SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: 24.01.2013 Tid: 14.00 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/1 12/1380 SAKSPROTOKOLL: HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL 13/2 12/766 SAKSPROTOKOLL: KLAGE PÅ VILKÅR FOR BYGGING AV LANDBRUKSVEI MED VEDPLASS GREEN GBNR 8/2 13/3 13/1 SAKSPROTOKOLL: KONSESJONSSØKNAD GAMLERØNNINGEN 13/4 13/2 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON/UTSETTELSE MED BOPLIKT - HUNSTAD GNR 27/5 13/5 12/1286 SAKSPROTOKOLL: GNR 171 BNR 20 FRITIDSBOLIG/DISPENSASJON 13/6 11/1327 SAKSPROTOKOLL: GNR 145 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SØRE TEIGELIA HYTTEFELT UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN 13/7 12/1330 SAKSPROTOKOLL: VALG AV NAVN PÅ VEIER OG PLASSER I SIGDAL KOMMUNE 13/8 13/10 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET - HOVEDUTVALG FOR NÆRING OG DRIFT 0

Sak 1/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1380-3 Løpenr.: 658/13 Arkivnr.: K12 &13 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/1 Formannskapet 07.02.2013 FS-/ Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer Forvaltningsstyret om å ikke innskrenke eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener forvaltningen her med fordel kan være mer proaktiv, i tett dialog med SNO. I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. SIDE: 1

Sak 1/13 Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt i denne opplistingen. Når det gjelder merking mener vi at denne bør følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper denne praksisen vil videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi opplever at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en SIDE: 2

Sak 1/13 konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Hele forvaltningsplan kan finnes på adressen: http://www.trillemarkarollagsfjell.no/forvaltning/prosjekter/forvaltningsplan Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune støtter i all hovedsak forslag til forvaltningsplan for Trillemarka- Rollagsfjell, men har noen merknader til enkelte punkter som vi oppfatter begrenser forvaltningens handlingsrom. Bakgrunn: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell har sendt på høring utkast til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. En forvaltningsplan for et verneområde skal utdype vernebestemmelsene og avklare forvaltningsspørsmål for området. I Trillemarka-Rollagsfjell er det også direkte henvisninger til forvaltningsplan i vernebestemmelsene i forhold til motorferdsel og bygninger. Området skiller seg ut fra de fleste andre naturreservater når det gjelder brukerinteresser og bygningsmasse. Planen har med bakgrunn i dette et betydelig fokus på forhold som berører balansegangen mellom bruk og vern. Planen inneholder videre en beskrivelse av området og verneverdiene, forvaltningsoppgaver og tiltak. Det er også en rekke vedlegg knyttet til en omfattende registrering av stier/skiløyper, veier, bygninger og setervoller. Planutkastet består av 9 kapitler med følgende temaer: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Områdebeskrivelse 4. Verneverdier 5. Brukerinteresser 6. Forvaltningsoppgaver og tiltak 7. Forvaltning og oppsyn 8. Referanser 9. Vedlegg Bakerst i planen er det bilder som viser alle eksisterende setervoller. Planutkastet er utarbeidet av ASK Rådgivning v/leif Simonsen på oppdrag fra Forvaltningsstyret. Det har vært en omfattende medvirkningsprosess med berørte grunneiere og andre interessegrupper i arbeidet med planen. Høringsfristen for planen er 25. februar 2013, og planen skal etter høringsfristen bearbeides for så å sendes over til Direktoratet for naturforvaltning for endelig godkjenning. SIDE: 3

Sak 1/13 Vurdering: Forvaltningsplanen framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Til kapitlene 1-3 har vi ingen merknader. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer Forvaltningsstyret om å ikke innskrenke eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener forvaltningen her med fordel kan være mer proaktiv, i tett dialog med SNO. I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt i denne opplistingen. Når det gjelder merking mener vi at denne bør følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper denne praksisen vil videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til SIDE: 4

Sak 1/13 at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi opplever at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Kapittel 6-9: ingen merknader. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer Forvaltningsstyret om å ikke innskrenke eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der SIDE: 5

Sak 1/13 forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener forvaltningen her med fordel kan være mer proaktiv, i tett dialog med SNO. I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt i denne opplistingen. Når det gjelder merking mener vi at denne bør følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper denne praksisen vil videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi opplever at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. SIDE: 6

Sak 1/13 Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 1/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær SIDE: 7

Sak 2/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/766-9 Løpenr.: 659/13 Arkivnr.: V83 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/2 SAKSPROTOKOLL: KLAGE PÅ VILKÅR FOR BYGGING AV LANDBRUKSVEI MED VEDPLASS GREEN GBNR 8/2 Hovedutvalgets vedtak: Klagen tas til følge, og Gunvor Synnøve Green gis tillatelse til etablering av vedplass som opprinnelig omsøkt. Øvrige krav og tillatelser i vedtak av 26.11.2012 opprettholdes. Det settes følgende vilkår til vedtaket: - Vedplassen må ikke komme i berøring med den automatisk freda gravhaugen og dens sikringssone på 5 meter. - Eventuelle terrenginngrep nær sikringssonen til gravhaugen må begrenses til et minimum. - Lagring på den del av vedplassen som ligger innenfor frisiktsonen, må ikke rage høyere enn horisontallinje fra gravhaugens laveste punkt, ca kote 140 meter over havet. Vedtaket er gjort med hjemmel i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål av 20.12.1996. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: - Kopi av delegert vedtak av 26.11.2012. - Klage fra Gunvor Synnøve Green av 17. des. 2012. - Uttalelse fra Buskerud Fylkeskommune vedr. frisiktsonen av 9. jan. 2013. Saksutredning Konklusjon: Klagen tas til følge, under forutsetning av at det innenfor frisiktsonen ikke lagres noe på vedplassen som rager høyere enn den nærliggende gravhaugens høydekote. Et mulig framtidig lagerbygg på vedplassen anbefales plassert utenfor frisiktsonen til gravhaugen. Bakgrunn: Gunvor Synnøve Green på eiendommen Green gbnr 8/2 søker 12.juni 2012 om bygging av en driftsvei fra gårdstunet til Kjørkjemotufta (også kalt Steinringen). Som en del av veisaken SIDE: 8

Sak 2/13 søkes det også om anleggelse av en velteplass/vedplass nær Øygardshaugen. Søker ble gitt tillatelse til veibyggingen som omsøkt. Under høringen gav arkeologen hos Fylkeskommunen høringssvar om at det ikke måtte gjennomføres tiltak som berørte en frisiktsone rundt gravhaugen på Øygardshaugen. Frisiktsonen omfattet den omsøkte vedplassen, hvor det muntlig fra søker ble opplyst under befaringen at det var planlagt et lagerbygg for ved. Med bakgrunn i disse opplysningene gav Fylkeskommunen høringssvar om at vedplassen var i konflikt med frisiktsonen. Kommunen gjorde derfor vedtak om at vedplassen måtte flyttes 20 meter sørover for å komme utenfor frisiktsonen. Søker klager i e-post av 17.desember på dette vilkåret. Klagen begrunnes i at en vedplass på bakkenivå, uten lagerbygg, ikke vil være i konflikt med frisiktsonen. Videre anføres det at søker ser det som uheldig at arealet båndlegges ut fra at dette arealet på sikt kan egne seg for oppsetting av et evt. kaldfjøs for husdyrproduksjon. Klagen har innkommet innen fristen på 3 uker etter opprinnelig vedtak. Dersom opprinnelig vedtak opprettholdes skal klagen oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. Hvis klagen tas til følge avgjøres saken av Sigdal kommune. Vurdering: Kommunen har vært i kontakt med Fylkeskommunen i forhold til klagen. De ønsker primært at opprinnelig vedtak opprettholdes, men vil akseptere at vedplassen kan etableres som omsøkt under forutsetning av at dette ikke berører frisiktsonen fra gravhaugen, og at vedplassen trekkes utenfor sikringssonen til gravhaugen. De står fast ved at frisiktsonen skal opprettholdes, og at de ikke vil godta oppsetting av en bygning innenfor frisiktsonen på et senere tidspunkt. Kommunen ser det som svært positivt at søker har signalisert at vedlagring og vedproduksjon nær Steinringen ønskes flyttet vekk fra denne. Videre opplever vi at kulturminnene i området med gravhaugen og Steinringen har stor verdi, både pedagogisk og faglig sett, og at det er knyttet spennende sagn til området. Vi har derfor forståelse for Fylkeskommunens ønske om at vedplassen trekkes unna gravhaugen. Etter dialog med Fylkeskommunen mener vi likevel at det etter en helhetsvurdering kan tillates å etablere vedplass på den omsøkte plassen, under forutsetning av at visse hensyn tas. Terrenget på den omsøkte vedplassen er svakt skrånende vekk fra gravhaugen. Dersom planen er å planere terrenget på vedplassen bør terrenginngrepene nær sikringssonen til gravhaugen minimeres. Videre må det ikke etableres vedlager som er høyere enn gravhaugens høydekote. Vi vil anbefale at vedlageret trekkes noe unna gravhaugen. Med bakgrunn i de viktige kulturminnene på stedet må en eventuell søknad om bygging av landbruksbygg på den omsøkte vedplassen sendes på høring til Fylkeskommunen. Høringssvaret i denne saken tilsier at vi vil anbefale søker at et eventuelt bygg forsøkes plassert utenfor frisiktsonen. Etter en helhetsvurdering finner vi at klagen imøtekommes, men med noen vilkår. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas til følge, og Gunvor Synnøve Green gis tillatelse til etablering av vedplass som opprinnelig omsøkt. Øvrige krav og tillatelser i vedtak av 26.11.2012 opprettholdes. Det settes følgende vilkår til vedtaket: - Vedplassen må ikke komme i berøring med den automatisk freda gravhaugen og dens sikringssone på 5 meter. SIDE: 9

Sak 2/13 - Eventuelle terrenginngrep nær sikringssonen til gravhaugen må begrenses til et minimum. - Lagring på den del av vedplassen som ligger innenfor frisiktsonen, må ikke rage høyere enn horisontallinje fra gravhaugens laveste punkt, ca kote 140 meter over havet. Vedtaket er gjort med hjemmel i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål av 20.12.1996. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 2/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær Kopi: Gunvor Synnøve Green, 3350 Prestfoss Buskerud fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen SIDE: 10

Sak 3/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/1-4 Løpenr.: 660/13 Arkivnr.: GNR 169/2 Saksbeh.: Lise Kihle Gravermoen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/3 SAKSPROTOKOLL: KONSESJONSSØKNAD GAMLERØNNINGEN Hovedutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 2003 gis med dette John Øystein Skogly konsesjon med varig fritak fra boplikt i sin eiertid vedr. Gamlerønningen gnr 169 bnr 2 i Sigdal. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Søknad om konsesjon på eiendommen Gamlerønningen gnr.169 bnr.2 i Sigdal, datert 26.11.12 Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom, datert 26.11.12 Kart i målestokk: Gamlerønningen 1:10000 og Miset og Skriutjern 1:20000 Saksutredning Konklusjon: Med hjemmel i konsesjonsloven av 2003 gis med dette John Øystein Skogly konsesjon med varig fritak fra boplikt i sin eiertid vedr. Gamlerønningen gnr.169 bnr. 2 i Sigdal. OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr. Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 169 2 Gamlerønningen Sigdal 169 2 ½ part i Skriutjernstykket Parter: Eier: Gunhild Gravningsgårds bo Erverver: John Øystein Skogly Eiendommens arealer i daa jfr. Skog og landskap: Fylldyrka Overflatedyrka/ Skog Skog Skog Annet Total areal Gjødsla beite H M L areal 0,8 192,4 176,3 121,5 120,2 611,2 ½ av 443 221,5 SIDE: 11

Sak 3/13 Bakgrunn: Gammelrønningen: Gården ligger i Nordbygda i Eggedal 3 km fra offentlig vei, rv.211. Det er en overveiende eldre bygningsmasse på eiendommen: Våningshuset på 62 m2 er opprinnelig bygd om lag 1880. Gården har ikke vært bebodd siden 1950-årene og huset har råte og setningsskader. Det er ikke innlagt vann eller strøm i våningshuset. Videre er det låve, stabbur og et par mindre bygninger. Adkomsten er vanskelig fordi man lett kan bli isolert ved større nedbørsmengder og høy vannføring i elva, Eggedøla. Veien er bare framkommelig med firehjulsdreven bil på sommertid. Normannsplassen: Våningshuset er på 32 m2 og restaurert i 2000 av tidl. eier. I tillegg er det stabbur, vedskjul, utedo og låve på plassen. Normannplassen ligger 0,9 km fra Gamlerønningen og det går bilvei helt fram til plassen. Miset: Seteren ligger 805 m.o.h. om lag 2 km fra nærmeste bilvei, rv.211. i tillegg til stølbua er det fjøs. Seter ved Skriutjernet: Stølsbua ligger 960 m.o.h., om lag 2,5 km fra bilvei. Bua leies bort. Dom fra Nedre Buskerud jordskifterett, sak nr. 10/1982 er lagt ut som bruksordning sammen med gnr.169/4. Det vil i dette tilfelle si at eierne har rett til å jakte på eiendommen annenhvert år. Arealet 443 daa eies sammen med gnr.169 bnr.4 i Sigdal. Rettigheter: Fiskerett i Skriutjern og Eikeskarløken. Retten er ved bruksordning å utøve i felleskap med en ½ part på hver av eiendommene gnr.169/2 og 169/4 Veiretter: Rettsbok fra Nedre Buskerud jordskifterett. Sak nr 5/192. Felles vei etter 2, bokstav c. Bruksrett kun for skogen på veien fra rv 211 til Nerum 0,5 km. Areal: Arealet på Skriutjernet 443 daa er ikke medregnet av Skog og landskap under gnr.169 bnr.2. Grunnen er at arealet er sameie med gnr.169 bnr.4. Skogen på Gamlerønningen gnr.169 bnr.2 er fordelt på to teiger med det meste av den produktive delen i den teigen som ligger i tilknytning til tunet på Gamlerønningen og Normannsplassen, samt nord for disse. Denne teigen strekker seg fra Narverudåsen til Haglebuelva ved Kleivsflatin. Den andre teigen ved seteren Miset ligger sør-vest for Gørrtjennåsen. Denne teigen består for det meste av lågproduktiv skog og fjell. Det foreligger en ressursoversikt for skogen på eiendommene fra 2009 som oppgir et balansekvantum på 147 m3. Total stående kubikkmasse på eiendommene er 4.031 m3 derav 46 % (2.417 m3) i hogstklasse V. 78 % av totalarealet er bevokst med gran. Ressursoversiktens fordeling på bonitet og hogstklasser bekrefter behov for økt skjøtsel i skogen. Utmarka: Arealene som eiendommen omfatter har i gjennomsnitt middels viltproduksjon. Eiendommen er bare med i vald for utnytting av rådyrjakt. Det betales kr. 350,- pr. år for denne jakta. Vurdering: I følge konsesjonsloven er hovedformålet å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer. Etter loven er hensyn som skal vektlegges bl.a. framtidige generasjoner behov, hensyn til landbruksnæringen og behov for arealer til eventuell utbygging. Det skal også legges vekt på miljøspørsmål og bosetting. Ved konsesjonsbehandling skal det også vurderes om avtalt pris tilfredsstiller hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. SIDE: 12

Sak 3/13 Gamlerønningen gnr.169 bnr.2 er i første rekke en skog- og utmarkseiendom uten jordbruksarealer av betydning. I prinsippet kunne en tenke seg at eiendommen kunne selges til en annen aktiv landbrukseiendom i bygda som tilleggsareal. Etter opphevelse av Statens forkjøpsrett i 2001, skal kommunen ikke lenger automatisk orientere eiere av naboeiendommer om det er ønske med tilleggsjord/skog. Det er opp til kommunen å vurdere om andre enn konsesjonssøkeren bør overta hele eller deler av eiendommen. Rådmannen ser i denne saken ingen grunn til at eiendommen skal gå som tilleggsareal. Det forventes at konsesjonssøker bosetter seg i kommunen for å kunne forvalte eiendommen på en landbruksmessig god måte i forhold til konsesjonslovens formål. Søker opplyser at sin livssituasjon nå er slik at han har anledning til å drive Gamlerønningen med den skjøtsel og det behov som trengs for å holde eiendommen i hevd. Det forutsettes at dette blir fulgt opp. En nektelse av konsesjon eller eventuell avståelse av landbruksarealer til andre landbrukseiendommer, vil derfor ut fra nevnte opplysninger gitt i søknaden, være lite aktuelt. Pris for eiendommen er satt til kr.655.000,- Etter retningslinjer fastsatt av Landbruks- og matdepartementet er dette under den prisgrense (kr.1.500.000) som er satt for krav om nærmere prisvurdering etter loven. Det er derfor ingen merknader til prisen. Sammen med konsesjonssøknaden følger og en søknad om fritak fra boplikt. I forbindelse med konsesjonspliktige erverv er det normalt at det settes vilkår om tilflytting til eiendommen etter en viss tid. Adgang til slike vilkår er nedfelt i lovens 11. Det kan lempes på slike vilkår etter søknad. I dette tilfelle synes det å være urimelig å sette vilkår om tilflytning til gårdens våningshus. Veien til Gamlerønningen er av lav standard, delvis bratt og krevende å holde vedlike som helårsvei. Avstand til Kodalen der det fast bosetting er om lag 2 km. Det har ikke vært bosetting på Gamlerønningen siden 1950-tallet. Det er heller ikke framført El-kraft til stedet og søker opplyser at det heller ikke er innlagt vann. I våre retningslinjer for håndtering av boplikt pkt. 4c står det bruk som ligger svært isolert til, bør ved søknad gis varig fritak. Brukets situasjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og det skal bl.a. legges vekt på veiforholdene. Etter en samlet vurdering av brukets beliggenhet og beskaffenhet uten helårs vei og strøm bør søker gis konsesjon for erverv av Gamlerønningen gnr. 169/2 i Sigdal med varig fritak fra boplikt i søkers eiertid. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 2003 gis med dette John Øystein Skogly konsesjon med varig fritak fra boplikt i sin eiertid vedr. Gamlerønningen gnr 169 bnr 2 i Sigdal. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 3/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 13

Sak 3/13 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær Kopi: John Øystein Skogly, Postboks 7, 3884 Rauland SIDE: 14

Sak 4/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/2-3 Løpenr.: 661/13 Arkivnr.: GNR 27/5 Saksbeh.: Lise Kihle Gravermoen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/4 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON/UTSETTELSE MED BOPLIKT - HUNSTAD GNR 27/5 Hovedutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonslova av 2003 gis Ingrid Bakke med dette konsesjon for erverv av Hunstad Søre gnr 27 bnr 5 med flere. Konsesjonsplikten utløses da ny eier ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelsen. Det stilles som vilkår for konsesjon at søker bosetter seg på eiendommen innen 17.02.16 Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, 10.12.12 fra Ingrid Bakke. Kart over eiendommen. OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr. Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 27 5 med flere Hunstad Søre Parter: Eier: Ingrid Bakke, 3350 Prestfoss Erverver: Eiendommens arealer i daa jfr. Skog og landskap: Fylldyrka Overflatedyrka/ Skog Skog Skog Annet Total areal Gjødsla beite H M L areal 129,1 55,1 310,7 433,2 196,7 1129,5 Saksutredning Konklusjon: Søknad om lemping av konsesjonsvilkår/utsettelse av boplikt innvilges som omsøkt. SIDE: 15

Sak 4/13 Bakgrunn: Søknaden gjelder lemping av konsesjonsvilkår på eiendommen Hunstad Søre gnr. 27 bnr.5 med flere i Sigdal kommune. Det er Ingrid Bakke som eier eiendommen. Hun kjøpte Hunstad Søre 17.02.12 og har fått innvilget konsesjon i henhold til vedtak om bo- og driveplikt. Søker bor i dag 6 km fra gården som ligger om lag 1 km nord for Nerstad skole. Ingrid Bakke søker om 3 års utsettelse på boplikta. Søknaden er begrunnet med at foreldrene bor i gårdens eneste bolighus. Ingrid Bakke flytter til gården så fort byggingen av nytt bolighus står ferdig. Forberedelsene til dette er i gang. Bryggerhuset skal først flyttes for å frigjøre tomt til nytt bolighus. Sigdal kommune har godkjent flyttingen. Nytt hus antas innflyttingsklart våren 2016. Eiendommen består av 3 teiger; 129,1 daa dyrket jord, 975,3 daa produktiv skog og 196,7 daa annet areal. Eier driver jord og skog selv. Eiendommen drives på samme måte som tidligere med storfe og korn. Vurdering: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslovens 11. Hunstad Søre ble tinglyst på Ingrid Bakke 17.02.12. Sigdal kommune har gjennom en del år hatt retningslinjer for handtering av søknader om utsettelse av boplikt og lemping av konsesjonsvilkår. I Sigdal kommune sine retningslinjer for utsettelse av boplikt i de tilfeller der det er behov for betydelig oppussing av boligen anbefales det utsettelse i normalt 2 år. Videre skal det normalt være vanskelig å lempe på konsesjonsvilkår vedrørende boplikt som er gitt under konsesjonsbehandlingen. ( 11) Sigdal kommune ønsker bosetting på alle sine landbrukseiendommer. Eiendommen Hunstad Søre har både jord-, skog- og utmarksressurser og har ikke minst verdi som bosted. Det er et krav i konsesjonsbehandlingen at det er personlig boplikt på eiendommen. Sigdal kommune ønsker å tilrettelegge for en praktisk løsning for eier i de tilfellene der søker viser at det er et reelt ønske om å tilflytte kommunen. Til tross for at søker allerede har hatt ett år på seg siden overdragelsen, gis Ingrid Bakke ytterligere lemping på konsesjonsvilkårene. Ny tilflyttingsfrist blir nå 17.02.16. Det kan ikke ut over dette påregnes ytterligere utsettelser. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslova av 2003 gis Ingrid Bakke med dette konsesjon for erverv av Hunstad Søre gnr 27 bnr 5 med flere. Konsesjonsplikten utløses da ny eier ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelsen. Det stilles som vilkår for konsesjon at søker bosetter seg på eiendommen innen 17.02.16 Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 4/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 16

Sak 4/13 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær Kopi: Ingrid Bakke, 3350 Prestfoss SIDE: 17

Sak 5/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1286-7 Løpenr.: 662/13 Arkivnr.: GNR 171/20 Saksbeh.: Kirsti D Otterholt Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/5 SAKSPROTOKOLL: GNR 171 BNR 20 FRITIDSBOLIG/DISPENSASJON Hovedutvalgets vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av ny hytte sør for Kodalseter, gnr. 170/20. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad Uttalelese fra Fylkesmannen Kart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for oppføring av hytte på 90kvm, over 100m fra vannet, på tomt 171/20. Bakgrunn: Randi Trøseng arvet den ubebygde tomta 171/20 og søker nå om dispensasjon for å oppføre fritidsbolig på 90 kvm, 100m fra vannet. Den planlagte fritidsboligen vil oppføres med enkel standard, uten vei, vann, kloakk og elektrisitet. Området er avsatt til LNF- område. Tiltakshaver ønsker ikke å sende inn byggesøknad før de har svar fra Hovedutvalget. Byggetillatelse kan uansett ikke gis før komplett søknad er mottatt, og behandlet. Vurdering: Tiltaket har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud, så lenge det ikke settes i gang noen vegbygging som vil redusere det inngrepsfrie området så har ikke fylkesmannen noen merknader til saken, ut i ra regionale og nasjonale interesser. SIDE: 18

Sak 5/13 Kommunens vurderinger viser at det ikke er registrert noen automatisk freda kulturminner i området og det er heller ingen verneverdige bygg. Området merket som inngrepsfritt område, som omtalt i forrige avsnitt. Det er ellers ingen spesielle hensyn å ta. Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med tiltaket eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune varsles, jfr. Kulturminneloven 8.2. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av ny hytte sør for Kodalseter, gnr. 170/20. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 5/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær Kopi: Randi Trøseng, 3359 Eggedal KT Bygg & anlegg, 3359 Eggedal Fylkesmannen i Buskerud, Postbos 1604, 3007 Drammen SIDE: 19

Sak 6/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/1327-31 Løpenr.: 663/13 Arkivnr.: GNR 145/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/6 SAKSPROTOKOLL: GNR 145 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SØRE TEIGELIA HYTTEFELT UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hovedutvalgets vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-10 og legger reguleringsplan for Søre Teigelia med gnr 145 bnr 1 ut til offentlig ettersyn. Før planen kunngjøres skal følgende endringer foretas: - Tomtene 16, 39, 46, 77 og 78 fjernes. - Vei til tomt F91 flyttes ved å følge opparbeidet slepe fra vei ved TB 14 og 15. - Det etableres vei til gnr 145 bnr 31 fra Istjernveien via 145/30, 145/108 og 145/107 - Tomt 145/30 kan deles inn i totalt 3 tomter. - På tomtene TB12 TB11 og 145/30 skal byggeområdet reduseres slik at de ikke kommer i utløpsrområde på skrednett. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Forslag til reguleringsplan Forslag til bestemmelser Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplanen for Søre Teigeseter legges ut til offentlig ettersyn med endringer som beskrevet i saksutredningen. Bakgrunn: Grunneier i området er Astri Teige Hølen Sammen med grunneier er forslagstillere Hellik Kolbjørnsrud og Halvor Jellum. Planområdet har i dag 124 hyttetomter Planforslaget bygger på tidligere godkjent plan og er i gjeldende kommuneplan avsatt til fritidsbebyggelse. Formålet med planen er fortetting, sikre adkomst til flest mulige hytteeiendommer, redusere antall kryssinger mellom skiløyper og kjøreveier samt nye bestemmelser. SIDE: 20

Sak 6/13 Det er kunngjort oppstart og forslagstiller har mottatt innspill til planforslaget. Innspillene fra statlige og regionale instanser har forslagstiller tatt hensyn til. Blant annet er forhold til kulturminner avklart. Naboer innenfor planområdet har kommet med innspill hvor flere innspill er fulgt. Planforslaget omfatter fortetting lags Rislelia-, Teige-, og Hølenveien med til sammen 98 nye hyttetomter. Området er i skogsterreng, nedenfor Nordnatten ved Tempelseter. Vurdering: Området er nedenfor Nordnatten i dalsiden. Området er variert med skog og delvis åpne områder. Lokaliseringen av området er slik at det ikke er innsyn inn i området fra rekreasjonsområdene på fjellet. En fortetting i dette området vil dermed ikke gi noen vesentlig innsynsutfordringer fra utenforliggende områder. Området er kupert slik at det er god variasjon i området. Det vil derfor være grupper av hytter som vil oppleves samtidig. Dette gir ikke en følelse at en er i et større hytteområde. Det går skiløyper i området. Planforslaget vil gi en reduksjon i antall kryssinger i forhold til hva gjeldende reguleringsplan legger opp til. De kryssinger som ligger i planforslaget er tilnærmet horisontale, slik at de ikke utgjør en vesentlig trafikkfare. To veier er kun sommerveier for å sikre en ubrutt skiløype. Vann og avløp skal knyttes til etablert fellesanlegg som er i området. Det forusettes at areal for byggeområde, veier og løyper benyttes til fremføring av ledninger. Adkomsten går via Tempelseterveien og ned til Eggedal sentrum. Etter varsel om oppstart hadde Statens vegvesen krav om rekkefølgebestemmelse for krysset i Eggedal sentrum. Krysset er nå ferdigstilt, slik at det er ikke behov for denne bestemmelsen lenger. Det er gjort arkeologiske funn i området. Disse ligger stort sett i sør i planområdet og det er laget en felles hensynssone som dekker de fleste funn. Hensynssonen er sammenhengende slik at funnene kan ses i en sammenheng. Området er sjekket ut med artsdatabasen. Det er ikke gjort funn som tilsier at det må anlegges hensynsone eller at det er nødvendig med nye registreringer. Naturmangfoldlsoven 8-12 anses derfor for dekket. Området er sjekket med skrednett. Tomt TB12, TB11 og eiendom 145/30 går delvis inn i utløpsområde. Vi vil forutsette at disse byggeområdene reduseres slik at de ikke kommer i konflikt med utløpsområdet. Vi har gått gjennom innspillene til varselet samt hatt befaring i området. Vi anbefaler følgende endringer: - Tomt TB16 vil ligge på en topp og bli svært eksponert. Vi anbefaler at denne fjernes. - Tomt TB39 og TB46 ligger i skarpe innersvinger og er små. Av erfaring er dette vanskelige tomter å bygge ut. Vi anbefaler at disse fjernes. SIDE: 21

Sak 6/13 - Tomtene TB 77 og TB 78 er ønsket fjernet fra flere som har merknad. Vi ser at disse ligger til Bjørnemyr, som er et flott landskapsbilde i hytteområdet. Vi anbefaler at disse fjernes. - Vei til f 91 endres slik at den følger traktorvei som går på nordsiden av f 44. Dette for å hindre at veien går rett over en myr. Foreslått løsning vil også gi uheldige fyllinger og skjæringer. - Vei til eiendommen 145/31 skal gå via 145/107, 145/108 og 145/30. Her har hytteeier foreslått en annen løsning. Denne løsningen har vært foreslått i tidligere planforslag. Det var innsigelse til den løsningen og veien ble fjernet fra planforslaget. Dette vil være en omkamp om tidligere avklarte forhold. Derfor mener vi at det kan løses gjennom en alternativ løsning, forlengelse av vei som denne naboen allerede har foreslått. - 145/30 kan deles opp i til sammen 3 tomter, inklusiv allerede bebygget del. Eier av denne tomta har foreslått 5 tomter. Vi mener dette er blir tett. Samtidig ser vi at skrednett markerer utløpsområde delvis på denne eiendommen. Vi har lagt inn følgende endringer på bestemmelsene ut fra innkommet forslag: - Gradert størrelsen på største bygg og tilleggsbygg. - Justert bestemmelser for høyde, slik at disse er tilpasset for tomter i skrått terreng. Med bakgrunn i ovennevnte endringer foreslår vi at reguleringsplan for Søre Teigeseter hytteområde med kan legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-10 og legger reguleringsplan for Søre Teigelia med gnr 145 bnr 1 ut til offentlig ettersyn. Før planen kunngjøres skal følgende endringer foretas: - Tomtene 16, 39, 46, 77 og 78 fjernes. - Vei til tomt F91 flyttes ved å følge opparbeidet slepe fra vei ved TB 14 og 15. - Det etableres vei til gnr 145 bnr 31 fra Istjernveien via 145/30, 145/108 og 145/107 - Tomt 145/30 kan deles inn i totalt 3 tomter. - På tomtene TB12 TB11 og 145/30 skal byggeområdet reduseres slik at de ikke kommer i utløpsrområde på skrednett. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 6/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær Kopi: Astri Teige Hølen, Eikerveien 19, 3340 Åmot Sivilarkitekt Øystein Landsgård, Sentrum 11, 3630 Rødberg SIDE: 22

Sak 7/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1330-23 Løpenr.: 664/13 Arkivnr.: L32 &13 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/7 SAKSPROTOKOLL: VALG AV NAVN PÅ VEIER OG PLASSER I SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalgets vedtak: Saken utsettes. Medlemmene fra utvalget kan sende sine kommentarer til saksbehandler før den kommer opp på nytt (7. mars 2013). Saken avgjøres av: Navneutvalget (Hovedutvalg for næring og drift) Vedlegg: Navneliste over lokale navnegrupper Høringsuttalelse med kommentarer fra det norske språkråd Saksutredning Bakgrunn: VALG AV VEINAVN HØRING AV NAVNEFORSLAG Sigdal kommune har i år startet opp arbeidet med å innføre adresser i hele kommunen. Adresser og skilt vil sørge for at alle på en forståelig måte kan finne fram til bygninger, boliger og andre navngitte steder. I første omgang vil kommunen konsentrere seg om boligbebyggelsen i kommunen, områdene med fritidsbebyggelse vil bli tatt i neste runde. I denne forbindelse har kommunen i løpet av sommer/høst 2012 gjennomført en øvelse for å komme fram til forslag på veinavn for de fleste veier lengre en 2 km i kommunen. (se vedlagt fil benevnt navneforslag). Det har vært gjennomført en rekke møter med lokalkjente og interesserte personer som nå har kommet fram med navneforslag for de fleste av Sigdals veier som er berettiget egne navn. Kommunen har blitt inndelt i 5 geografiske områder fra sør til nord og egne lokale representanter for hvert område har foreslått vegnavn, ofte i samarbeid med lokale innbyggere. Disse navneforslagene har ligget ute til høring samt at de er oversendt statlig myndighet for godkjenning i forhold til skrivemåte. SIDE: 23

Sak 7/13 Navneforslagene blir nå fremlagt for lokal behandling i Navneutvalget (hovedutvalget for næring og ressurs) som fatter endelige navnevedtak. Vurdering: De fleste av de foreslåtte veinavn (adresseparseller) kan aksepteres uten nærmere kommentarer i forhold til navnevalg og skrivemåte. Det er imidlertid noen forslag som trenger en nærmere redegjørelse før det kan tas endelig stilling til navnevalg: På generelt grunnlag krever språkrådet at alle veger skrevet med dobbel a uttalt som å skal skrives med å i samsvar med norsk rettskriving. Saksbehandler har derfor korrigert de foreslåtte vegnavn fra dobbel a til å for å etterkomme dette krav. Dette gjelder for følgende adresseparseller: Åslandveien, Åsenveien, Åsveien og Skårveien Fv 287/211 gjennom Sigdal kommune fra Modumdelet i sør til grensa til Flå i nord: Dette er kommunens største og viktigste vei både for innfart og gjennomfart og betjener hele kommunen, dens innbyggere og hytteområder. Denne veien er benevnt Sigdalsveien også gjennom Modum kommune til Sigdals grense. Det synes derfor naturlig at dette vegnavnet videreføres oppover i Sigdal kommune. Denne vegen har blitt vurdert av alle navnegruppene, noe som har resultert i følgende forskjellige forslag: 1: Veien kalles Sigdalsveien hele strekningen mellom grensen til Modum og grensen til Flå. 2: Veien kalles Sigdalsveien fra Modum til Prestfoss, så Eggedalsveien til Pletan, videre Nordbygda fra Pletan til Medalen og Haglebuveien fra Medalen til Flå grense. 3: Veien kalles Sigdalsveien mellom Modum og Foss brua., så Eggedalsveien mellom Foss bru og Pletan i Eggedal, derpå Haglebuveien mellom Pletan og kommunedelet til Flå. Saksbehandler er av den mening at alternativ 3 vil være det mest hensiktsmessige for allmenheten å forholde seg til da trafikken gjennom Sigdal ofte går via Eggedal til Haglebu og Flå. Fv. 131 mellom Kolsrud og Flesberg grense Denne veien går fra Kolsrud bru, via Greengårdene til Vatnås kapell og videre inn i Flesberg kommune med en avgrening til Lauvnesvannet. Området veien går gjennom har alltid blitt benevnt som Greenskogen hvor Green er skrevet med dobbel e. Språkrådet foreslår at kommunen velger å benytte en skrivemåte Grenskogen som er i samsvar med skrivemåten i SSR (sentralt stedsnavregister) og norsk rettskriving. Saksbehandler er imidlertid av den oppfatning at den tradisjonelle og innarbeidede skrivemåte skal benyttes da også alle tilsvarende egennavn skrives som Green. Statens veivesen har også i sin skilting mot området skiltet mot Greenskogen. Det er stor lokal enighet om at navnet Green skal skrives med dobbel e. Saksbehandler er av den oppfatning at veien (adresseparsellen) skal benevnes og skrives som Greenskogveien Kommunal vei mellom kryss Fv 287 ved Kolsrud og kryss Fv 287 ved Hovlandsmoen Denne veien har i lengre tid blitt benevnt som Rabbenveien. Denne benevnelsen og skrivemåten er godt innarbeidet i lokalbefolkningen i kommunen som motsetter seg at dette navnet forandres. Språkrådet henviser til at dette navnet hvor forleddet består av et navn i bestemt form bør den bestemte endelsen utgå. De foreslår derfor at veien benevnes Rabbveien SIDE: 24

Sak 7/13 eller Rabbeveien. Disse to forslagene lyder helt galt og benevner ikke den veien som er allment kjent som Rabbenveien. Saksbehandler ønsker ikke å ta tilråingen tilfølge og foreslår derfor at adresseparsellen fremdels skal hete Rabbenveien Kryss Fv 211 til kryss Gamleveien/Skareveien,. Dagens veibenevnelse er Skallandsveien. Gårdsveien går imidlertid til gårder benevnt og skrevet som Skadeland. Språkrådet tilrår skrivemåten Skadelandsveien. Om kommunen ikke følger dette råd vil det bli reist navnesak. Grunneier T. Skalland er klar over dette og har få problemer med å bruke navnet Skadelandsveien selv om dagens navn er vel etablert. Saksbehandler foreslår at veien/adresseparsellen får skrivemåten Skadelandveien Kryss Skareveien mot Jareseter, Dagens veibenevnelse er Skallandslia, men sett i lys av tidligere argumentasjon foreslår saksbehandler at vegen/adresseparsellen skrives som Skadelandslia Kryss Fv 287 mot Eggedal skole og renseanlegg Denne veistumpen er lokalt kjent som Strengvad på grunn av at det tidligere var et vad over elva med en streng til å holde seg i. Språkrådet foreslår skrivemåten Strengåvad som er i tråd med SSR og uttaleopplysninger i rådets arkiv. Saksbehandler foreslår at adresseparsellen blir benevt Strengåvad i tråd med vedtatt skrivemåte i SSR EGGEDAL Strengåvad NEDRE EGGEDAL/EIDAL/BÅSHEIM NAVN BEGRUNNELSE Kryss Fv.133 sørover mot elva Hoffsmoen Hovsmoen Veg forbi Frydheim grendehus Kryss Fv.133 nord mot Hofton Hofton Hovton Gårdsvei Kryss Fv. 133 nordvest mot Evjefletet Evjeveien Evjuveien Lite boligfelt Kryss Fv.133 nordover til Hagan Haganveien Hagaveien Gårdsvei SANDSBRÅTEN/HIÅSSKOGEN/TUKUDALEN NAVN BEGRUNNELSE Kryss Hiåsskogveien vest mot Hørjabekken Hørjaveien Horgeveien Lite boligfelt Fra kryss Fv.287 mot Piskerud og Tukua Piskerudveien Gårdsvei mot Tukua Fra kryss Fv.287 mot Piskerud og Tukua Nedre Reistadveien (Også ønsket kalt Nedre Reistad) Fra kryss Tukudalsveien vestover mot Jonsplassen Jonsplassveien Oppkalt etter Jon som brøt nytt land. Fra kryss Tukudalsveien vestover mot Jonsplassen Kolstadveien Oppsitters ønske. Navn fra 1942 Fra kryss Fv.287 mot Hoffartgårdene og Finnerusskogen Hoffartveien Hoffarveien Går over i Finnerudskogveien PRESTFOSS VELSTAD NERSTAD NAVN BEGRUNNELSE Sløyfe mellom to kryss i Skatvetveien i boligfeltet Åsenveien Åsveien Vei gjennom søndre del av boligfeltet Kryss Fv.287 rundt kapellet tilbake til Fv.287 Mogata To navneforslag, begge blir brukt Kryss Fv.287 rundt kapellet tilbake til Fv.287 Gamlegata To navneforslag, begge blir brukt Kryss Øverbyvn. Nordvest mot Desserud Desserudveien Desarudv Gårdsvei til fire gårder Kryss Fv. 131 nordover til Greengårdene Green (Gren) Gårdsvei til tre bruk PRESTFOSS SENTRUMSOMRÅDE NAVN BEGRUNNELSE Kryss Kringstadbakken veistubb mot sør Kringstadstubben Byttet navn, gater ikke skiltet SIDE: 25

Sak 7/13 Kryss Kringstadbakken vei svinger mot sør Kringstadsvingen Byttet navn, gater ikke skiltet Forlengelse av Tislebakkveien mot Rustand Rustandveien Rustanveien Kort veistump vest i Heftaveien Utsikten Sløyfe nord i Flataveien med kryss til Heftaveien Kringstadmoen Klage tatt til følge (vei er skiltet) Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift (navneutvalget) vedtar med hjemmel i Matrikkellovens kap. 4, matrikkelforskriftens kap.12 49-59 og lov om stadnamn av 18.05 1990 Nr.11 1-14, følgende navn og skrivemåte på spesifiserte adresseparseller som også er å betrakte som hovedveier/gjennomfartsveier: Fv. 287 fra Modum grense til Foss bru skal hete Sigdalsveien Fv. 287 fra Foss bru til Pletan i Eggedal skal hete Eggedalsveien Fv. 211 fra Pletan i Eggedal til kommunedelet mot Flå skal hete Haglebuveien Fv. 135 mellom Hole bru og Foss bru vest for elva skal hete Ulbergsveien Fv. 133 mellom Prestfoss og Hole bru øst for elva skal hete Eidalsveien Fv. 134 mellom Sandsbråten og Flesberg grense skal hete Hiåsskogveien Fv. 132 mellom Kolsrud og Prestfoss vest for elva skal hete Vestsideveien Fv. 191 mellom Sundbakken og Krødsherad grense skal hete Tukudalsveien Fv. 131 mellom Kolsrud og Flesberg grense skal hete Greenskogveien Fv. 151 mellom Green og Modum grense skal hete Åbyveien Privat veg mellom Greenskogen og Modum grense skal hete Nævraveien Kommunal vei mellom Kolsrud og Hovlandsmoen skal hete Rabbenveien Privat/kommunal vei mellom Hoffart og Krødsherad skal hete Finnerudskogveien Kommunal vei mellom Eidalsroa og Krødsherad grense skal hete Bjøreskogveien Kommunal /privat veg mellom Eggedal og Tempelseter skal hete Tempelseterveien Kommunal/privat veg kryss Tempelseterveien til Krødsherad skal hete Djupsjøveien Kommunal vei mellom Pletan i Eggedal og Vestbygda skal hete Vestbygda Privat vei fra kryss Fv 211 til grense Nore og Uvdal skal hete Slokoveien Fv. 63 nordvest mot Flesberg og sør mot Modum skal hete Bingsveien Hovedutvalget vedtar videre de navn med skrivemåte som fremkommer i vedlagte tabulariske framstilling av navneforslag med begrunnelse for respektive adresseparseller: Skrivemåte som avviker fra språkrådets forslag EGGEDAL VEiSTREKNING NAVN BEGRUNNELSE Kryss Fv.211 mot Sandvassetra Sandvasseterveien Tradisjon for dette navnet Kryss fra Sandvasseterveien mot Ligardene Snårsveien Gammelt navn på denne strekningen Kryss Fv 211 til kryss Gamleveien/Skareveien Skadelandsveien Dagens gårdsnavn er skrevet slik Kryss Skallandsveien/Gamleveien mot Skare Skareveien Kryss Skareveien mot Jareseter Skadelandslia I tråd med språkrådets anbefaling Kryss Skallandsveien/Skareveien mot Eggedal Gamleveien Tidligere gammel hovedvegstrase Kryss Gamlevegn mpt Aasland Åslandveien Går til Aasland, Kryss gamleveien mot Aassetra Åsenveien Vegen går forbi Aasen Kryss Fv 287/211 ved Pletan mot Vestbygda Vestbygda Vegen kalles Verstbygdaveien alle tider Kryss Vestbygda sørover mot Søland Sølandsroa Området benevnes slik i dag Kryss Vestbygda sørover mot Frøvoldsetra Frøvollseterveien Kryss Vestbygda sørover mot Nastaåsen Nastadveien Navnet stammer fra Nastaåsen Kryss Fv 287 mot Tempelseter Tempelseterveien Ny veg til Tempelseter SIDE: 26

Sak 7/13 Kryss Tempelseterveien mot Nedre Berg Kryss Nedrebergveien nord langs Åselva Kryss Tempelseterveien mot Djupsjøen Nedrebergveien Elvom Djupsjøveien Kryss Tempelseterveien mot Hagan Christian Skredsvigs vei Oppkalles etter Ckristian Skredsvig Kryss Djupsjøveien mot lite boligefelt Besserud Kryss Fv 287 nø overfor bensinstasjon Kryss Gamle Tempelvei/Furulia nordøstover Kleivflata Elvekroken Teigeveien Kryss Fv 287 gjennom boligfeltet Gamle Tempelveien tidligere adkomst til Tempelseter Kryss Gamle Tempelvei mot aldershjem/ boliger Furulia Etablert veinavn Kryss Fv 287 mot skole og renseanlegg Strengåvad Vedtatt skrivemåte i SSR Kryss Fv 287 mot Aasandgårdene Åsandveien Lengre gårdsvei Kryss Fv 287 mot Tovstjern Tovstjennveien Kryss Fv 287 mot Rønning og Skaar Rønningsroa Vei mot gårdssamfunn Kryss Fv 287 mot Rønning og Skaar Skårveien Gårdsvei NEDRE EGGEDAL/EIDAL/BÅSHEIM Kryss Fv 287 mot Sole Soleveien Brukes i dag Kryss Fv 287 mot Grønhovd Grønhovdsveien Brukes fra gammelt av Fra Grønhovdvegen mot nytt tomtefelt Vårfjøsroa Tidligere plassering av vårfjøs Fra avlastingsvei Nedre Eggedal til 8 boliger Platåveien Brukes i dag Kryss Fv 287 østover i boligfeltet Stubberudveien Brukes i dag Kryss Stubberudveien sørover i feltet Granliveien Brukes i dag Kryss Fv 287 sydøstover gjennom feltet mot elva Gladheimveien Brukes i dag Kryss Fv 287 vestover mot Bergerud Bergerudveien Gårdsvei Kryss Fv 287 vestover mot Nedalen Nedalsveien Gammelt navn på denne veien Kryss Fv 287 vestover mot Halsteinrud Halsteinrudveien Gårdsvei med flere oppsittere Fv. 287 nordover fra Foss bru Eggedalsveien Navneskifte mot Eggedal Fv. 287 sørover fra Foss bru Sigdalsveien Navneskifte mot Prestfoss Kryss Fv.133 nord mot Øvre Hov Øvre Hovsvei Gårdsvei Kryss Fv.133 sørover mot elva Hoffsmoen Hovsmoen Veg forbi Frydheim grendehus Kryss Fv.133 nord mot nedre Hov Nedre Hov Gårdsvei Kryss Fv.133 nord mot Hofton Hofton Hovton Gårdsvei Kryss Fv. 133 norøst mot Bjøre Bjøre Gårdsvei Kryss Fv. 133 nordvest mot Evjefletet Evjeveien Evjuveien Lite boligfelt Kryss Fv. 133 sørover mot Blegeberg Blekabergveien Flere gårdsbruk langs denne veien Kryss Fv. 133 sørover mot Havika Havikveien Gårdsvei Kryss Fv. 133 sørover mot elveoset Osveien Gårdsvei Kryss Fv. 133 nordover gjennom Bjøreskogen Bjøreskogveien Vei til Krødsherad over Bjøreskogen Kryss Bjøreskogveien nv mot Skinnemoen Skinnemoen Gårdstum med flere bruk Kryss Bjøreskogveiennv mot Motorsenter Motorsenterveien Aktivt motorsenter og skytebane Kryss Fv.133 nordover til Hagan Haganveien Hagaveien Gårdsvei SANDSBRÅTEN/HIÅSSKOGEN/TUKUDALEN Kryss Fv. 287 mot boligfelt benevnt Thomasjordet Thomasjordet Kryss Fv.287 via Stubberud mot Veggesrud Stubberudlia Kryss Fv.287 via Svarverud Svarverudveien Gårdsvei Vanlig lokal benevnelse Betydelig antall fritidsbilger. Navnet brukes Kryss Fv. 287 mot Flesberg via Hiåsskogen Hiåsskogveien Vegen har blitt kalt dette i lang tid Kryss Hiåsskogveien østover mot Hagajordet Hagajordlia Gårdsvei Kryss Hiåsskogveien østover mot Køssa Køssaveien Gårdsvei med flere boliger Kryss Hiåsskogveien vest mot Hørjabekken Hørjaveien Horgeveien Lite boligfelt Kryss Hiåsskogveien østover mot Bjørnerud Bjørnerudveien Flere gårsdbruk langs denne veien Kryss Hiåsskogveien østover mot Øvre Lia Øvre Lia Gårdsvei Kryss Hiåsskogveien sørover mot Horgeseter Horgeseterveien Flere bebodde setre og gårder. Kryss Hiåsskogveien nordover mot Hiåsen Hiåsveien Kommer med på hyttevei til Gryteelva SIDE: 27

Sak 7/13 Kryss Hiåsseterveien nordover mot Grytelva Grytelvveien Bomveg mot hyttefelt langs Grytelva. Kryss Fv. 287 sørover via Slette og Øverby til Flata Per Tanbergsvei Oppkalt etter avdød markant ordfører Veg fra Flata i Prestfoss forbi Per Tanbergsvei Flataveien Området kalt Flata da vegen er på en flate Fra enden av Tislebakkvn. Til Rustand Rustanveien Fra boligfeletet og sørover Fra kryss i Kringstadbakken til Mollerud Mollerudveien Fra boligfeletet i Kringstad og sørover Fra kryss Fv.287 mot Piskerud og Tukua Piskerudveien Gårdsvei mot Tukua Fra kryss Fv.287 mot Piskerud og Tukua Nedre Reistadveien (Også ønsket kalt Nedre Reistad) Benevnes slik helt fram til Fra kryss Fv. 287 nordover til Krødsherad Tukudalsveien kommunegrensa Fra kryss Tukudalsveien øst via Reistadgårdene Reistadveien Benevnes slik i dag Fra kryss Tukudalsveien vestover mot Jonsplassen Jonsplassveien Oppkalt etter Jon som brøt nytt land. Fra kryss Tukudalsveien vestover mot Jonsplassen Kolstadveien Oppsitters ønske. Navn fra 1942 Fra kryss Tukudalsveien vestover mot Glessjøen Glessjøveien Mot hyttefelt Fra kryss Fv.287 mot Hoffartgårdene og Finnerusskogen Hoffartveien Hoffarveien Går over i Finnerudskogveien Fra kryss Fv.287 østover mot Vadsgårdene Vadsgata Flere gårdsbruk og boliger Fra kryss Hoffartveien nordøst mot Krokengårdene Kroken Flerre gårdsbruk og boliger Fra enden av Hoffartveien mot Krødsherad grense Finnerudskogveien Flere bebodde gårder og hytter. PRESTFOSS VELSTAD NERSTAD Kryss Fv.132 sørover til Ravnås Ravnåsveien Gårdsvei Kryss Fv.132 nordover mot Sauerud Sauerudveien Gårdsvei med flere boliger Kryss Fv. 132 nordover til Velstadgårdene Velstad Gårdsvei med flere boliger Kryss Fv. 132 sørover mot grustaket Hellum Fritidsboliger og grustak Kryss Fv. 132 østover forbi Storbråten Storebråtan Flere boliger langs gårdvei Kryss Fv. 132 østover mot Støa Støaveien Flere gårdsbruk og boliger langs veien Kryss Fv. 132 østover mot Veststrøm Veststrømveien Gårdsvei med flere boliger Kryss Fv. 132 vestover mot Kvislegårdene Kvisleveien Gårdsvei til to Kvislegårder Kryss Rabbenveien nordover mot 5 boliger Hektoa Boligfelt og tomter Kryss Rabbenveien nordover mot Hunstad Hunstadbråtan Gårdsvei med flere boliger Kryss Rabbenveien østover mot lite boligfelt Nordheimhagan Fem tomter og 3 boliger Kryss Fv.287 til kryss Rabbenveien Støvernveien Gammelt navn på veien Kryss Fv. 287 via boligfelt til kryss Rabbenveien Skatvetveien Oppkalt etter Skadtvet gård Kryss Fv. 287 inn i nordre del av blogfeltet Nerstadveien Vei inne i boligfeltet Kryss Nerstadveien til kryss Skadtvetveien Toppen Vei i boligfeltet Kryss Fv. 281 til kruss Skadtvetveien Gamle Skatvetveien Del av gammel gjennomfartsvei Oppkalt etter tidligere beboer. Brukes i Kryss Fv. 287 vestover mot boliger og NOR-KA Larsegata dag Sløyfe mellom to kryss i Skatvetveien i boligfeltet Åsveien Vei gjennom søndre del av boligfeltet Kryss Rabbenveien østover mot Dalen Brenndalsveien Gårdsvei med boliger - brenna til Dalen KOLSRUD GREENSKOGEN SOLUMSMOEN Fv.287 Modum grense til Flå Sigdalsveien Ønsker dette navnet hele strekningen Kryss Fv.287 til Solum Solumsveien Gårdsvei med boliger. Kryss Fv.287 nordover forbi Bergerud til boligtomter Strandåsen Kryss Fv.287 rundt kapellet tilbake til Fv.287 Mogata To navneforslag, begge blir brukt Kryss Fv.287 rundt kapellet tilbake til Fv.287 Gamlegata To navneforslag, begge blir brukt KryssFv. 287 til Høgmoen Høgmoveien Gårdsvei Kryss Fv.287 østover og syd til Modum grense Øverbyveien Via øverbygårder, gammelt brukt navn Kryss Øverbyvn. Nordvest mot Desserud Desserudveien Desarudv Gårdsvei til fire gårder Kryss Øverbyvn. runde nordenfor Øverbyvn. Øverbyroa Felles gårdsvei Kryss Øverbyveien nordover gjennom Bjørndalen Bjørndalsveien Gårdsvei SIDE: 28

Sak 7/13 Kryss Fv.131 sørover mot Bergangårdene Berganveien Veien er tilknyttet flere gårder og boliger Kryss Fv 131 sørover langs Fv.151 mot Modum Åbyveien Møter Åsterudveien i Modum Kryss Fv. 131 nordover til Greengårdene Green Gårdsvei til tre gårdsbruk bruk Kryss Fv. 131 nordvestover til Bråtalia Bråtaroveien Kalles dette i dag Kryss Fv. 131 sørover til kryss Fv 63 via Nævra Nævraveien Veien kalles dette i dag Kryss Fv. 131 sørover gjennom Setra Setra Gårdsvei Kryss Fv. 131 sørover til Klabu Klabuveien Gårdsvei Kryss Fv. 131 nordover til Li gårdne Liveien Gårdsvei Kryss Fv.131 nordover rndt Lauvnesvannet Lauvnesveien Gårds og hyttevei PRESTFOSS SENTRUMSOMRÅDE Fv. 287 forbi gartneri mot Skartum Kryss Fv 287 østover mot Hartzåsen Kryss Skartumveien nv rundt Hartzåsen Kryss Fv. 287 nordover mot Haugan Kryss Fv 287 nordover rundt Sigdalsheimen Stikkvei østover fra Sigdalsheimen Kryss Fv 287 /Fv 133 nordover mot Eidalsroa Kryss Fv 287 vwestover forbi Holmen kirke Kryss sørover fra Kirkebakken Skartumveien Solvangveien Hartzåsen Hauganalleen Sigdalsheimen Bjørkealleen Eidalsveien Kirkebakken Kirkestubben Kryss nordover fra Kirkebakken/Kirkestubben Prestbakken Ender i kryss Fv 133 Eidalsveien Kryss nordover fra Kitrkebakken vest for kirken Holmenhavna Ender i kryss Fv 133 Eidalsveien Stikkvei vestover fra Holmenhavna Kryss Fv 133 nordobver fra Eidalsveien til prestegård Holmenstien Holmengata Kryss Fv 287 vestover forbi butikken mot saga Sagveien Kryss Fv 132 Vestsideveien sør mot Lysbakken Lysbakken Kryss Fv. 132 nordover mot idrettsplassen Sandmoen Kryss Fv 132 vestover forbi barneskolen Kringstadbakken Mot Tislebakkveien Kryss Fv 132 nordover forbi ungdomskolen Museumsveien ned til museet Kryss Fv 132 sørover opp mot Kringstadbakken Framheimsveien Kryss Fv 132 sørover opp mot Kringstadbakken Skolebakken Kryss vestover i skolebakken Kryss Kingstadbakken sørover mot Mollerud Beinbakken Mollerudveien Kryss Kringstadbakken veistubb mot sør Kringstadstubben Byttet navn, gater ikke skiltet Kryss Kringstadbakken vei svinger mot sør Kringstadsvingen Byttet navn, gater ikke skiltet Går over i Rustandveien i kryss Kryss Sigdalsveien Fv 287 sørover mot skolen Tislebakkveien Heftaveien Forlengelse av Tislebakkveien mot Rustand Rustandveien Rustanveien Kryss Tislebakkveien nordover mot Hallingberget Nedre Hallingberget Kryss Tislebakkveien nordover mot Hallingberget Øvre Hallingberget Kryss Tislebakkveien vestover, kort veistubb Kryss vestover fra møtept. Tislebakkvn/Rustandvn Kort veistump vest i Heftaveien Høgmoveien Heftaveien Aventutveien Kort veistump vest i Heftaveien Utsikten Sløyfe nord i Flataveien med kryss til Heftaveien Kringstadmoen Klage tatt til følge (vei er skiltet) Kryss v Kringstadmoen vestover, kort vegstubb Åkerveien Kryss Slettehefta vestover mot Øverbygårdene Flataveien Kryss vegstump nordover i Flataveien Baneveien SIDE: 29

Sak 7/13 Kryss Rustanveien sørover mot Hovden Hovden Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 7/13 den 24.01.2013 Behandling: Til tross for høringen fikk saken en god del spørsmål og tilbakemeldinger. Siden hovedutvalg for næring og drift også er navneutvalg ble det foreslått at saken utsettes og at medlemmene fra utvalget kan sende sine kommentarer til saksbehandler før den kommer opp på nytt (7. mars 2013). RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær SIDE: 30

Sak 8/13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/10-2 Løpenr.: 665/13 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Kitty Reistad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.01.2013 ND-13/8 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET - HOVEDUTVALG FOR NÆRING OG DRIFT Hovedutvalgets vedtak: Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Ingen Saksutredning Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden 27.11. 31.12.12 samt noen saker som ikke tidligere er referert: DS 393/12 18.09.2012 12/913 TE/OPP/GB GNR 141/1 SAKSNUMMER D-ND 12/393 UTGÅR DS 400/12 27.12.2012 12/250 TE/BYG/KDO GNR 23/2,4 Knut Emil Skatvedt GNR 23 BNR 2,4 ERSTATNING FOR SETERBU ETTER FLYTTING OG BRUKSENDRING AV GAMMEL SETERBU DS 467/12 03.12.2012 12/1232 TE/BYG/KDO GNR 143/7/139 Stein Uhnger GNR 143 BNR 7 FNR 139 TILBYGG FRITIDSBOLIG DS 476/12 09.11.2012 12/1073 TE/OPP/TL GNR 167/1 Hans Kristian Medalen GNR 167 BNR 1 FNR 59 OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET SIDE: 31

Sak 8/13 DS 486/12 14.11.2012 12/851 TE/OPP/GB GNR 33/7 Gunvor Green Jensrud GNR 33 BNR 7 FNR 6 OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET DS 488/12 14.11.2012 12/851 TE/OPP/GB GNR 33/7 Gunvor Green Jensrud GNR 33 BNR 7 FNR 3 OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET DS 496/12 21.11.2012 12/1249 TE/BYG/HR GNR 143/220/0/36 Helge Jakob Hollerud GNR 143 BNR 220 TOMT 36 ENEBOLIG DS 502/12 10.12.2012 12/1415 LA/SK/KOH GNR 8/2 og 8 Gunvor Synnøve Green GNR 8 BNR 2 OG 8 NYDYRKING Vedtak: Tillatelse gis DS 513/12 30.11.2012 12/1072 TE/OPP/TL GNR 167/1 Hans Kristian Medalen GNR 167 BNR 1 FESTENR 49 OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET DS 514/12 30.11.2012 12/1410 TE/BYG/KDO GNR 160/2 Gunbjørn Vidvei GNR 160 BNR 2 - MARKELIÅSEN HYTTEOMRÅDE 1 FREMFØRING AV VEI TIL EKSISTERNDE FRITIDSBOLIGER OG 12 NYE TOMTER DS 516/12 30.11.2012 12/1071 TE/OPP/TL GNR 167/1 Hans Kristian Medalen GNR 167 BNR 1 FNR 13 OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET DS 517/12 30.11.2012 12/1411 TE/BYG/KDO GNR 160/2 FRACAN AS v/per Conradi Andersen DS 518/12 17.12..2012 12/1425 TE/AN/TH L83 Anne Kristi Marken og Anders Bjørnsrud SØKNAD OM TOMT NR 15 PÅ KOMMUNALT BOLIGFELT I EGGEDAL Vedtak: Tildeles SIDE: 32

Sak 8/13 DS 520/12 04.12.2012 12/1397 TE/BYG/ØE GNR 5/22 Thor-Ole Solumsmoen GNR 5 BNR 22 AVLØPSANLEGG BOLIG DS 521/12 05.12.2012 11/1182 TE/BYG/HR GNR 103/2/0/1 Resell as GNR 103 BNR 2 TOMT 1 FRITIDSBOLIG DS 522/12 05.12.2012 12/1190 TE/BYG/ØE GNR 130/35 Lars Ivar Tveten GNR 130 BNR 35 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG DS 523/12 05.12.2012 12/1414 TE/BYG/KDO GNR 137/1/0/50 Placebo as GNR 137 BNR 1 TOMT 50 FRITIDSBOLIG DS 524/12 06.12.2012 12/1434 TE/BYG/KDO GNR 143/4/198 Henrik Lorentzen-Styr GNR 143 BNR 4 FNR 198 TILBYGG FRITIDSBOLIG DS 525/12 06.12.2012 12/805 TE/BYG/TSS GNR 143/222 Helje Medalen GNR 143 BNR 222 RENSEANLEGG ENDRING AV TILLATELSE DS 527/12 13.12.2012 08/1301 LA/SK/KOH V83 Guttorm Tovsrud BYGGING AV LANDBRUKSVEI - TRAKTORVEI VEIKLASS 8 VEDTAK D-ND 08/370 Vedtak: Forlenget byggefrist innvilges DS 528/12 14.12.2012 12/1451 TE/BYG/KDO GNR 147/40 YX Betjent AS GNR 147 BNR 40 SKILT OG REKLAMEINNRETNINGER DS 529/12 14.12.2012 12/1462 TE/BYG/KDO GNR 167/4 Per Olaf Reese GNR 167 BNR 4 STIKKVEI SAMT VANN OG AVLØPSLEDNINGER TIL FNR 17 SIDE: 33

Sak 8/13 DS 530/12 18.12.2012 12/1398 TE/BYG/KDO GNR 131/191 Svein Velstad GNR 131 BNR 191 FRITIDSBOLIG DS 531/12 18.12.2012 12/1444 TE/BYG/KDO GNR 83/2 Bjørnar Enderud GNR 83 BNR 2 BOLIG DS 532/12 18.12.2012 12/1463 TE/BYG/KDO GNR 143/4 Tempelseter Vann og Avløp AS GNR 143 BNR 4 RAMMETILLATELSE - LEGGING AV VANN- OG AVLØPSLEDNINGER I ENDEN AV NEDRE SJUSJÅSEN HYTTEOMRÅDE DS 533/12 18.12.2012 12/1255 TE/BYG/HR GNR 167/712 Martine Warnken og Steffen Evju GNR 167 BNR 712 FRITIDSBOLIG / DISPENSASJONSSØKNAD, administrativ dispensasjon innvilges DS 535/12 18.12.2012 12/1471 TE/BYG/KDO GNR 95/2 Trym Hansén GNR 95 BNR 2 REHABILITERING AV PIPE DS 536/12 18.12.2012 12/1472 TE/BYG/KDO GNR 125/23 Odd Gunnar Strandbråten GNR 125 BNR 23 REHABILITERING AV PIPE DS 538/12 19.12.2012 12/1301 TE/BYG/KDO GNR 114/4 Bent Robert Pettersen GNR 114 BNR 4 BOLIG DS 539/12 19.12.2012 12/1474 TE/BYG/KDO GNR 94/43 Svein Halvorsen GNR 94 BNR 43 TILBYGG BOLIG DS 540/12 19.12.2012 12/1447 LA/SK/KOH GNR 9/5 Marianne og Arve Vatnebryn OMDISPONERING TIL JULETREPRODUKSJON NES GNR. 9/5 Vedtak: Tillatelse gis SIDE: 34

Sak 8/13 DS 541/12 19.12.2012 12/1099 TE/BYG/ØE GNR 160/2/13 Henning Rogstad GNR 160 BNR 2 FNR 13 UTSLIPP FRA FRITIDSBOLIG DS 542/12 19.12.2012 12/1488 TE/BYG/KDO GNR 94/43 Svein Halvorsen GNR 94 BNR 43 TILBYGG GARASJE DS 543/12 19.12.2012 11/147 LA/JO/HK GNR 32/10 Roger Glanaas OMDISPONERING TIL SKOG SKARPSNO GNR 32 BNR 10 Vedtak: Tillatelse gis. DS 544/12 19.12.2012 11/694 TE/BYG/HR GNR 161/81 Nina og Morten Karlsrud GNR 161 BNR 81 FRITIDSBOLIG OG GARASJE / DISPENSASJONSSØKNAD, jfr. dispensasjon sak ND-12/101 DS 546/12 19.12.2012 12/1289 TE/BYG/KDO GNR 128/4 Jan Erik Øen GNR 128 BNR 4 DRIFTSBYGNING I LANDBRUKET - LAGRING AV REDSKAP/MATERIALER/VED Rådmannens forslag til vedtak: Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet tas til orientering. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 8/13 den 24.01.2013 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 29.01.2013 Johannes Michielsen Møtesekretær SIDE: 35