VISJON GI BARNA OG DE VOKSNE TRYGGHET TIL Å KUNNE SI: JEG KAN, JEG VIL OG SE- JEG FÅR DET TIL!!! www.nannestad.kommune.no/midtbygdabarnehage 1
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Grunnlag for det pedagogiske arbeidet 1.1 Forord 1.2 Grunnlagsdokumenter og pedagogiske retningslinjer 1.2.1 Lov om barnehagen 1.2.2 Rammeplan for barnehagen 1.2.3 Konklusjon fra årsrapport for midtbygda barnehage år 2012 ang. vurderingstiltak 1.2.4 Konklusjon på halvårsrapport fra de ulike avdelingene 1.3 Pedagogisk plattform 1.3.1 Verdigrunnlag og vårt syn på barn 1.4 Pedagogisk vedlikeholdsarbeid 1.4.1 Foreldresamarbeid 1.4.2 Trollskogen natur og uteliv 1.4.3 Evalueringsmetoder 1.4.4 Friske voksne 1.4.5 Samarbeid mellom husene 1.4.6 kvalitetsutvikling /barns medvirkning 1.4.7 Språkstimulering og begrepslæring 1.4.8 Tidlig inn 2.0 Satsingsområdene 2.1 Helhetlig pedagogiske arbeid 2.2 Sosial kompetanse 2.2.1 Det er mitt valg 2.2.2 Voksenrollen 2.2.3 Barns medvirkning 2.3 Fagområdene 2.3.1 Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst 2.3.2 Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse 2.3.3 Fagområdet: Kunst, kultur og kreativitet 2.3.4 Fagområdet: Natur, miljø og teknikk 2.3.5 Fagområdet: Etikk, religion og filosofi 2.3.6 Fagområdet: Nærmiljø og samfunn 2.3.7 Fagområdet: Antall, rom og form 3.0 Kompetanseoppbygging 4.0 Ressursbruk 5.0 Plan for vurdering 5.1 Vurderingstiltak for 2013 6.0 Arbeidsmåter/innhold 6.1 Gjennomgående innhold/hverdagsaktiviteter 6.1.1 Leken 6.2 Tidsavgrenset innhold 6.2.1 Tradisjoner 2013 7.0 Organisatorisk del 7.1 Vakter 7.2 Rutiner 7.3 Planleggingsdager 7.4 Samarbeid med andre instanser 2
1.0 GRUNNLAG FOR DET PEDAGOGISKE ARBEIDET 1.1 Forord Barnehagene ligger under Kunnskapsdepartementet. Dette betyr at barnehagene blir sett på som en frivillig del av et helhetlig utdannings/læringsløp. ( Jmf. S.26 pkt. 2.3 læring i rammeplanen). I Nannestad kommune er barnehagene en del av området oppvekst og kultur, sammen med skolene, støttetjenesten for barn og unge og kultur. Midtbygda barnehage er en seks avdelings barnehage i to hus. Vi samarbeider på tvers og barn og voksne kjenner hverandre godt. et er at barn og voksne i begge hus skal trives godt uansett om vi er i den lille eller store barnehagen. Vi fokuserer på å få til et godt samarbeid, dette er en kontinuerlig prosess som vi jobber aktivt med. Virksomhetsplanen er en utdyping av virksomhetens målkort som er vedtatt politisk i sammenheng med budsjettet. Virksomhetsplanen gir en oversikt over satsings- og fagområder, vårt verdigrunnlag, pedagogiske plattform, organisering og tradisjoner. Planen blir lagt ut på barnehagens hjemmeside, www.nannestad.kommune.no/midtbygdabarnehage. Foruten disse dokumentene vil dere få tidsavgrensede planer som f.eks. måneds- og periodeplaner. 1.2 Grunnlagsdokumenter og pedagogiske retningslinjer 1.2.1 Lov om barnehager I følge barnehageloven skal Barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet: ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.(barnehagens samfunnsmandat) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnas rolle i barnehagen) Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»( Barnehagens rolle) 1.2.2 Rammeplan for barnehagen Hva er en god barnehage? Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Dette betyr at barns utvikling ses som en dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring (Rammeplanen, punkt 1.4 s 16) 3
Barnehagens innhold: Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som en del av en sammenvevd og komplekst helhet. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt i sju fagområder som er sentralt for opplevelse, utforsking og læring (Rammeplanen, del 2 s 27). Satsingsområdet sosial kompetanse, stort fokus på voksenrollen og læring i hverdagssituasjoner viser at Midtbygda barnehage ivaretar forpliktelsene i rammeplanen. (Jmf. punkt 2 ). 1.2.3 Konklusjon fra årsrapporten for Midtbygda barnehage år 2012 ang. vurderingstiltak Vi sier i virksomhetsplanen at det ikke er mulig å foreta en god vurdering av alt det planen tar for seg hvert år. Derfor blir bare ett til to punkter plukket ut, men noen ganger så ser vi det formålstjenelig at samme område blir vurdert flere år på rad. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold). For 2012 ønsket vi å se på hvordan sosial kompetanse kom til uttrykk i ungenes hverdag. De voksnes tilnærming til emnet og hvordan barna eventuelt opplevde det. Trekk som viser at vi er på rett vei: - Ungene deltar aktivt og viser interesse for de ulike oppleggene og situasjonene som vi aktivt bruker i forbindelse med Det er mitt valg. - Personalet observerer aktivt og dokumenterer situasjoner som kan settes i sammenheng med Det er mitt valg. - Ungene er med, tar kontakt med andre barn og skape positive relasjoner i lek og oppgaveløsing i hverdagen. Hva mener ungene om «Det er mitt valg»? Det er ikke lett å få ungene til å si noe om hva de synes om dette. Ved å tolke det vi observerer, ser vi at ungene bruker det de erfarer. Ved at de ser og observerer andre barn og voksne i aktivitet, tar de det til seg og bruker denne erfaringen i sin lek og hverdag. Vi ser at større barn er rollemodeller for de mindre. Konklusjon: Vi har dette året hatt fokus på «Det er mitt valg», det varierer en del på hvordan den enkelte avdeling har jobbet med temaet. Noen har hatt faste dager der de har brukt opplegget direkte mens andre har tatt tak i det periodisk. Det å være bevisst på hvordan de er overfor hverandre og menneskene rundt. Hvordan snakker vi til, med og om hverandre, høflighet og «folkeskikk» er da stikkord. Vi jobber med at ungene skal få innblikk i det å forstå at det jeg gjør og sier har betydning for de som er rundt meg. Og at det gjør at jeg tenker meg om før jeg velger som jeg gjør. Mye av det som er basisen i «Det er mitt valg» er det som kommer fram i et fundament vi har fra før av i opplegget med ICDP og de 8 samspillsreglene. Disse sier mye om hvordan vi som voksne skal oppføre oss i samvær med barna. 4
Vi har fått jobbingen med sosial kompetanse under huden. Vi ser viktigheten av å jobbe videre med dette, for at vi skal kunne opprettholde intensiteten og utvikle vår egen kompetanse hele tiden. 1.2.4 Konklusjoner på rapportene for de ulike avdelingene 2012 Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Tussi Vi får fortsatt tilbakemeldinger, gjennom den daglige samtalen og foreldresamtaler, at foreldresamarbeidet fungerer bra. Samarbeidet gir et godt grunnlag for jobben vi gjør med barna, dette er viktig for oss. Vi vektlegger observasjon av barna på ulike måter, for å kartlegge at de har en god utvikling, trives og har lekekamerater. Vi skal fortsatt bruke bl.a kontakt skjema som kvalitetssikring av vårt arbeid. Vi har fått til gode oppfølgingsrutiner for barn med spesielle behov, og vi har et godt samarbeid med PPT. Vi legger stor vekt på å legge til rette gode rammer for lek, spesielt rollelek. Det er viktig å hjelpe de som er litt beskjedne til å komme inn i leken samt være med på å utvikle den. Samtaler med barn hjelper oss til å forstå hvert enkelt barn på en bedre måte. I og med at mye tid i høst har gått med til innkjøring, vil vi prioritere, skrive ned, og diskutere hverdagsglimt og barnesamtaler, i større grad i vårhalvåret. Vi har fått midler til arbeidet med språkgrupper dette halvåret. Dette kvalitetssikrer arbeidet med språk, både for fremmedspråklige og norske barn med behov for ekstra støtte. Men vi tenker språk hele tiden i hverdagssituasjoner og legger stor vekt på engasjert tilstedeværelse fra voksne i disse situasjonene. Vi vet at dette er den beste form for språktrening. Aldersdelte grupper har fungert veldig bra. De ulike gruppene har hatt varierte opplegg, mye basert på tur i skog og mark. Vi får mange tilbakemeldinger fra barna at de liker å være på tur, noe vi fortsatt skal ivareta. Vi dokumenterer med bilder/tekst som henges på avdelingen.. Vi jobber mer systematisk med satsingsområdet sosial kompetanse og fagområdene. Vi har tema/mitt valg samlinger en til to ganger i uken, samt at vi legger inn dette i de daglige samlingsstundene. Informasjon om innhold og evaluering skrives i månedsplanene. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Nasse Nøff Vi har hatt en fin høst med tre nye barn, gutten på tre år har kommet fint inn i gruppa, og de to ett åringene har blitt godt vandt med barnehagehverdagen. Vi mener at vi også dette halvåret har klart å opprettholde en positiv atmosfære på avdelingen. Foreldresamarbeidet fungerer bra, vi har skrevet dagen i dag i større grad en før. Barna virker trygge på hverandre og de virker glade når de kommer til barnehagen. Personaler er positive til å gi hverandre tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør, og prøver etter beste evne å bidra til en positiv utvikling for barna. Vi er i utvikling og ønsker å bidra til å skape en god barnehage som barn og foreldre er fornøyd med. Det fungerer stort sett bra med åpne dører til fellesrommet. For at dette skal fungere er det viktig at vi tilbyr barna aktiviteter og er der til stede for dem, så de ikke går fra aktivitet til aktivitet uten å finne roen. Det er viktig å sende de små ut på formiddagen, da får de store holde på med aktiviteter uten å bli avbrutt av de små. Vi må også fordele oss inn på de avdelingene der det er stor aktivitet og mange barn, det er også en utfordring å dekke opp fellesrommet når vi kler på de små. 5
Det er mye lettere å jobbe med fagområdene etter vi delte dem inn i en til to måneder og bruker dem i temasamlinger/temaaktiviteter. Med dette får de største barna mer opplegg og spennende samlinger. Barna spør ofte om vi skal ha temasamlinger. Vi håper å få gjennomført mer av «Det er mitt valg» samlingene nå når vi har byttet dag og en person har fått hovedansvaret. Vi jobber videre med å få ro ved måltidene og ha gode samtaler med barna rundt bordet. Vi har også større fokus på at de skal sende til hverandre. Vi har også fått en roligere atmosfære i garderoben, med mindre stress for å få barna raskt ut. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Tigergutt Det har vært en spennende høst. 7 nye barn, noen norske og noen med annet morsmål, og et par stykker som ikke snakker norsk i det hele tatt. Dette har vært utfordrede både i forhold til innkjøring av barna, og foreldresamarbeid. Men vi har kommet i mål og funnet løsninger på disse tingene. På avdelingen har vi denne høsten jobbet med å få til en god garderobesitusjon, i forhold til påkledning. Vi har jobbet oss fram til en løsning vi synes er god, og ting fungerer mye bedre for oss nå. Vi ser også stor forskjell på barna våre på avdelingen når vi kan lukke døra til fellesrommet. Leken blir mye roligere, barna roer seg mer ned og støynivået blir lavere. Derfor har vi hatt døra en del lukket på formiddagen, for å kunne få litt ro på avdeling. Det har også vært en metode for å kunne bli godt kjent med de nye barna, det å kunne være på en avdeling. Vi vil i ettertid også ha døra en del lukket, men selvsagt skal vi være en del av fellesskapet på fellesrommet. Vi har fortsatt ting vi må jobbe med på avdelingen. «Dagen i dag»-lappen må komme inn under de faste aktivitetene de voksne gjør. Noen av foreldrene har i samtalen nevnt dette som en ting de savner. Vi skal ta tak i dette, og komme til en løsning så raskt som mulig. Når det gjelder «Det er mitt valg», har vi mye å ta tak i. Vi har ikke klart å få dette inn i samlinger og hverdagen slik som vi hadde ønsket, så dette er noe vi skal jobbe videre med for å få til. Tigergutt er en avdeling med både barn og voksne som er fylt med humor, latter og glede. Og hva er vel bedre enn å bli møtt av et barn som klamrer seg rundt halsen på deg når du kommer om morgenen, bare fordi hun er glad for å se deg. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Ole Brumm Vi har i høst vært flinke til å være tilstede for barna. Foreldrekontakten om morgenen og ettermiddagen oppleves som god, og vi føler vi har god kontakt med både foreldre og barn. Oppstarten i høst gikk veldig greit fordi all de 5 nye barna begynte på ganske ulike tidspunkt. Vi må bli bedre til å følge opp Dagen-i-dag oppslaget. Allikevel har vi følt at kontakten med foreldrene har vært på en måte som har gjort at vi har fortalt hva vi har gjort. Vi har også fått gode rutiner på fordeling av store og små barn og deres behov på ulike aldersnivåer gjennom dagen. De er sammen fram til rundt kl. 10. Da har de små vært ute mens de store har vært inne før lunsj, og at de har byttet på etter lunsj. Fra rundt kl 14 har alle vært sammen igjen fram til de har gått hjem. Det som kan bedres er temasamlinger til faste tider, flere rene barnesamtaler og Mitt-valg - prosjektet. 6
Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Kengubarnet. Vi mener vi dette halvåret har klart å opprettholde en god atmosfære på avdelingen, Barna er trygge på hverandre og de fornøyde og glade når de kommer til barnehagen. De voksne blir møtt med smil og klemmer fra mange av barna når vi kommer på jobb. Barna er en sammensveiset gjeng som leker godt sammen, det er lite konflikter. Vi har i høst hatt foreldrefrokost på avdelingen. Foreldresamtaler er gjennomført etter planene. Foreldrene gir oss mange gode tilbakemeldinger. Mye av årsaken ligger i vårt arbeid med sosial kompetanse gjennom bruk av LØFT og Det er mitt valg. Samlingene med det er mitt valg er populære og vi merker det de lærer der blir en del av hverdagen. Jfr. Punkt 2.2. Personalet prøver etter beste evne å bidra til en positiv utvikling for barna. Vi er i utvikling og ønsker å bidra til å skape en god barnehage som foreldre og barn er fornøyd med. Totalt sett mener vi at vi er med på å gi de barna vi har ansvar for en god barndom, og at vi skaper en barnehagehverdag innenfor de rammer, lovverk og retningslinjer vi er forpliktet på. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Sprett Vi får gode tilbakemeldinger, fra den daglige samtalen og foreldresamtaler, på at vi har et godt foreldresamarbeid. Dette gir et godt grunnlag for den jobben vi gjør med barna, og det er veldig viktig for oss. Vi prøver hver dag og fortelle litt om hverdagen til hvert enkelt barn når de blir hentet, sånn at foreldrene får et blikk om hvordan hverdagen til deres barn har vært. Vi setter også opp noen små hverdagssamtaler på utgangsdøren sånn at foreldrene kan lese disse. Vi har noen barn med spesielle behov, som vi bruker mye tid på, med samtaler og samarbeid med foreldrene og instanser som er koblet inn. Vi får tilbakemeldinger på at dette fungerer bra. Vi legger stor vekt på at barn skal få allsidige lekeaktiviteter, så vi legger opp til forskjellige bord/ gulvaktiviteter, samt at vi prøver å være på de forskjellige lekerommene. Vi har også et madrassrom som blir veldig mye brukt, både til motorisk aktivitet og til å sitte ned å lese en bok. Vi jobber med hvert enkelt fagområde fra rammeplanen. Dette gjør vi ved at vi hver mnd tar for oss et tema, lager samlinger angående temaet, og evaluerer etter hver gang. Vi har også begynt med å jobbe opp mot temaet DET ER MITT VALG. Dette er noe vi alle har tatt kurs i, og tar for seg sosial kompetanse. Dette året så har vi opplegg ved at vi har annenhver uke med «Mitt valg» samling og den andre uken med «temajobbing». Dette temaet blir jobbet med i grupper for 4 og 5 åringene. Vi gjennomfører en dag i uken med språkgrupper. Hver torsdag så blir de som trenger det tatt inn i en språkgruppe og jobber ut fra en plan som den voksne har laget. Et veldig bra og populær opplegg for de som er på dette. 1.3 Pedagogisk plattform Siden personalgruppa består av mange personer, med individuelle erfaringer, verdier og holdninger, vil dette være med på å prege det arbeidet vi gjør i barnehagen. Dette må vi, gjennom en kontinuerlig prosess sammen med lovene, forskriftene og vedtektene forholde oss til, slik at vi kommer frem til et felles verdigrunnlag. Vår pedagogiske plattform tar 7
utgangspunkt i grunnlagsdokumentene, de pedagogiske retningslinjene, verdigrunnlaget og vårt syn på barn. Dette preger oss i hverdagen slik at vi jobber for å få en sammenheng mellom de mål vi setter oss, det innholdet vi har og de arbeidsmetodene vi bruker. 1.3.1 Verdigrunnlaget og vårt syn på barn Vi ser på barn som selvstendige individer med egne ønsker og behov. Vi ser på barn som åpne, lærevillige og sosiale. Barn har rett på og skal ha innflytelse på egen hverdag. (Jmf. R.pl. pkt 1.5 og målkort B2). De skal bli sett, hørt, respektert og forstått. Dette betyr ikke at det ikke blir satt grenser for ungene, men at det blir tatt individuelle hensyn og at vi behandler ungene deretter. Vi som jobber i barnehagen er profesjonelle enten vi er faglærte eller ikke. Det er derfor viktig at vi følger opp og jobber kontinuerlig med voksenrollen, våre holdninger og vår adferd. Vi må ha som fokus i vårt arbeid med barna at det er i hverdagssituasjonene de viktige menneskemøtene skjer og at det er her kvaliteten vises. Alle barn trenger veiledning og hjelp for å lære og mestre medgang og motgang i samvær med andre barn og voksne. Barn lærer med aktiv støtte og oppfølging av voksne. (Jmf.R.pl. pkt. 1.9). Gjennom aktiv samhandling lærer de seg å håndtere uenighet, konflikter, vise sosial kompetanse ved uoppfordret å hjelpe andre, vise hensyn og medfølelse. (Jmf. R.pl. pkt. 2.4). Barn lærer av alle erfaringene de gjør. Det er derfor viktig at vi er med på å gi dem et så positivt erfaringsgrunnlag som mulig. I samarbeid med foreldrene er vi i barnehagen med på å oppdra barna deres. Dette skjer gjennom samhandling mellom barn barn og barn voksen. Den voksne skal være observerende, deltagende og engasjert. Vårt mål er at når ungene er ferdige med barnehagelivet, vil de ha fått absorbert de grunnleggende menneskelige verdiene og i framtiden være målbærere for et positivt menneskesyn. Vi har et håp om at når ungene blir større/voksne, kan de se tilbake på barnehagetiden som en den av den gode barndom. Vi er forpliktet til, iflg.rr.pl. pkt 1.5, å tilrettelegge for barns medvirkning på egen barnehagehverdag. Midtbygda barnehage fokusere på dette. 1.4 Pedagogisk vedlikeholdsarbeid 1.4.1 Foreldresamarbeid Lov om barnehager samt rammeplanen forplikter barnehagen til å la foreldre ha innflytelse på årsplanleggingen og aktivitetene gjennom året. Arbeidet i barnehagen skal bygge på respekt for foreldrenes kompetanse som foreldre, samt deres ansvar og rett til å oppdra sine barn i forhold til deres tradisjoner, normer og verdier. Innspill fra foreldrene får vi gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og de daglige møtene. Foreldrerådet Det består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. De har en medbestemmelsesrett som skal bidra til at felles interesser og samarbeid mellom barnehagen og hjemmet ivaretas (jmf. Lov om barnehager 4). Foreldrerådet velger Foreldrenes arbeids utvalg, FAU, som ivaretar det praktiske samarbeidet med barnehagen. SU Det består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Hver gruppe skal være likt representert. Dette skal være et kontaktskapende, rådgivende og samordnende organ. 8
Eier av barnehagen deltar etter eget ønske. De skal ikke representeres med flere enn hver av de andre gruppene. Barnehageeier skal bidra til at viktige saker legges frem for foreldrerådet og samarbeidsutvalget. (Jmf. Lov om barnehager 4) Foreldremedvirkning gjennom en god dialog med foreldre/foresatte Samarbeid mellom hjem og barnehage påvirker barnets hverdag. At vi samarbeider er med på å gi barna de beste forutsetninger for en god hverdag. Gjennom et godt samarbeid har foreldrene direkte innflytelse på barnets hverdag i barnehagen. Vi snakker sammen i hente og bringesituasjoner. Det skal, så langt det lar seg gjøre, være en voksen som møter barna og foreldrene. Dokumentere ved bruk av bilder og skrift, spesielt viktig i forhold til fremmedspråklige foreldre. Foreldresamtaler 1-2 ganger i året Brukerundersøkelse ca 1 gang pr. år Foreldremøter 2 3 ganger i året Alle har anledning til å be om samtaler ved behov. Dugnad ved behov Foreldrekaffe 1.4.2 Trollskogen natur og uteliv Trollskogen ligger rett utenfor barnehagen. Den fungerer som en arena tilrettelagt for lek, naturopplevelser og sosial utfoldelse. Vi ønsker at barna skal få oppleve utelivets gleder, styrke motorikken og ta vare på naturen. Hovedmålet for natur/uteliv/miljø er å gi barn gode naturopplevelser og kunnskap om vårt ansvar for å ta vare på naturen. (Jmf. pkt. 2.3.4 og målkort B5. 1.4.3 Evalueringsmetoder Observasjoner blir det viktigste verktøyet når vi skal evaluere vårt arbeid med barna. Ulike typer observasjonsmetoder skal brukes. Kontaktskjema er en observasjonsmetode som skal gi oss en pekepinn på om hvert barn får kontakt med de voksne samt kvaliteten på denne kontakten. Situasjonsobservasjon går ut på at vi skal være der barna er for å kunne observere hva som skjer mellom dem i ulike situasjoner. Vi kan da se hvordan de takler det og omgås hverandre. På denne måten kan vi også være medhjelpere til å løse eventuelle konflikter. Det er viktig at observasjonene blir skrevet ned slik at vi kan evaluere dem på avdelingsmøter samt la dette bli en del av foreldresamtalene. Aktivitetsskjema er en mer konkret observasjonsmetode, der vi, over en periode, krysser av hvor, med hva og med hvem barna leker. Vi skal også, kontinuerlig, gjennomføre barnesamtaler i forhold til evaluering av vårt arbeid. Metoder vi bruker er bl.a. praksisfortellinger, barnesamtaler og hverdagsglimt. TRAS (tidlig registrering av språk) er et viktig hjelpemiddel for kartlegging av barnas språkutvikling. Dette brukes ved behov. 9
Vi bruker et språkregistreringsverktøy 20 spørsmål, på alle 4 åringene. På denne måten har vi mulighet til å fange opp eventuelle språkproblemer på et tidlig tidspunkt. 1.4.4 Friske voksne Nannestad kommune er en IA-bedrift, noe som krever tett oppfølging av de som er syke og vektlegging av tilstedeværelse. Vi har fokus på å legge forholdene til rette, for å senke sykefraværet ytterligere i barnehagen. (Jmf. målkort M2). i forhold til dette er bl.a. å fokusere på det psykososiale arbeidsmiljøet, ha frukt og grønt lett tilgjengelig, premiering av månedens trimmer og ta vare på de som til enhver tid er på jobb. 1.4.5 Samarbeid mellom husene : Fungere som EN barnehage Daglig samarbeid mellom husene både praktisk og planmessig Bruke begge hus og uterom på tvers Ha felles planverk som er gjenkjennbar uansett hvilken avdeling barnet går på Besøke hverandre, samt at personalet rullerer mellom husene. Dette skal planfestes. Vurdering Spørre foreldrene og barna Er vi trygge på hverandre eller søker vi det kjente når vi samles? Er det naturlig/trygt å tenke på at det er det samme hvilke hus en jobber på? 10
1.4.6 Kvalitetsutvikling /barns medvirkning Vi vil jobbe videre med å bedre kvaliteten i barnehagen. Rammeplanen forplikter oss til å involvere barna i barnehagehverdagen. Vi fokuserer på barna som hovedbrukere av barnehagen, med hovedfokus på leken og hverdagssituasjonene som naturlige læringsarenaer. Innholdet i temaarbeidet tas i størst grad fra de syv fagområdene. Det er viktig at vi tar utgangspunkt i barneperspektivet samt barns medvirkning når vi planlegger og gjennomfører den pedagogiske virksomheten. For å få til dette bruker vi bl.a. observasjoner, barnesamtaler og nedskrivning og refleksjoner rundt opplevde hverdagsglimt. Aktive og engasjerte voksne er en forutsetning for å lykkes. 1.4.7 Språkstimulering og begrepslæring Språkstimulering er viktig for alle, men spesielt viktig for de fremmedspråklige barna. Voksenrollen er viktig i forhold til å snakke med barna og betegne det de leker med og er opptatte av. Andre tiltak er bruk av språkgrupper for begrepslæring samt å forberede lese og skrive ferdigheter, matematiske begreper og fremme lærelyst og mestringsglede. Digitale verktøy kan være et godt redskap i denne sammenheng. Her vil det bli mulig å kunne bruke digitale kameraer i dokumentasjon og samtaler med barn og foresatte. Barna kan bruke kameraet som et redskap i sin egen læring. Det er også mulig å bruke ulike pc-spill i det pedagogiske opplegget. Videre kan personalet, alene eller sammen med barnet, finne informasjon på nettet. 1.4.8 Tidlig inn Tidlig inn er et samordnet tiltak for barn mellom 0 8 år. Det er et tverrfaglig prosjekt for alle barn med ulike behov for nødvendig hjelp og oppfølging ut fra tildelte rammer og vurderinger. Kommunen har gjort klare vedtak i forhold til Tidlig inn med fokus på: sosial kompetanse, språk og språkstimulering, overgang barnehage skole og tilrettelegging for minoritetsspråklige barn. Det er nødvendig at de riktige tiltak blir satt inn overfor enkeltbarn så tidlig som mulig. For oss i Midtbygda barnehage vil det si at vi må sette fokus på hvordan vi møter det enkelte barn. Vi bruker ulike observasjoner, barnesamtaler samt er lydhøre voksne som tar barn på alvor slik at ungene får den hjelp og støtte som er nødvendig. 11
2. SATSINGSOMRÅDER I BARNEHAGEN Vi har valgt sosial kompetanse som vårt satsningsområde. I forhold til dette er arbeid med og refleksjon rundt voksenrollen helt avgjørende for kvaliteten i barnehagehverdagen. Vårt arbeid med sosial kompetanse skal vises i hverdagssituasjoner, leken og i mer styrte aktiviteter. Som en del av denne jobbingen vil vi ha et ekstra fokus på mobbing og hvordan vi jobber med dette. Vi har og har skaffet oss mye kompetanse til å kunne takle en slik utfordring, blant annet ved utstrakt kursing. Vi har jobbet mye og effektivt i forbindelse med den voksnes rolle, våre verdier og kompetanse. Vi har brukt aktivt i vår jobbing, den kunnskap vi har ervervet, gjennom det påfyll vi har fått på planleggingsdagene vi har hatt med: Nuria Moe, Kari Pape, Morten Aanerud, Trond E Haukedal, Rut Bergem, Ivar Haug, Lise Barsø, Torleif Lundqvist, Anne Linn Sagen, Nina Nakling, Line Melvold og den kompetanse vi selv innehar. For ytterligere å styrke vår kompetanse mht barns sosiale kompetanse har vi tatt i bruk et pedagogisk og metodisk opplegg Det er mitt valg. Dette opplegget har vi fått av Lions i Nannestad. Hele personalet ble kurset på dette opplegget på en planleggingsdag i oktober 2011 med kursholder Ivar Tollefsrud. I løpet av 2013 vil alle som var med på dette kurset vil få et oppfriskningskurs og nytilsatte vil få kurset i sin helhet. Det er mitt valg er et internasjonalt program for jobbing med sosial kompetanse tilrettelagt for norske forhold. Opplegget strekker seg fra barnehagen til videregående skole. 12
2.1 Helhetlig pedagogisk arbeid Dette er en kvalitetsmodell som viser hvordan vi jobber helhetlig, og i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Himmelen: Danner grunnlaget for alt vi jobber med. Visjon, mål, evaluering, refleksjon og ettertanke. Stammen: Sier hvordan vi jobber med utvikling av barnas sosiale kompetanse. Grenene: Består av rammeplanens syv fagområder. Bladene: De er et uttrykk for alle erfaringer og opplevelser som preger barnas hverdag. Røttene: De synliggjør barnas, foreldrenes og personalets forutsetninger, ønsker og behov. 13
2.2 Sosial kompetanse I flg. Rammeplanen handler sosial kompetanse om å: Samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap Sitat s.34 i rammeplanen. Dette betyr bl.a. at man skal lære å ta hensyn, hjelpe hverandre samt fremme seg selv på en positiv måte. 2.2.1 «Det er mitt valg» Det er mitt valg vil bli brukt aktivt for å få dette til. Både i egne opplegg og i hverdagen. Her er det viktig å utvikle ungenes ferdigheter som: - emosjonelle ferdigheter, som for eksempel evnen til å uttrykke og kontrollere følelser, - kognitive ferdigheter, som for eksempel å løse problemer, ta avgjørelser og forstå adferdsnormer, - adferdsmessige ferdigheter, som for eksempel å lytte til andre, hjelpe andre og motstå negativ påvirkning. : Kvalitet i alle menneskemøtene slik at barna utvikler evne til empati og selvhevdelse uansett kjønn, nasjonalitet og egenart. For å nå målene ønsker vi å utvikle barnets sosiale kompetanse gjennom følgende områder: Empati: Eks. lære/forstå at en annen er lei seg Selvkontroll: Eks. vente på tur/kompromisse Selvhevdelse: Eks stå for egne meninger Prososial atferd: Eks. godt samspill, lek, glede og humor Krav til voksenrollen: Være ekte engasjert og tilstedeværende voksne Gode rollemodeller Vise barna respekt Bidra gjennom egne væremåter til barns læring av sosiale ferdigheter Gi barn varierte samspillserfaringer, både i hverdagen og ved bruk av ped. verktøy som f.eks Det er mitt valg. Gi barn gode følelsesmessige opplevelser 14
2.2.2 Voksenrollen Eksempler på egne erfaringer eller andre eksempler som diskuteres i personal gruppen Vis at du er glad i barnet! Juster deg til barnet og følg dets utspill! Snakk med barnet! Gi ros og bekreftelse for det barnet prøver å mestre! Vi skal bl.a.: Ta barnet på fanget. Leke med barnet. Kose med barnet. Være tilgjengelig der barnet er for eksempel på gulvet. Få blikk kontakt hvis barnet ikke har noe imot det. Gi trøst. Glede seg med barnet. De voksne viser at de bryr seg om hverandre. Hjelpe hverandre. Ta hensyn til hverandre. Glede seg på andres vegne. Vi se følelser for hverandre. Vise respekt for hverandre. Bruke musikk, natur/uteliv samt lek og hverdagssituasjoner som læringsarenaer. Lære barna og løse konflikter på en positiv måte. Enkel konflikt Hvis den voksne ikke ser situasjonen, tas kranglemomentet vekk. Den voksne forklarer hvorfor, og finner andre alternativer til lek med barna. Hvis den voksne ser situasjonen, oppmuntrer vi den som har retten på sin side til ikke å gi seg med det første. Vi fokuserer på å se at barnet blir lei seg når den blir fratatt noe og at det andre barnet må vente til leken blir ledig. Fysisk konflikt Den voksne tar vekk den som for eksempel biter. En annen voksen trøster den skadelidende Ta med dem som har gjort det til barnet som gråter. Fokuserer på at barnet gråter fordi det har vondt og er lei seg p.g.a. hendelsen. 15
2.2.3 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven) Hvordan får vi til dette? Alle skal ha en barnesamtale hver måned. Disse skal tas med til avdelingsmøtene som grunnlag for refleksjon og diskusjon. Vi skal dele hverdagsglimt på personalmøtene. Vi skal kartlegge voksen barn kontakt, både i forhold til kvantitet og kvalitet, dette for å ivareta at alle barn blir sett, anerkjent og fulgt opp utfra egne behov. Barna skal være med på å bestemme noe av hverdagen f.eks. leke inne/ute, hva de vil leke med, få nok tid til å leke eller drive med interessante aktiviteter uten å bli avbrutt p.g.a. planene hele tiden. De skal, ut i fra et sunt utvalg, vise hva de vil ha å spise, deler av samling, innhold når vi er på tur eller driver med aktiviteter NB Viktig at vi gir tid og rom for dette. Men det betyr ikke at de skal bestemme alt. De voksne skal sette klare grenser og rammer for virksomheten, dette skaper trygghet hos barna. Barna skal få styrket selvbildet, og vi skal følge opp enkeltbarnet slik at alle kan få mål tilpasset egen mestringsevne Aktive, engasjerte og anerkjennende voksne(jmf. punkt 2.2.1) Gi ros og oppmuntring. Voksnes tilstedeværelse, vi setter krav til hverandre. Gi barna aktiviteter de kan mestre, men sørge for progresjon i forhold til alder og modning. Gi hvert enkelt barn bekreftelse på den de er og det de føler. Vi bruker kartleggingsskjema TRAS og ALLE MED ved behov. Disse vil bli brukt på foreldresamtaler TID! til samtaler, til å se hvert enkelt barn og til aktiviteter barna ønsker å gjøre. Vurdering Personalet tar for seg punkt for punkt og reflekterer over om de gjør dette Diskutere og gi hverandre tilbakemeldinger på avdelings og personalmøtene. 16
2.3 Fagområdene Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For å kvalitetssikre arbeidet med fagområdene skal vi, i tillegg til å bruke de viktigste arenaene som leken og hverdagssituasjonene er, gjennomføre temaarbeid som skal synes i avdelingenes måneds/temaplan mht planlegging/gjennomføring og evaluering. Metoder for evaluering kan være observasjoner, praksisfortellinger og barnesamtaler. Hver avdeling skal bruke et felles skjema til evaluering av hvert fagområdet. Disse skal lagres slik at det kan brukes som idebank for alle. 2.3.1 Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst: Det er viktig at barnehagen legger til rette for god språkstimulering. Barna må få god variasjon mellom verbal og nonverbal kommunikasjon. Å snakke om opplevelser, tanker og følelser er viktig for å utvikle et godt og rikt språk. Vi må ivareta de som trenger ekstra språkstimulering, dette skjer blant annet i språkgrupper Tilrettelegge for at alle barn får et godt språkmiljø som gir utvikling. Aldersinndelte grupper der barna er i lek og samtaler med andre barn på samme alder. Bruk av tolk ved behov. Gode samarbeidsrutiner med foreldre for å skape felles forståelse og vektlegge viktigheten av bruk av morsmål. Observasjoner kartlegge hvor barna befinner seg i utviklingen og jobbe ut fra dette (bl.a. TRAS). Språkgrupper som ivaretar ulike behov hos barna. Kursing av personalet i forhold til digitale verktøy. Bruke bilder fra turer og hverdagssituasjoner som utgangspunkt for samtaler og informasjon. I og med at vi har ansatte og foreldre fra andre kulturer, er det viktig å styrke selvtillit/selvfølelse og fokusere på at forskjeller er spennende. Tilrettelegge for variert lek/rollelek Samtaler mellom barn barn, barn voksen, (barnesamtaler) Voksne må være interessert i hva barna sier med språk, kroppsspråk og lyder LYTTE! Voksne og eldre barn må være gode rollemodeller Ha god tid, og la barna prate ferdig Bruke språket bevisst i hverdagssituasjoner, samt ved hjelp av snakkepakka, «språkkista», og gjennom bøker, fortellinger, eventyr, rim. regler, sanger og rytmeleker. Oppmuntre til å fortelle. La barna bruke digitalkamera, samt være med på å bruke PC til å lage bl.a. fotomontasjer. Konkretisere hva vi gjør, enklere å forstå når det kan dokumenteres med bilder. Lære hverandre forskjellige uttrykk, sanger, ord og lignende. 17
2.3.2 Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse Barna tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdighetene i løpet av småbarnsalderen. Det er viktig at vi legger til rette for fysisk aktivitet både inne og ute. De er kroppslige aktive, de får erfaringer med omverdenen og seg selv ved å prøve og feile. Barn blir ofte kjent med hverandre ved å gi kroppslige signaler og gjennom fysisk aktivitet. Vi må gi dem kunnskaper om menneskekroppen og forståelse for gode vaner og sunt kosthold. I barnehagen fokuserer vi på kosthold med lite sukker, vi spiser frukt og drikker melk og vann. Gi barna mestringsglede gjennom motoriske og sansemotoriske utfordringer. Være mye ute i forskjellig terreng og gi barna utfordringer i forhold til alder og modning. Kroppen som tema i fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Fast turdag med aldersdelte grupper. Bruk av nærområder som skog, skole, idrettsplass, Bahus osv Gå på ski, gi barna mestringsopplevelser og skiglede. Legge til rette for kontruksjonslek, maling, leire, smaksprøver og musikk lek Legge til rette for aktiviteter/leker som styrker alle sansene, f.eks. hinderløyper inne og ute og dans. Sørge for at barna får gode og hyggelige matopplevelser. La dem delta i prosessen i forhold til meny og tilberedelse 2.3.3 Fagområdet: kunst, kultur og kreativitet: Dette fagområdet handler om at barna skal bli kjent med flere typer uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, fortellinger og eventyr. Barna får utforske sin kreativitet i gruppene og i hverdagen. De tar i bruk fantasi og kreativ tenkning når vi holder på med ulike aktiviteter. Gi barna skaperglede gjennom kreativ virksomhet Bruke kulturtilbud i nærmiljøet. Bruke ulike materialer i formingsoppleggene. Gi barna erfaringer med ulike typer kunstneriske uttrykk. Hente, om mulig, inn kompetanse utenfra. La materiell være tilgjengelig. Gi barna mulighet til å velge variert materiale og verktøy. Gå til biblioteket, teaterforestillinger. Bruke naturen som arena. 18
2.3.4 Fagområdet: Natur, miljø og teknikk: Barna skal bli kjent med og få et forhold til og forståelse for planter, dyr, skog, årstider og vær. Dette kan vi fokusere på ute på tur i skogen eller inne i samling. De skal forstå samspillet i naturen og mellom menneskene og naturen. Dette får de erfaringer med, ved at vi jobber med miljøarbeid. Vi plukker søppel på tur og vi forklarer hvorfor vi sorterer plast, matavfall, papir, glass og metall. Fagområdet handler også om og gi barna erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. En vesentlig ting med dette er at vi undrer oss med barna over ulike tekniske fenomener. Ved å være i naturen gjennom de ulike årstidene, vil vi skape gode opplevelser, samhold og glede Hjelpe barna å bli miljøbevisste. Vi tilrettelegger gode rammevilkår ute i barnehagen og i nærmiljøet. Aktive voksne! Være ute, bruke sansene, samle naturmateriell Følge opp barnas initiativ, følge med på f.eks. fuglene, finne insekter osv. Oppsøke ulik type terreng. Kose oss med mat og drikke på tur Vi er miljøsertifisert i Grønn hverdag, og det forplikter: Motivere barna til å ville lære mer om naturen, samt ta vare på den Lære barna hvorfor det er viktig med søppelsortering La det bli en del av deres hverdagsoppgaver bl.a. etter måltidene Plukke søppel Ha mer utdypende tema rundt miljø for 4-åringene 2.3.5 Fagområdet: Etikk, religion og filosofi Barnehagen må ta hensyn til barns forutsetninger og de forskjellige kulturer og religioner barna har i hjemmene sine. Vi må hjelpe barna til å utvikle toleranse og interesse for hverandre, vi må også respektere hverandres bakgrunn. Det kan vi gjøre ved å la barna få innblikk i de forskjellige kulturer og tradisjoner som er spesielt for de enkelte religionene. Legge til rette slik at alle barn, uansett tro og livssyn blir møtt med respekt og forståelse Engasjerte og interesserte voksne. Gi rom for lek. Fokus på positiv håndtering av evt. konflikter. Skape et godt klima med rom for å tulle og tøyse, humor. Hjelpe hverandre i hverdagssituasjoner. Orientere om ulike høytider. Vi skal vise respekt for hverandre ved turtaking, snakke hyggelig til hverandre og respektere et NEI. 19
Vi skal gi tid og rom for undring over ting som skjer i hverdagen og religiøse spørsmål. Dele naturopplevelser og tilrettelegge spennende samlinger og samtaler med enkeltbarn som motiverer til undring. Lære om hverandres bakgrunn og kultur. Finne konstruktive løsninger i konflikt situasjoner. Lære barna samarbeid. 2.3.6 Fagområdet: Nærmiljø og samfunn For mange barn er barnehagen første møte med en annen hverdag enn i hjemmet. Vi skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal være med å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. De får kunnskap om andres kulturer og levemåter ved å bli kjent med barn i barnehagen. Bli kjent med og delta aktivt i barnehagens nærmiljø, og gi barna erfaringer som går ut på at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, bidrar og inngår i barnehagens fellesskap Besøke f.eks. brannstasjon, bibliotek, museum, butikker, arbeidsplasser Gå tur i nærmiljøet og i forskjellige skogsområder Besøke Eidsvollbygningen Gå tur og se hvor barna bor Vi stiller like forventninger til jenter og gutter 2.3.7 Fagområdet: Antall, rom og form: Det er i leken og i hverdagssituasjonene at barna utvikler sin matematiske kompetanse. Barna er tidlig opptatte av tall og telling, de utforsker rom og form. Vi legger til rette for at barna kan utforske dette. Utvikle matematisk kompetanse i forhold til alder Aktiviteter i aldersdelte grupper. Kursing av personalet. Lek, samtaler og hverdagsaktiviteter der den voksne fokuserer bl.a. på dette: Være bevisst vår egen bruk av matematiske begreper. Spille spill. Bruk av matteskapet i forhold til lek med form, tall og mengder, posisjon og plassering, størrelse, mønster og sortering, mål og vekt. Bruke kjøkkenet og f.eks. utemiljø til lek med matte. Leke f.eks. butikk, sortere varer, ulik verdi på penger. Vurdering Personalet tar for seg punkt for punkt og reflekterer over om de gjør dette. Diskutere og gi hverandre tilbakemeldinger på avdelings- og personalmøter. 20
3.0 Kompetanseoppbygging (se målkort M1) Deltagelse på kurs krever at man som oftest lærer fra seg nyervervet kunnskap til resten av personalgruppa. Ped.leder skal ha fokus på jobbingen med Det er mitt valg og bruke det aktivt i jobbingen med barna. Ped.leder skal også følge opp sine medarbeidere for å holde på og øke kunnskapen på området. Ped. leder gruppa skal fortsatt drive fram arbeidet i forbindelse med 8 regler for samspill (ICDP) som henger på avdelingene. Vi vil bruke personalmøtene til å kurse oss ytterligere på emnet. Ved å legge vekt på sosial kompetanse og voksenrollen. (Jmf. pkt. 2.2) Kvalitetssatsing i barnehagene, hele personalgruppa kurses og skoleres videre i kvalitetsarbeidet både på personalmøtene og planleggingsdagene. Det vil også bli benyttet nettverkssamlinger der kvalitetsarbeidet er utgangspunktet. Rammeplanen må hele tiden være i fokus i det daglige arbeidet. (Jmf. pkt.2.2) Personalet må kontinuerlig skolere seg på gjennomføring av barnesamtaler og barneintervju. Dette er viktig for å sikre barns medbestemmelse og rett til å bli hørt. (Jmf. Pkt.2.2.2) Jobbe med musikk og sang er prioritert. Vi vil bruke den kompetansen som personalet til en hver tid har og styrke oss ytterligere på området. (Jmf. pkt.2.3.3) Språkstimulering og begynnende lese-, skrive- og matematikkopplæring er et viktig satsningsområde. Dette betyr at personalet må få økt sin kompetanse ytterligere på dette området. Fremmedspråklige barn og deres språkutvikling prioriteres ved aktiv bruk av språkgrupper. (Jmf. pkt.2.3.1) Videreutvikling i miljøarbeidet. Barnehagen er miljøsertifisert og skal resertifiseres i løpet av høsten 2011. (Jmf. pkt. 2.3.4) 4.0 Ressursbruk For å øke personalets kompetanse innen satsningsområdene prioriterer vi å bruke både penger og tid på disse. Men vi må, pga dårlig økonomi, satse på egenutvikling i vesentlig grad og videreformidle den kompetansen vi til enhver tid har i barnehagen. Vi vil også i år styrke kompetansen på barnesamtaler og fremmedspråklige barn. Da vi har mange fremmedspråklige barn er det viktig at personalet blir godt skolert m.h.t. dette. Oppfølging i bruken av Snakke-/Mattepakken er vesentlig i denne sammenhengen.(jmf. M1). Personalet skal samtale med barn, ta de med på råd, lytte og følge dem opp slik at de skal være med på å forme egen hverdag. (Jmf. pkt. 2.2.2) Ved behov vil vi også styrke personalets kompetanse mht fagområdene i rammeplanen. 21
5.0 Plan for vurdering Vi vil hele tiden vurdere de ulike gjøremål, tiltak, opplegg, arrangementer m.m. som for eksempel: Vurdering av tilstelninger, fester, arrangementer og lignende i barnehagens regi gjøres av den enkelte komité og referat lagres i den aktuelle perm. Løpende vurdering av drift av avdelingene gjøres på siste avdelingsmøte hver måned. Løpende vurdering av drift av barnehagen inklusive avdelingene legges til siste ped.leder hver måned. Hente- og bringesituasjonen, samt foreldremedvirkning evalueres av foreldrene og personalet i foreldresamtalene. Virksomhetsplanen vurderes i barnehagens årsrapport. Det er ikke mulig å foreta en god vurdering av alt det virksomhetsplanen tar for seg hvert år, derfor blir bare ett til to punkter plukket ut hvert år. Sosial kompetanse og språk skal vurderes spesifikt i 2013. 5.1 Vurderingstiltak for 2013 Da sosial kompetanse er et bærende punkt i rammeplan og vår virksomhetsplan, vil vi også i 2013 ha dette som vurderingstiltak. I tillegg skal vi vurdere arbeidet med språk for å sikre barna kvalitet i arbeidet for å fremme språkutvikling generelt og spesielt. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven). Rammeplanen har med dette som grunnlag bl.a. presisert: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprette vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplanen punkt 2.4) Trekk som viser at vi er på rett vei: - Ungene deltar aktivt og viser interesse for de ulike oppleggene og situasjonene som vi aktivt bruker i forbindelse med Det er mitt valg. - Personalet observerer aktivt og dokumenterer situasjoner som kan settes i sammenheng med Det er mitt valg.. - Ungene er med å ta kontakt med andre barn og skape positive relasjoner i lek og oppgaveløsing. - Barna må oppleve at de får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. De må også oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.(rammeplanen). 22
6.0 ARBEIDSMÅTER/INNHOLD Grupper/temaarbeid Vi har valgt å organisere barna i aldersdelte grupper på tvers av avdelingene. Russebarna i store og lille barnehagen er sammen hver fredag og annenhver tirsdag. De andre gruppene er sammen av og til. Planer for de ulike gruppeaktivitetene vil bli delt ut før hver periode. Overordnet satsingsområdet, både i grupper og på avdeling er sosial kompetanse. Ellers er innholdet aktiviteter fra bl.a. fagområdene. Det er ikke være grupper i august, desember og de ukene skolen har ferie, da det ofte er mange barn som har fri. Vi vil i sommerukene ha ulike temaer som indianer uke, sanglek uke, vannlek uke, kunst uke og sjørøver uke. 6.1 Gjennomgående innhold /hverdagsaktiviteter 6.1.1 Lek: Barn skal utvikle empati og selvhevdelse samt lekekompetanse Lage gode rammevilkår for leken slik at barna ønsker å leke sammen. Aktiv voksendeltakelse. Skape glede og latter i hverdagen.. Ikke ha kaosangst og tørre å slippe seg litt løs. Ikke for mye planlagte aktiviteter. Lage inspirerende lekearenaer ved å legge frem leker og materiell som fenger, gjerne noe som kan inspirere barna å leke noe de har hørt eller opplevd Lage lekegrupper. Være sammen med barna for å: Få i gang dialog og lek rundt det som interesserer barnet. Gi muligheter til å konfronteres med ulikheter mellom egen og andres følelser, opplevelser og synspunkter. De skal også ha retten til å si NEI; VIL IKKE! når de virkelig mener det. Gi ekstra hjelp og støtte til de tause barna. Gi tid og rom for allsidig lek Voksne tuller og tøyser med barna når de leker sammen. 23
Vise barna hvordan ulike leker fungerer. Tilrettelegge for motoriske og fysiske utfordringer slik at alle føler mestring Vurdering Ved observasjon, finne de barna som mestrer dette dårligere enn de andre. Vi må sette ekstra fokus på disse over en viss periode. Etter en stund må vi observere igjen for å se om det har skjedd en utvikling. Ta en liten sjekk: Er det noen av barna som ber meg bli med på leken? 6.2 Tidsavgrenset innhold Rydding Barna skal etter modning og alder, lære seg å rydde, samt lære seg å ta vare på lekene Voksne og barn rydder i fellesskap. Vi skal lage lekekasser slik at det blir enklere for barna å sortere. Vi skal være gode rollemodeller, og vise at vi har orden på egne saker. tider Det skal være hyggelig stunder med småprating. Barna skal bli mette, selvstendige, samt lære seg god bordskikk. Minst en voksen ved hvert bord (gode rollemodeller). Snakke med barna, høre på dem. Ukens barn, ordensbarn. Barna skal sende brød og pålegg til hverandre. Barna skal etter modning og alder lære seg å smøre maten selv. De skal delta i dekking og rydding av bordet. Samling Barna skal føle glede, trygghet og gruppetilhørighet. Vi skal også lære barna å lytte til hverandre, og til å tørre å snakke i små og store grupper. Vi lytter til hva barna har å si, og lar de som ønsker å si noe få sjansen til det. La barna være deltagende og medvirkende, slik at innholdet tilpasses alder og interesser. Være godt forberedt. 24