gml: Hp2/3 km,00-9,2 Ny: Km 33,5 38,05 7 Kvenvik Hjemmeluft Gml Hp 3 km 9,2-14,3 Ny: Km 38,05 43,8 8,9 6,4 6,5 6,4 10,5 4,55 5,10 4,75 Reg.plan under utarbeidelse. Endelig lengde ikke avklart Kommunedelplan mai 1996. Reg.plan under utarbeidelse Endelig lengde ikke avklart Kommunedelplan mai 1996. Reg.plan vedtatt 30. april 2007. Påklaget, men stadfestet av Fylkesmannen i brev av 6. nov. 2007. Anleggsstart 2010. Kommunedelplan mai 1996. Reg.plan vedtatt 30. april 2007. Påklaget og senere sluttbehand. i komm.styret 26.nov.2007 Side 5
Planprogram E6, parsell 1 Storsandnes - Langnesbukt Oversikt E6 Alta vest Side 6
2.1.2 Planområdet E6 Storsandnes - Langnesbukt Planprogrammet omfatter parsell 1, Storsandnes Langnesbukt, som starter på Storsandnes i ytre del av Langfjorden. Ytterst i fjorden passerer dagens veg Isnestoften og derfra dreier veglinja innover Altafjorden fram til Langnesbukta. (jfr. oversiktskart). Planområdet ligger i sin helhet i Alta kommune. Landskapet fra Storsandnes og fram mot Isnestoften er dominert av sidebratt fjellterreng med fare for både snøras og steinsprang. Gjennom Isnestoften og videre mot Langnesbukta flater landskapet ut, med noe mer kupert terreng. 2.1.3 Vegens funksjon Strekningen er del av stamvegnettet (rute 8B), og utgjør dermed hovedforbindelsen mellom Troms og Finnmark fylke. 2.1.4 Trafikkmengder Strekningen har en trafikk på 580-600 kjøretøy/døgn, og av denne utgjør tungtrafikken ca. 10 %. På grunn av turisttrafikken i sommerhalvåret er det stor variasjon i ÅDT på årsbasis. Trafikken er en blanding av lokal- og fjerntrafikk, men på denne parsellen representerer fjerntrafikken den absolutt største andelen. 2.1.5 Trafikksikkerhet På den aktuelle parsellen har det i perioden 1999-2008 vært registrert kun en ulykke, men uten skadde. Side 7
2.1.6 Grunnforhold Statens vegvesen har tidligere gjennomført planlegging i området, og bl.a er det påvist vanskelige grunnforhold i et område på Isnestoften. Undersøkelser i dette området bekreftet sensitiv leire (kvikkleire). Dette området ligger inn mot dagens E6 og vil skape problemer for en eventuell omlegging av vegen forbi Isnestoften. Planlegging på de øvrige parseller har dessuten gitt Statens vegvesen mye generell kunnskap om grunnforholdene langs Altafjorden. Vi har derfor grunn til å anta at flere områder innenfor parsell 1 kan ha vanskelige grunnforhold, og under kommunedelplanprosessen vil det bli gjennomført innledende grunnundersøkelser relatert til de foreslåtte vegalternativene. 2.1.7 Rasfare / vinterproblemer Delstrekningen fra Storsandnes og fram mot Isnestoften ligger i et meget bratt sideterreng. Dette representerer problemer vinterstid, og flere steder på delstrekningen er utsatt for snøras og steinsprang. Rasfaren påvirker trafikksikkerheten, og eventuelle tiltak i disse rasområdene må utredes nærmere i planprosessen. Deler av dagens veg forbi Isnestoften ligger lavt i terrenget, og vinterstid medfører dette brøyteproblemer. 2.1.8 Avkjørselssanering / salgsplass for reindriften Ut i fra et trafikksikkerhetsmessig synspunkt tas det sikte på at antall direkteavkjørsler til E6 reduseres i så stor grad som mulig. Spredt bebyggelse på strekningen bidrar til skolekjøring med buss. Skoleelever sokner til skolen i Talvik, og busslommer og stopplasser må gis en vurdering i planprosessen. Pr. i dag har reindriften etablert salgsplass på Isnestoften. Salgsplassen er lokalisert til parkeringsplas langs dagens E6. Rent trafikksikkerhetsmessig ligger den ugunstig til, og bør flyttes til et mer egnet område. Eventuell ny geografisk beliggenhet må avklares i planprosessen videre. 2.2 Forhold til annen planlegging Her er vist en oversikt over planer og retningslinjer som har betydning for tiltaket. Nasjonal transportplan 2006-2015 Prosjektet E6 Alta vest er i sin helhet prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015. Prosjektet er sist omtalt i Handlingsprogrammet for 2010-2013 (2019). Viser til følgende omtale: (side 60, 223 224) På side 60 er det gitt en nærmere spesifikasjon av den økonomiske rammen for post 37. Perioden 2010 2013 I første fireårsperiode videreføres den pågående utbyggingen av E6 vest for Alta med sikte på fullføring i siste seksårsperiode. For å se utbyggingen av de gjenværende strekningene vest for Alta i sammenheng og sikre mest mulig effektiv gjennomføring, er det i St.melding nr. 16 (2008-2009) lagt opp til å finansiere prosjektet E6 vest for Alta over en egen post (post 37). Alta kommune har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av tiltak på E6 og andre sentrumsnære tiltak. Det er derfor lagt til grunn delvis bompengefinansiering av strekningen Møllnes Kvenvik Hjemmeluft. I tillegg fullføres utbyggingen på strekningen Side 8
Jansnes Halselv. I siste del av planperioden vurderes det også som aktuelt med anleggsstart på strekningen Halselv Møllnes. Dersom endelig avklaring av et bompengeopplegg viser seg å ta lang tid, kan det være aktuelt å gjennomføre byggingen av delstrekningen Møllnes Kvenvik i første omgang, jfr. St.prop 1 S (2009 2010). Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføringen av prosjektet når det foreligger nærmere avklaringer. Perioden 2014-2019 I siste seksårsperiode legges til grunn fullføring av utbyggingen av E6 vest for Alta. Kommuneplanens arealdel Alta kommune har igangsatt arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel. Gjeldende plan for planperioden 2002-2014 ble vedtatt av Alta kommunestyre 3. desember 2001. Kartutsnitt fra eksisterende kommuneplan (nye vegalternativer lagt inn) Tegnforklaring: Oransje farge = Område for fritidsbebyggelse m/ plankrav Område med oransje prikker = LNF- områder for spredt bebyggelse Lysgrønn = LNF- områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse Rødt område på Isnestoften = Uspesifisert byggeområde med/ krav til reguleringsplan Alta kommune regner med at nytt kommuneplanforslag legges ut til offentlig ettersyn i mai 2010, og forutsetter videre at planen i beste fall kan vedtas i løpet av 2010. I det nye kommuneplanforslaget vil kommunen foreslå at det avsettes et større hytteområde på Isnestoften. I tillegg vil det bli foreslått å åpne for flere hytter innenfor området som er avsatt til spredt fritidsbebyggelse i gjeldende plan. Side 9
Reguleringsplaner For utbyggingen av E6 foreligger det fra tidligere reguleringsplaner for Storsandnes - Lillesandnes (1993) og parsell 2 Langnesbukt Jansnes (2005). Alta kommune har opplyst at det ikke foreligger andre vedtatte reguleringsplaner som berører planområdet. Det pågår arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for et nytt hytteområde på Storsandnes. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn, og vil i nær framtid bli fremmet til sluttbehandling. Slik vi ser det vil denne reguleringsplanen ikke berøre planområdet. 3 Omfang av planarbeidet 3.1 Vegstandard Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming, skal legges til grunn for vegutformingen. Vegen skal bygges etter dimensjoneringsklasse S2 som gjelder for stamveger med ÅDT 0-4000. Vegklasse S2 forutsetter vegbredde 8,5 m, men det er tidligere vedtatt vegbredde 7,5 meter for denne parsellen i tråd med at det kan dispenseres fra kravet, ved ÅDT mindre enn 1500. Vegen dimensjoneres for fartsgrense 80 km/t. For tunnelløsningene legges til grunn tunnelklasse B, med tunnelprofil T8,5. Som en del av planarbeidet skal det vurderes tiltak på det tilstøtende vegnettet. Behovet for gang- og sykkelveger, miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak og tilknytning for driftsveger skal spesielt vurderes. 3.2 Trafikkanalyse Det skal gjennomføres en enkel trafikkanalyse som viser trafikksituasjonen som følge av tiltaket for alle alternative traséer for ny veg. Det skal utarbeides prognose for trafikken for alternativene fra et antatt åpningsår. Side 10
3.3 Tekniske forhold Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traséer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av geotekniske og geologiske forhold, vassdragstekniske forhold (evt. flomfare), rasfare, eksisterende og planlagte høyspentlinjer, kommunaltekniske anlegg etc. og andre forhold som kan ha innvirkning på kostnadene ved prosjektet. De aktuelle alternativene vil skape forskjellige utfordringer med hensyn til massedisponering og eventuelt masseoverskudd. Tunnelalternativene vil gi betydelige mengder steinmasser, og det må i planprosessen avklares bruk og eventuell deponering av overskuddsmasser. Det skal gjøres en vurdering av vegstatus i ettertid for de ulike veglenkene som inngår i prosjektet. Avklaring rundt vegstatus, nedklassifisering og ansvar vil være av stor betydning. Spesielt gjør dette seg gjeldende for tunnelalternativene, hvor en betydelig del av dagens E6 vil skifte status. Prinsipper / forutsetninger for dette klarlegges som del av planprosessen, og vil være viktig både ut i fra økonomiske hensyn, samt som grunnlag for nødvendige politiske vedtak. 3.4 Alternative traséer for ny veg Aktuelle alternative vegtraséer for ny E6 på parsellen Storsandnes Langnesbukt som foreslås utredet framgår av plankart. (jfr. oversiktskart side 7, samt vedlegg til planprogrammet, B101 tegning. Dersom det gjennom planprosessen skulle framkomme andre vegtraséer som anses relevante, vil disse bli vurdert tatt med i den videre planprosessen. Kort omtale av alternativene: (For enklere å kunne sammenlikne de forskjellige alternativene har vi lagt inn felles start- og sluttpunkt for de aktuelle alternativene.) Alt 1 A / 1B Vegtrasé i dagen Begge alternativene forutsetter at ny E6 i sin helhet bygges i dagen. Trengs ikke å sies. Fra Storsandnes og fram mot Isnestoften legges ny veg i stor grad langs dagens vegtrasé. Problemer med å oppfylle krav til horisontal- og vertikalgeometri, samt hensynet til dårlige grunnforhold i området forbi Isnestoften, har bidratt til at vi har valgt å vurdere to alternative vegtrasér gjennom Isnestoften. Etter å ha passert Isnestoften vil ny vegtrasé i hovedtrekk følge dagens E6 korridor fram til Langnesbukt, hvor den koples på allerede ferdigbygd E6. Begge alternativene vil fortsatt ha utfordringer knyttet til rasfare / steinsprang. Vurderinger med aktuelle tiltak må belyses i planprosessen. Foruten dårlige grunnforhold på Isnestoften, ser vi for oss at flere områder langs vegtraséen kan ha svært dårlige grunnforhold. Det forutsettes at nødvendige undersøkelser blir gjennomført i planprosessen, for å avklare gjennomføringsmulighetene for veg i dagen. Lengden på de to alternativene 1A og 1B er henholdsvis ca. 7, 1 km og 6,8 km. Alt 2 Veg i dagen kombinert med kort tunnel Første del av dette alternativet er sammenfallende med alt. 1A og 1B. Deretter er vegen lagt i tunnel som i lengde utgjør ca. 1,8 km. Dette representerer en innkorting i.f.t. dagens E6 på ca. 2,1 km. Siste del av dette alternativet sammenfaller med alt. 1A og 1B. Side 11
Forhold knyttet til rasfare og grunnforhold må i likhet med alt 1A/1B inngå som momenter i vurderingen av dette alternativet. Ombygging etter alternativ 2 gir total nettolengde på ca 5 km. Alt 3 Lang tunnel Alternativet med lang tunnel vil bidra til en innkorting av dagens E6 med ca. 4,15 km. Tunnelens lengde blir ca. 3,7 km. Tunnelpåhuggene er plassert inne på tilstøtende vegparseller på begge sider, og realisering av dette alternativet vil dermed komme i konflikt med tidligere reguleringsplaner. Begge tilstøtende parseller er ferdigbygd, og konsekvensene med dette alternativet er viktig å belyse i den videre planprosess. Ombygging etter alternativ 3 gir total nettolengde på ca 4,4 km. For alternativene 2 og 3 krever bosettingen både på Isnestoften og ellers langs dagens E6 at hele eller deler av overflødig E6 opprettholdes som offentlig veg, enten som fylkesveg eller kommunal veg. 0-alternativet 0-alternativet er et sammenligningsalternativ, og skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0- alternativet. 4 Konsekvensanalyse 4.1 Metodikk Konsekvensanalysen skal gjennomføres så detaljert som nødvendig for valg av trasé. Den skal utarbeides i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser. Konsekvensene av tiltaket deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. I konsekvensanalysen skal alle alternativer vurderes opp mot nullalternativet. Nullalternativet er et sammenligningsalternativ og skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i nullalternativet. Dette alternativet brukes også som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes og sammenstilles. Det skal vurderes konsekvenser for de tema (prissatte og ikke-prissatte) som er beskrevet i kapittel 4.2 og 4.3. For hvert tema skal influensområdet defineres. Det skal legges vekt på at analysen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant. For både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperioden, samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket, skal inkluderes i konsekvensanalysen. Side 12
Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensanalysen, skal også kostnadene ved disse tas med i investeringskostnadene. 4.2 Prissatte konsekvenser Metodikk For beregning av prissatte konsekvenser skal EFFEKT 6.21 benyttes. Alternativenes netto nytte og netto nytte/kostnadsforhold beregnes i henhold til Statens vegvesen håndbok 140. Trafikant- og transportbrukernytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnads- og nyttekomponenter for ulike trafikantgrupper. Endringer i transportkostnader for næringslivet skal også beregnes. Budsjettvirkning for det offentlige Det skal utføres beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslaget for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG. Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Tema vegstatus / nedklassifisering og ansvar for evt. overflødige deler av E6 representerer en samfunnsmessig kostnad som må vies oppmerksomhet i kostnadsanalysen. Kostnadsoverslag for de enkelte alternativene skal ligge innenfor en usikkerhet på maksimalt +/- 25 pst. prosent. Ulykker Samfunnskostnader av forventede trafikkulykker beregnes. Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i antall ulykker beregnes og beskrives. Støy og lokal forurensning Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene. Restverdi Restverdien for de ulike alternativene skal beregnes. Restverdien uttrykker investeringens nytte etter analyseperiodens slutt. Skattekostnad Det skal beregnes skattekostnad for den delen av tiltaket/alternativene som finansieres over offentlige budsjett. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjettet. Side 13
Nytte/kostnadsanalyse Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene beregnes i form av netto nytte/kostnadsforholdet ved de ulike alternativene. 4.3 Ikke-prissatte konsekvenser Metodikk Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesen håndbok 140 er bygd opp i tre trinn: Verdier i planområdet beskrives for de ulike utredningstemaene Effekten av tiltaket/alternativene (omfanget av konsekvenser) for de ulike aktuelle utredningstema kartlegges og beskrives Ved å sammenstille verdi og omfang fastsettes konsekvensenes betydning For alle alternativene innenfor hvert utredningstema skal konsekvensene presenteres i en nidelt skala som går fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Landskapsbilde Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Nærmiljø og friluftsliv Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Barrierevirkninger og arealforbruk, som følge av tiltaket, skal vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. Naturmiljø Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i området. Kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Side 14
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Naturressurser Temaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Strekningen er kommunens verste når det gjelder reinpåkjørsler, og avbøtende tiltak må vurderes i planprosessen. Isnestoften er et problemområde mht. å skaffe tilfredstillende drikkevannsforhold. Det finnes i dag 2 kommunale drikkevannskilder (grunnvannsbrønner), samt flere private anlegg, og disse vil omfattes av restriksjoner som det m på tas hensyn til. Begge de 2 kommunale anleggene ser ut til å komme i konflikt med vegalternativene 1A og 1 B. Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare kortsiktige virkninger skal tas med her. De langsiktige virkninger kommer inn under de øvrige tema. 4.4 Lokale virkninger Det skal utredes konsekvenser for handel og privat virksomhet, langs dagens E6, som vil bli direkte berørt av en vegomlegging. 4.5 Sammenstilling og vurdering Sammenstillingen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesen håndbok 140. Sammenstillingen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer oppnåelse i forhold til målet for prosjektet. 5 Statens vegvesens anbefaling Statens vegvesen, som tiltakshaver, skal med grunnlag i de utredninger som gjennomføres i planprosessen komme med en begrunnet anbefaling av valg av trasé for ny veg. Side 15
6 Organisering og planprosess 6.1 Organisering og framdriftsplan Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for å utarbeide forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan. Alta kommune er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og godkjenne kommunedelplanen. Det opprettes en prosjektgruppe, under ledelse av Statens vegvesens prosjektleder, som har ansvar for planutarbeidelsen. Prosjektgruppa skal forholde seg til planmyndigheten, som er det Faste utvalget for plansaker i kommunen. Prosjektgruppa består av prosjektmedarbeidere fra Statens vegvesen og konsulent. Alta kommune har utnevnt egen kontaktperson som vil bli representert enten i prosjektgruppa, eller på annen måte trukket inn i planprosessen. For planarbeidet er følgende veiledende tidsplan lagt til grunn: Høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram: 20. mars 2010 5.mai 2010. Fastsetting av planprogram: mai 2010 Utarbeiding av kommunedelplan/konsekvensutredning: mai 2010 mars 2011 Høring/offentlig ettersyn av kommunedelplan/konsekvensutredning: mars - mai 2011 Godkjenning av kommunedelplan/konsekvensutredning og vedtak på ny trasé,: Juni 2011 6.2 Informasjon og medvirkning Det vil være anledning til å komme med uttalelser når planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn. I høringsperioden vil Statens vegvesen og Alta kommune arrangere åpent møte, både for å få inn synspunkter / innspill, samt nå ut med informasjon til brukere av vegen, grunneiere og andre rettighetshavere. Det vil også bli tatt initiativ til egne møter med instanser / aktører som har spesielle interesser i området, bl.a. reindrifta og bygdelag. Vedtatt planprogram danner grunnlag for utarbeidelsen av selve kommunedelplanen m/ konsekvensutredning. Kommunedelplanen m/ konsekvensutredning vil også bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn før endelig behandling i kommunen. Under hele planprosessen kan enkeltpersoner og organisasjoner komme med innspill. Forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan m/ konsekvensutredning vil bli lagt ut på internett, både på vegvesenets og Alta kommunes web-sider. (www.vegvesen.no og www.alta.kommune.no) Side 16
Vedlegg: Oversiktskart B101 m/ alternative traséer for ny E6 Storsandnes Langnesbukt. Side 17