ORGANISERT ARBEIDER 2014-2015
Vedtatt på Fellesforbundets nasjonale ungdomskonferanse april 2014. Ungdomskonferansen skal utarbeide et rådgivende dokument til forbundets ledelse for oppfølging av vedtektene og prinsipprogrammet og prioriterte oppgaver med særlig vekt på det ungdomspolitiske perspektivet. Ungdomskonferansen skal gi innspill til forbundets ledelse i forbundets arbeid med å skape større faglig aktivitet og politiske engasjement blant unge medlemmer i forbundets avdelinger. Innhold: Handlingsplan 2014/2015...3 Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver for 2015...5 Yrkesstolthet og fagutdanning...6 Solidaritet...9 Organisasjonsoffensiv for lærlingene...10 Boligpolitikk...12 Fagligpolitisk...13
Handlingsplan 2014-2015 Det sentrale ungdomsutvalget (DSU) skal: Planlegge arbeidsplassbesøk når vi er samlet. Samarbeide med forbund i LO som vi deler felles interesser med. Sende ut jevnlige oppdateringer på sosiale medier og nettside. Sørge for at det arrangeres årlige lærlingkonferanser. Sørge for at ungdomsperspektivet, i likhet med likestillings- og ikkediskrimineringsperspektivet ivaretas i alt forbundet foretar seg. Arrangere faste nasjonale ungdomsaktiviteter(kurs og konferanser). Sørge for at konferanser og kurs myntet på unge medlemmer gjøres mer attraktive med sosialt innhold og aktiviteter i tillegg til den faglige aktiviteten. Hjelpe lokale og regionale ungdomsutvalg med økonomisk styring ved behov. Få avdelingene til å oppfylle vedtektenes forpliktelser når det kommer til ungdomsarbeid. Sjekke mulighetene for å arrangere den nasjonale ungdomskonferansen i andre ADKområder, og legge det frem på neste års konferanse. ADK-ansvarlig i det sentrale ungdomsutvalget skal: Drive oppsøkende virksomhet sammen med lokale ungdomstillitsvalgte ut i fra de forutsetninger man har for dette, lokalt. I samarbeid med avdelingene og LOs faglige ungdomssekretær i fylkene sørge for at det blir gjennomført skolebesøk. Koordinere arbeidet og innstillinger opp mot LOs ungdomsutvalg i fylkene, og evt delegere dette til en ansvarlig ungdomstillitsvalgt i de fylker i ADK-et en ikke selv bor i. Sammen med ADK-et sørge for at det legges til rette for regionale samlinger for ungdomsledere, gjerne på fellesmøter med øvrige avdelingstillitsvalgte som avdelingsledere og studieledere. ADK-ansvarlig i ungdomsutvalget bør prioritere å delta på disse samlingene. Koordinere ungdomslederne i sitt ADK og tilby hjelp og støtte. Opprette møteplasser på tvers av avdelinger og fylker på sosiale medier. Holde kontakt med ADK-ets kontaktperson med ansvar for ungdomsarbeidet. I forkant av årsmøtene ha kontakt med avdelingene, og bidra til at det blir valgt ungdomsleder og ungdomsutvalg der det er grunnlag for dette. Være en pådriver for at ungdomsledere i avdelingene får informasjon om ungdomsaktiviteter slik at de kan videreføre informasjonen til sine unge medlemmer. Være en pådriver for at det arrangeres minst et par ungdomskurs i fylkene og ADK-et i perioden. Hjelpe lokale og regionale ungdomsutvalg med økonomisk styring ved behov. Jobbe opp mot avdelingene for å få dem til å oppfylle vedtektenes forpliktelser når det kommer til ungdomsarbeid. 3
Holde kontakt med fylkenes/regionenes ungdomstillitsvalgte i andre LO-forbund, med sikte på samarbeid om felles mål. Jobbe med å øke rekrutteringen av unge medlemmer til verv i klubb og avdeling. De lokale ungdomsutvalgene skal: Ha jevnlig kontakt med sin representant i det sentrale ungdomsutvalget om sin aktivitet, og gjerne invitere dem til oppsøkende virksomhet. Planlegge å delta i LOs og forbundets fellesaktiviteter som for eksempel LOs rekrutteringsuke, regionale lærlingskonferanser, lærlingpatrulje, sommerpatrulje, stands og skoleinformasjon. Gjennom ungdomslederens deltakelse i avdelingsstyret være aktive og engasjere seg i avdelingens ordinære arbeid. Bidra til at bedriftsklubbene har unge medlemmer representert i klubbstyrene sine, der dette er mulig. Det bør minimum være en ungdomstillitsvalgt i styret, på virksomheter med unge medlemmer, men dette skal ikke være til hinder for at unge medlemmer også påtar seg øvrige verv. Jobbe for å arrangere medlems- og aktivitetstilbud til unge medlemmer og lærlinger i forbundet. Drive oppsøkende virksomhet blant sine unge medlemmer. 4
Unge innspill til forbundets prioriterte oppgaver for 2015 Ungdomskonferansen er lagt til april for at vi i større grad kan følge med i forbundets øvrige beslutningsprosesser, og dermed få størst mulighet for påvirkning. Hvert år vedtar representantskapet hva som skal være forbundets prioriterte oppgaver for det kommende året. De siste årene har vi gitt mange forslag som går på ungdomsarbeid, og mye av det vi har vedtatt på Ungdomskonferansen tidligere har blitt en del av de prioriterte oppgavene for Fellesforbundet det kommende året. En rekke av forslagene har vi også hatt nytte av som inspirasjon i ungdomsarbeidet videre. Dette mener vi bør prioriteres i 2015: Fellesforbundet må kjempe for å bevare og utvikle de rettigheter arbeidstakere har gjennom dagens lov- og avtaleverk. Fellesforbundet må styrke samarbeidet med Sparebank1 for å få ut informasjon lokalt om medlemsfordelene gjennom LO Favør. Dette må settes på dagsorden i alle ledd i Fellesforbundet. Fellesforbundet lokalt må prege valgkampen. Kommune- og fylkestingsvalget i 2015 vil være en viktig arena for å utfordre de lokale partiene på vår politikk. Vi må sørge for at våre medlemmer, og især de unge medlemmene, føler de har innflytelse gjennom forbundet på dette området. Vi må ha som mål at flest mulig benytter seg av stemmeretten, og at de partier som representerer våre interesser får økt oppslutning. Fellesforbundet skal kjøre en yrkesstolthetskampanje, for å framsnakke viktigheten av jobben og verdien av jobben fagarbeidere gjør. Verden hadde stoppet helt opp uten fagarbeidere! Dette kan også kobles opp mot valgkampen, for å synliggjøre behovet for at arbeidsfolk tar på seg politiske verv og søker makt. Fellesforbundet må jobbe for å sette større fokus på helsemessige spørsmål som kan føre til vedvarende nedsatt evne til å delta i samfunnet; herunder psykiske, såvel som fysiske helseplager. Videre må Fellesforbundet sørge for god informasjonsspredning blant sine medlemmer og få de til å forstå at det å ha en vedvarende helseplage ikke nødvendigvis er et hinder. 5
Yrkesstolthet og fagutdanning Kunnskapsbasert næring har blitt et begrep når det snakkes om verdiskaping i Norge og Europa. Hva som menes med kunnskapsbasert er heller uklart. Trenger vi ingeniører med kunnskap, mens bygningsarbeideren bare er et verktøy? Å være fagarbeider krever kunnskap. Du må kunne lese tegninger, utføre matematiske operasjoner og beregninger for å utføre arbeidet. Å ha ansvaret for at gjester ved hoteller eller restauranter er tilfreds er en krevende utfordring, fordi ingen er like og krever forskjellig oppfølging og service. Å reparere en bil kan man ikke gjøre uten kunnskap. Kunnskap som krever opplæring, erfaring og teknikk. Yrkesstolthet skapes når vi er stolt av arbeidet som gjøres og når arbeidet og utdanningen blir verdsatt av samfunnet. Det store spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal sørge for at en yrkesfaglig utdanning blir like høyt verdsatt som akademisk utdanning? Hvorfor er det slik at noen yrker har lavere status en andre yrker? Mange er stolte av yrket og utdannelsen sin. Dessverre gjelder ikke det alle. Hva skyldes dette og hvordan kan vi endre det? Hva er galt med å ta fagbrev og være stolt av det? Utdanning Antallet søkere til yrkesfaglig utdanning synker. I media refereres ofte yrkesfaglig utdanning til som lavere utdanning. Det snakkes om de mindre skoleflinke og høyt frafall. Bidrar dette til å heve statusen til yrkesfagene slik at rekrutteringen økes? Normen i den videregående skolen er at du går en 2+2 modell, altså at du går to år på skolen og to år som lærling ute i bedrift. Det er mangel på læreplasser på landsbasis, og dette fører til at det er mange som ikke får fullført utdannelsen din. Antall skoleplasser i den videregående skolen er i stor grad basert på søkingen til de ulike linjene, og ikke behovet for arbeidskraft i de forskjellige yrkene, noe som fører til at mange utdanner seg til arbeidsledighet fordi de velger populære linjer i den videregående skolen. Det er et stort ønske i deler av arbeidsgiver siden i Norge om å innføre fleksible modeller på yrkesfag i stedet for dagen 2+2 modell. Tanken er at fleksible modeller vil føre til økt rekrutering og økt gjennomføring, men samtidig skaper fleksible modeller enda større behov for læreplasser. Å styrke muligheten for at de som tar fagbrev kan ta videre utdanning er viktig. Man har nå lovfestet retten til å ta allmennpåbygging til alle som har tatt fagbrev, og man ønsker å utvide dagens y-veiordninger. De tekniske fagskolenes posisjon må også styrkes. Fagskolen er en flott mulighet for personer med fagbrev til å kunne videreutdanne seg innen økonomi, ledelse og administrasjon innen sitt fag. Svakheten med dagens fagskolesystem er at to år på fagskole ikke gir deg studiepoeng og rett til å studere videre på høyskole for å ta et 3. år og få en bachelor. Vi mener muligheten for å gå fra to år på fagskole til å gå rett til 6
et siste år på høyskole for å få bachelor må åpnes. Fagskolestudenter er ettertraktet på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. De har bred kompetanse og arbeidserfaring de har opparbeidet seg i læretiden og som arbeidstaker i bedrift. Bedrifter foretrekker i dag i stor grad å bruke fagskolen til å videreutdanne sine ansatte. Om fagskolen er bra nok for dem som skal ansette personene som utdannes, så burde fagskolen ansees som bra nok for utdanningssystemet også. Vi må heller ikke glemme de mange ungdommer som går ut i arbeidslivet uten annen formell utdannelse enn livets skole. Enten de har praktiske talenter fra før, eller opparbeider seg dette underveis, er det viktig at de får anerkjennelse for den realkompetanse de besitter. Derfor må vi jobbe videre med å styrke muligheten for å ta fagbrev også for de ufaglærte i arbeid, gjennom bl.a. å styrke bruken av praksiskandidatordningen. Livslang læring må være en rettighet - også for arbeidere! Fellesforbundet sentralt skal: Jobbe for at rådgivertjenesten i ungdomsskolen blir endret. Rådgivere må være ansatt i kommune/fylke og komme inn på skoler å intervjue elevene. De må legges mer vekt på interesser i stedet for karakterer. Karakterkortet skal være et vedlegg, og ikke veiledende. Jobbe for at yrkesveiledere/rådgivere på videregående skolen må bistå elevene når de skal søke læreplass. Fortsette å jobbe opp mot Kunnskapsløftet for å få styrket yrkesfagutdanningen. Være en pådriver slik at tekniske allmenne fag (TAF) blir en allmenkjent ordning og mulighetene for å gå TAF blir mer utbredt. Jobbe for at 2-årig teknisk fagskole blir likestilt med 2 år på høyskole i relevante utdanningsløp. Jobbe for at offentlige anbud og tjenester krever reell bruk av lærlinger og faglærte arbeidere i anbudet/tjenestens virkeområde. Dette skal vektlegges like mye som for eksempel pris. Jobbe for at staten skal pålegge arbeidsinnvandrere innledende og orienterende språkkurs rettet mot arbeidsliv og sikkerhet i Norge. Dvs. at man får dekket grunnkurs for orientering om arbeidsliv i Norge. Slik at de kommer seg lettere i arbeidslivet. Jobbe videre med å styrke rettighetene og mulighetene for ufaglærte arbeidstakere som ønsker å ta fagutdannelse. Jobbe for at opplæringskontorene sørge for at lærlinger får HMS-kurs før de starter i en bedrift. Jobbe for at offentlige anbud og tjenester krever reell bruk av lærlinger i anbudet/ tjenestens virkeområde. Dette skal vektlegges like mye som for eksempel pris. 7
Fellesforbundet lokalt skal: Ha et tettere samarbeid med opplæringskontorene og fylkeskommunen for å kvalitetssikre lærlingers opplæring i bedrift. Ungdomstillitsvalgte/tillitsvalgte/tilsynsrepresentant i bedriftene oppfordres til å påvirke bedriften lokalt til å innføre/forbedre fadderordninger for lærlinger. I samarbeid med opplæringskontoret jobbe for å fremheve yrkesfagene under ungdomsskolens utdanningsløp. 8
Solidaritet Verden gjennomgår en systemkrise skapt av grådige kapitaleiere - mens arbeidsfolk sitter igjen med regninga. Høyreekstremistiske partier er på fremmarsj i hele Europa. Fordelingen av ressurser blir mer urettferdig for hver dag som går, og dessverre narres mange til å sparke nedover i stedet for oppover. Det flerkulturelle samfunnet er en ressurs for Norge. Det er positivt at mennesker kan bevege seg på tvers av landegrenser, utveksle erfaringer og kultur, og skape seg et bedre liv. Nettopp fordi kapitalen og arbeidsgiverne ikke kjenner landegrenser må det samme gjelde for arbeiderbevegelsen. Derfor må vi stadig bli flinkere til å inkludere medlemmer med utenlandsk opprinnelse i vår organisasjon. Vi må stå fast på at hat mot ulike minoriteter i samfunnet ikke er løsningen på disse utfordringene. Forbundet er organisert på den grunntanken at vi i egenskap av å være arbeidere har felles interesser og mål, uavhengig av kjønn, etnisitet, seksuell legning, og kulturell bakgrunn. Vi skal stå sammen i Fellesforbundet. Dersom enkelte bransjer ikke klarer å presse gjennom kravene sine selv må vi andre stille solidarisk opp gjennom streik og aksjoner. Bare sammen kan vi sikre lik lønn for likt arbeid, heve de som har lavest lønn, og sikre likelønn. Barns fremtid er den viktigste investeringen vi kan gjøre og vi ønsker at alle barn skal ha like muligheter uavhengig av foreldrenes inntekt og hvor i landet de bor. Vi må legge til rette for barns utvikling. Dagens teknologi gjør at vi kan bli mer bevisst hva angår vår import og eksport. Det er mange som har et uanstendig arbeidsliv i andre land, og dette ønsker vi i Fellesforbundet å gjøre våre medlemmer mer bevisste på. Det er viktig at vi krever sluttbrukererklæring på varer vi produserer, f.eks. våpen, slik at vi vet at vi ikke gjør på profitt på andres lidelser og undertrykkelse. Varer vi importerer må bli mer sporbare i forhold til hvor de er produsert og under hvilke forhold de er produsert. Fellesforbundet skal: Ovenfor den til enhver sittende regjering jobbe for at det blir samme krav til sporbarhet på importerte varer, som det er på importert mat. Jobbe for at pensjonsfondet (oljefondet) ikke investeres i selskap som gjør profitt i okkuperte områder. Gi flere medlemmer enn bare de som sitter i høyere sentrale verv mulighet til å delta på internasjonale prosjekter og hendelser. Gjennom det neste året se på muligheten for nye satsningsområder, da prosjektet i Nicaragua har pågått en stund og trolig ikke trenger like mye ressurser fra Det sentrale ungdomsutvalget videre. 9
Organisasjonsoffensiv for lærlingene Fellesforbundets nasjonale ungdomskonferanse er av den oppfatning at lærlinger underprioriteres i Fellesforbundet og LO. Det er på tide med en real organisasjonsoffensiv, for å løfte arbeidet med lærlinger som gruppe til et høyere nivå. Fellesforbundets er et av LOs breiest sammensatte forbund, med organisering av rundt 150 av de 180 lærefagene som finnes. Derfor er fagopplæring og yrkesfag høyt på dagsorden i forbundet. Organisasjonstilbudet vi tilbyr lærlingene derimot, er ikke sikkert er like høyt prioritert, og det er her vi mener det må prioriteres høyere. Vi må også bli flinkere til å synliggjøre lærlingene i våre rekker, og få dem med i medlemsstatistikken. Vi står fast på at lærlinger skal være ordinære medlemmer, men at de må synliggjøres i Fane2. De må være lettere å følge opp fra de blir organisert, til de tar fagbrev. Det er en mulighet for dette i Fane2 i dag, men det må gjøres enklere for avdelingenes medlemshåndterere. Det må komme varsel når de nærmer seg tiden for avleggelse av fagbrev, og sikres oppfølging etter bestått fagprøve. Dette vil også gjøre det lettere for LO å engasjere seg i lærlingarbeidet, hvis de kan se hva status og rekrutteringspotensialet er. Lærlinger er helt ferske i arbeidslivet, og er en rimelig homogen gruppe. Denne identiteten er det viktig å benytte til vår fordel. Ved å så spiren til et aktivt organisasjonsengasjement hos denne gruppen, har vi som mål å løfte både ungdomsarbeidet og det helhetlige fagforeningsarbeidet på sikt. Alle lærlinger har fagbrev som mål, og antakeligvis mange år foran seg i sine respektive bransjer. Det gir forutsigbarhet. Kombinert med yrkesstolthet og faglig engasjement, kan dette gi et viktig og varig bidrag til bevegelsen. Det er mange tillitsvalgte som ble engasjert under lærlingetiden, og som fortsatt har et høyt engasjement. Potensialet kan være stort ved en målrettet satsing. Hos lærlingene må vi bygge selvtillit og faglig stolthet, på tvers av bransjer og forbund. LO har de siste årene sett seg blinde på studentsatsing, og i samme omgang nedprioritert lærlingenes betydning for samfunnet. Dette har indirekte vært med på å svekke yrkesfagenes status. Vi krever likeverd for utdanningsløpene. Håndens og åndens arbeid må likestilles. Det er derfor på tide med en organisasjonsoffensiv - og det er Fellesforbundets ansvar å gå i front! Derfor krever vi følgende: Avdelingene må systematisk kartlegge lærlinger og unge medlemmer, i samarbeid med ungdomslederne. Fellesforbundet og DSU må studere nærmere hvordan lærlingearbeidet organiseres hos våre allierte forbund i Norge og i utlandet. Det er mange erfaringer vi kan lære av fra deres arbeid. 10
Utvikling av nytt materiell myntet på læringer: Strøartikler som spiller på yrkesstolthet, nye brosjyrer, nettsidestoff, og sosiale medier. Fellesforbundet må være synlige på yrkesrelaterte sammenkomster, som yrkes-nm, yrkesmesser, og lærlingsamlinger. Videreutvikling av lærlingpatruljene, for å heve dem opp til det innarbeidete nivået på sommerpatruljen. Videreutvikling av aktivitetstilbudet rettet mot lærlinger, sentralt, regionalt og lokalt. Fellesforbundet må spille inn til LO våre planer for denne organisasjonsoffensiven, og kreve at lærlingarbeidet blir satt på dagsorden og likestilt med studentarbeidet. Jobbe for at det stilles krav om lærlinger i bedrift og på arbeidsplass i offentlige anbud. 11
Boligpolitikk Dagens boligsituasjon er for mange håpløs. I noen områder er det vanskelig å få seg bolig, både på leiemarkedet og hvis du skal kjøpe. Byggekostnadene ved oppføring av nybygg har økt i takt med nye krav og forskrifter, som igjen går utover boligprisene i landet. Det bygges for få statlige- og kommunale boliger for studenter og andre som behøver hjelp til å få en plass å bo. Dette gjelder særlig i pressområder sett i lys av både tilflyttingen til byene og innvandringen til landet. Antallet familieoppløsninger i Norge har de siste årene økt, dette fører med seg økt behov for boliger. Ved å bygge flere studentboliger vil dette senke presset på de privateide utleieleilighetene og dermed også senke utleieprisene så vel som boligprisene. Fra tiden der boligmarkedet ble overlatt til de kommersielle bankene har prisene på boliger gått raskere opp enn det vi vanlige arbeidere har av kjøpekraft. Lavinnskuddsboliger blir ofte kjøpt av boligspekulanter, for deretter å bli leid ut til en altfor høy pris. Det er vanskelig nok for oss unge å holde følge med de ulike mulighetene og de ulike reglene i forbindelse med sparing og boligkjøp. Det kan ses som naivt å tro at bankene vil det som er best for oss som er forbrukere, de vil jo tjene mest mulig penger og løsningene man ender opp med er som oftest det som er best for banken, ikke det som er til det beste for oss forbrukere. Fellesforbundet skal: Kreve at det blir bygget flere kommunale og statlige boliger beregnet på lavtlønnede og trengende. Jobbe for at husbanken blir styrket og får økt saksgangen,slik at søknader blir behandlet raskere. Jobbe for at det settes tak på rentefradraget for boliglån over 2 millioner norske kroner per person. (indeksjusteres årlig). Rentefradraget skal kun gjelde på bolig nr.1, og ligningsverdien av bolig nr.2 skal beregnes 100% av markedsverdi. (Her omtales ikke fritidsboliger). Jobbe for at myndighetene skal tilrettelegge flere byggeklare tomter i i pressede områder. Jobbe for at det blir innført et eget kurs rettet mot unge medlemmer om hvordan boligmarkedet og kjøpeprosesser fungerer i vår kursportefølje gjennom LO Favør. 12
Fagligpolitisk Er det en ting historien har lært oss i fagbevegelsen, så er det at vi ikke får noe uten å jobbe for det. Det gjelder også politisk gjennomslag. Derfor er det viktig at også unge fagorganiserte engasjerer seg i politiske spørsmål, ikke bare i valgår, men hele tiden. Andelen arbeidere i posisjon blir stadig mindre, og vi kan ikke stole på at politiske broilere vil kjempe for våre rettigheter. Det e ittjnå så kjem ta seg sjøl! Samtidig er det viktig at de politiske partiene snakker med arbeidsfolk, og ikke bare om. Og helst oftere enn hvert fjerde år! En viktig utfordring er å synliggjøre hvordan de ulike partiene har forholdt seg til de politiske sakene forbundet arbeider med og hvordan de tenker å følge opp det som er viktig for fagbevegelsen. Spesielt når det kommer til arbeidslivsspørsmål er det stor forskjell på regjeringsalternativene, og faglige rettigheter er blant det viktigste vi jobber med, i tillegg til velferdsspørsmål og mye annet. LO og Fellesforbundet gir valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Blant en del av våre medlemmer er dette kontroversielt. Valgkampstøtten til partier må sees i sammenheng med alle de «rike onkler» som bidrar til de borgerlige partienes valgkamp, i bytte mot massive skatteletter som truer vår velferdsmodell. Dette er det viktig at vi synliggjør, ikke minst i media. Vi mener derfor at det er riktig at vi kan utgjøre en demokratisk motvekt til dette, ved å støtte de som støtter våre saker. Den største trusselen mot fagbevegelsens verdier ligger i passivitet, både på arbeidsplassen og ved valg. For over 100 år siden måtte vi slåss for å få allmenn stemmerett. Da er det tragisk at vi nå skal måtte slåss for å få våre egne til å benytte stemmeretten. Vi må også jobbe for en saklig og konstruktiv debatt med dagens regjering og storting, for at vi kan få gjennomslag for våre saker og politiske synspunkter. Fellesforbundet skal: Jobbe for at alle barn, uansett når på året de er født, har rett på barnehageplass ved endt fødselspermisjon. Jobbe for en presis formulering i AML-s 14-6 punkt C) som sikrer at arbeidstakere ikke blir en kasteball på arbeidsplassen. Jobbe for at det innføres egenandel på tannhelsetjenester på lik linje som andre helsetjenester. 13