Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17

Like dokumenter
A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ

T L) = H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

Last ned Termodynamikk for høgskole og universitet - Øyvind G. Grøn. Last ned

Last ned Termodynamikk for høgskole og universitet - Øyvind G. Grøn. Last ned

Termodynamikk ΔU = Q - W. 1. Hovedsetning = Energibevarelse: (endring indre energi) = (varme inn) (arbeid utført)

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Løsningsforslag til ukeoppgave 7

Kap Termisk fysikk (varmelære, termodynamikk)

HØGSKOLEN I STAVANGER

Eksamen TFY4165 Termisk fysikk kl august 2018 Nynorsk

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

Retningen til Spontane Prosesser

Repetisjonsforelsening GEF2200

Flervalgsoppgave. Kollisjoner. Kap. 6. Arbeid og energi. Energibevaring. Konstant-akselerasjonslikninger REP

Innhold. Innledning 13

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning

Flervalgsoppgave. Arbeid og energi. Energibevaring. Kollisjoner REP Konstant-akselerasjonslikninger. Vi har sett på:

Arbeid = kraft vei hvor kraft = masse akselerasjon. Hvis kraften F er konstant og virker i samme retning som forflytningen (θ = 0) får vi:

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Termisk fysikk består av:

Arbeid og energi. Energibevaring.

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

TFY4165/FY august 2014 Side 1 av 11

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.

Oppsummering - Kap. 5 Termodynamikkens 2. Lov

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012

Løsningsforslag: Kontinuasjonseksamen TFY4115, august 2008

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG

Eksamen FY1005/TFY4165 Termisk fysikk kl mandag 2. juni 2014

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag til øving 10

Bygningsmaterialer (5/6):

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

Løsningsforslag til øving 10

EKSAMEN I FY1005 og TFY4165 TERMISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG

De viktigste formlene i KJ1042

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Eksamen TFY4165 Termisk fysikk kl torsdag 15. desember 2016 Bokmål

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018

TFY4115 Fysikk Eksamen 6. desember 2018 { 6 sider

a) Oppførselen til en gass nær metning eller kritisk punkt vil ikke følge tilstandsligningen for ideelle gasser. Hvordan behandles dette?

EKSAMENSOPPGAVE. Enkel lommeregner. Rute. Prof. Richard Engh. NB! Det er ikke tillatt å levere inn kladd sammen med besvarelsen

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

Folkevandringstelling

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamen FY1005/TFY4165 Termisk fysikk kl mandag 12. august 2013

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

EKSAMEN I FY1005 og TFY4165 TERMISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

UNIVERSITETET I OSLO

Laboratorieøvelse i Fy1005-Termisk Fysikk Vår Fysisk Institutt, NTNU

Laboratorium NA6011 Varmepumpe November 2016

SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

EKSAMEN I FY1005 og TFY4165 TERMISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG

Termodynamiske grunnbegreper

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

Eksamen i: Fys-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk Dato: Tirsdag 26. februar 2013 Tid: Kl 09:00 13:00

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

a) Stempelet står i en posisjon som gjør at V 1 = m 3. Finn det totale spesikte volumet v 1 til inneholdet i tanken. Hva er temperaturen T 1?

TFY4104/TFY4115 Fysikk Eksamen 6. desember Lsningsforslag Oppgave 1 { 25 Mekanikk

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgavesettet er på 8 sider inklusive forside. Kontaktperson under eksamen: Prof. Richard Engh Telefon:

De vikagste punktene i dag:

UNIVERSITETET I OSLO

Fysikk for ingeniører. 11. Termiske egenskaper. Løsninger på blandede oppgaver. Side 11-1

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-2001

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Transkript:

Innhold Eksempler og oppgaver 9 Kapittel 1 Idealgass 20 Termodynamikkens betydning 17 1.1 Definisjoner og viktige ideer 22 1.2 Temperatur 22 1.3 Indre energi i en idealgass 23 1.4 Trykk 25 1.5 Tilstandslikningen for idealgass 27 1.6 Tilstandsendringer for spesielle prosesser 30 1.7 Isoterm minsking av trykket med høyden 33 1.8 Teknikk ved oppgaveløsing 34 Oppgaver 37 Kapittel 2 Kinetisk gassteori og statistisk mekanikk 42 2.1 Diskrete fordelinger 44 2.2 Kontinuerlige fordelinger 45 2.3 Tilstandslikningen for idealgass fra kinetisk gassteori 46 2.4 Maxwells hastighetsfordeling 48 2.5 Boltzmannfordelingen 56 2.6 Partisjonsfunksjonen 59 Oppgaver 65 Kapittel 3 Termodynamikkens 1. lov 70 3.1 Volumarbeid 72 3.2 Varme 76 3.3 Spesifikk varmekapasitet 78 3.3.1 Spesifikk varmekapasitet for idealgass 79 3.4 Den adiabatiske tilstandslikningen 82 3.5 Arbeid ved adiabatisk volumendring av idealgass 86 3.6 Adiabatisk temperatur- og trykkvariasjon med høyden i atmosfæren 88 3.6.1 Den adiabatiske temperaturgradienten 88 3.6.2 Den adiabatiske minskingen av trykket med høyden 89 Oppgaver 93

6 INNHOLD Kapittel 4 Varmekraftmaskiner og kjølemaskiner 100 4.1 Virkningsgraden til en varmekraftmaskin 102 4.2 Carnotmaskinen 104 4.3 Mer realistisk beregning av virkningsgraden 109 4.4 Varmepumper og kjølemaskiner 111 Oppgaver 114 Kapittel 5 Entropi og termodynamikkens 2. lov 124 5.1 Entropi 126 5.2 Entropiendring for idealgass med konstant spesifikk varmekapasitet 127 5.3 Termodynamikkens 2. lov 129 5.4 Entropi, boltzmannfordeling og termodynamikkens 2. lov 130 5.5 Termodynamikkens 3. lov 133 5.6 Entalpi, fri energi, gibbsenergi og kjemisk potensial 135 5.7 Fra partisjonsfunksjon til entropi 138 5.8 Termodynamiske funksjoner for idealgass 145 5.9 En mer generell definisjon av temperatur 147 Oppgaver 153 Kapittel 6 Varmeledning 158 Kapittel 7 Stråling 182 6.1 Varmeledning gjennom en vegg 160 6.2 Varmeledning gjennom vegg med flere lag 162 6.3 Formfaktor 168 6.4 Varmeovergang 169 6.5 Tiden det tar å endre temperaturen til et legeme 174 Oppgaver 176 7.1 Strålingslovene 185 7.2 Svartlegemestrålingens termodynamikk 186 7.3 Drivhuseffekten 192 7.3.1 Beregning av jordas overflatetemperatur 192 7.3.1.1 Jordas strålingsbalanse uten drivhuseffekt 192 7.3.1.2 Jordas strålingsbalanse med drivhuseffekt 194 7.4 Hvordan jorda opprettholder lav entropi 197 7.5 Hvor mye fri energi får jorda fra solstrålingen? 198 Oppgaver 200

INNHOLD 7 Kapittel 8 Faseoverganger og fuktig luft 204 8.1 Kondensasjon og fordampning 206 8.2 Gass med flere komponenter 209 8.3 Kvalitet 211 8.4 Fuktig luft 212 8.5 Clausius Clapeyrons likning 220 8.5.1 Kokepunkt 226 8.6 Van der Waals tilstandslikning 228 Oppgaver 230 Kapittel 9 Termodynamikk for universet 236 9.1 Universets ekspansjon 238 9.2 Adiabatisk ekspansjon av kosmisk støv, stråling og vakuumenergi 240 Oppgaver 244 Tillegg Negativ absolutt temperatur 246 T.1 Absolutt temperatur 248 T.2 Motivering av definisjonen av absolutt temperatur [4] 249 T.3 Betingelse for at et system kan ha negativ temperatur 250 T.4 Et system med to energinivåer 250 T.5 Betydningen av «varm» og «kald» for systemer som kan ha negativ temperatur 252 T.6 En ny temperaturskala? 254 T.7 Termodynamikk for systemer med negativ temperatur 254 T.8 Negativt trykk 256 T.9 Konsekvenser for universet? 257 Referanser 258 Oppgaver 258 Løsningsforslag 259 Termodynamisk ordliste 323 Stikkord 332 Formler i termodynamikk 337

Eksempler og oppgaver Kapittel 1 Eksempel 1.1 Tilførsel av energi til luft ved pusting... 25 Eksempel 1.2 Estimat av antall molekyler i atmosfæren... 27 Eksempel 1.3 Isoterm ekspansjon... 31 Eksempel 1.4 Beregning av trykket når to gasser blandes med hverandre... 35 Oppgave 1.1 Manometer... 37 Oppgave 1.2 Beregning av antall mol og volumet i en gass... 37 Oppgave 1.3 Beregning av temperaturen til en gass... 37 Oppgave 1.4 Beregning av molekylvekten til molekylene i en gass... 38 Oppgave 1.5 Beregning av trykket i en gass... 38 Oppgave 1.6 Trykkøkning i beholder som tilføres gass og varmes opp... 38 Oppgave 1.7 Blanding av tre gasser... 38 Oppgave 1.8 Tilstandsendringer av gass... 38 Oppgave 1.9 Luft i bildekk... 39 Oppgave 1.10 Termodynamikk for heliumballong... 39 Oppgave 1.11 Dykkerklokke... 40 Kapittel 2 Eksempel 2.1 Sannsynlighet... 45 Eksempel 2.2 Den gjennomsnittlige kinetiske energien til et molekyl... 53 Eksempel 2.3 Antall kollisjoner mot en flate per enhetsareal og sekund... 55 Eksempel 2.4 Partisjonsfunksjon og indre energi til gass av toatomige molekyler... 62 Oppgave 2.1 Midlere molekylhastighet i en heliumballong... 65 Oppgave 2.2 Bevegelsesenergien til molekylene i en gass... 65 Oppgave 2.3 Molekylhastighet og molekylmasse... 66

10 EKSEMPLER OG OPPGAVER Oppgave 2.4 Trykk fra kinetisk gassteori... 66 Oppgave 2.5 Sannsynlighetstettheten til en klassisk harmonisk oscillator... 66 Oppgave 2.6 Gjennomsnittsenergi til boltzmannfordelte partikler... 66 Oppgave 2.7 Gjennomsnittlig energi per partikkel for et system med to energinivåer... 67 Oppgave 2.8 Den totale energien for et system med to energinivåer... 67 Oppgave 2.9 Gjennomsnittsenergien til en kvantisert harmonisk oscillator... 67 Oppgave 2.10 Et system av harmoniske oscillatorer... 67 Oppgave 2.11 Hydrogengass... 68 Kapittel 3 Eksempel 3.1 Vannkoker... 78 Eksempel 3.2 Anvendelse av termodynamikkens 1. lov på en toatomig idealgass... 82 Eksempel 3.3 Adiabatisk ekspansjon av idealgass... 87 Eksempel 3.4 Idealgass i tyngdefelt... 91 Oppgave 3.1 Oppvarming av vann ved hjelp av solpanel... 93 Oppgave 3.2 Volumarbeid og varme ved ekspasjon av gass... 93 Oppgave 3.3 Oppvarming av idealgass... 93 Oppgave 3.4 Adiabatisk ekspansjon av idealgass... 94 Oppgave 3.5 Temperaturstigning ved adiabatisk kompresjon av idealgass... 94 Oppgave 3.6 Adiabatisk kompresjon av idealgass... 94 Oppgave 3.7 Endring av indre energi ved avkjøling av en gass... 94 Oppgave 3.8 Isobar ekspansjon... 94 Oppgave 3.9 Indre energi og volumarbeid ved en syklisk prosess... 95 Oppgave 3.10 Arbeid og varme ved en syklisk prosess... 96 Oppgave 3.11 Arbeid ved adiabatisk ekspansjon... 96 Oppgave 3.12 Arbeid ved adiabatisk kompresjon... 97 Oppgave 3.13 Heving og oppvarming av vann... 97

EKSEMPLER OG OPPGAVER 11 Oppgave 3.14 Tiden det tar å varme opp vann... 98 Oppgave 3.15 Blanding av to gasser... 98 Oppgave 3.16 Spesifikk varmekapasitet for et system med to energinivåer... 98 Oppgave 3.17 Varmekapasitet og translasjonsenergi, rotasjonsenergi og vibrasjonsenergi... 99 Kapittel 4 Eksempel 4.1 Temperaturutjevning og carnotmaskin... 106 Eksempel 4.2 Ottomaskinen... 108 Eksempel 4.3 To varmepumper i serie... 112 Eksempel 4.4 Fryseboks... 113 Oppgave 4.1 Virkningsgrad for varmekraftmaskin 1... 114 Oppgave 4.2 Virkningsgrad for varmekraftmaskin 2... 114 Oppgave 4.3 Dieselmaskinen... 115 Oppgave 4.4 Joule Brayton-maskinen... 115 Oppgave 4.5 Stirlingmaskinen... 116 Oppgave 4.6 Ericsonmaskinen... 117 Oppgave 4.7 Newcomenmaskinen... 117 Oppgave 4.8 Lenoirmaskinen... 118 Oppgave 4.9 Varmekraftmaskin 1... 118 Oppgave 4.10 Varmekraftmaskin 2... 119 Oppgave 4.11 Varmekraftmaskin 3... 120 Oppgave 4.12 Beregning av bensinforbruket til en bilmotor... 121 Oppgave 4.13 Kjølemaskin og varmepumpe... 122

12 EKSEMPLER OG OPPGAVER Kapittel 5 Eksempel 5.1 Entropiendring ved smelting av is... 128 Eksempel 5.2 Entropiendring ved oppvarming av vann... 128 Eksempel 5.3 Entropiøkning ved temperaturutjevning... 129 Eksempel 5.4 Entropiendring til et system med to energinivåer... 131 Eksempel 5.5 Entalpien til overopphetet vanndamp... 136 Eksempel 5.6 Utledning av tilstandslikningen for idealgass fra partisjonsfunksjonen... 139 Eksempel 5.7 Et system av kvantiserte harmoniske oscillatorer... 139 Eksempel 5.8 Varmekapasitet for en gass av toatomige hydrogenmolekyler... 142 Eksempel 5.9 Et spinnsystem i et magnetfelt... 148 Oppgave 5.1 Entropiøkning for en ekspanderende gass... 153 Oppgave 5.2 Entropiendring ved avkjøling av en kopp te... 153 Oppgave 5.3 Entropiendring når en ballong sprekker... 154 Oppgave 5.4 Entropiendring når et legeme kastes i havet og får vannets temperatur... 154 Oppgave 5.5 Entropiøkning ved isokor oppvarming... 154 Oppgave 5.6 Forskjell i entropi i gass og væskefase... 154 Oppgave 5.7 Entropiendring i varmekraftmaskin... 154 Oppgave 5.8 Carnotmaskin... 155 Oppgave 5.9 Kjølemaskin... 155 Oppgave 5.10 Entropiøkning ved oppvarming og ekspansjon av en gass... 156 Oppgave 5.11 Entropiøkning ved ekspansjon av gass... 156 Oppgave 5.12 Varmekapasitet for et spinnsystem i et magnetfelt... 157 Oppgave 5.12 Boltzmannfordeling for et system med to energinivåer... 157 Oppgave 5.13 System av kvanteoscillatorer... 157 Oppgave 5.14 Termodynamikk for en kvanterotor... 157

EKSEMPLER OG OPPGAVER 13 Kapittel 6 Eksempel 6.1 Beregning av temperaturen i et grensesjikt... 161 Eksempel 6.2 Temperaturfordelingen i en homogen vegg... 161 Eksempel 6.3 Varmestrøm gjennom en trelagsvegg... 164 Eksempel 6.4 Radiell varmestrøm ut av et sylindrisk rør... 165 Eksempel 6.5 Radiell varmestrøm gjennom et kuleskall... 167 Eksempel 6.6 Varmeledning gjennom tolagsvegg... 172 Eksempel 6.7 Varmestrøm gjennom en tolagsvegg... 173 Eksempel 6.8 Tiden det tar å varme opp vann... 174 Eksempel 6.9 Avkjølingstid for en massiv kule... 175 Eksempel 6.10 Tiden det tar å koke et egg... 176 Oppgave 6.1 Varmeledning gjennom ett lag med isolering... 176 Oppgave 6.2 Varmeledning gjennom en todelt stav... 177 Oppgave 6.3 Varmestrøm gjennom en todelt vegg... 177 Oppgave 6.4 Varmeledning gjennom en tredelt stang... 178 Oppgave 6.5 Varme gjennom en vegg med isolering på hver side... 178 Oppgave 6.6 Varmetap fra et rom... 179 Oppgave 6.7 Varmestrøm gjennom vegg... 179 Oppgave 6.8 Tykkelse av isolering for fryseboks... 180 Oppgave 6.9 Varmetap fra vegg og kule... 180 Oppgave 6.10 Varmeovergang og varmeledning... 180 Oppgave 6.11 Tiden det tar å avkjøle en potet... 181

14 EKSEMPLER OG OPPGAVER Eksempel 7.1 Eksempel 7.2 Kapittel 7 Energitettheten til elektromagnetisk stråling ved romtemperatur... 188 Fotontettheten i den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen... 191 Eksempel 7.3 Netto utstrålt effekt fra en plate... 191 Eksempel 7.4 Netto utstrålt effekt fra én person... 192 Eksempel 7.5 Stråling beskrevet som varmeovergang... 192 Oppgave 7.1 Temperatur, strålingsfluks og bølgelengde med maks intensitet... 200 Oppgave 7.2 Spektral radians... 200 Oppgave 7.3 Temperaturavhengighet til utstrålt energi... 200 Oppgave 7.4 Ugler og fotoner... 200 Oppgave 7.5 Oppgave 7.6 Gjennomsnittlig energi per foton i elektromagnetisk stråling... 200 Reduksjon av strålingstap fra en kule når den omgis av et skall... 200 Oppgave 7.7 Solas overflatetemperatur... 201 Oppgave 7.8 Mottatt og avgitt strålingsenergi for en metallplate i solskinn... 201 Oppgave 7.9 Varmeovergang og stråling... 201 Oppgave 7.10 Varmeovergang og stråling fra et kopperrør... 202 Oppgave 7.11 Varmeovergang og stråling fra en radiator... 202 Oppgave 7.12 Varmeovergang og stråling fra brød som tas ut av en bakerovn... 202

EKSEMPLER OG OPPGAVER 15 Kapittel 8 Eksempel 8.1 Vann og vanndamp i en beholder... 212 Eksempel 8.2 Eksempel 8.3 Smelting, oppvarming og fordampning av is, vann og vanndamp... 218 Økning av smeltepunktet til grunnfjell med dybden i jorda... 219 Eksempel 8.4 Molar fordampningsvarme... 222 Eksempel 8.5 Dugg på vindu... 223 Oppgave 8.1 Spesifikt volum av mettede gasser og væsker... 230 Oppgave 8.2 Fuktig luft i en beholder 1... 230 Oppgave 8.3 Fuktig luft i beholder 2... 230 Oppgave 8.4 Fuktig luft i beholder 3... 231 Oppgave 8.5 Oppvarming av te i mikrobølgeovn... 231 Oppgave 8.6 Avkjøling av vann med en isbit... 231 Oppgave 8.7 Faseovergang vann vanndamp... 232 Oppgave 8.8 Koking av vann i kjele med lokk... 232 Oppgave 8.9 Relativ fuktighet... 232 Oppgave 8.10 Varmekraftmaskin med isblokk som kaldt reservoar... 232 Oppgave 8.11 Frysing av is ved hjelp av en kjølemaskin... 233 Oppgave 8.12 Avkjøling og frysing av vann ved hjelp av kjølemaskin... 233 Oppgave 8.13 Produksjon av is... 233 Oppgave 8.14 Smelting av is... 233 Oppgave 8.15 Oppgave 8.16 Universets entropiendring ved avkjøling og frysing av vann til is... 234 Trippelpunkt, fordampningsvarme og smeltevarme for ammoniakk... 234 Oppgave 8.17 Fordampningsvarmen til helium... 234 Oppgave 8.18 Kondensasjon av tetradfluoretan, R-134a... 234 Oppgave 8.19 Minsking av temperatur og trykk med høyden i atmosfæren... 235 Oppgave 8.20 Van der Waals tilstandslikning... 235

16 EKSEMPLER OG OPPGAVER Kapittel 9 Oppgave 9.1 Fotongass i ekspanderende univers... 244 Tillegg Oppgave T.1 Et spinnsystem med negativ absolutt temperatur... 258