Hva kjennetegner god skriveopplæring?

Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran

Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske eksempler

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - U$orske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - Skriving for meg selv - Forberedelse <l muntlig ak<vitet - Teks>yper som finnes i faget - For en mo>aker - Form, orden og re>skriving er vik<g Kan alle mestre Behov for mye stø;e

Å samtale med arket Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann (les eller fortell fra din egen tekst) Del med alle Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema et tema For å beskrive og forklare en tankegang For å reflektere Som utgangspunkt for samtale Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å få til hyppige skriveaktiviteter I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster Læringslogg

Å samtale med arket Sko

Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.

Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kris@an som fikk Oda @l slua. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - U$orske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - Skriving for meg selv - Forberedelse <l muntlig ak<vitet - Teks>yper som finnes i faget - For en mo>aker - Form, orden og re>skriving er vik<g Kan alle mestre Behov for mye stø;e

Fem prinsipper for god skriveopplæring

1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk underveisvurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

Skriveutvikling Er det en eller to M i mamma? Hvordan skriver jeg denne lyden?

Nærmeste utviklingssone Elevenes mulige utviklingsnivå Lise kan skrive navnet si;, men trenger hjelp av en voksen Bl å ly;e ut lyder i ord når hun skal skrive selv. Eleven mestrer med stø;e Eleven mestrer El alene Ove kan skrive enkle tekster, men trenger hjelp Bl å strukturere det han vil skrive. (Lev Vygotsky,78)

Tidlig skriving Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere. Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut og utforsker dem. Barna er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver. Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder. De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav. Her er det ingen2ng som heter re5 eller galt!

Semifonografisk skriving Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver, og de kan nå koble lyd og bokstav. Barnet prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de høres, eller slik de kjenner lydene i munnen sin. Her er det heller ingenting som heter rett eller galt.

Vi må oppmuntre de tidlige skriverne til å bruke de bokstavene de kan, om det kun er den første bokstavlyden de skriver. SKVMB Overse9ng: Så kjørte vi med buss Tidlig skrin eller barneskrin er kanskje bedre betegnelser enn hemmelig skrin.

Fonografisk skriving Ordene staves lydrett, og de har mellomrom mellom ordene. Teksten er leselig for andre. Overgangsskriving Barna prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. Noen er her allerede på 1. og 2. trinn, mens andre ikke når dette nivået for langt senere. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået skriver barna forholdsvis ortografisk rett.

Fagspesifikk skriving

Fagspesifikk skriving q Elevene skal lære å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene. q Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser.

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Forskeroppgaver engasjerer K06: Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Hypotesen min var

Å lede en skriveprosess

Læreplanverket (styringsdokument) Hovedområdet: Mangfold i naturen: Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kompetansemål: 1. 2. årstrinn: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper

Begreper og førforståelse Tekststruktur og sjangertrekk Bygge kunnskap Hva vet vi om bjørnen? Emnehjelp: dyreleksikon for barn Dekonstruere modelltekst Samtaler om og undersøker en modelltekst om bjørnen Finner fagbegreper i teksten Skrive individuelt Elevene velger seg et ny; dyr. Sammen med en medelev finner de fagbegreper som de skriver ned Sorterer fagbegrepene i et klassifiseringsskjema. Elevene samskriver en tekst med modellteksten og klassifiseringsskjemaet som stø;e. Konstruere tekst i fellesskap Lærer og elever se;er fagbegrepene inn i et klassifiseringsskjema (bosted, utseende, arerd, familie, føde, noe spesielt med dyret) Skriver en felles tekst med utgangspunkt i klassifiseringsskjemaet Utprøving Modellering (Sirkelen for læring og undervisning)

Bosted Utseende Familie ARerd Føde Noe spesielt med dyret

ARerd Bosted Utseende Familie Noe spesielt

Fagtekst om fugler Lærer modellerer Elevene finner ekspertord/fagbegreper Fagbegrepene kategoriseres Elevene lager setninger basert på kategoriseringsskjemaet (oransje lapper) Elevene skriver en sammenhengende fagtekst om fugler

q Samskriving I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. q Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. q To og to med felles ark/tastatur

Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling q Dialog om tekst og skriving som ramme for skriving q Bruke modelltekster som ramme for skriving q Ta i bruk konkrete skriverammer som ramme for skriving

Hvorfor skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes «Det er første gong eg har skrive noko som liknar på Sara sitt!» Håland, A. (2013)

Modelltekst som ramme

Tenkeskriving: Hva betyr det å være snill? Hva er det motsa;e av snill? Les fram 2l side 3 Skriveoppgave: Lag et sideoppslag mellom s. 2 og s. 3. Hva skjer? Fokus på språkbruk, ordvalg og virkemidler. Lese resten av boka med lesestopp underveis. Samtale om budskapet i boka. Lussi er så snill og s<lle at hun blir usynlig.

Hva skjer mellom side 2 og 3?

Kan jeg? av Peter Lidbeck.

Skriving i engelsk Kompetansemål 1. -2. trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, utrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser

Å skape mobvasjon for skriving

«TYVEN» Når læreren står og forteller om adjektiv, kommer det plutselig inn en tyv som stjeler lærerens gitar. Etterlysningsplakat Samlingen avbrytes og elevene får i oppgave å skrive en etterlysningsplakat. De må bruke adjektiv for å beskrive hvordan tyven ser ut. Plakaten skal henges opp på skolen slik at tyven kan etterlyses og flest mulig kan lete. Brev fra tyven Noen dager senere har tyven lagt fra seg gitaren og et brev på personalrommet. Etter å ha lest opp brevet blir elevene enige om at de bør sende et brev tilbake til tyven.

Tankekart bygge kunnskap Hvordan så tyven ut? Hva gjorde han?

Lykke til!