Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2005 for Bø kommune Lokal energiutredning_bø kommune v10

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 4 4 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I BØ... 5 4.1 KORT OM BØ KOMMUNE... 5 4.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.3 ENERGIBRUK I BØ KOMMUNE... 8 4.4 FJERNVARME...11 4.5 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME...11 4.6 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON...11 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN... 11 6 VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I BØ... 13 6.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER...13 6.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER...13 6.3 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER...13 6.3.1 Fjernvarme...14 6.3.2 Vannbåren varme...14 6.3.3 Biobrensel...14 6.3.4 Spillvarme...15 6.3.5 Varmepumpe...15 6.3.6 Solenergi...16 6.3.7 Vindkraft...17 6.3.8 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket...19 7 ORDLISTE.18 8 KILDER... 27 9 VEDLEGG... 28 SIDE 2 AV 30

1 Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har utarbeidet den lokale energiutredningen for Bø kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar 2006, og vil bli avsluttet med et åpent møte i Vesterålskrafts kantine uke 2 2006. Energiutredingen skal oppdateres årlig. 2 Mål og organisering 2.1 Målet med lokal energiutredning Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til at det samlede klimagassutslippet ikke skal overstige 1990-nivået med mer enn 1 % i perioden 2008-2012. I 2001 var Norges utslipp 8 % over dette nivået. I energimeldingen (Stortingsmelding 29 1998/99) er det videre satt mål om at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh vindkraft, og at vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. Videre skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til 2010. Målet med den lokale energiutredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av energiløsningene i Bø kommune. Målet med energiutredningen i Bø kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Bø kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Bø kommune. 2.2 Organisering I arbeidet med den lokale energiutredningen for Bø kommune har Vesterålskraft Nett AS vært representert ved Kolbjørn Botnmark. Bø kommune har i tillegg bistått med noe informasjon om kommunale planer fremover. SIDE 3 AV 30

Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Kolbjørn Botnmark 91755584 kolbjorn.botnmark@vesteralskraft.no Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen 90023383 Stein.steffensen@vesteralskraft.no Bø kommune Trond Robertsen 76 11 42 00 trond.robertsen@boe.kommune.no 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Ved utarbeidelsen av denne lokale energiutredningen er det tatt utgangspunkt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)s Forskrift om energiutredninger, fastsatt 16.12.2002. Paragrafene 8-11 omhandler de lokale energiutredningene (se vedlegg 1). Forskriften er hjemlet i energiloven og ble gjort gjeldende fra 1.1.2003, med unntak av 10 første ledd, som trådte i kraft 1.1.2004. Videre er det i arbeidet med denne lokale energiutredningen benyttet NVEs Veileder for lokale energiutredninger, samt REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) sine anbefalinger. Energiutredningen omhandler kun stasjonær energibruk. Energibruk i transport er derfor ikke en del av energiutredningen. NVE innledet i 2003 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram kommunevise data til bruk i de lokale energiutredningene. Formålet med dette var at en slik statistikk skulle dekke statistikkravet i energiutredningene. Den foreliggende statistikken fra SSB er kombinert med nettselskapets tall for elektrisitetsforbruk. For enkelte år er kvaliteten på tallene for elektrisitetsforbruket varierende, særlig før 2000. For å få en tidsserie med data, er det tatt utgangspunkt i kvalitetssikrede data for de siste årene. For tidligere år er det totale elektrisitetsforbruket fordelt med samme nøkkel som for de siste årene. SIDE 4 AV 30

4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Bø 4.1 Kort om Bø kommune Bø kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Bø karakteriseres ofte som perlen i øyriket Vesterålen. Særlig kjennetegnes kommunen av stor variasjonsrikdom i landskap og vegetasjon. Dette er stedet som kan by på frådende storhav og mild skjærgård, kvite sandstrender og fargesprakende myrer, flate moer og alpine tinder, kakofoniske fuglefjell og speiltyste våtmarker - i et åpent miljø og rein natur. Figur 4.1 Kart over Bø kommune (kilde: www.boe.kommune.no) Bø kjennetegnes av nærhet til store og viktige naturgitte ressurser på hav og land. Dette kommer først og fremst til syne i fiskeri - og landbruksnæringa som samlet står for ca.65 % av sysselsettinga i privat sektor. I Bø finnes også store malm og steinforekomster som hittil er lite utnyttet. Plassert på yttersida av Vesterålen er det kort avstand til viktige fiskefelt. I dag dominerer torskefisket og store mengder stor fin torsk blir ilandført av lokalflåten. Lange og rike næringstradisjoner har også bidratt til at Bø sitter inne med solide menneskelige ressurser i primærnæringene, og i avledede næringer som f.eks. fiskeindustrien. Folket i Bø har tradisjonelt hatt sitt levebrød av fiske, og det er derfor naturlig at de også har vært opptatt av å ta vare på og bearbeide den fisken de har tatt opp av havet. Tidligere var det fiskemottak i omtrent hver eneste havn i bygda. Det ble tørket, saltet og iset fisk. Bygda hadde ei tid både trandamperi og hermetikkfabrikk. I dag er dette vesentlig innskrenket. Det er bare tre-fire steder i bygda der man fortsatt har fiskeindustri. AS Sjøbruk ved Steinesjøen, er bygdas største fiskemottak. Her drives det et moderne fileteringsanlegg, med bl.a. salting og ising av fisk. SIDE 5 AV 30

Bøfjerdingene har alltid hatt vilje til nyskaping. Det er en bøfjerding som har utviklet seihesja og bøfjerdingene har utmerket seg med å utnytte seien som råstoff. Det store seifisket utenfor Bø på 70-tallet gjorde at bøfjerdingene bygde opp filetproduksjon av sei. Bøfjerdingene var de første til å slepe levende seiposer i åpent hav, og de første til å sette snurrevadnot på djupt vann. Bøfjerdinger har utviklet et fiskehåndteringssystem til bruk i fiskeflåten som gir fisk med ypperste kvalitet og en bedre arbeidssituasjon. Bare på få år er dette systemet solgt i flere hundrede eksemplarer. Nyskapingsviljen er ofte parret med god kompetanse. Særlig innen fiskeoppdrett er Bø kjent for høy kompetanse, kvalitet og effektivitet landbruksnæringa finnes mange gårdbrukere med høy fagkompetanse. Næringslivet og Bø generelt karakteriseres likevel mer av erfaringskompetanse og relativt svak formell kompetanse. Bø har en stor offentlig sektor. De økonomiske overføringene fra staten er dermed svært avgjørende for bøsamfunnets livsvilkår og levedyktighet. Bø har gode nærmiljøer, et rikt organisasjonsliv og fritidstilbud, lite kriminalitet og et godt utbygd offentlig omsorgstilbud. Imidlertid har det vært en lang periode med bl.a. synkende folketall og høy ledighet. Reiselivsnæringa preges i dag av mange små operatører der reiselivsvirksomheten inngår som en binæring. Dersom Bø skal kunne utnytte de muligheter som markedet gir, synes det derfor nødvendig å profesjonalisere næringen ved å øke kompetansen og bygge opp reiselivstilbud basert på lokal særegenhet og høy kvalitet. Rammebetingelsene for næringslivet i Bø har endret seg stadig, i form av endring i statlig medvirkning, markedsforhold, ressurstilgang og kvotepolitikk. Næringslivet i Bø består i stor grad av mindre bedrifter. Hoveddelen av bedriftene finnes innenfor: Fiskeri og oppdrett Landbruk Servicenæring Produksjonsbedrifter Kommunale tjenester og administrasjon Andre offentlige bedrifter En av de sentrale bedrifter i Bø er Sjøbruk AS. Arvid Nergaard AS er 9.12.2004 ny eier av Sjøbruk-eier Mackzymal. De har nå hånd om to anlegg i Bø. I tillegg til Sjøbruk som følger med i Mackzymal-porteføljen, har Nergaard Sild AS tegnet kontrakt på overtakelse av anlegget etter Eidet Fisk. En annen sentral bedrift i kommunen er Egil Kristoffersen & Sønner AS. Selskapet er lokalisert i Bø kommune i Vesterålen i Nordland og driver fire konsesjoner (tre ligger i SIDE 6 AV 30

morselskapet og en i datterselskapet Hellfjordlaks AS). Bedriften produserer ca. 2500 tonn laks som pakkes i eget slakteri (N 234), og har også gode frysefasiliteter. Bø kommune har per 1.1.2005 3003 innbyggere. Det har vært en svak og gradvis nedgang i innbyggertallet. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Bø kommune vil fortsette den jevne nedgangen frem mot 2020. 4000 3500 3000 2500 Befolkning 2000 1500 1000 500 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 4.2 Folkemengde 1991-2003 og fremskrevet 2004-2020 (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 4.2 Infrastruktur for energi 2006 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Bø kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. SIDE 7 AV 30

Figur 4.3 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet 660 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca 10.900 offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad). Det er også noe småproduksjon og salg av ved. 4.3 Energibruk i Bø kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til 2001. Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell 4.1 til Tabell 4.6 viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Bø fordelt på ulike grupper, mens Tabell 4.7 viser samlet energiforbruk. SIDE 8 AV 30

Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,2 0,1 0,1 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 4.1 Energibruk til primærnæringer 1991-2001 Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 5,5 5,5 5,9 5,9 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - 0,1 - Gass - 0,1 - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,2 0,3 0,4 0,1 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 4.2 Energibruk til industri, bergverk 1991-2001 Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet - - - - Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - - - - Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 4.3 Energibruk til produksjon fjernvarme 1991-2001 Offentlig tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 4,90 4,9 5,3 5,3 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 0,5 0,3 0,4 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 4.4 Energibruk til offentlig tjenesteyting 1991-2001 Privat tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 10,96 11,0 11,8 11,7 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 0,8 0,7 0,7 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 4.5 Energibruk til privat tjenesteyting 1991-2001 SIDE 9 AV 30

Husholdninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 26,61 25,7 28,7 26,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,1 - - - Ved, treavfall, avlut. 4,0 3,6 6,9 6,6 Gass - - - - Bensin, parafin 1,8 1,9 1,9 1,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,8 1,1 0,6 0,5 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 4.6 Energibruk til husholdning 1991-2001 Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 48,5 47,7 52,2 50,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,1 - - - Ved, treavfall, avlut. 4,0 3,6 7,0 6,6 Gass - 0,1 - - Bensin, parafin 1,8 1,9 1,9 1,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,4 2,8 2,2 1,8 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Totalt energiforbruk 57,8 56,1 63,2 60,4 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 84,0 % 85,0 % 82,6 % 82,9 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 15,4 15,9 19,2 18,7 Tabell 4.7 Total energibruk inklusiv elektrisitet 1991-2001 70,0 60,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 50,0 Mengde [GWh] 40,0 30,0 20,0 10,0-1991 1995 2000 2001 År Figur 4.4 Total energibruk 1991-2001 fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 4.4 og Tabell 4.7 viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Bø kommune. To andre nevneverdige energikilder er ved, treavfall og avlut og diesel-, gass- og lett fyringsolje. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 4,6 % fra 1991-2001. Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden ikke hatt svært store variasjoner. SIDE 10 AV 30

4.4 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det er ikke registrert fjernvarmeanlegg i Bø kommune. 4.5 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. Det er ikke registrert vannbåren varme i Bø kommune. 4.6 Lokal elektrisitetsproduksjon Det foregår lokal elektrisitets produksjon i Bø kommune. Dette dreier seg om vindkraft, og produseres ved Hovden Vindmølle. Data om dette er samlet i tabell 4.8. Tabell 4.8 Oversikt over anleggsdata egenproduksjon 5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen I Bø kommune er det ikke registrert planer om vesentlig boligbygging. Det er heller ikke registrert planer om utbygging av ny industri, nærings- eller offentlig virksomhet. I og med at det for Bø kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. Figur 5.1 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Bø kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg 2. SIDE 11 AV 30

80,0 70,0 60,0 50,0 Mengde [GWh] 40,0 30,0 20,0 10,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet - 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År Figur 5.1 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder 2002-2014 i Bø Som det fremgår av figuren forventes forbruket, som følge av den svake befolkningsnedgangen, å avta noe fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. Ressurskartlegging småkraftverk NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10 000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i Bø kommune er vist i tabell 5.1: NORDLAND Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw under 3 kr 1000-9999 kw under 3 kr 50-999 kw mellom 3-5 kr 1000-9999 kw mellom 3-5 k SUM potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1867 Bø 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,3 1,3 0 0,0 0,0 2 0,3 1,3 Tabell 5.1 Oversikt over potensialet for småkraft i Bø kommune SIDE 12 AV 30

6 Vurdering av alternative energiløsninger i Bø 6.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 6.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger. SIDE 13 AV 30

6.3.1 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 6.1. 6.3.2 Vannbåren varme Figur 6.1 Illustrasjon fjernvarme (kilde: www.ffas.no) Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [3]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4.kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42% av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende byggmase er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort. 6.3.3 Biobrensel Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). SIDE 14 AV 30

Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. 6.3.4 Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir nevneverdig spillvarme egnet for utnyttelse. 6.3.5 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 6.2. Figur 6.2 Illustrasjon varmepumpe (kilde: www.enova.no) SIDE 15 AV 30

Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. Varmepumper er kun i liten utstrekning i bruk i Bø kommune. 6.3.6 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Bø kommune i årene fremover. SIDE 16 AV 30

6.3.7 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder med mye vind som gir stabil energiproduksjon, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Lokalt er det lite aktuelt da vindmøller trenger store, flate områder med jevn vind. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet - estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Det produseres i dag vindkraft i Bø kommune, ved Hovden Vindmølle. Ytterligere satsning på vindkraft i kommunen er under vurdering. Hovden vindmølle har hatt en driftstid pr. år på ca. 6000 timer, produksjon ved maks last er 400 kwh. Møllen har vært plaget med en del overspenninger, som har resultert i en del driftsstanser. Det er 2 plasser i Bø som er under vurdering for ny vindpark, Hovden og Bufjell ved Nykvågen. Det vil være ferdig utredet i løpet av 2005. SIDE 17 AV 30

Bilde viser hvor vindpark er tenkt oppsatt på Bufjell.( rød prikk) Eksisterende mølle, Hovden Møllepark?, Bufjellet Reinshaugen Trafostasjon 66/22 kv LOKAL ENERGIUTREDNING FOR BØ KOMMUNE 2005 SIDE 18 AV 30

6.3.8 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er: Økt isolering (etterisolering) Styring av varme og ventilasjon Gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon Styring og regulering av motorer og lys. For eksisterende boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: Redusert innetemperatur Redusert temperatur på varmtvann Montere sparedusj Montere tettelister Skifte til lavenergipærer Slå av unødvendig lys Stenge rom som ikke benyttes Nattsenking av innetemperaturen Fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon samt skifte/oppgradere varmesystem som er mest aktuelle. SIDE 19 AV 30

Ordliste A Alminnelig forsyning Last utenom større industri. Alminnelig husholdning Husholdninger utenom fritidsboliger. Anleggsbidrag Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg. Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av den Enkelte kunde. Anleggskonsesjon Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg. Avbruddskostnad En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektrisk forsyning. Avfallsforbrenningsanlegg Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes, enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon via B Biobrensel dampturbin, eller begge deler. Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler. Eksempler på biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress. Brukstid Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektens maksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket eller D Distribusjonsnett produksjonen har vært. Nett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellom høyspent distribusjonsnett (1 22 kv) og lavspent distribusjonsnett (vanligvis 230 V eller 400 V). Distribusjonssystem Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett for elektrisitet, eller fjernvarmeanlegg). SIDE 20 AV 30

E Effekt Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer med tiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi. Effektledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk. Brukes normalt bare for visse kundegrupper. Elektrisitet Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet). Elektrokjele Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert med andre brensler som for eksempel olje. Energi Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid. Energibærer Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring av energi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme). Energikilde Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi (vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi). Energiledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk. Energiloven Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjon (markedsregulering) og nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge. Energipris Prisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energi omsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala ( spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittspris over et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen år fremover i tid ( fastavtale). Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt. SIDE 21 AV 30

Energiselskap Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi. Energiutredning Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling for produksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og der aktuelle energikilder og energibærere vurderes. ENØK Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer for reduksjon av energiforbruk. F Fastavtale En avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fast energipris for et gitt tidsrom. Fastledd Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- og effektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett så lenge anlegget er operativt. Fjernvarme Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. et distribusjonssystem (typisk: rør i bakken). Fjernvarmekonsesjon Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg og overføre fjernvarme innenfor et gitt område. Flaskehals Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring av tilgjengelig energi. Forbruksgruppe En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk eller husholdninger. Fordelingsnett Det samme som distribusjonsnett. SIDE 22 AV 30

Fordelingstransformator Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent (vanligvis 11kV eller 22 kv) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V). Forsyningsplikt Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning til alle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finner det nødvendig av kostnadshensyn. Forsyningssikkerhet Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall, enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengelig energi. Fossile brensler Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra flere millioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentære bergarter. Fritidsboliger Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus. G Gasskraft Elektrisk energi produsert ved forbrenning av gass. Grønne sertifikater Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert fra fornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallelt med energiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatte energien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremme H ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder. Hovednett Det samme som sentralnett. Husholdningskunder Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger. SIDE 23 AV 30

Høyspent I Infrastruktur Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm). Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet, og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor et område. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett, fjernvarmenett, etc. Inntektsramme Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sine kunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettets J Jordvarme K Kabelnett KILE utstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm. Varmeenergi som finnes i jorda. Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda. Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig, bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen. Kjelkraft Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyres med brensler som energikilde. Konsesjonsområde Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge og drive infrastruktur for levering av energi. Kraftkrevende industri Industri basert på prosesser som krever store mengder elektrisk energi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk. Kullkraft L Lavspent Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull. Spenninger fra 1000 V og nedover. SIDE 24 AV 30

Leveringsfritak Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har gode grunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes om fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsatt forsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersom det kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke er fastboende kunder. Leveringskvalitet Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leverings- pålitelighet. Leveringspålitelighet Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen. LNG «Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytende ved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transport og håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i et lavtrykkssystem før den skal forbrukes. Lokal energiutredning Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon, distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet). Lokalt nett Nett med spenning fra 22 kv og nedover, og som fordeler elektrisk kraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett. Luftnett Elektrisitetsnett opphengt i master. M Mikrokraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kw. Minikraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kw. SIDE 25 AV 30

N Nettariffer Nettleie-satser pr. kundegruppe. Nettleie Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet. Nettselskap Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning). Næringslast Nærvarme Energiuttak hos bedrifter. Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonen foregår lokalt. O Offentlig tjenesteyting Tjenesteyting i statlig og kommunal regi. Oljefyring Varmeproduksjon med olje som brensel. Områdekonsesjon P Plan- og bygningsloven Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gitt geografisk område. Lov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områder. Primærnæring Jordbruk, skogbruk og fiske. Privat tjenesteyting R Regionalnett Privat virksomhet utenom industri (Varehandel er her tatt med i statistikken). Nett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (Vanligvis 66- og 132 kv). SIDE 26 AV 30

Reserveforsyning S Sentralnett Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider. Landsdekkende nett som transporter elektrisk energi over større områder (transporterer også energi over landegrensene). Spenningsnivået ligger vanligvis fra 300 kv og oppover. Småkraftverk Solenergi Kraftverk med installert effekt mellom 1 og 10 MW. Energi fra sola som nyttiggjøres enten i form av oppvarming eller ved produksjon av elektrisitet vha. solceller. Spenningskvalitet Egenskaper ved den elektriske spenningen som må oppfylle gitte kriterier (f.eks. frekvens, maksimums- og minimumsverdi, kurveform, etc). Spotmarkedet Marked for omsetning av energi for kortsiktige perioder (typisk på timesbasis). Spotpris Markedspris på elektrisk energi på spotmarkedet. Stasjonær energibruk T Tap U Utkoblbar kraft V Vannbåren varme Energibruk utenom transport. Den andelen av energien som blir borte under overføring og transformering. Elektrisk forbruk som nettselskapet kan pålegge utkoblet i tunglastperioder, i henhold til avtale. Distribusjon av varme vha. vann med høy temperatur. Varmepumpe, jord-til-luft Varmepumpe, jord-til-vann Varmepumpe, luft-til-luft Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til et system for vannbåren varme i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra utelufta og overfører dette til innelufta i et bygg. SIDE 27 AV 30

Varmepumpe, vann-til-luft Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe, vann-til-vann Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører et system for vannbåren varme i et bygg. Vindkraft Virkningsgrad Produksjon av elektrisk energi vha. av vindmøller. Uttrykk for hvor stor andel av den tilgjengelige energien et system er i stand til å nyttiggjøre. Volt W Watt Måleenhet for elektrisk spenning. Måleenhet for effekt. 7 Kilder [1] NVEs forskrift om lokale energiutredninger [2] NVEs retningslinjer for lokale energiutredninger [3] Strategi for utbygging av vannbåren varme, 2002, Olje- og energidepartementet [4] Enova SF sine fastsatte mål [5] Kraftsystemutredning for nordre Nordland og Sør-Troms 2004-2013 [6] http://www.vesteralskraft.no/ [7] http://www.boe.kommune.no/ [8] http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=18 [9] http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1870.html [10] http://www.ssb.no/magasinet/miljo/xls/e_a_ki18.xls [11] http://www.enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=330 [12] http://www.energifakta.no/ [13] http://vol.no/index.asp SIDE 28 AV 30

8 Vedlegg VEDLEGG 1 Utdrag av forskrift om lokal energiutredning 8. Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 9. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 10 og 11. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 10. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal oversendes den som etter 2 første ledd er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonær skal årlig invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. Første ledd trer i kraft 1 jan 2004. 11. Innhold i lokale energiutredninger Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Herunder skal områdekonsesjonæren ta hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, virkningen av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden med videre. SIDE 29 AV 30

Vedlegg 2 Forbruk fordelt på brukergrupper Fremtidig forbruk Primærnæringer (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - - - - - - - - - - Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin - - - - - - - - - - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Fremtidig forbruk Industri, bergverk (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet 5,4 7,0 7,0 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,5 6,4 6,3 6,3 6,2 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - - - - - - - - - - Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin - - - - - - - - - - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Fremtidig forbruk Produksjon fjernvarme 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet - - - - - - - - - - - - - Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - - - - - - - - - - Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin - - - - - - - - - - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - - - - - - - - - - - - - Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Fremtidig forbruk Offentlig tjenesteyting (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet 4,8 6,1 6,1 6,0 5,9 5,9 5,8 5,7 5,7 5,6 5,5 5,5 5,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - - - - - - - - - - Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin - - - - - - - - - - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Fremtidig forbruk Privat tjenesteyting (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet 10,8 13,9 13,9 13,7 13,4 13,3 13,2 13,0 12,8 12,7 12,5 12,4 12,3 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - - - - - - - - - - Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin - - - - - - - - - - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Fremtidig forbruk Husholdninger (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet 26,2 33,7 33,7 33,2 32,6 32,2 31,9 31,5 31,1 30,9 30,4 30,2 29,9 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 6,4 6,3 6,3 6,2 6,1 6,0 6,0 5,9 5,8 5,8 5,7 5,7 5,6 Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin 1,9 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Fremtidig forbruk totalt (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Elektrisitet 47,8 61,3 61,2 60,3 59,3 58,5 58,0 57,2 56,6 56,1 55,3 54,9 54,4 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 6,4 6,3 6,3 6,2 6,1 6,0 6,0 5,9 5,8 5,8 5,7 5,7 5,6 Gass - - - - - - - - - - - - - Bensin, parafin 1,9 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,8 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 Tungolje, spillolje - - - - - - - - - - - - - Avfall - - - - - - - - - - - - - Totalt energiforbruk 57,9 71,2 71,0 70,0 68,9 67,9 67,4 66,5 65,7 65,1 64,3 63,8 63,2 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 82,5 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % 86,1 % SIDE 30 AV 30