Saksframlegg REGIONAL UTVIKLING I SØR-TRØNDELAG - UTTALELSE Arkivsaksnr.: 10/40226 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim kommune mener at ROU Anbefalinger for fylkekommunens arbeid for vekst og nyskaping behandler sentrale problemstillinger som det er avgjørende for fylkeskommunen å følge opp for å bidra til mer målrettet bruk av utviklingsmidlene. Trondheim kommune støtter hovedkonklusjonene og ber om at våre merknader i denne uttalelsen vektlegges i den videre oppfølgingen av utredningen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn Fylkeskommunen har nedsatt et uavhengig utvalg som har foretatt en gjennomgang av hvordan fylkeskommunen løser sin rolle som regional utviklingsaktør i samarbeid med de viktigste samarbeidspartnerne i fylket. Utvalget har levert innstillingen ROU Anbefalinger for fylkeskommunens arbeid for vekst og nyskaping til fylkesutvalget 5. oktober 2010, og fylkesutvalget har sendt den på høring til blant annet kommunene, med høringsfrist 5. november 2010. Rådmannen ser det som prisverdig at Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennom dette arbeidet har initiert et meget relevant utredningsarbeid. Utvalget har gjennomført en omfattende og grundig drøfting av de sentrale problemstillingene som er knyttet til arbeidet for nyskaping og vekst i Sør-Trøndelag. Dette bør gi grunnlag for konkrete endringer for å oppnå større effekt av den totale ressursinnsatsen i regionen på dette området. Nyskapingsarbeidet i Trondheim spenner over et stort register av private og offentlige økonomiske aktiviteter. Organisasjoner og laboratorier er knyttet til både nasjonal og internasjonal finansiering. Regionale og lokale økonomiske insitamenter for vekst reguleres dels av EØS regelverk, dels av regler i statens overføringer. Men selv om rammebetingelsene for utviklingsarbeid er ulike i byen og i distriktene, er det en viktig erkjennelse at det er en gjensidig avhengighet mellom byen og omlandet når det gjelder økt verdiskaping. Saksopplysninger Utvalget har selv oppsummert sine konklusjoner i følgende punkter: Saksfremlegg - arkivsak 10/40226 1
Klargjør målene kunnskap og nyskaping Målsettingen med fylkeskommunens virkemiddelbruk må spisses og rette seg mot kunnskapsbasert vekst og nyskapning. Større beløp, færre tildelinger Midlene (113 millioner til næring og nyskapning) fordeles i dag til et stort antall forvaltere og enkeltprosjekter. Virkemiddelbruken må prioriteres strengere enn i dag og settes inn der de antas å gi best effekt på måloppnåelsen og virkemiddelbruken må evalueres. Dette innebærer langt færre og større tilsagn enn situasjonen er i dag. Konkurranse om midlene En betydelig del av fylkeskommunens midler bør underlegges konkurranse basert på klare kriterier, hvor hovedmålsettingen må være at tiltak skal gi kunnskapsbasert vekst og nyskapning. Formelle mottakere kan gjerne være samarbeidende kommuner/regionråd som har sørget for forankring, idéutvikling og samarbeid med for eksempel organisasjoner som arbeider for utvikling, bedriftsnettverk og etablerernettverk, FoUvirksomheter og gjerne en kombinasjon av disse. Utvalget tror dette vil gi økt tilfang av ideer og søkere, sammenlignet med dagens situasjon hvor fylkeskommunen delvis deltar i initieringen av prosjekter og programmer. Effektiv organisering Utvalget peker på behov for en effektiv utnyttelse av fagressursene. Forvaltningen av utviklingsmidlene involverer et stort antall personer og til dels dublerende kompetanse. Utvalget foreslår at kompetansesituasjonen gjennomgås med sikte på effektiv utnyttelse og samordning av kompetansemiljøer. Kommunesamarbeid bør premieres Kommuner som samarbeider om næring og nyskapning bør premieres og kunne motta en betydelig større pott til utviklingsarbeid. Interkommunal organisering styrker kompetanse og kapasitet og bidrar til grenseoverskridende perspektiver. Fylkeskommunen bør vurdere forholdet mellom utviklingsprogrammene Blilyst og Kysten og klar og regionrådene nærmere. Programsatsningene er brede når det gjelder tema og målgrupper, og regionrådene har ofte har de samme arbeidsområder og de samme overordnede utviklingsambisjonene som programmene. Styringsdokumentene mer retning og sammenheng Styringsdokumentene i fylket må samlet gi en klarere og bedre begrunnet retning for prioriteringer av virkemiddelbruken. Kunnskapsbasert utvikling bør være en ledetråd i styringsdokumentene. Utvalget ser behov for et overordnet og politisk vedtatt styringsdokument i form av regional planstrategi og en påfølgende fylkes(del)plan som legger de grunnleggende føringer for prioriteringer i øvrige styringsdokumenter. Utvalget mener også at et årlig regionalt utviklingsprogram (RUP) bør utarbeides. RUP bør være knyttet til fylkeskommunenes årlige budsjetter. Arbeidet med de overordnete styringsdokumentene og RUP arbeidet bør bidra til at fylket samler seg om prioriteringer og felles og større satsninger enn i dag. Ett hovedpartnerskap Det bør etableres et hovedpartnerskap i fylket. Partnerskapets rolle må være avklart. Etter utvalgets vurdering er partnerskap en samhandlingsarena mellom selvstendige parter hvor den formelle oppfølgingen av ressursbruk ivaretas av de ansvarlige organ. Den samlede ressursbruken bør være basert på/knyttet til diskusjoner mellom partene i utviklingsarbeidet. Ved siden av fylkeskommunen, er virkemiddelaktørene, som Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunene gjennom regionrådene, naturlige deltakere. I tilegg bør hovedpartnerskapet omfatte de største kompetanseinstitusjonene og interesseorganisasjonene. Øvrige parter, herunder private aktører, bør inviteres inn ved behov. Utvalget mener også at stortingsrepresentantene fra fylket bør involveres i partnerskapets arbeid med sikte på fastere organisatoriske rammer for kontakten enn tilfellet er i dag. Saksfremlegg - arkivsak 10/40226 2
Rådmannens vurdering Kommunene i Trondheimsregionen har samordnet sitt engasjement for næringsutvikling og nyskaping i felles strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. De erfaringene som er høstet så langt i dette arbeidet vil være nyttig i forhold til denne utredningen, og vi mener at kommunene i storbyregionen har en nøkkelrolle i forhold til den totale utviklingen av Midt-Norge som må tillegges vekt og mer fokus enn i dagens situasjon. Mye i den framlagte utredningen taler for dette og vi vil anbefaler at dette følges opp. Spesielt vil vi peke på at det arbeidet som er gjort i strategisk næringsplan for Trondheimsregionen nettopp er gjennomført med en slik bottom-up-organisering som utredningen anbefaler, og vi anser dette som absolutt vellykket. Vi vil konsentrere vår vurdering av rapporten i seks tema: 1. Utredningens fokus på kunnskapsbasert vekst og nyskapning 2. Færre og større tildelinger 3. Kommunesamarbeid - regionrådenes rolle 4. Konkurranse om midlene 5. RUP som styringsdokument 6. Partnerskap 1. Utredningens fokus på kunnskapsbasert vekst og nyskapning Det er gjennomgående i utredningen at det er kunnskapsbasert vekst og nyskaping som er fylkets komparative fortrinn, og at dette på en helt annen måte enn i dag må være utgangspunkt for ressursbruken. Dette er en vesentlig konklusjon som er godt underbygget i en rekke tidligere analyser, og som innebærer en større bevissthet om forskjellen mellom nyskaping og næringsutvikling og støtte som primært har et distriktspolitisk formål. Vi vil understreke utredningens konklusjon om at en slik erkjennelse må føre til endringer. Fylkets hovedfortrinn er innbyggernes kompetanse og våre store FoU-institusjoner. Samtidig presiserer utvalget at dette ikke bare er akademia, men også bedrifter og fagverknett. Vi vil gi uttrykk for at dette innebærer at kompetanse og FoU-virksomhet i hele fylket må stimuleres. Hovedtyngden av FoU-institusjonene ligger i Trondheim. Skal fylket utnytte, dette innebærer det en styring av regionale utviklingsmidler mot storbyregionen, til beste for utviklingen i hele fylket. Mange av fylkets store og små produksjonsbedrifter ligger utenfor Trondheimsregionen, og en bedre utnyttelse av FoU-miljøenes kompetanse skal bidra til utvikling og nyskaping både i disse og til nye etableringer i hele fylket. Departementets føringer for regionale virkemidler har signalisert en slik dreining av virkemiddelbruken til også å omfatte de mer sentrale områdene gjennom de siste årene. Vi er fornøyd med at dette har medført at Sør-Trøndelag fylkeskommune fra 2010 har gitt utviklingsmidler til kommunene utenfor de distriktspolitiske virkemiddelområdene og framhever at dette må videreutvikles. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er en bottom-uporganisering av næringsutviklingsarbeidet hvor næringslivet og FoU-miljøet har bidratt på lik linje med kommunene. Strategiene vil bidra til å styrke hele landsdelen med utgangspunkt i at FoUmiljøene og kunnskap tas i bruk mer systematisk. Det er viktig for fylkets utvikling at dette arbeidet får gode arbeidsvilkår og at ressursgrunnlaget styrkes med de regionale utviklingsmidlene. Trondheimsregionen vil invitere andre regionsamarbeid til en drøfting i januar om hvordan en kan samhandle om dette, og vi ser at Fosenregionen og Værnesregionen allerede er i gang med tilsvarende prosesser. 2. Færre og større tildelinger Saksfremlegg - arkivsak 10/40226 3
Utvalget har gjort en vurdering av hvordan utviklingsmidlene tenderer til å bli fordelt jevnt utover en rekke økonomiske virkeområder, og hvordan prosjektmidler/utviklingstiltak kan gli over i formen permanent drift. Bedriftsrettede prosjekter, der midlene disponeres gjennom Innovasjon Norge, er lettere målbare og har lettere for å bli avsluttet enn tilretteleggende prosjekter i fylkeskommunens og kommunenes egen regi. Kommunale næringsfond og statlige kompensasjonsmidler til noen kommuner (RDA) bidrar også til at det er vanskelig for fylkeskommunen å framstå med et helhetlig utviklingsprogram for nyskaping og vekst. Utredningens presisering av at virkemiddelbruken må prioriteres strengere enn i dag ut fra effekt i forhold til måloppnåelsen er viktig, og vi er enig i at dette vil tilsi langt færre og større tilsagn enn situasjonen er i dag. Fylkeskommunen har og skal ha rollen som regional utviklingsaktør, med helhetsoversikten og koordineringsansvar. Dette vil fylkeskommunen best ivareta gjennom å styre virkemiddelbruken mot større og mer målrettede satsinger. Dette kan innbefatte både større strategiske tematiske satsinger, men også utredninger av større infrastrukturtiltak som har betydning for vekstmuligheter innen satsingsområdene. Prosesser fram til beslutninger og investeringer i slike saker, hvor sentrale myndigheter ofte har en sentral rolle, er som regel langsiktige, og det forutsettes grundig dokumentasjon og et best mulig beslutningsunderlag for å nå fram. Dersom det lykkes å oppnå beslutninger om å etablere slik infrastruktur innen fylket, enten det er ved FoU-miljøene eller i et samvirke mellom produksjonsbedrifter og FoU-miljøene, vil dette kunne ha store og langsiktige ringvirkninger i regionen. For å gi ett konkret eksempel på et utviklingsprosjekt av denne typen av svært stort format kan tilrettelegging for Ocean Space Centre nevnes. 3. Kommunesamarbeid - regionrådenes rolle Utredningen tar i flere sammenhenger opp at kommunesamarbeid er en forutsetning for å skape utvikling. Våre påpekinger i punktene over støtter opp om dette. Enkelt-tildelinger til kommuner og prosjekt vil opprettholde at utviklingsmidlene stykkes opp i små tildelinger med detaljerte føringer. Vi mener at kommunesamarbeid vil bidra til at utviklingsarbeidet blir løftet til et nivå hvor det kan utvikles strategiske satsinger som gir langsiktig effekt. At regionsamarbeidene i fylket er overlappende og strekker seg over fylkesgrenser bør ikke vanskeliggjøre dette, på mange måter styrker en slik struktur en logisk strategisk satsing ut fra egne fortrinn. Vi støtter utredningen i at det bør gjøres en nærmere analyse av forholdet mellom de regionale programmene og regionrådene her er det risiko for både dobbeltsatsinger og avsporende fokus ut fra egen prestisje. Rådmannen vil videre påpeke behovet for alliansebygging for utvikling av kulturnæringene. Trondheims strategier for kulturnæringene strekker seg langt utover Trondheimsregionen, i tråd med Felles fylkesplan. Kommunal- og regionaldepartementet har avsluttet støtten gjennom Innovasjon Norge til storbyenes utviklingsarbeid innen dette området, og forutsetter at slike prosjekter finansieres regionalt fra 2011. 4. Konkurranse om midlene Utvalget foreslår at det skal være konkurranse om midlene baser på klare kriterier i motsetning til dagens situasjon hvor fylkeskommunen i stor grad bidrar til initiering av prosjekt og program. Vi tror at begrepsbruken med konkurranse kanskje kan avlede en vurdering av dette i forhold til intensjonene, som vi støtter. Vi oppfatter dette som en arbeidsform hvor aktuelle mottakere går sammen og gjennomfører egen ideutvikling og nettverksbygging, med utviklingsmidlene som gulrot. Rådmannen vil påpeke at det både i landsmålestokk og i internasjonal målestokk er god avkastning på kapital som anvendes til bedriftsutvikling og nyskaping i Trondheimsmiljøene. De økonomiske Saksfremlegg - arkivsak 10/40226 4
midlene blir her rendyrket for vekstformålet. Vi slutter oss til at konkurranse stimulerer til kreativitet og samhandling, og er en aktuell tilnærming. Likevel vil vi påpeke at dette ikke må gå på bekostning av en erkjennelse av at utviklingsarbeid er langsiktig og krever stayerevne i forhold til strategier. Selv om utvalget understreker at slike tildelinger skal være flerårig, vil vi peke på at en rendyrking av en slik stor konkurransepott vil kunne føre til utfordringer i forhold til å holde kursen og retningen i utviklingsarbeidet og at det også kan videreføre et klart problem som utvalget har pekt på: At vi får for mange ulike aktører som har samme oppgave og mål. 5. RUP som styringsdokument Utvalget foreslår at regionalt utviklingsprogram (RUP) gjeninnføres som årlig styringsdokument, basert på regional planstrategi og fylkesplan. Formålet er å samle, koordinere og forankre innsatsen for utvikling og etablere felles virkelighetsforståelse. Med denne forståelse av hva en framtidig RUP skal være, slutter vi oss til dette. Vi vil likevel peke på at tidligere erfaringer med RUP er at den har vært for detaljert, med betydelig element av at fylkeskommunen selv har tatt ansvar for initiering og prosjektbeskrivelser. Nå må det forutsettes at hensikten er å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør gjennom at fylkeskommunen prioriterer og koordinerer større satsinger, samtidig som handlingsrom opprettholdes for aktørene. Vi oppfatter at dette er utvalgets forslag og at utvalget tilrår at RUP- prosessen skal være åpen, med deltakelse fra et aktivt partnerskap, som vi kommenterer i neste punkt. 6. Etablering av hovedpartnerskap Utvalget foreslår at det i tilknytning til RUP bør etableres et hovedpartnerskap i fylket: I tillegg til fylkeskommunen pekes det på at virkemiddelaktørene, fylkesmannen og regionrådene er naturlige deltakere, i tillegg de store kompetanseinstitusjonene og interesseorganisasjonene, private aktører etc etter behov. Også stortingsrepresentantene bør delta i fastere former enn i dag. Vi registrerer at begrepet partnerskap for tiden brukes i mange sammenhenger. Rådmannen vil gi uttrykk for positive erfaringer med programsatsingen slik den er anvendt i VRI Trøndelag. Programmet har en blanding av bedriftsrettede og bransjerettede tiltak, og er ganske målbart når det gjelder resultat. VRI Trøndelag er et godt eksempel på hvordan midler kan samles opp i større helhetlige initiativ. Rådmannen mener også at det er hensiktsmessig at plan og budsjett for regionalt næringsrettet utviklingsarbeid har klare relasjoner til Felles fylkesplans mål og strategier. Dette bør være en klar føring enten utviklingsarbeidet gjøres i større programmer (interkommunale) eller er delegert til enkelte kommuner. Når det gjelder RUP forstår vi dette slik at utvalget beskriver en samling av hovedaktører med sikte på å gi RUP et godt fundament gjennom involvering av de viktigste aktører og premissgivere. Dette er positivt og nødvendig, våre erfaringer tilsier at en bør trekke inn næringslivets organisasjoner mer tydelig enn det utvalget beskriver. Vi vil i denne sammenhengen også framheve at Trondheimsregionen i henhold til regional strategisk næringsplan har etablert et partnerskap av kommunene/fylkeskommunen, næringslivet og FoU-institusjonene (triple helix). Partnerskapet er etablert med et næringsråd med tre representanter fra hver av partnerne hvor fylkesrådmannen er ett av medlemmene. Næringsrådet er også styringsgruppe for næringsplanen og er tiltenkt å ha en førende rolle i forhold til å disponere de ulike utviklingsmidlene i Trondheimsregionen, innenfor rammen av politisk vedtatt utviklingsplan og handlingsprogram. Vi vil igjen påpeke at de tunge FoU-aktørene befinner seg i Trondheim og det derfor er naturlig at storbyregionen tar ansvar i Saksfremlegg - arkivsak 10/40226 5
denne rollen. Vi har en klar holdning til at dette partnerskapet vil føre til ringvirkninger for et langt større geografisk område enn Trondheimsregionen, og strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er innrettet for å støtte opp om dette. Det er samtidig viktig å finne gode rollefordelinger mellom fylkeskommune, storbyregionen og øvrige regionsamarbeid. Det må gis rom for at fylkeskommunen skal kunne videreutvikle sin rolle som regional utviklingsaktør, samtidig som man klarer å styrke regionsamarbeidene. Det må være et overordnet mål å bruke de regionale utviklingsmidlene for å styrke regionens viktigste fortrinn - og dermed skape vekstkraft for hele landsdelen. Konklusjon Rådmannen mener at ROU Anbefalinger for fylkekommunens arbeid for vekst og nyskaping behandler sentrale problemstillinger som det er avgjørende for fylkeskommunen å følge opp for å bidra til mer målrettet bruk av utviklingsmidlene. Rådmannen tilrår at formannskapet støtter hovedkonklusjonene og ber om at kommunens merknader i denne uttalelsen vektlegges i den videre oppfølgingen av utredningen. Rådmannen i Trondheim, 29.10.2010 Morten Wolden Kommunaldirektør Birger Elvestad / Sigmund Knutsen rådgivere Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: ROU: Anbefalinger for fylkeskommunens arbeid for vekst og nyskaping. September 2010.... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/40226 6