Klima- og energiplan for Hemne kommune Presentasjon
Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Nasjonal statistikk 3. Konklusjoner fra analysene 4. Mål og tiltak 5. Eksempler på mulige tiltak 2
1.1 Bakgrunn - Nasjonale mål og lokale virkemidler Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning av energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin kommune. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de mulighet til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold til energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Enova SF og andre statlige organisasjoner gir finansiell støtte til energiprosjekter som stammer fra kommunens klima- og energiplanlegging. 3
1.2 Bakgrunn - Energi- og industrikommunen Hemne kommune har en lang historie knyttet til energibasert verdiskaping, fra oppgangssagenes storhetstid til nåtid med et vidt spekter energikrevende næringsvirksomheter. Eksempler på større industrivirksomheter i kommunen er Fesil Holla Metall, Lian Trevarefabrikk, Aqua Gen, Lernes Fiskeindustri, Svanem, Hemne Kraftlag og Øra Produkter. Dette er svært positivt for kommunen, men det ligger samtidig store utfordringer i å bidra til å sikre tilfredsstillende rammebetingelser, ikke minst nok, miljøriktig bærekraftig energi, og til konkurransedyktig pris. I tillegg har kommunen uutnyttede energikilder som kan gi spennende muligheter. Hemne Fjernvarme AS forsyner industri og yrkesbygg på Kyrksæterøra med vannbåren varme, og er i gang med en utbygging av fjernvarmenettet i området. De siste årene er det i Hemne arbeidet mye med å utvikle ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder og spillvarme. Det planlegges realisering av 5-10 småkraftprosjekter, og det arbeides med å nyttiggjøre seg av over 200 GWh/år varme fra røykgassene ved Fesil Holla Metall. Hemne kommune ønsker å ha en aktiv rolle i denne utviklingen. En energiplan vil kunne med utgangspunkt i lokal energiutredning, bidra til langsiktig og bevisst tenking innen energi, noe som vil ha stor betydning for næringsutviklingen i kommunen. En mer strategisk forankring vil stimulere til vesentlig styrket prioritering av energi- og miljøhensyn i kommunens planarbeid, saksbehandling og daglig virke. 4
1.3 Bakgrunn - Klima- og energiplan for Hemne kommune Hemne kommune utviklet på 1980-tallet en energiplan for kommunen, som en av få kommuner i landet. Kommunen har siden den tid vært påpasselig med å installere vannbårne varmesystem i sine nye og rehabiliterte bygg. Det er også investert i et system for sentral driftskontroll av kommunale bygninger. Den foreliggende klima- og energiplanen er utviklet i samarbeid mellom Hemne kommune og Hemne Kraftlag. Arbeidet er støttet økonomisk av Enova SF og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Arbeidet med klima- og energiplan for Hemne ble organisert og gjennomført som et tidsavgrenset prosjekt vinteren 2007/08, og resulterte i konkrete mål og tiltak beskrevet i en egen rapport. Klima- og energiplanen har status som kommunedelplan, og er vedtatt av kommunestyret 23.09.2008. 5
1.4 Bakgrunn - Forankring i Kommuneplanens handlingsdel Arbeidet med klima- og energiplan for Hemne er forankret i gjeldende kommuneplan: Det skal utarbeides en Energiplan for Hemne kommune som skal bidra til at det utvikles gode og miljøvennlige energiløsninger for eiere og brukere av boliger, næringsbygg og industrivirksomheter og for energiprodusenter i Hemne, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og planer. Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og informasjon, skal kommunen bidra aktivt til et redusert energiforbruk generelt, og til omlegging fra bruk av olje og elektrisitet til bruk av bioenergi og fjernvarme til oppvarming. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i sin daglige virksomhet, gjennom å vise god praksis både som driftsenhet og som innkjøper: Det vurderes utarbeidet en ENØK-plan for kommunale bygg. Hemne kommune skal ta i bruk fjernvarme til oppvarming i kommunale bygg. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft (småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig. 6
1.5 Bakgrunn - Nasjonal statistikk Total energibruk i Norge steg med om lag 14% fra 1990 til 2005. Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Energi til transportformål utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien. Innføring av vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. 7
1.6 Bakgrunn - Nasjonal statistikk - Klimagassutslipp Norges tildelte kvotemengde under Kyotoprotokollen er 250,6 megatonn CO2 -ekvivalenter for perioden 2008-2012, som tilsvarer 50,1 megatonn per år. Norges klimamål er å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10%, men i 2008 lå utslippene i landet 7.4% over den tildelte kvoten. Mobil forbrenning har bidratt mest til økningen av klimagassutslippene i landet. Utslipp fra veitrafikk har økt med 33% i forhold til referanseåret. Klimagassutslipp i Norge i 2008 (Mt CO2 ekvivalenter), SSB 2008 6.8 4.3 10.4 3.9 14.1 14.3 Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Andre utslipp Prosentvis endring av klimagassutslippene i Norge, 1990-2008 (SSB) Andre utslipp Landbruk Andre mobile utslipp Veitrafikk Olje- og gassvirksomhet Industri -40-20 0 20 40 60 80 100 8
2.1 Energibruk i Hemne - Stasjonær energibruk (ekskl. Holla Metall) Den stasjonære energibruken i Hemne er i endring, og vi kan måle en betydelig (-6,4 %) reduksjon av brukt energi til stasjonære formål i perioden 1995 til 2005. Bruken av parafin og fyringsolje til oppvarming avtar sterk, men det er en vekst i bruken av ved til fyring. 9
2.2 Energibruk i Hemne - FESIL Holla Metall Ved fabrikken på FESIL Holla Metall AS bruker en ca. 700 GWh elektrisk kraft årlig. Det er over det tidobbelte av øvrig kraftforbruk i Hemne. På Holla er det 4 ovner, og elektrisk input varierende fra 12 til 35 MW. I den kjemiske prosessen brukes store mengder treflis, trekull og steinkull. Energi frigjøres, og energiinnhold i røykgassen er derfor høyere enn elektrisk input. Effektene i røykgassene er målt til ca 130 % av elektrisk input (MW). Temperatur i røykgassene på ovnene varierer, grunnet tekniske valg i forbindelse med renseanlegg. Nedre grense for røykgasstemperatur er 200 o C før filter, slik at kondensasjon av svovel unngås. Brukstid for de fire ovnene varierer i forhold til vedlikehold og revisjoner, men beregnes til å være minst 8000 timer/år i gjennomsnitt over tid. 10
2.3 Energibruk i Hemne - En oversikt over den totale energibruken Hemne har en høy energibruk pr innbygger relatert til nabokommunen. Dette kan i sin helhet forklares med den energiintensive industrivirksomheten ved Holla. Av den totale energibruken i Hemne utgjør: Holla Metall 79 % varierer med produksjon Stasjonært forbruk 8 % er i svak nedgang Transportformål 13 % er sterkt økende Holla Stasjon ært 11
2.4 Energibruk i Hemne - Energiflyt eks Holla Metall Det totale energiforbruket i Hemne kommune er 837 GWh (2008). Dette omfatter både stasjonær og mobil forbrenning. Forbruket av elektrisitet er 750 GWh (90 % av totalforbruket). Det produseres 196 GWh elektrisitet i egne vannkraftverk. Bruken av fossile brensler utgjør 75 GWh. Mesteparten av dette brukes til transport i form av bensin og diesel. Det brukes også 12,5 GWh i form av ved til oppvarming i husholdningene. Energiforbruket i industrien (698 GWh) viser Hemne sin status som industrikommune. Holla Metall står for mesteparten av dette forbruket. Den nederste figuren viser et estimat på energiflyten der fabrikken på Holla er holdt utenom. I dette tilfellet er strømforbruket i industrien satt til 20 GWh, mens de andre størrelsene er uforandret. Denne fremstillingen viser blant annet at energiforbruket i transportsektoren utgjør en vesentlig del av energiforbruket i Hemne, noe som ikke kommer like tydelig frem i den opprinnelige oversikten.
3.1 Energikilder i Hemne - Dagens energiproduksjon i Hemne Produksjon av elektrisk kraft: Kraftstasjon Eier Byggeår Midl. årsprod Maks. effekt Søa TEK 1967 180,0 GWh 37,6 MW Eidsfossen TEK 1923 1,2 GWh 0,4 MW Haukvik Haukvik Kraft 1987 12,4 GWh 2,25 MW Hagaelva Hagaelva Energi 2005 1,5 GWh 0,5 MW Sum 195,1 GWh 40,8 MW Produksjon av varme: Lokasjon Eier Energikilde Midl. årsprod Maks. effekt Lian Trevare Hemne Fjernvarme Bioenergi 4,5 GWh 2,8 MW Aqua Gen Varmepumpe 4,8 GWh 0,8 MW Sum 9,3 GWh 3,6 MW 13
3.2 Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft I dag er det i drift 3 småskala vannkraftverk i Hemne kommune. Hemne kommune har i samarbeid med Hemne Kraftlag og aktuelle interessenter de siste årene tilrettelagt for gjennomføring av forstudier av potensial for produksjon og lønnsomhet i en rekke av kommunens vassdrag. Grunneiere og tiltakshavere er i ulike faser av beslutnings- og planleggingsprosessen. Det er utviklet en oversikt over de aktuelle vannfallene som planlegges utviklet til vannkraftproduksjon. På de følgende sider vises en (anonymisert) oversikt over disse. Det er på samme grunnlag beregnet et potensial for energiproduksjon fra småskala vannkraft i kommunen. I Hemne er den potensielle energimengden fra nye småkraftanlegg estimert til 65 GWh/år. Energi fra småkraft i Hemne kan dekke behovet for elektrisk energi i kommunen (ekskl. Holla Metall). 14
3.2 Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft 1. Hagaelva 2. Hollaelva 3. Fiskåa 4. Leneselva 5. Eidsfossen 6. Grytvatnet 7. Djupedalsbekken 8. Rørobekken 9. Fjelna 10. Kvennabekken 11. Kullbekken 12. Sagfossen 13. Storfossen 14. Fjellbekken 15. Kårbekken 16. Haukvik 17. Staursetelva 18. Barhals 15
3.3 Energikilder i Hemne - Bioenergi / biogass Bioenergi / fjernvarme i Kyrksæterøra Hemne Fjernvarme AS foredler biomasse fra Lian Trevarefabrikk til biobrenselbriketter, og omformer energien til varme i en fyringssentral. Varme distribueres til flere energibrukere i Kyrksæterøra. Beregnet leveranse fra fyringssentralen er satt til 4,5 GWh/år. Biobrensel basert på spillvarme fra Holla Metall Store mengder spillvarme fra Holla Metall kan utvikle en ideell symbiose med virksomhet som kan nyttiggjøre seg varme i sin prosess, som for eksempel tørking og foredling av biobrensel og produksjon av biopellets. Uttak og omsetning av ved i Hemne I følge SSB fyres det med ved i Hemne tilsvarende ca. 8 GWh årlig. Biogass fra husdyrgjødsel Husdyrgjødsel er en stor kilde til utslipp av klimagasser. Gjødsel kan sammen med energivekster omformes til nyttbar biogass som igjen kan omformes til varme, elektrisitet og biodrivstoff. 16
3.4 Energikilder i Hemne - Spillvarme fra Holla Metall En kan ta ut 30-60 MW effekt varme i form av energi fra røykgassene fra ovnene på Holla Energien i røykgassen omformes først til damp og så til elektrisk kraft og varme i en dampturbin Damp Turbin Grønn kraft En har energitap i energiomformingene, og en kan estimere det elektriske effekten til ca 9 18 MW, tilsvarende en kraftproduksjon på 75-150 GWh/år Varme Store mengder varme fra dampturbinene kan utnyttes til Industriell virksomhet som trenger store mengder varme som innsatsfaktor 17
3.5 Energikilder i Hemne - Andre kilder Avfall Det er mye energi i avfall og slam fra husholdninger og næringsvirksomhet i Hemne. I dag samles dette inn i kommunal regi, og transporteres ut av kommunen for gjenbruk, gjenvinning og energiutnyttelse. Vindkraft Det er aktuelle lokasjoner for storskala utvikling av vindkraft i Hemne. Småskala (gårdsbruk) produksjon av vindkraft kan også bli aktuelt i noen områder av kommunen. Varmepumper (jordvarme, sjøvarme, luftvarme) Fjorden og Rovatnet er et stort varmemagasin, en potensiell varmekilde. På samme måte som varme kan hentes fra jord og luft ved bruk av varmepumper. I dag henter Aquagen varme fra fjorden til sin produksjon. De siste årene har mange husholdninger investert i i luft-til-luft varmepumper, og ved det redusert sitt forbruk av fyringsolje, elektrisitet og ved. Naturgass Naturgass er tilgjengelig i form av LPG (propan), og kan teoretisk skaffes i store mengder fra Tjeldbergodden. Naturgass er i dag en aktuell energikilde for visse typer næringsvirksomhet, og brukes til hytte- og campingliv 18
4.1 Distribusjon av energi i Hemne - Status - elkraft Distribusjon av elektrisk kraft: Hemne kommune forsynes med elektrisitet fra Hemne Kraftlag BA, som har områdekonsesjon for Hemne og Snillfjord. TrønderEnergi leverer strøm til Holla (FESIL). Hemne distribusjonsnett mates fra TrønderEnergis regionalnett, gjennom trafostasjonene Snillfjord, Malnes og Hemne Trafo. Hemne Kraftlags distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett, som er NEAS (Kjørsvikbugen), Svorka Energiverk (Engdal), TrønderEnergi (Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen) og Ordal Energi (Hemnkjølen) Hemne Kraftlag har i dag god kapasitet, for framtidig påkopling av ny produksjon, på strekningene kommunegrense Snillfjord Hemne Trafostasjon (Myrhaugen) Hemne Kraftlag har i dag begrenset kapasitet, for framtidig påkopling ny produksjon, på strekningene kommunegrense Halsa/Vinjefjorden Hemne Trafostasjon (Myrhaugen) 19
4.2 Distribusjon av energi i Hemne - Status varme og fossile brensler Distribusjon av varme og fossile brensler: Hemne Fjernvarme AS distribuerer i dag varme omformet fra bioenergi til noen få bygg i Kyrksæterøra, og utvider nå fjernvarmenettet for distribusjon av varme til Sodin-platået Gass fra Tjeldbergodden distribueres i dag med bil gjennom kommunen Fyringsolje og drivstoff distribueres til bensinstasjoner og abonnenter / energibrukere 20
4.3 Distribusjon av energi i Hemne - Kraftnettet relatert til utvikling av småkraft Kapasiteten på kraftnettet i Hemne er stort sett tilfredsstillende sett i forhold til dagens produksjon og forbruk av kraft i distriktet Ved en større satsing på vannkraft og vindkraft i kommunen, vil derimot dagens kapasitet på kraftnettet være en barriere Det er særlig strekningen Hemne Trafo Grense til Halsa kommune som har for lav kapasitet for å fase inn ny kraftproduksjon 21
4.4 Distribusjon av energi i Hemne - Distribusjon av varme Hemne Fjernvarme AS bygger nå ut et distribusjonsnett for fjernvarme i Kyrksæterøra Ved oppstarten av fyringssesongen 2008-09 vil en levere biobrenselbasert varme til: Sagasenteret REMA 1000 Hemne videregående skole Sodin skole Hemnehallen Det vil være naturlig at andre eksisterende og nye bygg i Kyrksæterøra kan koples på fjernvarmenettet over tid 22
5.1 Skogbruk og CO2-opptak i Hemne - Mulig CO2-opptak i Hemneskogen Produktivt skogareal i Hemne er: 180.000 daa Tilvekst (nyere anslag) er: => tilvekst pr daa = 0,23 m3/daa 42.000 m3 Produksjon av 1 m3 trevirke binder til seg CO2 fra 1,5 millioner m3 luft. => 42.000 * 1,5 = 63.000 Bilde: Hemne kommune Skogen i Hemne binder: ca 63.000 tonn CO2 ekvivalenter årlig Kommentarer: Dette tilsvarer mer enn all klimagassutslipp av CO2 i Hemne, unntatt fra industrien. Økt avvirkning med påfølgende økt skogkulturinnsats (tettere foryngelse/tettere bestokning) gir økt CO2 binding i Hemne-skogen. Bilde: www.regjeringen.no 23
5.2 Skogbruk og CO2-opptak i Hemne - Tiltak og utfordringer Ca 2/3 av skogen i Hemne består av furu med lite kubikkmasse pr daa. Dette skyldes delvis tidligere tiders plukkhogst. Dersom disse arealene avvirkes, og en klarer å etablere en tettere foryngelse, økes tilveksten i Hemne skogen en får økt CO2 opptak. I tillegg har vi områder som kan skogreises. For å nå dette målet har vi bl.a. følgende utfordringer: Økt skogsveibygging Opprettholde veilednings-/rådgivningspersonell, både kommunalt og på organisasjonsnivå Gode rammevilkår (juridiske og økonomiske) Tilgang på arbeidskraft Rekruttering Hindre avskoging => dvs. at avvirket areal blir forynget, og at produktive skogarealer ikke blir omdisponert til andre formål. Bilde: www.regjeringen.no Se for øvrig Landbruksplanen for Hemne kommune, vedtatt K-styret 25.09.07 24
6.1 Klimautslipp i Hemne - Samlet I følge SSB er det totale klimautslippet i Hemne (2005) 245 564 CO2-ekvivalenter CO2-ekvivalenter = klimautslipp som metan er mye mer skadelig for klimaet enn CO2 (pr m3), men regnes i denne sammenheng om til CO2-ekvivalenter, og legges sammen med andre utslipp 25
6.2 Klimautslipp i Hemne - Fordelt på kilder Klimautslippene i Hemne fordeles slik (2006): Stasjonær forbrenning tilnærmet 0% Mobile kilder ca 7 % Prosessutslipp ca. 93 % Hemne er en atypisk kommune i midtnorsk sammenheng, og dette kan forklares med det store punktutslippet av CO2 ved Holla Metall 26
7.1 Viktige utfordringer - Energibruk og klimautslipp Effektiv energibruk: Reduksjon av energibruken i kommunale bygg Utfasing av brenselolje til oppvarming / Konvertering til fornybare energikilder Verdiskaping basert på spillvarme fra Holla Tilrettelegging av industriområder mht energiløsninger (Holla, Vessøra, Taftøyan Næringspark) Klimautslipp: På sikt redusere punktutslippene ved Holla Metall uten å redusere konkurransekrafta Redusere klimautslipp fra private og kollektive kjøretøy Redusere klimautslipp fra landbruket Øke CO2-opptaket i skogen Innbyggerne i Hemne: Kunnskap om og tilgang til mer miljøeffektive løsninger for transport og oppvarming 27
7.2 Viktige utfordringer - Omforming og distribusjon av energi Omforming / produksjon av energi: Tilrettelegging for småkraft i hele kommunen Tilrettelegging for vindkraft i visse områder av kommune Utvikling av lokal varmeproduksjon basert på bioenergi og sjøvarme/jordvarme (varmepumper) Utnyttelse av spillvarme fra Holla til kraftproduksjon og varmeproduksjon Distribusjon av energi: Utvikling av kraftnettet til Hemne Kraftlag for å ta i mot lokal småkraftproduksjon Utvikling av fjernvarmenettet i Kyrksæterøra Utvikling av et distribusjonssystem for LPG fra Tjeldbergodden 28
8.1 Mål, strategier og tiltak - Energibruk i Hemne - Kommunale bygg Mål (innen 2012): Redusere energibruken (pr m2) med 10 % ift. 2007 0-utslipp CO2 i kommunale bygg ingen fyringsolje (kun backup) Konvertere til bioenergi / fjernvarme der det er økonomisk mulig Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Klima- og enøkplan for kommunale bygg Tilkopling til fjernvarmenett der det er (økonomisk) mulig Nye bygg oppføres etter nye energistandarder, og automatiseres mht energistyring Økt bruk av trevare i kommunale bygg Installasjon av VP i bygg som ikke kan tilkoples fjernvarme Effektstyring / reduserte kostnader 29
8.2 Mål, strategier og tiltak - Energibruk i Hemne Øvrig stasjonær forbruk Mål (innen 2012): Redusere bruken av elektrisitet hos stasjonære brukere med 10 % ift. 2006 0-utslipp CO2 i alle yrkesbygg ingen fyringsolje (kun backup) Konvertere til bioenergi / fjernvarme der det er økonomisk mulig Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Klimavennlig energibruk i industri, yrkesbygg og husholdninger Tilkopling til fjernvarmenett der det er (økonomisk) mulig Tilrettelegging / krav om fjernvarme i nye boligområder Kommunen skal være proaktiv mht energi relatert til arealplanlegging 30
8.3 Mål, strategier og tiltak - Energibruk i Hemne Transportformål Mål (innen 2012): Stabilisere klimautslipp fra transport på 2007-nivå Etablere et marked i Hemne for alternative drivstoff Redusere klimautslippene fra kommunens transport med 50 % ift. 2007 Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Redusert utslipp av klimagasser fra kjøretøy Arbeide aktivt for å få etablert salg av miljøvennlige drivstoff i Hemne Initiere og gjennomføre forstudie / forprosjekt for å finne realiserbare løsninger for stabilisering av klimautslipp fra transportformål i Hemne Initiere og gjennomføre forstudie / forprosjekt for å redusere klimautslippene fra kommunens transport med 50 % 31
8.4 Mål, strategier og tiltak - Klimavennlig landbruk i Hemne Mål: Økt opptaket av CO2 Økt verdiskaping på foredling av bioenergiressurser Økt småkraftprosjektproduksjon Økt verdiskaping på småskala treproduksjon Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Klimavennlig landbruk i Hemne Øk lokal tilvekst gjennom skogkulturtilvekst og økt hogst / avvirkning Bruk spillvarme på Holla til foredling av bioenergiressurser Utvikle bondevarmekonseptet / småskala bioenergi Realisering av vedprosjektet (regional omsetningskanal for ved) Etabler en småkraftforening for å sikre utvikling av småkraftpotensialet Bilde: Grønn Varme 32
8.5 Mål, strategier og tiltak - Grønn energi - Utvikling av våre energikilder Mål (innen 2012): Ny produksjon av 100 GWh/år grønn industrikraft ved Holla Metall Økt produksjon av 50 GWh/år ved småskala vannkraft ift. 2007 Utvikle fjernvarmemarkedet basert på bioenergi i Kyrksæterøra til 10 GWh/år Produksjon av biopellets basert på spillvarmeressursene ved Holla Metall Etablere lønnsom produksjon av varme og elektrisitet basert på biogass / gjødsel fra landbruket Tiltak Gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Grønn energi i Hemne Støtte opp om FESILs arbeid for etablering av Grønn Industrikraft på Holla Legge til rette for utbyggere og utviklere av småskala vannkraftproduksjon Bidra aktivt til utvikling av varmemarkedet i Kyrksæterøra Arbeide aktivt for å få etablert en større biopelletsproduksjon på Holla 33
8.6 Mål, strategier og tiltak - Effektiv og formålstjenlig energidistribusjon Mål (innen 2012): Utvikle fjernvarmenettet i Kyrksæterøra sentrum til å distribuere 10 GWh/år Økt nettkapasitet på strekningen Hemne kraftstasjon Halsa Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Effektiv og formålstjenlig energidistribusjon i Hemne Legge til rette for utvikling av fjernvarmenettet i Kyrksæterøra Bidra aktivt til utvikling av nettkapasiteten på strekningen Hemne kraftstasjon - Halsa Bilde: Hemne Kraftlag 34
8.7 Mål, strategier og tiltak - Energirelatert næringsutvikling Mål (innen 2012): Økt verdiskaping knyttet til spillvarme fra Holla Metall Ny produksjon av småkraft Utvikling av gode energiløsninger på næringsarealer - energiklynger Utvikle nye forretningsmuligheter basert på energikilder eller energikompetanse Tiltak Initiere og gjennomføre prosjektet Klimavennlig kommune, med delprosjektet Energirelatert næringsutvikling Utvikle næringsarealene på Holla til det mest attraktive næringsarealet i regionen for energiintensiv næringsvirksomhet Utvikling av gode energiløsninger på alle kommunens næringsområder Aktivt tilrettelegge for lokal verdiskaping relatert til småskala vannkraft Aktivt tilrettelegge for forretningsutvikling og gründervirksomhet relatert til grønn energi Bilde: www.nrk.no 35