GLOMMEN E T T I D S S K R I F T F R A G L O M M E N S K O G B A 4 9. Å R G A N G 01 2010 Markberedning: Gunstig og glemt? 8 Skogbruksutdanning: Har du ungdom i huset? 14 Invitasjon til andelseiermøter og årsmøte 24 Årsberetning 2009
} Leder Hvorfor samvirke? Det var flere årsaker til at skogeierne organiserte seg for over 100 år siden. Både faglig og sosialt var det gevinster ved å gå sammen, men det viktigste var maktbalansen mot betingerne, eller de som kjøpte tømmer. Enkeltskogeieren hadde lite å stille opp med, og måtte godta det han ble presentert. Ved at flere skogeiere gikk sammen om tømmersalget sitt, fikk man gode forhandlingskort på pris og avsetning. Pris og avsetning kom raskt inn i formålsparagrafen. Det er der fortsatt, og er like viktig i dag som tidligere, og er i dagens vedtekter uttrykt slik: tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer. Eller sagt på en annen måte, skogeiersamvirket skal fremme våre (andelseiernes) økonomiske inte resser. I andre deler av Norge har skogeiersamvirket tradisjonelt hatt mye større oppslutning enn hos oss. Det har de fortsatt, men konkurransen hardner til. Også hos oss er det nå knallhard konkurranse om tømmeret. Dette er ikke noen ny situasjon verken for Glom - men, eller oss andelseiere. Konkur ran se i [Det vi som skogeiere skal være bevisst, er forholdet mellom å hente ut en liten gevinst på et tømmerparti solgt marginalt i dag, kontra et redusert tømmerprisnivå over tid.] tømmermarkedet mener jeg er sunt. Vi må ta ut det beste i oss, det gjør oss alle bedre, og er kort sagt en del av et pulseren de skogbruk. For skogeiersamvirket kan denne kon kurransen vise seg å være en god vitamininnsprøyting. For Glommens del er omsetning av tømmer fundamentet for virksomheten, men vi bruker også store ressurser på å fronte skog - eiernes interesser i grunneierrettigheter, mot myndigheter, og vi deltar i diverse sam menhenger vedrørende andre saker som be rører oss som skogeiere. For eksempel hjorte viltforvaltning, endring av rovviltpolitikk, fjerning av flaskehalser innen transport, og mange flere. En stor og viktig forskjell mellom oss og våre konkurrenter i tømmermarkedet er eierskapet. Glommen er eid av deg og meg, og det er vi som andelseiere som EIER Glommen. Meste parten av tømmeret Glommen kjøper, er fra andelseierne. Altså kunde og eier, og det er VI som høster fortjenesten av en godt drevet bu tikk. Våre konkurrenter er ikke eid av kunder, og har ambisjon om størst mulig profitt. Vi hører innimellom om tømmerpriser som er høyere enn det Glommen matcher, men over tid lønner det seg å selge sitt tømmer gjennom oss. Det er Glommen som setter prisnivået, og våre konkurrenter må forholde seg til dette nivået. Derfor er det viktig med Glommen som en sterk aktør for å holde prisnivået så høyt som mulig. Det vi som skogeiere skal være bevisst, er forholdet mellom å hente ut en liten gevinst på et tømmerparti solgt marginalt i dag, kontra et redusert tømmerprisnivå over tid. Dette kan være en virkelighet dersom mange nok velger løsningen. Vi er nå i en prosess der våre skogeierom råd - er skal bemannes med tillitsvalgte. Vi skal i fellesskap lage handlingsplaner og sette disse ut i livet lokalt. Med det nye lokal - leddet skal Glommen bli sterkere, noe som igjen øker vår evne til å nå våre mål. Jeg vil til slutt minne om at vi nå har åpent årsmøte i andelslaget Glommen 22. april i Elve rum. Her har alle andelseiere møte- og talerett. Dette er en ny mulighet som følge av omdanning av eierorganisasjonen, og er et ledd i arbeidet mot en organisasjon som fremstår som mer åpen. Jeg håper at interesserte andelseiere i Glommen benytter muligheten, og kommer på årsmøtet. A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N m-loken@frisurf.no Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon 62 43 53 00 Telefaks 62 43 53 01 firmapost@glommen.skog.no www.glommen.no Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 15. februar 2010 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: 2.800 Forsidebilde: Glommen Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.
Innhold 1.10 4 8 14 16 18 20 } Tømmeromsetning 4 «Hvorfor avvirke nå, tømmeret blir jo mer verdt» Lars Gøran Sandberg fra Timwood AB holdt foredrag for en del av skogeierandelslagene med tema utviklingstrender i de største markedene for treprodukter. 16 Bedre jobb finnes ikke I alle fall ikke for en som brenner for skogbruk og utmark. Å være skogbruksleder i Glommen byr på mange interessante oppgaver, du treffer skogeiere som veldig ofte deler dine interesser. I tillegg får du være ute så mye du vil, sier skogbruksleder Isak Halvorsen i Våler. } Skogproduksjon 8 Markberedning gunstig og glemt? Statistikken viser nok en gang en fallende trend og at andelen markberedt areal er langt fra Hedmark-skogbrukets egen målsetting. Nå står nok en sesong for døren med nok et håp om at markberedning skal bli en naturlig del av skogbrukets foryngelsesstrategi. } Miljø 7 Billeangrep i nøkkelbiotopen Det er kommet signaler om fare for større billeangrep til sommeren. Mange skogeiere lurer på hvordan det stiller seg med nøkkelbiotopene i en slik situasjon. 10 Markberedning med kløkt Markberedning er et nyttig tiltak for å få fart på ny foryngelse. Å vite hvordan foryngelsen skjer etter naturmetoden hjelper oss til å forstå hvorfor og hvordan vi utfører markberedning. Dessuten hjelper det oss med å forstå hvor vi slett ikke skal drive dette hjelpetiltaket. } Rammebetingelser 12 Hjorteviltforvaltning Glommen har nedsatt et utvalg som skal skape enighet om «bærekraftig forvaltning av hjortevilt» blant rettighetshaverne, som et grunnlag for en bedre forvaltning og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. } Organisasjon 13 Økt fokus på kompetanse Glommens eiere har sannsynligvis mer formalkompetanse enn noen gang før. Samtidig er kompetansen om skog lavere enn noen gang. 14 Har du ungdom i huset? Skogfaglig kompetanse er etterspurt i Norge. Alders for - delingen blant ansatte i skognæringen indikerer at det vil bli behov for mange kandidater med høyere utdanning om få år. 20 Kan jeg bli en bedre skogeier? Jeg er avhengig av et godt tjenestetilbud for å drive skogen, sier skogeier Carl Astrup. 22 Skogen må fornyes Sparebank kul tur en må forlates. Å tro at du har penger på bok ved å la skogen stå urørt i det uendelige, er en misforståelse. Skogen produserer ikke verdifulle dimensjoner uten stell, sier Tore Høsøien. } Investering 18 Verdens største tømmerbygning Fjellmjølk satser stort med sitt nye samdriftsfjøs. Med en grunnflate på drøye 2,5 mål blir dette trolig verdens største tømmerbygning.
} Tømmermarkedet «Hvorfor avvirke nå tømm Dette utsagnet ble uttalt av Lars Gøran Sandberg, sjef og eier av det internasjonale råd givnings - firmaet Timwood AB. Selskapet har sine største oppdragsgivere innen tremekanisk indu stri og internasjonal byggevarehandel. Uttalelsen falt i et foredrag han holdt for en del av skogeierandelslagene hvor emnet var utviklingstrender i de største markedene for treprodukter. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen-skog.no Med stø kurs, blottet for fiffige effekter og overflødige ord, loste Sand berg forsamlingen gjennom de 129 plan sjene som ledsaget foredraget. Etter drøyt to timers jordomseiling og et vell av informasjon satt vi igjen med et godt inntrykk av at treforbruket er på vei mot det samme høye nivået som før finanskrisen. I denne artikkelen er det forsøkt å gi et lite utklipp av hovedbudskapet. Europa. Sammen med Nord-Amerika er vår verdensdel gigantene både i forbruk og produksjon av trelast. Men også her har finanskrisen satt sine spor. Antall ferdigstilte bolig er i Vest-Europa er siden toppen i 2006 blitt redusert med ca 52 %, men tar vi bort Spania er reduksjonen «bare» 34 %. År sak - en er kollapsen i den turistbaserte bygge - boomen i Spania. Det vi ellers kan merke oss er at boligbyggingen i Øst-Europa (inkl. Tyrkia) i 2009 for første gang passerte den vestlige delen. For oss skogeiere innebærer dette at en større andel av tømmeret og trelasten i Øst- Europa blir brukt lokalt og ikke i samme grad konkurrerer på våre markeder. Denne utviklingen ble forventet til å fortsette rett og slett ut fra at en voksende middelklasse i øst vil etterspørre en bedre boligstandard, selv om også den delen av verden har en stagnasjon i befolkningen. For oss i vest var han derimot mer negativ og forventet at byggevolumet de neste fem årene ikke vil kom me tilbake til nivået fra før finans - krisen. Men samlet vil verdensdelen likevel øke sitt forbruk innen nybygg på grunn av veksten i øst. Der hvor Vest-Europa er store og det selv i finanskrisen er på rehabilitering. Ingen andre deler av verden bruker slike beløp på vedlikehold og utvidelser av eksisterende bygg. I andre deler av verden er tradisjonen at en heller river og bygger nytt, og forskjellene er meget store. Vest-Europa alene bruker mer enn det dobbelte av det langt mer folkerike landet USA og 7 8 gan - ger mer enn f.eks. Japan. Dette viktige markedet har holdt seg overraskende godt oppe og er delvis påvirket av ulike offentlige tiltakspakker for å holde økonomien oppe i nedgangstidene. Det forventes at dette markedet vil være stabilt i årene som kommer. En joker er treets andel av byggeriet, fortsatte Sandberg. I Norge bygges de fleste eneboliger og rekkehus i tre, i Tyskland ca 10 %, Frankrike ca 6 %, og i Russland nesten ingen. Mer overraskende er det at treet i stein- og murlandet Storbritannia på få år har oppnådd en andel på 25 %. Dette er oppnådd gjennom en målbevisst satsing fra industrien. Gitt at industrien fortsatt fokuserer på å utvikle nye byggeløsninger kan dette skape effekter som sterkt vil bidra til å styrke treets posisjon selv om det totale byggemarkedet er uendret. Når det gjaldt suksessen i Storbritannia trakk han også frambetydningen av den økende bevisst heten rundt miljøspørsmål som en faktor som bidrar til den positive utviklingen i etterspørselen etter treprodukter. Dette er et kort vi i skognæringen må utnytte for alt hva det er verdt, og som kan være en faktor av meget stor betydning for den framtidige etterspørselsveksten i alle land med en velutviklet middelklasse. Når det gjaldt avvirkningen var hans vurdering at Europa i de siste årene før finanskrisen var farlig nær sitt langsiktig maksimale bærekraftige nivå når det gjelder uttak av bartre sagtømmer. Særlig var han negativ til Russlands mulighet til ytterligere vekst i avvirkning da mye av det lett tilgjengelige tømmeret allerede var tatt ut. Men likevel vil avvirkningen og dermed produksjonen av europeisk trelast fortsatt være større enn forbruket og verdensdelen vil beholde sin posisjon som den største nettoeksportøren. Derfor er utviklingen av markedene utenfor Europa så vesentlig for utviklingen av tømmerverdiene her hos oss. Nord-Amerika. Denne verdensdelen har en be folkning som er under halvparten av Europa (inkl. vestlige Russland), men har et like stort trelastforbruk. Dette skyldes hovedsaklig at den store majoriteten av ame rikanerne bor i en enebolig som de har bygd i tre. Vi er vant til at det meste er større i Amerika, men finanskrisens effekter er enorme i sine utslag. Antallet ferdigstilte boliger er siden toppen i 2006 redusert med hele 70 %. Dette dramatiske fallet er ikke skapt på grunn av en for stor overproduksjon av boliger, men er en kombinasjon av faktorer. I USA er reglene slik at en lånegiver kun hefter for verdien av pantet. I Norge er det slik at huseier i tillegg hefter for det beløpet som eventuelt ikke lar seg dekke inn ved realisering av pantet. Konsekvensen i USA er at de huseiere som ikke lenger kan be - tjene sitt lån overlater huset til banken. Dette forholdet har bidratt til at det har kommet mange hus på markedet og skapt et stort prisfall på boliger. Dette forsterkes selvsagt av at arbeidsledigheten er sterkt stigende. I tillegg har de største låneaktørene i husmarkedet blitt overtatt av staten og det har blitt vanskeligere å få lån uten at egenkapitalkravet er meget stort. Samlet er dette en mix av faktorer som har skapt det største fallet i boligmarkedet 4 Glommen 1. 10
eret vil jo bli mer verdt» siden andre verdenskrig. En opplever nå at markedet har nådd bunnen, men forventer at det vil ta 2 3 år før en har kommet til - bake til normale tilstander. Når det gjaldt framtidsutsiktene ble det lagt stor vekt på betydningen av at USAs befolkning har en annen sammensetning enn i Europa. Den er gjen nomgående yngre og den er voksende. Det ble ført en overbevisende argumentasjon for at det bare er spørsmål om tid før etterspørselen igjen vil ta seg opp da det underliggende boligbehovet fortsatt er til stede. Avvirkningen er siden toppen i 2004 falt med ca 42 %. Dette tørre prosenttallet ut - gjør over 200 mill m 3, og er mer enn det som avvirkes i Norden og Baltikum til sammen. Enorme tall som har satt sine spor i form av et stort antall konkurser i alle deler av skogsektoren. Det ble nevnt eksempler på at det å få i gang avvirkningen på nytt ville ta tid fordi mange skogsentreprenører har gått konkurs. Som skogeiere skal vi merke oss at det langsiktig bærekraftige av - virkningsnivået i Nord-Amerika er fallen de og det vil i de neste tiårene ikke kom me tilbake til samme nivå som før finanskrisen. Årsakene er at flere tunge skogområder over lang har blitt overavvirket og blir ytterligere forsterket av de enorme billean grep - ene i Canada. Konsekvensen av dette er at denne verdensdelen vil gå fra å være en stor nettoeksportør av trelast til å bli et nytt stort importområde. Dette skiftet vil skape nye markeder og dermed muligheter, først og fremt for de europeiske produsentene. Japan. Dette landet har siden starten på 90- tallet vært et stort eksportmarked for den nordiske trelastindustrien. Som mange and - re har de opplevd følgende av finanskrisen og boligbyggingen falt med ca 40 % siden toppen i 2006. Japan er det landet som i størst grad kjenner effektene av en aldrende befolkning kombinert med rekord lave fødselsrater og nesten ingen innvandring. Til sammen skaper dette en utvikling hvor innbyggertallet går tilbake og dermed behovet for boligbygging. Derfor er vurderingen at dette markedet ikke vil komme tilbake til nivået før finanskrisen satte inn og ikke vil representere et marked som etterspør større volumer. Men fortsatt vil Japan med sine rike tretradisjoner representere et stort og viktig trelastmarked. Kina. Kinas økonomi har de siste årene vært gjennom en formidabel vekst og har selv i finanskrisen opprettholdt en høy vekstrate. Treforbruket i Kina er i liten grad knyttet til nybygg, her er det andre materialer som er helt dominerende. Tremarkedet er i stedet knyttet til ulike interiørprodukter, dører, vinduer og møbler. I løpet av de siste 15 årene har importen av trelast økt med drøyt 16 mill m 3, omfanget kan illustreres ved at Rådgivere for internasjonal treindustri: Når en ser forbi det siste årets tumulter vil verdens treforbruk om 2 3 år igjen være oppe på det samme høye nivået som før finanskrisen, sa Lars-Göran Sandberg og Connie Andersson i Timwood AB. Glommen 1. 10 5
det utgjør ca 15 % av produksjonen i den europeiske verdensdelen. Over halvparten av denne importen er i form av sagtømmer fra Sibir, men det er en klar dreining mot import av ferdig trelast fra andre deler av verden. Alle prognoser tilsier at Kinas økonomiske vekst vil fortsette. Kom binert med et stort behov for en forbed ret og økt boligmasse vil dette drive fram en ytterligere vekst i trelastimporten, og innen få år gjøre landet til verdens i særklasse største importmarked. Sandberg la til at den samme utviklingen vil bli synlig også innen treforedlingsproduktene da landet ikke har egne tømmer - ressurser som er tilstrekkelig til å møte den økte etterspørselen etter slike ferdigvarer. Markeder i utvikling. Det er forventet at India innen 2035 vil passere Kina som verdens mest folkerike land. Allerede i dag er ca 70 % av befolkningen under 35 år i alder. Selv om vi har et bilde av at India har mye fattigdom ble vi minnet om at landet likevel har en middelklasse på over 200 millioner mennesker og som allerede representerer et formidabelt marked. Kombina sjon en av øko nomiske vekst, ung befolkning og en allerede stor og voksende middelklasse var årsakene til at Sandberg var veldig positiv til mulighetene i dette markedet i et 5 10- års perspektiv. Nærmere oss geografisk er landene i Midt-Østen. Disse landene har en befolkning større enn Vest-Europa. Den økonomiske veksten er sterk og kombinert med en ung befolkning, 70 % er under 35 år, skaper dette et voksende boligmarked. Disse landene har over få år vokst til å være viktige markeder for nordiske sagbruk, og har allerede en stor betydning for nordisk furu. Oppsummering. Når en ser forbi det siste årets tumulter var konklusjonen at verdens treforbruk vil benytte en 2 3 år før en igjen var oppe på det samme høye nivået som før finanskrisen. Videre fram til mot 2015 forventet han at forbruket ville være ca 10 % høyere enn ved forrige topp. Driverne i denne utviklingen var opphentingen i USA og i de voksende økonomiene i Asia. Denne veksten i etterspørsel så han i forhold til voksende begrensninger i tilbudet. Dette ble begrunnet i at tilgangen av sagtømmer fra bartre beveger seg mot et tak. Og som alltid når etterspørselen stiger raskere enn tilbudet vil tømmer og trelast stige i verdi. Dette var bakgrunnen for det optimistiske utsagnet om hvorfor avvirke nå og ikke vente noen år til tømmeret virkelig har fått en verdi. Enig eller uenig det er uansett interessant å høre slike vurderinger. Fakta: Utviklingstrender Nybygging i Øst-Europa drar fra Vest-Europa I 2009 passerte boligbyggingen i Øst-Europa (inkl. Tyrkia) i 2009 for første gang den vestlige delen. Denne utviklingen ble forventet til å fortsette rett og slett ut fra at en voksende middelklasse i øst vil etterspørre en bedre boligstandard, selv om også den delen av verden har en stagnasjon i befolkningen. Langsiktig befolkningsvekst fører til behov for nye boliger i USA USAs befolkning har en annen sammensetning enn i Europa. Den er gjennomgående yngre og den er voksende. Sandberg førte en overbevisende argumentasjon for at det bare er spørsmål om tid før etterspørselen igjen vil ta seg opp da det underliggende boligbehovet fortsatt er til stede. Siden toppen i 2004 har avvirkningen falt med 42 % Avvirkningen er siden toppen i 2004 falt med ca 42 %. Dette tørre prosenttallet utgjør over 200 mill m 3, og er mer enn det som avvirkes i Norden og Baltikum til sammen. Enorme tall som har satt sine spor i form av et stort antall konkurser i alle deler av skogsektoren. Japans ROT (rehabilitering og tilbygg) forbruk er bare en brøkdel av Europas Japan er det landet som i størst grad kjenner effektene av en aldrende befolkning kombinert med rekordlave fødselsrater og nesten ingen innvandring. Til sammen skaper dette en utvikling hvor innbyggertallet går tilbake og dermed også behovet for boligbygging. Sterk vekst i Kinas trelastimport Alle prognoser tilsier at Kinas økonomiske vekst vil fortsette. Kombinert med et stort behov for en forbedret og økt boligmasse vil dette drive fram en ytterligere vekst i trelastimporten, og innen få år gjøre landet til verdens i særklasse største importmarked. Timwood forventer en økt etterspørsel på 25 mill. m 3 fra 2005-2015 Når en ser forbi det siste årets tumulter var konklusjonen at verdens treforbruk vil benytte en 2 3 år før en igjen var oppe på det samme høye nivået som før finanskrisen. Videre fram til mot 2015 forventet Sandberg at forbruket ville være ca 10 % høyere enn ved forrige topp. 6 Glommen 1. 10
} Miljø Billeangrep i nøkkelbiotopen Det er fra flere hold kommet signaler om at det er fare for større billeangrep til sommeren. Mange skogeiere lurer på hvordan det stiller seg med nøkkelbiotopene (MiS-figurene) i en slik situasjon. A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N lor@glommen.skog.no Nøkkelbiotopene i eldre granskog kan ha flere viktige livsmiljøer, men stående og liggende død ved er kanskje det vanligste. I noen tilfeller kan de levende trærne i en nøkkelbiotop være svekket og slik sett være ekstra utsatt for angrep. I de fleste tilfeller er det helst slik at nøkkelbiotopen blir angrepet på samme måte som omkringliggende skog. Det er viktig å ha klart for seg at de døde trærne i nøkkel - biotopen ikke er farlig for leven de trær. De døde trærne er viktige leveområder for billenes naturlige fiender. Se for øvrig artikkel i forrige nummer av Glommen. Hvis du som skogeier mener det må gjøres tiltak i nøkkelbiotopen skal kommunal skogbruks myndighet kontaktes for å vurdere situasjonen. Skal du få solgt tømmeret må det være gjort et formelt vedtak i kommunen om at tøm meret i nøkkelbiotopen skal tas ut av skoghygieniske hensyn. Vedtaket skal legges ved virkeskontrakt. For senere dokumentasjon av miljøverdier på eiendom men er det viktig at dette vedtaket oppbevares sammen med skogbruksplanen/kart over nøkkelbiotopene. Må du hogge, så spar miljøelementene i størst mulig grad. Det er ikke disse som er farlige i forhold til granbarkebillen. Generelle tiltak mot billeangrep ble mer utførlig beskrevet i forrige nummer, men våren nærmer seg og vi gjentar de viktigste punktene her. Det er viktig å ha fokus der verdiene er størst. Hogg gammel gran på gode boniteter der det har vært angrep i nærheten. Vær også ekstra oppmerksom på utsatte steder som solvendte flatekanter. Ta ut ferske ansamlinger med vindfall og søk opp stående trær med ferske angrep. Trær som er angrepet må ut før 15. juli mens billene fortsatt er i stokken. Fangsttrær kan være effektivt for å lokke til seg biller. Sørg for at de ligger ute på solvarme steder nær gammel skog. Fangst trærne må tas ut av skogen før 15. juli. Ut før 15. juli: Ta ut ferske ansamlinger med vindfall og søk opp stående trær med ferske angrep. Trær som er angrepet må ut før 15. juli mens billene fortsatt er i stokken. (Foto: Reidar Haugan) Glommen 1. 10 7
} Skogproduksjon Markberedning gunstig og glemt? Det er sagt og skrevet mye omkring markberedning som vekstfremmende tiltak i skogbruket. Likevel viser statistikken nok en gang en fallende trend og at andelen markberedt areal er langt fra Hedmark-skogbrukets egen målsetting. Nå står nok en sesong for døren med nok et håp om at markberedning skal bli en naturlig del av skogbrukets foryngelsesstrategi. A V P R O D U K S J O N S S J E F A R N E I V A R Ø V E R G Å R D aio@glommen.skog.no Skogbrukets tilgang på arealer som kan benyttes til tradisjonell virkesproduk sjon er under stadig press både fra ulike interessegrupper og fra skogbruk - ets stadig fallende lønnsomhet. I indu strien ville en slik situasjon bli møtt med økning av produktiviteten rasjonalisering. Skognæringen bør også handle i denne retning. Dette er da også gjort innenfor de fleste områder av virkeskjeden, men noe av foryngelsesstrategien bør forbedres ytterligere. Produksjonsapparatet for den enkelte skogeier er det skogarealet han eller hun har tilgang på. Hvilken produksjon som kan oppnås på den enkelte skogeiendom er selvfølgelig varierende. Imidlertid vil nok de fleste skogeiere ha en felles oppfatning om at de skal produsere mest mulig tømmer, av riktig kvalitet, billigst mulig og på kortest mulig tid på det arealet de disponerer til dette formålet. For å få til dette har glommenskogbruket løftet seg de siste årene, og innsatsen innen planting, ungskogpleie og tynning er på et meget akseptabelt nivå. Glommens sterke fokus på bruk av foredlet plantemateriale viser også evne til å ville øke både produksjonen og å bedre kvaliteten i den framtidige skogen. Men selv om det meste er bra, er fortsatt muligheten til forbedringer til stede. I mange tilfeller liker vi å sammenligne oss med Sverige og spesielt innenfor de områder hvor vi gjør det bedre enn svenskene. Innenfor skogproduksjon generelt og markberedning spesielt, er det mye som taler for at vi kommer til kort. Skogbruket i Sverige har en større grad av stabilitet i seg. Stabilitet i form av at innsatsen innen skogskjøtsel ikke i fullt så sterk grad påvirkes av konjunktursvingninger. Mye av dette er nok historisk betinget, men også en konsekvens av forskjellen i eiendomsstruktur og betydningen av skogbruk som næring. For tiltaket markberedning er imidlertid forskjellene så store at de ikke alene kan forklares med dette. 8 Glommen 1. 10
[ I Svealand markberedes nærmere 75 % av foryngelsesarealet i Hedmark 25 %.] I Sverige markberedes 84 % av foryngelsesarealet. Mindre enn 10 % av arealet hvor det er definert behov for markberedning, blir ikke markberedt. For å få en tilnærmet lik topografi som den vi finner i Glommen så kan det være nærliggende å sammenligne Hedmark og Svealand. I Svealand markberedes nærmere 75 % av foryngelsesarealet mens i Hedmark gjennomføres det markberedning på bare 25 % av arealene. Sam - men ligningen viser også at mens svenskene har økt sin innsats innen markberedning med omkring 10 %, så har vår innsats falt med nærmere 15 % de siste 10 årene. I Sverige og Svealand markberedes tilnærmet alle arealer før planting. For Hedmark foreligger ingen klar statistikk, men sannsynligvis så foretas markberedning på mind - re enn 50 % av de areal som blir tilplantet. Dette er synd sett i forhold til de positive påvirkningene tiltaket gir skogproduksjonen og økonomien. Markberedningens positive effekter for den fram tidige gjenveksten er vel kjent, uansett om det planlegges planting eller naturlig foryngelse på arealet. Med markberedning blir de nye plantene utsatt for mindre konkurranse fra uønsket vegetasjon. Markberedningsflekkene vil like vel gro igjen i løpet av et par års tid. Med markberedning skaper vi også en høyere marktemperatur. Under vegeta - sjon en i skogen isolerer mot oppvarming fra solen. Ved å fjerne denne øker vi mark temperaturen og dermed også vekstsesongens lengde. Med markberedning drenerer vi jorden slik at det blir en bedre balanse mellom oksygen og vann. De nye plantene risikerer i mindre grad å drukne. Markberedning gir mulighet for et høyere plantingspunkt og derfor mindre risiko for frostskader Markberedningen roter opp jordsmonnet og øker temperaturen, dermed øker også næringsomsetningen og mer næring blir tilgjengelig for plantene. Effekten er spesielt god på areal med tjukk råhumus. Markberedning reduserer risikoen for snutebilleangrep. Snutebillen trives ikke på bar mineraljord. Sett ut fra et økonomisk perspektiv så vil rett utført markberedning skape gode vekst- og spireforhold og forenkle plantearbeidet. Dette gir grunnlag for at: antall utsatte planter kan reduseres utplantingskostnaden reduseres ventetiden reduseres De fleste kommunene i Hedmark ga i 2009 tilskudd til markberedning i tillegg til at til - taket kan dekkes over skogfond med skattefordel. Tilskuddssatsene blir kommunalt fastsatt og er ikke klare for 2010, men de fleste kommuner i Hedmark har økt innsats på markberedning som andre prioritet etter ungskogpleie. Den totale potten er også noe større i 2010 enn det den var i 2009, noe som skulle borge for gode rammevilkår for markberedning også i år. Hedmarks skog - bruk et har som målsetting å markberede 50 % av sluttavvirkningsarealet, noe som betyr nær en fordobling for i det hele tatt å være i nærheten av skiva. Det viktigste for det fram tidige skogbruket vil imidlertid være å få et jevnere og faglig fundamentert foryngelsesarbeid. Årene 2003 2005 representerer i så måte tapt produksjon i hedmarksskogbruket, hvor både markberedningsandelen og andelen som ble forynget ved planting falt samtidig. For en bonde er det avgjørende å lage til et godt såbed før hver såing, denne praksisen bør vi overføre til skogbruket slik at produksjonsapparatet utnyttes optimalt. [ De fleste kommunene i Hedmark ga i 2009 tilskudd til markberedning. I tillegg kan til taket dekkes over skogfond med skattefordel.] Glommen 1. 10 9
} Miljø Markberedning er et nyttig tiltak i vårt distrikt for å få fart på ny foryngelse. Tiltaket benyttes både for frøforyngelse, og for planting i markberedningsflekkene. Å vite hvordan foryngelsen skjer etter naturmetoden hjelper oss imidlertid til å forstå hvorfor og hvordan vi utfører markberedning. Dessuten hjelper det oss med å forstå hvor vi slett ikke skal drive dette hjelpetiltaket. For selv om det gis tilskudd, er det ingen grunn til å overdrive. Markberedning med kløkt T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N reidar.haugan2@getmail.no I de vanligste vegetasjonstypene våre dannes det mer eller mindre tjukke humuslag og strømatter under tett dekke av moser, lav og lyng. Av flere årsaker kan dette være et vanskelig miljø å etablere seg i for en liten gran- eller furuplante. De vegetasjonstypene det først og fremst dreier seg om er blåbærskog og bærlyngskog, det vil si skog hvor blåbær, tyttebær eller annen lyng spiller en dominerende rolle. I slik skog skjer det konstant en netto akkumulasjon av strø (nåler, blader og kvister fra trær, mose og lyng). For å si det på en annen måte, det døde strøet samles med årene opp raskere enn det hastigheten på nedbrytningen går. Noen steder går man i djupe matter av lyng og mose, som nærmest gynger på gammelt strø og humus. Dersom vi tenker oss en skog uten skogbrukere, har skogen litt andre måter å ordne seg på enn det vi er vant til gjennom hjelpetiltaka våre. For et første vil brannhyppighet i slik «urskog» være mye høyere enn hva skogbrukeren liker og aksepterer. Vi snakker om lettantennelig skog med mye brensel både på bakken og i trekronene. Man har funnet at brannfrekvens i slik ur skog kan være helt nede i 50 år, men vanligere er det nok at branner oppstår med 100 til 200 års mel - lomrom. En brann vil fjerne vegetasjonsdekket effektivt, og dermed får frø rik til - gang på spireplasser. Dette er katastrofeforyngelse. Spesielt gode forhold blir det dersom brannen er noe skånsom med bakken, slik at det ligger igjen et sjikt med råhumus. Den blotta humusen inneholder organisk materiale som da raskt går inn i nedbryt- Bærlyngskog: Her kan det være effektivt å markberede etter hogst. Ikke markberedning: I sumpskog, myrskog og kantsoner 10 Glommen 1. 10
Markberedningsaggregat i virksomhet i Trysil. ning, og frigjør nyttige næringsstoffer. Dette visste også de karene som holdt på med flatebrenning før i tida, det var viktig å ikke brenne for hardt. lar vi kadaverforyngelsen råde. Ingen markberedning her! Den andre måten grana oftest klarer å forynge seg på i urskogen er det vi kaller kadaverforyngelse. Dette skjer i glenner inne i skog hvor det er plass til nye trær på grunn av at enkelttrær har avgått. Da spirer plantene spesielt på gamle læger og i rotveltsår. Man kan ofte se smågraner som står strunk i rekke, og dersom du da sparker litt i skogbunnen mellom buskene, vil fausken kom - me fram. Der ligger det en gammel stokk. I skogtyper hvor det ikke dannes slike humus matter, og hvor en kan komme ned på jord bare ved å pirke lett med skotuppen, har trærne helt andre, og bedre muligheter til spiring. Dette er skogtyper som har mye urter og bregner, det vil si de bedre bonitetene, eller de helt svake bonitetene med bare et tynt strølag og lavvegetasjon (reinmose) over mineraljorda. Dette er skogtyper hvor det ikke lønner seg å markberede. De mark - sårene en skogsmaskin lager kan være mer en nok til å lage attraktive spireplasser. Så tilbake til selve markberedningen. Det er viktig å gjøre tiltaket der det har effekt, det vil si i skog med tjukke vegetasjonsmatter og mye humus. Mye blåbær, tyttebær, røsslyng og mose er en bra indikasjon. I slik skog er det viktig å fjerne litt av vegetasjonen for at plantene skal komme ned til godsakene. Det vi holder på med er et substitutt for brann. Dessuten fjerner vi spirehind ren - de midler som lyngen utsondrer for å favorisere sin egen art. Det har ingen hensikt å gå ned på mineraljorda. Alle småplanter liker en del strø, humus og vedrester i jorda. Det er omdanningen av dødt organisk materiale som gir den gode gjødselen for plantene. Tenk kadaverforyn - gelse. Tenk at når du setter ned en granplante er den beste planteplassen tett inntil stubben, som hele tiden lekker næringsstoffer gjennom nedbrytningen. Derfor kan det være like greit å benytte en gravemaskin hvor en kan variere dybden og plasseringen på hver enkelt markberedningsflekk, som å benytte store aggregat som etter later seg flekker med lik dybde og avstand, spesielt der hvor det er stor variasjon i vegetasjonsdekket. Så er det noen ting vi ikke må gjøre. Det skal ikke markberedes i sumpskog, fuktskog, kant soner eller myr. Dette er hensiktsløst. Dessuten vil tiltak på slike marktyper føre til store utslipp av klimagasser fra jordsmonnet på grunn av uheldig omdanning av gammel torv. Dette er et viktig karbonlager som vi ikke skal tukle med. La kadaverforyngelsen få råde her! I verste fall kan vi også få avrenning fra slike områder som skal bremse avrenning fra hogstflatene. Ved å markberede på en slik måte at vi ikke går ned i mineraljorda, vil vi kanskje også unn gå å skade en del kulturminner. Det er en reali tet at vi noen ganger påfører kulturminner skade, spesielt med aggregater som går når det er mørkt. Ikke minst er det viktig å utføre markberedning med kløkt og kompetanse. Dette, sammen med grundig planlegging på forhånd (når det er dags lys!), vil gi gode resultat for skogbruket med tanke på rask foryngelse og framtidig tømmer. Glommen 1. 10 11
} Rammebetingelser Hjorteviltforvaltningen: Må baseres på et naturlig beitegrunnlag Glommens styre ba i mai 2009 administrasjonen om å nedsette et utvalg som skulle ha som oppgave å skape enighet om «bærekraftig forvaltning av hjortevilt» i Hedmark blant rettighets - haverne. Dette som grunnlag for en bedre forvaltning og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. Her er en liten forsmak på hva som venter for Glommens andelseiere. A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R J O P E T T E R G R I N D S T A D jpg@glommen.skog.no Utvalget har vært sam mensatt av medlemmer fra de tre skogeierorganisasjonene i Hed mark, samtidig som det har vært lagt vekt på å ha en god geografisk spredning på utvalgsmedlemmene: Mikael Løken Glommen Skog (leder) Haaken W. Mathiesen Norskog Ole R. Klokkerengen Mjøsen Skog Lise Berger Svenkerud Lars Buttingsrud Hans Th. Kiær Ove Sætereng Jo Petter Grindstad, Glommen Skog, har vært utvalgets sekretær. Utvalget har i løpet av høsten 2009 hatt tre møter. På det første møte ble begrepet bærekraft forsøkt definert ved hjelp av biolog Reidar Haugan. Videre har utvalget tatt for seg de biologiske og økonomiske sidene ved dagens hjorteviltforvaltning. Utvalget har utarbeidet et høringsnotat som skal danne grunnlag for en høringsrunde blant rettighetshaverne i Hedmark som vil finne sted senvinteren 2010. Bærekraftig hjorteviltforvaltning. Utvalget har konkludert med at det er tre elementer som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning. 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Utvalget sier videre at det for å nå målsettingen om en bærekraftig hjorteviltforvaltning er nødvendig med en gjennomgang av organiseringen av rettighetshaverne i Hed - mark. Biologisk forsvarlig. Med biologisk forsvarlig mener utvalget at forvaltningen av hjorteviltet i minst mulig grad skal ha negative effekter for andre arter eller organismer i naturen. Videre mener utvalget at forvaltningen av en viltressurs i utgangspunktet må basere seg på det biologiske grunnlaget som finnes i naturen, dvs. det naturlige beitegrunnlaget. Med utgangspunkt i mange av de siste års beitetakster konstaterer ut valget at dagens elgforvaltning dessverre ikke tilfredsstiller dette kriteriet. Økonomisk forsvarlig. Med økonomisk forsvarlig mener utvalget at de økonomiske sidene tilknyttet forvaltningen av hjortevilt skal være økonomisk fundert, og ha færrest mulige negative konsekvenser for enkelt - personer og samfunnet. Utvalget er av den oppfatning at med det skadeomfang vi i dag finner i mange av elgens vinterleveområder må man dessverre konstatere at heller ikke de økonomiske aspektene ved dagens elgforvaltning kan sies å være «forsvarlige». Etisk forsvarlig. I begrepet etisk forsvarlig legger utvalget at hjorteviltforvaltningen skal være innenfor rammer som er sosialt aksepterte og som ikke innebærer unødige belastninger for mennesker, dyr eller andre organismer. Utvalget er betenkt på om ut - legging av silo som tilleggsfôr for elg er etisk korrekt. Et spørsmål som reises stadig oftere er om det er riktig å tilby elgen et fôr den i utgangspunktet ikke har tilgang til i naturen. Videre er utvalget svært betenkt over det store antall viltpåkjørsler på veg og jernbane. Organisering. Utvalget legger til grunn at vilt forvaltningen skal være rettighetshaverstyrt. Organiseringen av rettighetshaverne, betydningen av en hensiktsmessig organisering, og forståelsen av hvilke muligheter en funksjonell organisering gir, er imidlertid varierende i de ulike deler av Hedmark. Ut - valget ser det som avgjørende viktig å gjen - nomgå organiseringen av rettighetshaverne for å få en mer funksjonell og enhetlig forvaltningsmodell for hele fylket. 12 Glommen 1. 10
} Utdanning Økt fokus på kompetanse A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N lor@glommen.skog.no Glommens eiere har sannsynligvis mer formalkompetanse enn noen gang før. Samtidig er kompetansen om skog lavere enn noen gang. Vi mener at kompetente og be slutningsdyktige skogeiere bidrar til et bedre skogbruk og til større aktivitet. Det kan diskuteres hvor viktig dette feltet har vært i organisasjonen. Området har ikke vært prioritert på en slik måte at vi har hatt noen utholdende aktivitet. I perioder har kompetanse vært satt bort gjennom kursserier som Aktivt skogbruk og Økonomisk skogbruk. Vi har i perioder kjørt kampanjer som har vært vellykket nok som kampanje, med høy deltakelse, og som har bidratt til nødvendige holdningsendringer (rikere skog, biologisk mangfold i skog, kulturminner i skog, levende skog). Skogeierskolen var på mange måter et bra pro sjekt som sviktet kanskje mest fordi gjen nomføringen ble forpaktet bort og at eierskapet derfor ikke satt godt nok i gjennomførings fasen. Tid for Skog var det første kurset som var forankret i Glommens strategi. Kurset i seg selv var vellykket og fikk gode tilbakemeldinger. Vi ønsker nå å prioritere kurs/kompetanse som en del av det ordinære tjenestetilbudet. Dette gjør at kompetanse får et kontinuerlig fokus og ikke utelukkende kampanjepreg. Det er også på det rene at aktivitet knyttet til kurs/kompe tanse vil skape gode arenaer der andelseierne møter hverandre og Glom - men. Skogbrukslederne vil nå ha kurstilbud i sin portefølje og tilby dette som andre ordinære tjenester. Kurset blir da gjennomført på bestilling fra skogbrukslederne når deltakerantallet er stort nok. I samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt jobber vi så langt med tre konkrete kurs. I tillegg vil det bli spesifikke fagarrangement som går mer i dybden på konkrete temaer. Kort om kursene: Levende Skog standard: Kurset er for andelseiere som ikke har gjennomført kurset tidligere Innføring i skogbruk Innhold: Kurset vil gjøre deltakerne kjent med organisasjonen, gi en kort innføring i skogens ressurser og skogbruksplan, skogproduksjon, tømmerom setning, skogbruk - ets aktører, miljø og miljø sertifisering. Målgruppa er skogeiere og kom mende skog - eiere uten kompetanse i skogbruk. Gjennomføringen: Kurset gjennomføres som en innekveld på 4 timer. Mål: Etter kurset vil deltakerne ha bedre kjenn skap organisasjonen, til «stamme- språket» og vil enklere kunne tilegne seg mer kompetanse innen skogbruk. Tid for Skog Innhold: Kurset tar for seg skogproduksjon (foryngelse, ungskogpleie, tynning). Målgruppa er et vidt spekter av andelseiere som ønsker å bli bedre beslutningstakere i forhold til tiltak på egen eiendom. Gjennomføringen: Kurset består av tre deler; en fellessamling inne (4 t), gruppearbeid/ studie ring (2x4 t) og en skogdag (4 t). Kurset gir en økonomisk begrunnelse for hvorfor gjøre tiltak innen skogproduksjon og hvordan prioritere mellom forskjellige tiltak. Skogfondsordningen og bruk av denne blir også gjennomgått. Mål: Etter kurset skal skogeierne være bedre beslutningstakere i forhold til å utføre tiltak og prioritere mellom tiltak på egen eiendom. Levende Skog Innhold: Kurset gir en innføring i Levende skog standard. Målgruppa er alle som ikke har gjennomført kurset tidligere. Miljøavtalen mellom alle tøm merleverandører og Glommen forplikter skogeierne til å drive et skogbruk etter Lev - en de skog standard. Glommen forplikter seg til å tilby kurs i Levende skog standarden. Gjennomføringen: Kurset gjennomføres som en innekveld (4 t) med gjenomgang av standarden og en skogdag (4 t) med praktiske eksempler og Glommens rutiner i forbin del - se med stan darden. Glommen 1. 10 13
} Utdanning Har du ungdom i huset? Skogfaglig kompetanse er etterspurt i Norge i dag. Aldersfordelingen blant ansatte i skog - næringen indikerer at det vil bli behov for mange kandidater med høyere utdanning om få år. A V K O M M U N I K A S J O N S S J E F I M J Ø S E N S K O G B A, B E R I T S A N N E S bs@mjosen.no Forstkandidater får jobb over alt hvor man håndterer skog- og utmark. Mange velger å gå mot skogskjøtsel og få dybdekunnskap innen skogøkosystemer og forvaltning. Andre velger å spesialisere seg mot økonomi, treteknologi eller vilt- og arealforvaltning. (Foto: Lars Helge Frivold) 14 Glommen 1. 10
Foto: Knut Werner Alsén Foto: Lars Helge Frivold Skogens positive bidrag for å møte de glo bale klimautfordringene understreker hvordan skogkompetanse vil bli viktigere for samfunnet framover. Vet dine barn hva skogbruksutdanningen kan tilby? Kanskje er det din datter eller sønn som finner veien til skogbruksnæringen vår om noen år? Skogbruk er et spennende valg for langt flere enn dem som skal overta skogeiendom. Knapt noen annen næring kan tilby et så rikholdig spekter av jobber innen for sin sek tor som skogbruket. Skog nærin gen baserer seg på stadig mer høyteknologiske løsninger, og skogforvaltningen er kunnskaps basert og bærekraftig. Elevene i av gangsklassene både i grunnskolen og den videregående skolen skal i løpet av våren beslutte hvilken utdanning de ønsker å satse på de neste årene. Ung - dom som står overfor et så viktig valg, bør være klar over hvilke spennende muligheter skogbruksutdanningen gir! Nøkkel infor ma - sjon finnes på velgskog.no Skogbruk på videregående nivå Ungdom som skal overta gård med skog kan med fordel velge naturbruk i den videregående skolen. Det andre året kan man spesialisere seg i skogbruk. Ønsker man å gå videre på høy skole, kan man skaffe seg generell studiekompetanse i løpet av det tredje skoleåret. Alternativt til tredje skoleår er to år som lærling for å få fagbrev som skogsoperatør. Hvis man ønsker å ta en bachelor i skogfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) bør man gå studiespesialisering med realfag. Utdanningsprogrammet Naturbruk på Solør videregående Sønsterud gir utdanning til et frem tidig yrke som skogsoperatør og/eller forbereder til videre studier på høgskole/universitet. Se soloer.vgs.no Skogbruk på høyskolenivå Høyskolen i Hed mark Campus Evenstad tilbyr utdanninger innen skog- og utmarksfag, natur- og økoturisme, bioenergi og an - vendt økolog og har bærekraftig bruk av skog- og utmarksarealer som sin studie - profil. Det er flere bachelorprogram å velge mellom, se hihm.no Forstkandidatens muligheter Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås får man den høyeste skogfaglige utdanningen i Norge; med bachelor og deretter master i skogfag. Normalt fullføres bachelorgraden på tre år, mens det påfølgende masterstudiet tar ytterligere to år. Mange studenter legger inn et utenlands - opphold som del av studiet. Se umb.no Velger man en master i skogfag (forstkandidat) ved Universitetet for miljø- og bio - vitenskap (UMB), får man en ledelsesutdanning på masternivå. Den naturvitenskape - lige plattformen gjør at man kan gå inn i mange typer jobber nasjonalt og internasjonalt. Forstkandidater får jobb over alt hvor man håndterer skog og utmark. Mange velger å gå mot skogskjøtsel og få dybdekunnskap innen skogøkosystemer og forvaltning. Andre velger å spesialisere seg mot økonomi, treteknologi eller vilt- og arealforvaltning. Skognæringen driver mye med aktiv samfunnskontakt, og innen de større organisasjonene er ekstern kommunikasjon og næringspolitikk viktige arbeidsfelt. Man kan jobbe med natur, med maskiner og teknikk, med mennesker, med planlegging og utøvelse av praktisk skogbruk, og med foredling av råstoff fra skogen. Kunn - skapsrike og nysgjerrige forstkandidater kan finne spennen de oppgaver ved forskningsinstitutter eller be drifter. Kort sagt: Det er arbeidsoppgaver for enhver smak innenfor skogbruket! Fakta: UMB Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB): } 3.250 studenter, 940 ansatte } Tilbyr 18 bachelorprogrammer og 43 masterprogrammer } Har gjort seg internasjonalt bemerket innenfor forskning på miljø og biovitenskap } Kjent for sitt særdeles gode og aktive studentmiljø } Sentralt plassert 3 mil sør for Oslo } Landets nest eldste utdanningsinstitusjon 150 år i 2009 } Hybelgaranti for alle førsteårsstudenter } www.umb.no Fakta: Skogfagutdanningen Hvorfor velge skogfag? } 1/3 av Norges landarealer er dekket av skog. } Det er økende etterspørsel i bransjen etter kvalifisert arbeidskraft de siste årene har alle ferdige kandidater med mastergrad gått ut i relevant jobb. } Utdanningen gir godt grunnlag for arbeid innenfor en lang rekke fagdisipliner, bedrifter og organisasjoner. } Master i skogfag (Forstkandidat) er en ledelses utdanning på masternivå. } Utdanningen kombinerer praktisk og teoretisk kunnskap om skog og næring med økonomi og økologi. Det er mange muligheter for individuelle tilpasninger i henhold til interesse. } Gode muligheter for utenlandsopphold 30 % av UMBs studenter tar et eller flere semestre i utlandet. } Tidligere kandidater fremhever en interessant og variert arbeidsdag som en av de store for - delene med utdanningen. } Behovet for bærekraftige løsninger vil bare øke med tiden. Foto: Håkon Sparre Glommen 1. 10 15
} Skogbrukslederdistriktet Bedre jobb finnes ikke I alle fall ikke for en som brenner for skogbruk og utmark. Å være skogbruksleder i Glommen byr på mange interessante oppgaver, du treffer skogeiere som veldig ofte deler dine interesser. I tillegg får du være ute så mye du vil. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Skogbrukslederen er mye mer enn en som omsetter tømmer for skogeieren. Han blir nok snarere oppfattet som knutepunktet mellom skogeieren, entreprenøren og transportøren. Behovet for å diskutere skogbehandling, skogøkonomi og skog produksjon varierer, men de fleste setter pris på å få råd med hensyn til tiltak i skogen. I hvor stor grad mine råd vektlegges, avhenger nok av den enkelte skogeiers skog brukskunnskaper. Sett fra mitt ståsted er all kunnskap om skog fornuftig og nyttig. Å vite hvilke tiltak som bør iverksettes og når det er riktig å utføre dem, vil garantert gi seg positivt utslag på det økonomiske resultatet til skogeier, sier skogbruksleder Isak Halvorsen i Våler. I Våler, som ellers i distriktet, har vi mange skogeiere med stor kompetanse og kunnskap om skogbruk. Mye av denne kunnskapen vil heldigvis gå i arv fra gamle til nye skogeiere. En utfordring for skogbruket er å opprettholde et fagmiljø på Sønsterud, Even stad og Ås, slik at unge som ønsker å utdanne seg innen skog, har muligheten til å fordype seg både teoretisk og praktisk innen skogbruk. Skogbruk er en langsiktig næring, vi høster av det våre forfedre har lagt ned av arbeid i skogen. Slik det er i dag, [ Hvis en gjør det til en vane å forynge skogen første år etter hogst, og ungskogpleie og avstandsregulere samme bestand 6 8 år senere, vet du at bestandet har fått en optimal start.] kreves det ingen formell utdannelse for å overta en landbruks- eller skogeiendom. For mange er gården også sikret gjennom odelsloven. Kunne rekrutteringen til skogbruksnæringa vært annerledes hvis odels - loven ble fjernet? For meg er dette et tankekors. Med så stor dragning mot skog og utmark var det definitivt skogbruksutdanning som var det rette for gutten fra Vestfold. Fra Even - stad og jobber som hogstmaskinkjører, sagbruksarbeider, manuell skogsarbeider og fun gerende skogbrukssjef I Våler kommune har han fått med seg en god porsjon kunnskap om hele kjeden. Det var en ledig prosjektlederstilling som gjorde at jeg mer eller mindre tilfeldig havnet i Våler. Gjennom «Prosjekt skogkultur» fikk jeg øynene opp for systematisk skogproduksjon. Hvis en gjør det til en vane å forynge skogen første år etter hogst, og ungskogpleie og avstandsregulere samme bestand 6 8 år senere, vet du at bestandet har fått en optimal start. I tillegg har du også holdt investeringskostnadene på et riktig nivå. Dette tankesettet forsøker jeg å så inn hos mine skogeiere i Våler. Når jeg kjøper tømmer spør jeg alltid om planting, og lufter ideen om ungskogpleie etter et visst antall år. I jobben som prosjektleder og etter hvert fungerende skogbrukssjef i kommunen, fikk han god kjennskap til skogeierne og skogbrukslederne i Glommen. Da Christian Sven ke rud rykket opp til regionsjef fikk han sjansen til å vise hva han duger til som skogbruksleder. Jeg har vært heldig og kommet til dekket bord, i Våler går det meste på skinner. Våre tre faste maskinlag sørger for bra kapa sitet på avvirkningssiden, når det er fullt trøkk kjøres det to skift. Stort sett klarer vi å holde maskinene i gang sommer som vinter. Sluttavvirkningen er det Per Helge Aasen som står for, og tynningene tar Namnå Skogsdrift og Våler Skogservice seg av. Bortsett fra Gravbergsskogen som eies av Borregaard (nå lagt ut for salg), og noen få andre unntak, er resten av vålerskogeierne Glommen-kunder. Vi merker økt interesse fra andre tømmerkjøpere, men hittil har vi klart å hevde oss godt i denne konkurransen. Den typiske vålerskogeieren har jobb utenom gården, er svært interessert i skogen sin, og tar gjerne kontakt for befaring og vurdering av ulike tiltak. Men skogeierne i Våler er ikke annerledes enn i de andre delene av Glommens geografi, avvirkningsnivået gjenspeiles av tømmerprisen. Du må kom me med et godt tilbud og ha en attraktiv totalpakke for å opprettholde den høye markedsandelen og de gode relasjonene til skog eierne. All honnør til skogeierne i Våler som ser nytten av å ha et velsmurt og dyktig entreprenørkorps i bygda. Fakta: Isak Halvorsen Alder: 33 år Sivil status: Har kjæreste Bosted: I 2009 kjøpte han gård i Elverum, hvor han driver skog- og husdyrproduksjon. Utdanning: Skogbruksutdanning fra HiH Campus Evenstad. Yrkeserfaring: Begynte som skogbruksleder i Glommen 20.11.06, prosjektleder og fungerende skogbrukssjef i Våler kommune, sagbrukserfaring fra Ål Trelast og Haslestad Bruk, skogsmaskinfører og manuell skogsarbeider. Interesser: Jakt, skyting og hunder! 16 Glommen 1. 10
Ekstraservice: Det er ikke sjelden jeg finner fram motorsaga og feller noen trær hvis noen skulle ha behov for det. Dette er nok mer for ekstraservice å regne, du må komme med et godt tilbud og ha en attraktiv totalpakke for å opprettholde den høye markedsandelen og de gode relasjonene til skogeierne, sier Isak Halvorsen. Glommen 1. 10 17
} Investering Bygger verdens største tø De fire gårdbrukerne i Fjellmjølk satser stort når de bygger sitt nye samdriftsfjøs. Med en grunnflate på drøye 2,5 mål blir dette trolig verdens største tømmerbygning. Det er ikke bare størrelsen som imponerer, byggeteknisk er dette prosjektet unikt. Vi har kommet fram til en modulløsning som både er enkel og rimelig, forteller Jakob Trøan i Materialbanken. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Det er et staselig fjøs som er under oppføring i Vingelen. Byggeløsningen har Materialbanken utviklet i samarbeid med oppdragsgiverne i Fjellmjølk. Utseende mes sig minner den om slipplaftteknikken med synlig bindingsverk og grove veggstokker. Men i dette tilfellet er bindingsverket av limtre og hulrommene fylt med prefabrikkerte moduler i tømmer, både i tak og vegger. Modulene, som er satt sammen av seks toms tømmer, er 2,40 meter høye og 4,05 meter lange. I alt vil det gå med 360 moduler. Vi startet prosessen med modulproduksjon i september, forteller daglig leder Jakob Trøan i Materialbanken. Vi visste at metoden ville fun gere rent byggeteknisk, men måtte selv ut vikle nødvendig redskap og komme fram til en egnet metode for å føye stokkene sammen til moduler på. Valget falt på vanlig gjengestål som bores gjennom modulen på hver side, i tillegg er det frest ut notspor. Det gjør at det er relativt valgfritt hvor i modulen du lager åpninger til vinduer og dører. Ut - vendig er veggmodulene høvlet for å se mest mulig ut som laftetømmer, men til en langt hyggeligere pris. Dette fjøset blir en gedigen og vakker tømmerbygning med torv på det tre mål store taket, sier Jakob Trøan. Under produksjon: For å binde stokkene sammen til moduler freses det ut notspor. For ytterligere forsterkning bores gjengestål gjennom på hver side. Godt dimensjonert: Dette taket holder garantert både en vanlig snøvinter og 50-års bolken. Drøyt 2.000 kubikkmeter trevirke har gått med til råbygget. Veggelementene på plass: Ola Esten Nordistuen synes det har gått uventet knirkefritt å montere elementene. 18 Glommen 1. 10
mmerbygning Byggherrene i Fjellmjølk forteller at det lenge stod og vippet mellom mer tradisjonelle byggeløsninger for denne typen driftsbygninger og en heltreløsning. Men vi synes vi måtte «redde» Mate - rial banken, spøker de fire gårdbrukerne, Jo Arild Haugen, Torfinn Røe, Arild Røhner og Ola Esten Nordistuen, i Fjellmjølk. Det var flere momenter som dro i treets retning, blant annet at vi hadde tømmeret stående på tomta. På det tidspunktet vi dro i gang prosjektet fantes det knapt avsetning, dessuten var prisene lave. Siden tomta kun lig - ger et steinkast fra Material bankens sagbruk i Vingelen ble også fraktutgiftene minimale. Dette tømmeret er ekstremt kortreist, det er hugget på og ved tomta, kjørt med lassbærer til sagbruket og returnert som ferdige moduler med hjullaster. De 1.150 kubikkmeterne tømmer mjølkebøndene leverte fra seg er bearbeidet og ferdig montert. Inkludert limtreet har det totalt gått med drøyt 2.000 kubikkmeter tømmer til selve råbygget som nesten stod ferdig til jul. De fire gårdbrukerne har med kjempeinnsats gjort alt monteringsarbeidet selv. Selv om det har gått knirkefritt, har det vært en utfordring å bygge på vinterstid. Taket var det mest arbeidskrevende, med et utall av bolter montert i limtredragerne. Dette taket tåler garantert mer enn de fire meterne med snø det er dimensjonert for. Vi mistenker at vi kunne ha klart oss med færre bolter, men siden dette har vært et pionerprosjekt både for oss og leverandørene avdekkes både lærings- og forbedrings - potensialer underveis i prosessen. Nå er det innredning og tekniske løsninger som skal på plass. Folk stiller spørsmål om renhold og om tømmeret tåler møkk. Det skal ikke være noe problem, vi kommer til å bruke høytrykksspyler, men først vil alle overflatene bli sprøytemalt både for å lette renholdet og for å gjøre det så lyst som mulig. Den gode ventilasjonen sørger for at bygget tørker innenfra og gir dyra et lunt og tørt miljø, hundre prosent økologisk. Vi tror at temperaturen vil ligge på rundt fem grader vinterstid, selv på det kaldeste. Det bygges liggebåser til samtlige 85 mjølkekyr, og vi drar i gang med full kapasitet fra første stund. Med smått og stort vil i alt 300 dyr vil flytte inn i fjøset som skal stå ferdig i løpet av høsten 2010. Totalkostnaden for hele prosjektet er 13 millioner, av dette utgjør materialkostnaden eks klusiv limtre 2,6 millioner kroner eller 750 kroner kvadratmeteren, forteller Jakob Trøan. Siden dette er et fjøs stilles det ikke like store estetiske krav som til en fritidsbolig. Vi kunne bruke alt tømmeret mjølkebøndene leverte, både gran og furu. Den løsningen vi har kommet fram til er meget byggevennlig og vil egne seg for alle typer bygg. Og, ikke å forakte, en heltreløsning som i forhold til tradisjonell laft og slipplaft koster godt under halvparten. Praktbygg: I tillegg til en gunstig pris, får fjøset et lunt og fint miljø med naturlig ventilasjon og estetiske kvaliteter som glir rett inn i kulturlandskapet. Vi har stor tro på denne byggeløsningen som egner seg like godt til mindre bygg. Dette er et langt rime - ligere alternativ til de tradisjonelle laft- og slipplaftebyggene, og du kan spare ytterligere ved å montere bygget selv, sier daglig leder i Materialbanken, Jakob Trøan. Glommen 1. 10 19
} Organisasjon Carl Astrup er en engasjert skogeier. Skogen ligger i Grue og selv er han bosatt i Oslo. I flere år har han hatt en observatørrolle i representantskapet på vegne av andelseiere bosatt i og rundt Oslo. Den rollen har han tatt på alvor og Glommens årsmøte har ved flere anledninger fått høre hans forventninger til «butikken». Vi utfordret Carl til å holde en innledning omkring Glommens tjenestetilbud på siste møte blant skogeierne i Oslo. En god innledning som engasjerte mange av de frammøtte, og som igjen er bakgrunn for denne artikkelen. Kan et me gjøre meg Som skogeier er jeg avhengig av et tjenestetilbud for å drive skogen. Jeg er i en kategori skogeier som det finnes mange av i Glommen. Kort fortalt, hverdagen er travel, og skogen er liten. A V C A R L A S T R U P, S K O G E I E R I G R U E Glommen har, slik jeg opplever det, gode tjenester med hensyn på utvalg, pris og kvalitet, men jeg spør meg om tjenestene tilbys på en effektiv måte. Med effektiv mener jeg da ikke om tjenesten tilbys på en billig og lettvint måte, men om budskapet når frem hos meg som skogeier, og ikke minst, skaper handling og aktivitet i skogen. Kunne Glommen gjøre meg til å bli en bedre skogeier ved å øke sannsynligheten for at de rette handlinger blir gjennomført? Hvis det er mulig, vil det også kunne øke Glommens aktivitet, Glommens økonomi og Glommens styrke som tjenesteleverandør. Som skogeier møter jeg Glommen på flere arenaer, som andelseiermøter, skogdager, fagbladene «Glommen» og «Skog eier - en», samt kurs og studiesirkler. Ut merkede tiltak som øker informasjonen og bevisstgjøringen hos meg som skogeier. Den arenaen der det virkelig skjer, og aktivitet skapes, er allikevel i kontaktflaten mellom skogbruksleder og skogeier. Der kan merverdier skapes for begge parter. Og på den arenaen er vi som skogeiere hverken andelseier i Glommen, eller leverandører til Glom - men. På denne viktigste arenaen er vi kunder. Og kunder må bringes til beslutning. Ellers skjer det ofte lite. Det å bringe kunden til beslutning er hovedformål med alt salgsarbeid. 20 Glommen 1. 10