j Noerhte-Trööndelagen Steinkjer postboks i Nord-Trøndelag NATT H 5.3.7ms fylhkenålma kommune 2530 Vår dato: 20.10.2016 Vår ref.: 2016/3377 Arkivkode:421.3 7729 STEINKJER Deres dato: Deres ref.: 1 1.05.2016 Klage over Steinkjer kommunes anlegg av veg på eiendommene stadfestes vedtak om tillatelse og dispensasjon 457/1og 6 - kommunens vedtak til Sammendrag Saken gjelder klage over tillatelse og dispensasjon til anlegg av veg til landbruks- og fritidsformål. har gjennomgått saken og har i likhet med kommunen kommet til at vilkårene for dispensasjon fra LNF-A-formàlet i kommuneplanens arealdel er oppfylt, jf. plan- og bygningsloven 19-2andre ledd. Vi kan for øvrig ikke se at den omsøkte plasseringen av vegen medfører «betydelig ulempe» for nabo, jf. plan- 29-4første og bygningsloven viser til Steinkjer vedtak Iedd. Kommunens kommunes stadfestes derfor. hit av 11. mai 2016 hvor den oversendelse ovennevnte klagesaken ble oversendt for endelig klagebehandling. s myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven 1-9(5) og delegering fra overordnet departement. Vi beklager lang saksbehandlingstid. Sakens bakgrunn viser til vårt vedtak av 28. juli 2015, jf. sak 2015/2300, hvor Steinkjer kommunes vedtak av 19.august 2014om byggetillatelse for veg ble opphevet grunnet feil ved rettsanvendelsen. Den foreliggende saken gjelder klage over kommunens fornyede behandling av søknaden. Vi forutsetter at partene er kjent med bakgrunnen for sak 2015/2300og gjengir ikke ytterligere av sakshistorikken her. Før kommunen behandlet søknaden om veg på nytt informerte tiltakshaver Rones om at søknaden skulle endres. Ved brev av 12. oktober 2015endret tiltakshaver søknaden slik at avstandskravet på 4 meter, jf. plan- og bygningsloven 29-4andre ledd, var ivaretatt. Avkjørselen og den første delen av vegen ble trukket ca. 5 meter lenger sørøst. Traséen var for øvrig uendret. Endringssøknaden inneholdt også kopi av søknad til Statens vegvesen om omlegging av avkjørsel. Den aktuelle søknaden ble innvilget av vegvesenet i tillatelse av 26.oktober 2015. Endringssøknaden ble nabovarslet den 14.oktober 2015.Under kommunens gjennomgang av søknaden ble det oppdaget at nabovarslet ikke inneholdt opplysninger om at søknaden var betinget av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, herunder formålsområde LNF-A. Kommunen kontaktet tiltakshaver, representert ved Per Tore Bratberg, den 28. oktober 2015 og opplyste at kommunen ikke kunne behandle dispensasjon uten at det forelå en søknad om dette. Ved epost av 29. oktober 2015opplyste Bratberg at feilen skyldtes en Postadresse: Postboks 2600 7734 Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Statens hus Strandveien www.fylkesmannen.no/nt Telefon: 38 74168000 Org.nr.: 974 772108 Saksbehandler: Elisabeth Marø Holand 74 16 80 77 fmnteho@fylkesmannen.no
Side 2 av 7 forglemmelse. På vegne av tiltakshaver Rones bekreftet imidlertid Bratberg at søknaden også var en søknad om dispensasjon fra formålet i arealdelen. Svarte ble informert om dette i epost fra kommunen av 29. oktober 2015. Endringssøknaden sektormyndigheter. fra tiltakshaver ble den 30. oktober 2015 sendt på høring til berørte På vegne av nabo Steinar Svarte fremmet Advokathuset Trondheim v/ advokat Per Wold den 30. oktober 2015 merknader til søknaden. Det ble blant annet bemerket at dispensasjonssøknaden var mangelfullt begrunnet og at søknaden ikke inneholdt noen beskrivelse av tiltaket utover en rød strek inntegnet i et kart. Søknaden inneholdt heller ingen opplysninger om bruksomfang. Steinkjeradvokatene v/ advokat Anders Kjøren, på vegne av tiltakshaver Rones, begrunnet og utdypet søknaden ytterligere i brev datert 2. november 2015. Kjøren påpekte at opprinnelig dispensasjonssøknad var ment opprettholdt. bemerker at dette gjelder dispensasjonssøknad av 20. november 2013. Begrunnelsen for dispensasjonssøknaden var for øvrig den samme som tidligere, herunder at tiltaket dekket landbruksdriftens behov for veg, at denne ikke berørte dyrket areal og beiteareal, at tiltaket ikke medførte noen miljømessig ulempe og at det ikke ville virke privatiserende for allmennheten. For øvrig ble det opplyst at tiltaket skulle utformes slik at både landbruksmaskiner og vanlige personbiler kunne bruke vegen. Når det gjaldt omfanget av bruken, opplyste Kjøren at det ikke ville bli lagt til rette for utvidet bruk utover Bratberg og Rones bruk. Ved epost av 3. november 2015 oversendte kommunen merknadene sektormyndighetene. fra Kjøren og Wold til Sektormyndighetene hadde i sine høringsuttalelser ingen merknader til søknaden. Kjørens begrunnelse for dispensasjonssøknaden, jf. brev av 2. november 2015, ble oversendt til Svarte den 4. januar 2016. Fristen for å fremme merknader ble satt til den 18. januar 2016. Svarte v/advokat Wold fremmet ved brev av 18. januar 2016 ytterligere merknader til søknaden. Innledningsvis ble det anført at tiltaket også var betinget av dispensasjon fra planog bygningsloven 1-8, og ikke bare LNF-formålet i arealdelen. Det ble ellers anført at selv om avstandskravet på 4 meter var ivaretatt ville tiltaket være til ulempe og sjenanse for Svarte. Wold bemerket også at det syntes å være snakk om en «snikinnføring» av feltutbygging i området og at dette måtte skje i en planprosess og ikke i en dispensasjonssak. For øvrig bemerket Wold at man ikke hadde tiltro til argumentasjonen i søknaden. Rones hadde ikke noe landbruksmessig behov for veien og man mente at vegen var anlagt kun for at Bratberg skulle ha adkomst til sin fritidsbolig. viser til merknaden i sin helhet. Kommunen behandlet søknaden den 4. februar 2016 og ga tillatelse til tiltaket, jf. sak 2913/6184-40606/2015/GEGI. Søknaden om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel ble også innvilget. Kommunen fant det bevist at avstandskravet på 4 meter var overholdt i endringssøknaden. Grensetvisten mellom tiltakshaver Rones og Svarte var behandlet ijordskifteretten, men avgjørelsen var anket til lagmannsretten. Kommunen la imidlertid til grunn at avstanden skulle regnes fra det grensedragningsalternativet, jf. jordskiftesaken, som lå lengst unna eksisterende eiendomsgrense. Uavhengig av utfallet i ankesaken ville avstanden mellom tiltaket og Svartes eiendomsgrense da bli 4 meter eller mer. Kommunen mente for øvrig at vilkårene for dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd, var oppfylt. Tiltaket ville ikke
i Side 3 av 7 sette hensyn til Iandbruksinteresser, friluftsinteresser eller miljøinteresser til side. Fordelene med dispensasjon måtte også anses som klart større enn ulempene. Kommunens vedtak om tillatelse og dispensasjon ble oversendt til partene den 4. februar 2016. Ved brev av 25. februar 2016 ble kommunens vedtak av 4. februar 2016 påklaget av advokat Wold på vegne av Svarte. Det ble innledningsvis anført at kommunens vedtak bygget på feil faktum. Kommunen hadde uriktig lagt til grunn at det lå en landbruksveg der fra før. Det ble også anført at kommunens vedtak led av rettsanvendelsesfeil. Tiltaket var betinget av dispensasjon fra både LNF-formålet i kommuneplanen og fra byggeforbudet i plan- og bygningsloven 1-8, og vilkårene for dispensasjon var ikke oppfylt. For øvrig var det ikke tilstrekkelig av kommunen å konstatere at vegen skulle anlegges med 4 meter avstand fra Svartes eiendomsgrense. Avstanden mellom tiltaket og Svartes eiendomsgrense måtte avgjøres etter en ulempevurdering. Her måtte det også hensynstas hvilke trafikkmengder det ville bli snakk om. viser for øvrig til klagen med vedlegg 1-10. Klagen ble behandlet av Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning i møte den 10. mai 2016, jf. utvalgssak 16/17. Dagen før møtet ble avholdt sendte Svarte en epost til medlemmene i hovedutvalget hvor han redegjorde for sakshistorikken. Svarte påpekte at administrasjonens saksframstilling ikke var oversiktlig nok når det gjaldt nummerering og datering av saksdokumentene. Svarte valgte derfor å gjøre dette på eget initiativ. Hovedutvalget tok ikke klagen fra Svarte til følge. Innledningsvis understreket kommunen at endringssøknaden ikke var betinget av dispensasjon fra pbl. 1-8. Dispensasjon for den del av traséen som lå innenfor 100-metersbeltet var behandlet og stadfestet av. For øvrig fastholdt kommunen de vurderingene som var gjort i vedtaket av 4. februar 2016 og den kunne ikke se at det var framkommet opplysninger i klagen som tilsa at vedtaket måtte endres. Klagen ble den 11. mai 2016 oversendt i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. mottok den 14. oktober 2016 tilleggsopplysninger til klagen fra Svarte og den 20. oktober 2016 mottok vi ytterligere opplysninger til klage fra advokat Per Wold, på vegne av Svarte. Vi gjengir ikke innholdet i disse her. Den 17. oktober 2016 mottok vi kopi av rettsforlik inngått i saken vedrørende grensetvist mellom Svarte og Rones. Vi bemerker ellers at Svarte har påklaget s vedtak av 28. juli 2015 til Sivilombudsmannen. Svarte har imidlertid ikke ønsket at skal avvente behandlingen av den foreliggende klagesaken. bemerker s myndighet som klageinstans framgår av forvaltningsloven 34. Etter bestemmelsens annet ledd kan vi prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte. l tillegg kan prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, det vil si om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34(2) siste pkt. fastsetter samtidig at statlig organ som
Side 4 av 7 I er klageinstans ved prøvingen for kommunale vedtak, skal vektlegge hensynet til det kommunale selvstyret av det frie skjønnet. Planstatus oq dispensasjon Det følger av plan- og bygningsloven (heretter: pbl.) 11-6 første ledd at kommuneplanens arealdel erjuridisk bindende for nye tiltak. Etter bestemmelsens andre ledd må nye tiltak ikke utføres «i strid med planens area/formål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til area/formål og hensynssoner.» må etter dette ta stilling til hvordan det omsøkte tiltaket forholder seg til kommuneplanens arealdel. Dersom tiltaket er «i strid» med arealdelen, kan tillatelse til tiltaket ikke gis, jf. pbl. 21-4 første ledd, uten at det med hjemmel i pbl. 19-2 gis dispensasjon fra planen. Den omsøkte vegen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel for Steinkjer kommune, vedtatt den 16. juni 2010, er avsatt til arealbruksformålet «LNF-A». Det rettslige utgangspunktet i et slikt formålsområde er at det er forbudt å gjennomføre tiltak som ikke er ledd i stedbunden næring, jf. også arealdelens bestemmelse i pkt. 1.3.1. Tillatelse til tiltaket er dermed betinget av det med hjemmel i pbl. 19-2 andre ledd gis dispensasjon fra formålet i arealdelen. Deler av den omsøkte vegen ligger også innenfor 100-metersbeltet mot sjø, jf. pbl. 1-8 andre ledd. Tillatelse til tiltaket er etter dette også betinget av at det gis dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. I s vedtak av 28. juli 2015 ble kommunens vedtak om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, jf. pbl. 1-8, og fra arealformålet LNF-A i kommuneplanens arealdel for Steinkjer stadfestet. legger til grunn at dispensasjonsvedtaket for deler av den omsøkte vegen kan legges til grunn ved behandlingen av den foreliggende saken. Vi viser til at denne traséen er uendret og at vedtaket er fattet innenfor fristen i pbl. 21-9 første ledd. Den delen av vegtraséen som er endret er ikke vurdert i forhold til kommuneplanens arealdel og forutsetter en ny dispensasjonsbehandling etter pbl. 19-2 andre ledd. Spørsmålet i det følgende er derfor om vilkårene for å gi dispensasjon, jf. pbl. 19-2 andre ledd, er oppfylt for den delen av vegen som nå er endret. Etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd kan dispensasjon fra LNF-A formålet i kommuneplanens arealdel ikke gis dersom «hensyn bak bestemme/sen det dispenseres fra, eller hensyn ilovens formålsbestemmelse, blir vesentlig ti/sidesatt.» I tillegg «må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» En naturlig forståelse av ordlyden i pbl. 19-2 andre Iedd tilsier at terskelen for å innvilge dispensasjon, på generelt grunnlag skal være høy. En slik tolkning av bestemmelsen bekreftes i forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.45 (2007-2008) s. 242 flg., hvor det framheves at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende planer og at ordlyden i loven tar sikte på å stramme inn dispensasjonsadgangen i forhold til plan- og bygningsloven av 1985. Det kreves i dag at det foretas en interesseavveining, der fordelene med tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Etter en konkret vurdering må det foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Dersom hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon.
Side 5 av 7 I vårt vedtak av 28. juli 2015 har vi funnet at vilkårene for dispensasjon fra LNF-A-formålet er oppfylt. mener at den samme vurderingen kan legges til grunn i denne saken. Vi viser til at det kun er snakk om en mindre endring av den aktuelle traséen. Formålet bak det aktuelle LNF-området er å fremme og legge til rette for landbruks-, naturog friluftsinteresser. Det er klart at hensynet til landbruket ikke blir «vesentlig tilsidesatt» som følge av vegen. viser til at vegen også skal tjene landbruksdrifta og at landbruksmyndighetene ikke har ansett vegen for å komme i konflikt med drifta. Vi kan heller ikke se at vegen medfører en vesentlig tilsidesettelse av natur- og friluftsinteresser. Vi viser til vår vurdering i vedtaket av 28. juli 2015, samt kommunens dispensasjonssøknaden i vedtaket av 4. februar 2016. vurdering av anser for øvrig fordelene med dispensasjon for å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Med bakgrunn i at hensynene bak det aktuelle formålet i liten grad blir tilsidesatt, har vi vanskelig for å se at den omsøkte dispensasjonen medfører tungtveiende ulemper. Fordelene er som vi tidligere har vist til at man sikrer bedret adkomst for landbrukseiendommen, herunder en mer hensiktsmessig landbruksdrift. Fritidseiendommen oppnår også en mer hensiktsmessig adkomst og mulighet for økt tilgjengelighet. Dette er fordeler som etter vår vurdering er relevante og saklige hensyn i dispensasjonsvurderingen, jf. pbl. 1-1. Vi kan for øvrig vise til kommunens dispensasjonsbehandling, samt vår dispensasjonsbehandling i vedtaket av 28. juli 2015. kommer etter dette til at vilkårene for å gi dispensasjon kommuneplanens med kommunen arealdel fra LNF-A-formålet for den delen av vegen som er endret er oppfylt. i at dispensasjon Plassering av vegen Det følger av pbl. 29-4 første i Vi er ellers enig «kan» gis, jf. pbl. 19-2 første ledd. ledd at «Byggverkets plassering (_..) skal godkjennes av kommunen» Bestemmelsen gir bygningsmyndighetene hjemmel til å foreta en vurdering av det omsøkte tiltakets plassering. Ordlyden «skal godkjennes» innebærer at bestemmelsen ikke kan fungere som hjemmel for å gi avslag på en søknad, jf. Ot.prp.nr.45 (2007-2008) pkt. 19.5.2 og Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1995 s. 1939. Kommunen kan imidlertid, under visse forutsetninger, kreve at det omsøkte tiltaket gis en annen plassering. Forutsetning for dette er at den omsøkte løsningen påfører naboeiendommer eller omkringliggende miljø en «betydelig ulempe», jf. pkt. 3.2.3 i Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-8/15. For øvrig er utgangspunktet etter pbl. 29-4 første ledd, forutsatt at avstandskravet på 4 meter i pbl. 29-4 andre ledd er overholdt, at tiltakshavers ønskede plassering skal godkjennes, jf. NOU 2005:12 s. 338 og rundskriv H-8/15. Hvorvidt vegen «skal godkjennes» som omsøkt eller ikke, hører inn under kommunens frie skjønn. skal som klageinstans legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34. har mottatt kopi av rettsforliket mellom Rones og Svarte og av dette framgår det at <<Grensepunkt i sørøstlige hjørne (ved avkjørsel) legges til grunn at er i samsvar med grensepunkt P1 ikart inntatt i prosesskrift 4.4.2016 bilag 1, side 6, inntatt som vedlegg til rettsboken.>> Med bakgrunn i dette, samt at det heller ikke er bestridt av avstandskravet er oppfylt, finner at avstandskravet på 4 meter, jf. pbl. 29-4 andre ledd, er overholdt. Spørsmålet «betydelig blir da om den omsøkte plasseringen ulempe» for Svarte. av vegen, objektivt sett, medfører
Side 6 av 7 Klagerne har anført at omfanget av bruken av den aktuelle vegen må være et relevant hensyn å vektlegge i vurderingen av om plasseringen skal godkjennes. er enig i dette. Vi viser til rundskriv H-8/15 hvor det uttales at blant annet lukt, forurensning og støy er relevante hensyn i vurderingen. Bruksomfanget av vegen vil etter vår vurdering kunne være avgjørende for om disse ulempene blir så omfattende at de kan anses som «betydelige». Advokat Kjøren har i redegjørelse i brev av 2. november 2015 opplyst at det per i dag kun er Rones og Bratberg som har bruksrett til vegen og at det ikke er planlagt noen utvidet bruk av denne. Vegen skal være sperret med grind for biltrafikk. finner å kunne legge dette til grunn i det følgende. I vår vurdering av om det foreligger «betydelig ulempe» legger vi til grunn at vegen skal benyttes som adkomst til én fritidsbolig og som landbruksveg for landbrukseiendommen. Vi gjør samtidig oppmerksom på at en utvidet bruk av den aktuelle vegen vil kunne være en «vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift», jf. pbl. 20-1 bokstav d. Utvidet bruk vil således kunne medføre krav om ny søknad. I et slikt tilfelle vil det etter s vurdering, med hjemmel i pbl. 31-2 første ledd, være relevant å foreta en ny vurdering av vegens plassering etter pbl. 29-4 første ledd. For øvrig er det omsøkte tiltaket, etter någjeldende planstatus, i strid med kommuneplanens arealdel. Etter pbl. 31-2 første ledd vil en «vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift» være betinget av det med hjemmel i pbl. 19-2 gis ny dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Med det ovennevnte som utgangspunkt har vanskelig for å se at den omsøkte vegen påfører Svarte noen store ulemper. Bruken av vegen vil være svært begrenset og av denne grunn vil også ulemper i form av lukt, forurensning og støy være svært begrenset. Støy fra landbruksdrifta vil være til stede uavhengig av den aktuelle vegen og vi kan ikke se at vegen medfører noen økt ulempe i så måte. At veien i tillegg skal betjene én fritidseiendom, medfører etter vår vurdering ikke en «betydelig ulempe» for Svarte. Vi kan heller ikke se at det omsøkte tiltaket medfører andre ulemper. Vår konklusjon er dermed at den omsøkte plasseringen medfører «betydelig ulempe» for Svarte. av vegen, objektivt sett, ikke kan heller ikke se at det ikke er andre hensyn som taler for at det skal kreves en annen plassering av vegen. Hensynet til landbruksdrifta og natur- og friluftsinteresser er tilstrekkelig vurdert i dispensasjonsvurderingen, jf. ovenfor. Vi er etter dette enig med kommunen i at den omsøkte plasseringen av vegen kan godkjennes med hjemmel i pbl. 29-4 første ledd. På bakgrunn av det ovennevnte og med hjemmel i forvaltningsloven følgende 34 fatter vedtak: Kommunens vedtak av 4. februar 2016 vedrørende tillatelse til tiltak og dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel, jf. sak 2913/6184-40606/2015/GEGI, stadfestes. Klagen tas ikke til følge.
Side 7 av 7 s vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Ragnhild T. Grønvold(e.f.) Fagansvarlig Kommunalavdelingen Elisabeth Marø Holand Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Daniel Rones Bartnesvegen 500 7730 BEITSTAD Advokat Anders Kjøren Postboks 2514 Sørsileiret 7729 STEINKJER Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 STEINKJER Advokat Per Wold Postboks 836 7408 TRONDHEIM May Sissel og Steinar Svarte Bartnesvegen 422 7730 BEITSTAD